Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet

Presentasjon om: "Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet
Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo Innlegg på konferansen – Bilens roll – nu och i framtiden Stockholm 2. desember 2009

2 Bakgrunnen for prosjektet
Eldre en større del av befolkningen – i løpet av år vil opp mot 25 % av befolkningen være 65 + år I 2030 vil de aller fleste eldre ha førerkort for bil (flere blant menn enn blant kvinner Bedre helsetilstand, mer fritid, økt tilgang til bil og rimelig god inntekt – større mulighet for aktiviteter og reiser blant de ”yngre” eldre (65-75 år) enn i dag – bilvaner fra yngre dager? En relativt stor andel vil også tilhøre de ”eldre” eldre (80+ år), der flertallet er kvinner – med et behov for tilrettelagt transport og spesielle transporttjenester

3 Problemstillinger Hva slags aktivitetsmønster/livsstil har ulike aldersgrupper av eldre? Hva slags utvikling har vi sett over tid for eldres reisemåter? Hvilke aktiviteter regnes som viktige og hva oppleves som mindre viktig for eldre? Hvilken betydning har bilen for de eldres aktiviteter og livskvalitet?

4 Velferd og livskvalitet – en analyseramme
Erik Allardt: Att ha – (inntekt, arbeid, ressurser etc) – arbeidsreiser, innkjøpsreiser Att älska – (familiefelleskap, vennskap, menneskelig samhandling) – besøksreiser, følge/omsorgsreiser Att vara – (fritidssysler, anseelse, uerstattelighet) – fritidsreiser av ulike slag

5 Transportbehov – et avledet behov
Transport er først og fremst et hjelpemiddel til å tilfredsstille behov knyttet til: Praktiske gjøremål Sosiale behov – men også: Behov for sikkerhet, trygghet osv Behov for selvrealisering, aktelse osv

6 Prosjektet er todelt Analyse av tilgjengelige data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene for å undersøke utvikling av mobilitetsmønstre blant eldre over tid og variasjoner Fokusgruppeundersøkelser av eldre om deres mobilitetsmønstre/livsstil, mobilitetsbehov og visjoner om framtida. I fokusgruppene legges det vekt på å få fram vurdering av velferds- og livskvalitetsmessige aspekter ved bilbruk og annen reiseaktivitet, grupper avholdt i Oslo og Stjørdal.

7 Endring i reisevaner over tid – førerkort og tilgang til bil for kvinner

8 Periodeeffekt for middelaldrende kvinner på 70-og 80-tallet
Mange av kvinnene i aldersgruppen år tok førerkort sent – (i en periode med tydelig likestillingsdebatt på mange områder) Måtte ta førerkort fordi mannen ble syk og ikke kunne kjøre selv Ble oppfordret av sine barn til å ta førerkort

9 Endring i reisevaner over tid – førerkort og tilgang til bil for menn

10 Endring i reisevaner over tid – kvinners bilreiser per dag

11 Endring i reisevaner over tid – menns bilreiser per dag

12 Har ikke bil (2005)

13 Eldre kvinners og menns livssituasjon er forskjellig
Svært mange kvinner på 80 + år er enker og lever alene – 72% Svært mange menn i samme alder er gift – 72 % - og har yngre ektefeller som også vil være en praktisk støtte Med tanke på tiltak for å bedre daglig transport for eldre er dette viktig å huske på

14 Shopping er mer enn bare å kjøpe – både å ha og å være
Menn trekkes mer i innkjøpsaktivitet når de blir pensjonister Butikken og kjøpesenteret blir også møtested på småsteder Kvinner i storbyen og de som bor sentralt på småstedet handler ofte, men lite hver gang for å slippe å bære tungt Kvinner (uten bil) på landsbygda har størst problemer med å komme på butikken

15 Fritid og besøk ( å være og å elske)
Eldre kvinner har færre fritidsreiser i alle aldersgrupper fra 60 år enn hva menn har, bortsett fra på småsteder Kvinnene går mens mennene kjører bil på sine fritidsreiser Mellom 65 år og 80 år har kvinner og menn omtrent like mange besøksreiser. Menn har flere enn kvinner når de blir over 80 år Menn i alle aldersgrupper og alle bostedstyper bruker bil på besøksreiser i mye større grad enn kvinner

16 Aktivitetsmønstre blant eldre

17 Kjennetegn ved de ulike gruppene

18 Bilens betydning Bosatte i Oslo klarer dagliglivet stort sett uten bil, men de bruker den relativt mye – særlig mennene Bosatte i Stjørdal klarer mye av dagliglivets aktiviteter uten bil dersom de bor sentralt i tettstedet De klarer seg ikke dersom de bor perifert i kommunen. Nesten total mangel på offentlig kommunikasjon Bilen gir mulighet for impulsive aktiviteter, kontroll over tilværelsen – frihet, opplevelse av mestring – bidrar til positivt selvbilde

19 Tilpasninger av bilbruk
Kjører bare når det er lyst Kjører ikke til sentrum Kjører når det er lite trafikk Kjører ikke når det er vanskelig føre Vil ikke gi opp bilen – ”vil beholde bilen så lenge det er liv i oss” Gudny 83 år – Sette fra seg bilen – ”nei, jeg går og tenker på hva slags bil jeg skal kjøpe neste gang”

20 Tiltak for å sikre de eldres mobilitet og tilgjengelighet til aktiviteter
Egeninitierte: Flytte sentralt – mindre leilighet Bedre kjøreferdighetene (mer praksis, kurs 65+) Begrenset bruk av bilen Ønsker - eksempler: Å kunne bruke bilen lengst mulig Bedre og billigere kollektivtransport Spesielle transporttilbud: servicelinjer, TT-kort (”uten at man nærmest på være på dødens rand”) Hjemkjøring av varer Bokbuss Hjelp til vedlikehold, hagestell, snømåking etc for å kunne bo hjemme lenger

21 Videre arbeid Reisevaneundersøkelsene forteller om reiser som gjøres – men ikke om de reisene som ikke blir gjort Fokusgruppene har gitt informasjon om enkelte eldres behov og ønsker Det trenges derfor: Dybdeundersøkelser (fokusgrupper, intervjuer) med flere grupper av eldre Kvantitative undersøkelser med store representative utvalg for å kvantifisere de kvalitative opplysningene