Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Studieprogram for Produktutvikling og produksjon DET primære studieprogrammet rettet mot norsk industri. Dekker en kontinuerlig kjede fra produktutvikling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Studieprogram for Produktutvikling og produksjon DET primære studieprogrammet rettet mot norsk industri. Dekker en kontinuerlig kjede fra produktutvikling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Studieprogram for Produktutvikling og produksjon DET primære studieprogrammet rettet mot norsk industri. Dekker en kontinuerlig kjede fra produktutvikling via prosessutvikling til fremstilling av produktet og ledelse/drift av virksomheten. Er hovedsakelig fordelt på tre institutter (Produktutvikling og materialer, Energi- og prosessteknikk samt Produksjons- og kvalitetsteknikk), men er mer komplisert enn som så… Antall kandidater totalt:  2003: Opptatt 130, uteksaminert 115  2002: Opptatt 135, uteksaminert 115  2001: Opptatt 165, uteksaminert 140  2000: Opptatt 165, uteksaminert 155  Tallene inkluderer ingeniører årlig, fall skyldes avgitt 30 kandidater til Ingeniørvitenskap og IKT.

2 Studieretninger Tre primære studieretninger:  Produktutvikling og materialteknikk (PuMa).  Energi, prosess- og strømningsteknikk (EPS).  Produktivitet og bedriftsutvikling (PBU). Fire andre valgbare studieretninger/-programmer:  Industriell mekanikk.  Industriell økologi.  Prosjektledelse.  Materialteknologi.

3 Produktutvikling og materialteknikk (PuMa) Har et teknisk-naturvitenskapelig tyngdepunkt samtidig som kreativitet og innovasjon dyrkes. Skal utdanne fremtidens ingeniører for vår vareproduserende industri og oljeindustri. Balanserer fag innen produktutvikling og konstruksjon med materialteknikk og produksjonsprosesser.

4 Produktutvikling og materialteknikk (PuMa) Omfatter fire fagområder:  Produktutvikling og konstruksjon, fokus på utvikling av produkter og maskiner, fra idé til ferdig produkt. Har hatt stor suksess med sykkelprosjektet som er svært populært blant studentene og jevnlig får medieoppslag.  Bearbeiding av metaller, fokus på metallers bruksegenskaper samt metoder og prosesser for tilvirkning av metalliske produkter.  Plast og kompositt, fokus på bruksegenskaper og tilvirkningsprosesser innen plast og komposittmaterialer.  Konstruksjoners integritet, fokus på forholdene som påvirker produkters styrke og levetid.  Studentutvikling: 2000 = 30, 2001 = 12*, 2002 = 24 og 2003 = 42. * Overgang til 5-årig studieplan

5 Energi, prosess- og strømningsteknikk (EPS) Omfatter hele energikjeden, fra elektrisitets- og varmeproduksjon til sluttbruk av energi i industri og bygninger. Arbeider med systemer basert på naturgass så vel som fornybar energi. Også fokus på industriell prosessteknikk i vid forstand, med foredling av norske råvarer til høyverdige og konkurransedyktige produkter. Jobbmulighetene inkluderer prosessindustri, energi- /oljeselskaper, engineering og rådgivningsvirksomhet, produksjonsbedrifter, næringsmiddelindustri og offentlig forvaltning. Studentutvikling: 2000 = 71*, 2001 = 12, 2002 = 37 og 2003 = 29. * Tre tidligere institutter som i dag er Energi- og prosessteknikk

6 Energi, prosess- og strømningsteknikk (EPS) Omfatter fire fagområder:  Termisk energi, fokus på energiproduksjon og –konvertering, med applikasjoner analyse, prosjektering og drift av termiske systemer og komponenter for anlegg på land og offshore.  Industriell prosessteknikk, fokus på transport/sluttbruk av energi og industriell foredling, applikasjon utvikling av prosessanlegg for en rekke ulike bransjer.  Energiforsyning og klimatisering av bygninger, fokus på innemiljø, varmeforsyning og bruk av energi i bygninger og installasjoner.  Strømningsteknikk, fokus på et spekter fra grunnleggende strømningsmekanikk og hydraulisk energiproduksjon til praktisk anvendelse innen design og konstruksjon av hydrauliske maskiner.

7 Energi-, prosess og strømningsteknikk Fordypning: Termisk energi  Forbrenning  Forbrenning inkl. prosess og utstyr  Bioenergi  Avfallsforbrenning  Luftforurensing og gassrensing  Strømningsmask. og kraftproduksjon  Termiske strømningsmaskiner, inkl. gassturbiner, flerfase- og naturgasskompressorer  Termiske kraftprosesser inkl. CO 2 -innfanging  Høytemperatur brenselcelleprosesser  Energisystemanalyse og ind. økologi  Livsløpsanalyser  Verdikjedeanalyser  Energi og miljø i utviklingsland  Systems engineering Laserlaboratorium Flerfasepumper Høytemperatur brenselceller Gasskraftverk med CO 2 -innfanging Forbrenning

8 Energi-, prosess og strømningsteknikk Fordypning: Industriell prosessteknikk  Varme- og kuldeteknikk  Systemer og komponenter  Energianalyser  Prosessintegrasjon  Varmepumpende systemer  Naturgass og flerfaseteknikk  Flerfaseteknikk  Naturgassprosessering  Lavtemperatur prosessteknikk  Næringsmiddelteknologi  Avvanning og tørking  Kjøling, frysing og tining  Fluidiserte systemer Kulde- og varme- systemer i bil Offshore LNG Kjøling/frysing/avvanning i næringsmiddelindustrien Industrielle varme- og kuldetekniske komponenter og prosessintegrasjon Flerfase olje-gass i rørledninger

9 Energi-, prosess og strømningsteknikk Fordypning: Energiforsyning og klimatisering av bygninger 50 kW CO 2 varmtvanns varmepumpe, prototype AluAqua-prosjektet Lavtbyggende gulv- varmesystem Inneklima i skolebygg Brann- og sikkerhets- ventilasjon i fjellhaller Ventilasjon i barer og restauranter  Energibruk og -forsyning  varme- og energisystemer  energibruk og energiplanlegging  vannbåren varme / fjernvarme  Bygningsautomatisering  systemsimulering  sentral driftskontroll  FDVU  Inneklima og arbeidsmiljø  klimatisering av bygninger  sanitasjon og bygningshygiene  anvendt varmepumpeteknikk  Ventilasjonsteknikk  klimasystemer  ventilasjon i industrien  brann og sikkerhet

10 Energi-, prosess og strømningsteknikk Fordypning: Strømningsteknikk  Oljehydraulikk og pneumatikk  Design av turbiner og pumper  Systemanalyse  Kavitasjon  Hydrauliske strømningsmaskiner  Komponenter  Styring  Servomekanismer  Strømningsmekanikk  Turbulensfysikk  Numeriske strømningsberegninger  Strømning i mikro-media  Flerfasestrømning  Aero- og hydrodynamikk Numeriske beregninger av strømningsfelt Francis-turbin Pelton-turbin Aerodynamikk Vindturbiner

11 Produktivitet og bedriftsutvikling (PBU) Hovedtema: Vil du være med på å sikre bærekraftig, sikker og lønnsom vareproduksjon i Norge? Fokus på teknologi for industriell produksjon samt planlegging og drift av produksjonsanlegg. Vi gir kandidatene en mulighet for å studere hvordan de industrialiserer teknologi i produksjonsløsninger. Arbeider både mot vareproduserende industri, oljeindustrien, prosessindustrien og noe mot offentlig forvaltning. Mange ender i vareproduserende industri, men en del fanges også opp av oljeindustrien og noen blir konsulenter eller får mer ledelsesorienterte stillinger i annen industri eller forvaltning. Studentutvikling: 2000 = 45, 2001 = 16, 2002 = 46 og 2003 = 43.

12 Produktivitet og bedriftsutvikling (PBU) Omfatter tre fagområder:  Produksjonssystemer, fokuserer på produksjonsutstyr og sammenkobling og automatisering av dette til produksjonslinjer. Det fokuserer også på maskinering av produkter med kompleks geometri samt på dataløsninger for teknologisk planlegging og styring av produksjon.  Produksjonsledelse, fokuserer på produksjonslogistikk som omfatter globale verdikjeder, produksjonsplanlegging, materialstyring og elektronisk forretningsvirksomhet. Det fokuseres også på produktivitet og prestasjonsmåling, kvalitet og prosjektledelse.  Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold, fokuserer på risiko og sårbarhet i tekniske systemer, samt på pålitelighetsanalyser og optimalisering av industrielt vedlikehold.

13 Industriell mekanikk Denne studieretningen kobler grunnleggende elementer fra hele fagområdet mekanikk; statikk, fasthetslære, dynamikk og fluidmekanikk. Industrielle anvendelser bl.a. innenfor brudd- og skademekanikk, materialteknologi og transportsystemer for olje og gass i petroleumsteknologi. En litt annen type anvendelse finnes i biomekanikk, som kobler mange av mekanikkens elementer til medisinsk teknologi. Studiet gir en teknologisk profil på toppen av brede generiske grunnkunnskaper. Målet er å utdanne handlekraftige og omstillingsdyktige kandidater som er godt skikket for dagens og særlig morgendagens utfordringer i vårt teknologiske samfunn, både mot konstruksjons- og strømningsrelaterte problemområder, med fellesnevner industriell eller anvendt mekanikk. Studentutvikling: For 2003/2004, 16 i 3. årskurs, 2 i 4. og 5 i 5.

14 Industriell mekanikk Studieretningen sorterer direkte under Fagarena Mekanikk og er forankret både på Institutt for energi- og prosessteknikk og på Institutt for konstruksjonsteknikk. Den inkluderer fagområdene:  Faststoffmekanikk  Turbulens og flerfasestrømning  Beregningsorientert mekanikk

15 Industriell økologi Bygger på en analogi til naturens økosystemer og ble lansert som et svar på industriens leting etter løsninger på miljøproblemene. Har som mål at industrien og dens produkter danner verdikjeder hvor energi og materialer inngår i mest mulig lukkede sløyfer. For å få et slikt kretsløp til å fungere trengs det kunnskap fra mange ulike områder, fra samfunnsvitenskap til humaniora og teknologi og realfag. Jobbmulighetene er gode – miljøproblematikk er dessverre et sikkert yrkesvalg… Studentutvikling: For 2003/2004, 5 i 3. årskurs, 4 i 4. og 0 i 5.

16 Prosjektledelse Studieretningen innenfor prosjektledelse er ment å utdanne studenter som skal ha spesialkompetanse på å delta i, og lede, tverrfaglige prosjekter. Dette kan for eksempel være bygge- og anleggsprosjekter, utbyggingsprosjekter, produktutviklingsprosjekter, IKT-prosjekter og organisasjonsutviklingsprosjekter. Studieretningen er utviklet i samarbeid med aktive bedriftspartnere, og bedriftspartnerne er også involvert i undervisningen, i form av at de stiller som case-bedrifter for prosjekt- og masteroppgaver. Jobbmulighetene er gode gjennom at flere av de store prosjektorienterte bedriftene i Norge er med som partnere og medhjelpere i programmet, og at deres interesse for studentene så langt har vært høy. Studieretningen kan velges av studenter ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, institutt for bygg, anlegg og transport og institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk. Studentutvikling: For 2003/2004, 6 i 3. årskurs, 7 i 4. og 7 i 5.

17 Materialteknologi Norge er en av verdens største eksportører av flere viktige materialer, og materialteknologi er ett av NTNUs og norsk industris satsingsområder. I dag står materialteknologer overfor spennende utfordringer innen olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen, økt bruk av lettmetall i biler og fly, og utvikling av nye materialer til elektronikk og romfart. Materialteknologi er også sentralt i utviklingen av miljøvennlig energi som solceller og brenselceller. Studentene vil lære hvordan materialene fremstilles, hvordan de er oppbygd, hvilke egenskaper de har og hvordan de formes og brukes. Studentutvikling: For 2003/2004, 0 i 3. årskurs, 0 i 4. og 0 i 5.

18 Utfordringer fremover For så vidt god søkertilgang. Profileringen noe uklar, grunnet mange studieretninger og nokså bredt sprik mellom de ulike områdene. Vi har et klart ønske om ”sanere” de fire studieretningene som ikke tilhører kjernen – enten fjerne dem helt eller la dem fremkomme som fordypningsområder fra 4. årskurs. Sistnevnte passer godt inn i en 3+2-modell – her er vi sterkt usikre på progresjonen i arbeidet sentralt og hvordan vi skal forholde oss til temaet…

19 PuP-struktur fremover  Vi tilpasser oss etter Bachelor/Master modellen (3+2)?  Vi dyrker likhet og bredde de tre første årene og stor variasjon og individuell tilpasning de to siste årene.  Vi opprettholder et skille mellom andre og tredje årskurs. Dette for å tilpasse oss dagens struktur og valg av multifakultære studieprogram.  Valg av studieretning skal ikke utelukke en type fordypning (master program), men gi en spennende introduksjon/smakebit. Master (MSc) Felles PuP Tre studie- retninger Master program

20 PuP-struktur og studieretninger Å velge en studieretning er et reelt fagvalg. En streng fag som skal gi helhet og innsikt i profesjonen PuP. Problembasert undervisning. Felles grunnleggende ingeniørfag Grunnleggende realfag Master program (fordypning) Fire ikketek. fag.

21 Utfordringer fremover fortsatt Prosessiden har fått redusert søkertilgang etter inkludering i PuP og det ”murres” over dette. Reduksjon i antallet studieretninger ett virkemiddel for å bedre situasjonen. Ett annet er navnet på studieprogrammet – vi foreslår en endring til ”Produktutvikling, prosess og produksjon”! Eller kanskje skal vi gå en runde til om endelig navn, men en endring er sterkt ønsket…


Laste ned ppt "Studieprogram for Produktutvikling og produksjon DET primære studieprogrammet rettet mot norsk industri. Dekker en kontinuerlig kjede fra produktutvikling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google