Bergindustriens syn på deponering i sjø Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Geoforsknings seminar Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva.

Presentasjon om: "Bergindustriens syn på deponering i sjø Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Geoforsknings seminar Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bergindustriens syn på deponering i sjø Elisabeth Gammelsæter Norsk Bergindustri Geoforsknings seminar Deponering av gruveavfall i norske fjorder – hva vet vi om konsekvensene? Litteraturhuset i Oslo 25. april, kl

2 Alt som ikke gror er mineraler –
og alt som gror trenger mineraler!

3 Bergindustrien langs livets landevei..
Vi er her for å fylle samfunnets behov for mineraler! Babypudder: talkum mineralsk produkt Sandkassa: grus Tannkrem: titanoksyd Idap/PC/mobiltlf og andre duppeditter som vi raskt sosialiseres til å bruke: inneholder skjeldne mineraler som er avgjørende bl.a. for touchscreen Biler: består av ulike mineralske produkter. Denne: elbil. Trenger bl.a. litium til batteriet. I tillegg: under hver meter veg 1 m3 pukk Flytte for oss selv: først leilighet i blokk: dette er av betong og består av støpesand og sement. Inni: stålbjleker med jern fra Syvaranger gruve Så pusse opp: Malingsspann: inneholder filer med industrimineraler fra norsk bergindustri Så sedate: pusse op igjen, nå bruker vil itt mer penger, ekslusiv naturstein p¨å kjøkkenbenken Så gamle: strøsand for at gamlemor skal holde seg på beina og ikke brekke lårhalsen og spare velferdsstaten for helsemrd. SÅ takk fo alt under en gravstein fra noorsk bergindustiri Bergindustrien langs livets landevei..

4 Ressursknapphet Verdens befolkning øker - mot 9 mrd. i 2050
Global urbanisering Hver person forbruker tonn mineraler pr. år

5 Maktforskyvning i global økonomi
Makt flyttes fra vest til øst Forskyvning av økonomisk tyngdepunkt og dermed av makt fra Vesten til BRIC-land med flere… Folkerike land tar kontroll over egne og andre ressurser (jf. Kina i Afrika) Europa må tenke langsiktig ressursforsyning (forbruker 20% av verdens malm og mineraler – produserer < 4%) Norsk Bergindustri/norske myndigheter: direkte dialog med EU-kommisjonen Europa er like interessert i våre ressurser som vi er i markedstilgang

6 Behov for samfunnsaksept
Utfordring nr 1! Lett å se problemene Negative lokale konsekvenser en ikke kommer unna: Støy Støv Trafikk Hull i bakken…. NIMBY (Not In My Back Yard!) Men andre steder… Forekomstene kan ikke flyttes Valg mellom å ta ut eller ikke Skånsom drift er en forutsetning i 2012 God interessenthåndtering er viktig! Norge har vært heldig nok til å få geologiske ressurser Disse må forvaltes!

7 Norge: Aftenposten 24.mars 2010 Det raske svaret på spørsmålet

8 Framtidens bergindustri
Sentral i grønne industrier Vindkraft Solcelle Hybridbiler Elektriske batterier Nanoteknologien kommer Nye mineraler Nye anvendelser

9 Regjeringens mineralpolitikk
Mineralloven Regjeringens nordområdemelding Den kommende mineralstrategien Norsk Bergindustris oppfatning: Norge har i for liten grad hatt en mineralpolitikk Myndighetene har i utilstrekkelig grad vært bevisst mineralene som ressurs Vi ser derfor fram til regjeringens mineralstrategi Viktig: utfordringene er nasjonale – en mineralstrategi må gjelde hele landet og ikke bare nordområdene!

10 Norsk Bergindustri siden etableringen:
Hardt arbeid mot myndigheter og interessenter: Forankring og dialog om behovet for en mineralstrategi Mineralstrategien er vår aller viktigste sak

11 Brevet til Jens Hvorfor: I forbindelse med innspurten i mineralstrategien gjøre regjeringen og statsministeren personlig oppmerksom på visse forhold som er av spesiell betydning for bergindustrien: Innhold: Formålet med strategien bør være å løfte og forankre samfunnets behov for mineralske ressurser Strategien bør sammen med mineralloven utgjøre en samlet mineralpolitikk Viktig at kontroll- og tilsynsorganer har troverdighet i befolkningen, hos motstanderne og internt i forvaltningen Problematisk at enkelte reiser spørsmål om utredernes troverdighet fordi de er "kjøpt og betalt" – det er de ikke! Hvem skal ellers betale nye tiltak om ikke tiltakshaver? En tydeliggjøring av regjeringens forventninger til regionale og lokale myndigheter: Vurdere hvilke ressurser finnes Legge til rette for aktivitet Hindre utilgjengelighet gjennom arealbruk som kommer i konflikt med Norsk Bergindustri treffer Jens Stoltenberg og Karl Eirik Scjhødt-Pedersen om muligheter i nord i Kirkenes i juni 2011

12 Arealkonflikter Norge er et land som tradisjonelt er planlagt ut fra tanken om at vi har god plass Har vi det? En grusrygg: Populært sted å bygge/utsikt Ofte grunnvannsreservoir Byggeråstoff Det grønne: vern/biologisk mangfold osv. Mineralske råstoffer ligger der de ligger: Valg mellom etablering eller ikke Inngrep kan gjøres mer eller mindre skånsomt Byggeråstoff: nærhet til markedet en begrensning Grus i Finnmark ingen løsning for å dekkes Oslos behov Fritid: Hytter/ro og fred Konflikt med støy, trafikk og støv Vern/biologisk mangfold: Konflikt med behov for infrastruktur/inngrep Kulturminner: Generelt: eldre enn 1537 er automatisk fredet Innebærer k rav om prosess rundt en del eldre spor av sivilisasjon inkl. bålgroper og lignende, også relativt enkle spor Kostnader bæres av tiltakshaver Samiske kulturminner eldre enn 100 år

13 Deponi – vår viktigste miljøutfordring
Tre valg: Redusere avfall Avhenger av teknologi At det fins et marked for restproduktene Avstand til markedet Landdeponi Titania det eneste i drift i Norge Har sine konsekvenser Støving Avrenning Sikring et poeng Volum gir ruvende størrelser Sjødeponi Norge er heldig som har fjorder og mulighet Livet kommer tilbake etter avslutning NHD har bedt Institutt for geologi og bergteknikk om søknad om et forskningsprofessorat om oppredning, flotasjon og deponi, - skulle vurderes statsbudsjettet 2012 – kom ikke da

14 Fiskarlaget: figur om Gruvedrift med utslipp/deponering i sjø:
I drift I drift : 3 bedrifter Under utredning: 2 bedrifter Annen løsning: 1 bedrift Nussir ASA (under utredning) 2 mill. tonn avfall per år (15 år), spredning av finmateriale Tungmetallproblematikk Kjemikaliebruk? Nasjonal laksefjord og gyteområde for kysttorsk Sydvaranger gruve AS (utvidelse) 9 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Giftige kjemikalier? Nasjonal laksefjord Rana Gruber AS (søkt om utvidelse) 3 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Giftige kjemikalier? Nasjonal laksefjord Hustadmarmor AS < tonn avfall per år Kjemikaliebruk? Norsk bergindustri totalt (2010): 10, 89 mrd. omsetning 84 mill. tonn 5 500 årsverk 1190 produksjonssteder 790 bedrifter Norsk Bergindustri: >80% av tonnasjen 114 hovedmedlemmer Nordic Mining AS (under utredning) 6 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Kjemikaliebruk? Viktig gyteområde for kysttorsk, viktig oppdrettsområde Nasjonal laksefjord i indre del av fjorden Titania AS 2-3 mill. tonn avfall per år Landdeponi Framtidig utslipp på Dyngadjupet? (gyteområde for sild)

15 MIFU – Smart Mine of the Future
Vision 2030 Boliden, LKAB, KGHM Polen + utstyrsleverandører Antyder 30% redusert deponi men ikke 100% løst innen en slik tidshorisont

16 Norsk Bergindustri ønsker ikke en prinsipiell vurdering for eller mot sjødeponi
Bærekraft i det enkelte tilfellet må være målet Landdeponi er slett ikke ukomplisert, bl.a. i forhold til avrenning og sikring Vi kan ikke si nei til bergindustri Vi klarer oss ikke uten og kommer neppe noen gang til å gjøre det Norge har et ansvar overfor verden til å bidra med våre ressurser Det er ikke sånn at vi kan outsource all aktivitet som har negative effekter til den tredje verden og så sitte og nyte godt av sluttproduktene Hvor relevant er det å sammenligne seg med bl.a. Papua New Guinea selv om begge tillater deponi i sjø Vellykkede erfaringer fra Norge kan på sikt også legge grunn for ny praksis andre steder

17 Norsk Bergindustri ønsker å dokumentere at deponi i sjø kan være best praksis
Deponiarbeidsgruppe bestående av bedrifter som deponerer Dialogkonferanse om forutsetninger for samtidig tilstedeværelse arrangert sammen med Fiskarlaget 2011 Initiativer for kunnskapsutvikling 2012: Guidelines - Kjeøy kompetansesenter Best Available teknikk og praksis Stedegen vurdering Forankres inn mot EU Basert på erfaringer Faktabasert innspill i den norske debatten

18 Bærekraft i bergindustrien
Brundtland-kommisjonens definisjon: en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine Diskutert miljøkonferansen 2011 Ikke fornybar ressurs

19 Konklusjoner Vi er ikke i mål Konstant fokus på kunnskapsutvikling
Bestrebe seg på å gjøre ting så lite belastende som mulig Norsk Bergindustri: stimulere enkeltbedrifter til å bli bedre Miljørapportering: En måte å sette mål og måle endring på Dialog miljøorganisasjoner: Bellona ekstern ressursperson i Norsk Bergindustris miljøkomite

20 Arbeidsdeling Myndighetene: legge til rette, bl.a. ved å tørre å være langsiktige Bransjen: se mulighetene Bransjeforeningen: være vårt ansvar bevisst Internt i bransjen: stå for positive holdninger, være på lag med samfunnet Eksternt: fremme bransjens interesser ved å synliggjøre vår positive rolle Det er ikke mange bransjer som har så lang tidshorisont som vår – 50 år er det normale. Det fins bedrifter med ressurser for drift i 800 år. forutsigbarhet er viktig

21 Norsk Bergindustri en ung forening – dannet i 2008 – stifterne representerer bredden og lange tradisjoner i bergindustrien Den eneste foreningen som utelukkende fokuserer på bergindustri – frivillig tilknytning til Norsk Industri og NHO - godt samarbeid også med Norsk Arbeidsmandsforbund Visjon: en sterk og samlet bergindustri Sammenheng med at det har vi ikke vært, men det begynner å hjelpe nå Verdier: Langsiktighet er veldig viktig for bergindustrien. Det at politikernes horisont ofte stopper ved neste valg er noe av det vanskeligste for bedrifter med ressurser for 50 eller 100 år Inkluderne og Modig må vi også være for å skape et fellesskap som alle kan finne seg igjen i. Verdiene forkortes til LIM

22 Takk for oppmerk-somheten!