Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tanker om samspillet mellom næringsliv og akademia UH-sektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland ”Selbu”-seminaret 2011 Næringslivsringen – Trondheim.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tanker om samspillet mellom næringsliv og akademia UH-sektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland ”Selbu”-seminaret 2011 Næringslivsringen – Trondheim."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tanker om samspillet mellom næringsliv og akademia UH-sektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland ”Selbu”-seminaret 2011 Næringslivsringen – Trondheim 9 mars 2011

2 2 Kunnskapsdepartementet Samspill mellom næringsliv og akademia 1.Samfunnsoppdraget – universitets- og høyskoleloven 2.Universiteter/Høgskoler og innovasjon 3.Europisk forsknings- og innovasjonspolitikk 4.EU ERAC Working Group on Knowledge Transfer (Kunnskapsoverføring) 5.Immaterielle rettigheter (IR) i Norge 6.Nærings-phd 7.Regionale Forskningsfond 8.FORNY2020, VRI mv… 9.Noen spørsmål, eller ”høye tanker” om du vil! Erik F. Øverland

3 3 Kunnskapsdepartementet Universitetenes (og høgskolenes) samarbeid med arbeidslivet er en viktig del av akademias virksomhet I § 1-3 i universitets- og høyskoleloven heter det bl.a.: Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a.forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser b.bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid c.bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid d.samarbeide med andre universitet og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regional samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner Erik F. Øverland Samfunnsoppdraget

4 4 Kunnskapsdepartementet UH-institusjonen, innovasjon og dens veksel- virkning med omgivelsene Universitet/ høgskole Kandidater Formidling til samfunnet Bidra til læring: Nettverk, konferanser, ”hospitering”/ utvekslingsordninger Bidrags- og opp- dragsforskning/ undervisning Samarbeid utdanning/ arbeidsliv Kommersialisering (TTO) FoU/ Vit. publisering Erik F. Øverland Samfunnsoppdraget

5 5 Kunnskapsdepartementet Bedrifter eller Offentlige virksomheter Læring Nettverk Innovasjon Kunder og brukere Leverandører Myndighets- institusjoner Finans- institusjoner FoU Institusjoner Konsulenter Offentlig politikk Kulturelle omgivelser Internasjonal betingelser Industriell struktur Kompetanse”flyt” i innovasjonssystemet

6 6 Kunnskapsdepartementet Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Langsiktig strategisk bevilgning Rekrutteringsstil linger Studieplasser Bygg og utstyr Utdannings- insentivene Antall avlagte studiepoeng Utvekslingsstudenter Forsknings- insentivene (RBO) Vitenskaplig publisering Doktorgradskandidater EUs rammeprogram Midler fra NFR Regionale forskningsfond Eksternfinansiert virksomhet Bidragsprosjekter (NFR/EU) Oppdragsinntekter Eksternfinansiert virksomhet Bidragsprosjekter (NFR/EU) Oppdragsinntekter

7 7 Kunnskapsdepartementet Generelt: - lite igjen for investeringer i innovasjon  EU Innovation Scoreboard –Selv om slike diagnoser er blitt kritisert, så er det rimelig grunn til å anta at UH sektoren gjennom utdanning, forskning og utvikling kan bidra atskillig mer til nyskaping og fornyelse i nærings- og samfunnsliv. Erik F. Øverland UH og innovasjon

8 8 Kunnskapsdepartementet For lite samarbeid utdanning-arbeidsliv og for høye barrierer  OECD Country Note Tertiary Education –With the prospect of immense changes in the economic environment in particular, it is critically important that tertiary education gives higher priority to the contribution it makes to the economy. That depends on initiative and enterprise within universities and a willingness to co-operate with business. We think there is more to be achieved here. Erik F. Øverland UH og innovasjon

9 9 Kunnskapsdepartementet Hypoteser Det norske UH-systemet har et stort potensial i forhold til å bidra mer til det totale norske innovasjonssystemet. For universitetene er det spesielt kanskje forholdet mellom grunnleggende forskning og innovasjon som er utfordringen. For høgskolene er det spesielt viktig å være i stand til å bidra til regional forskning og utvikling. Erik F. Øverland UH og innovasjon

10 10 Kunnskapsdepartementet Kunnskapsproduksjon er ikke bare lineær, men kanskje i økende grad et resultat av samarbeid, nettverk, etc.  Den mest vanlige innovasjonsprosessen starter ikke nødvendigvis i forskning.  Forskning er bare en av flere kilder til læring i virksomheter. -Kunder, leverandører, kolleger, nettverk, konferanser, etc  Universitetene og høgskolene vil kunne bidra mer til innovasjon -Fleksible arbeids- og tilknytningsformerformer? -Individuell merittering? -To veis karrieresystem? -Økt fokus på kommersialisering og entreprenørskap? Erik F. Øverland UH og innovasjon

11 11 Kunnskapsdepartementet Europa Europa2020 Innovation Union Grønnboken om et helhetlig EU-program for forskning og innovasjon fra 2014: "Fra utfordringer til muligheter: Mot et felles strategisk rammeverk for EUs støtte til forskning og innovasjon." –Felles rammeverk (Common Strategic Framework - CSF) som er tenkt å dekke dagens rammeprogrammet for forskning (FP), rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT). –Hensikten med dette nye rammeverket er bl.a. å skape et sammenhengende sett instrumenter til bruk i hele "innovasjonskjeden" fra grunnforskning til markedsintroduksjon av innovative produkter og tjenester.

12 12 Kunnskapsdepartementet Europa –Rammeverket skal også innebefatte støtte til ikke- teknologiske innovasjoner - for eksempel innenfor markedsføring og design. Videre legger grønnboken opp til omfattende foreknling av prosedyrer og regler. Formålet er å sikret at EU-støtten gir størst mulig bidrag til innovasjon og målsettingene i EUs strategi. EU-ERAC Working Group on Knowledge Transfer  ”IP-charter inititative”-”Recommendations and Code of Practice” for universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner: -Behov for bedre utnyttelse av offentlig finansiert forskning til beste for samfunnet -Mer effektiv kunnskapsoverføring fra forskningsorganisasjon til næringslivet -Praktisk oppfølging av COM (2007) 182: Improving knowledge transfer between research institutions and industry across Europe: embracing open innovation -Mål: Resultatene ut i sirkulasjon og bruk!

13 13 Kunnskapsdepartementet EU ERAC Working Group on Knowledge Transfer Norge ved undertegnede er delegat til EU ERAC Working Group on Knowledge Transfer (KT) a ) utvikling av indikatorer for kunnskapsoverføring b) utvikling av guidelines for hvordan EU skal forholde seg til tredjeland på forskningssiden c) vil utarbeide prinsippene for hvordan IR og kunnskapsoverføringen skal håndteres i det 8. rammeprogrammet d)spiller inn perspektiver på dette i andre policy prosesser i EU ie. EIT, ERA-indicator development, mv. e)Monotoring/oppfølging av hvordan medlemslandene følger opp det europeiske IPR-charteret Leverte sin første rapport til ERAC-Comittee i oktober i fjor.

14 14 Kunnskapsdepartementet Nasjonalt er dette fulgt opp av bl.a. en interdepartemental arbeidsgruppe KD, NHD og HOD satte i høst i gang en prosess for å vurdere behov for og evt. innhold i en nasjonal policy for håndtering av immaterielle rettigheter. Oppfølging av innovasjonsmeldingen og forskningsmeldingen Prosjektskisse under utarbeidelse Prosjektet ble ledet av Kunnskapsdepartementet (KD). Prosjektgruppen… vurderte behovet for å utforme nasjonale prinsipper for håndtering av rettigheter til immaterielle verdier som har fremkommet ved offentlige bevilgninger/ tilskudd til forskning vurderingen måtte i tilegg til nasjonale forhold, omfatte håndtering av immaterielle verdier ved norsk deltakelse i internasjonale prosjekter. Både helt og delvis offentlig finansierte prosjekter omfattes.

15 15 Kunnskapsdepartementet Prosjektet er nå sluttført og rapporten vurderes lagt ut til høring. Konklusjonene er som følger: Kravene om kommersialisering og insentivene for å oppnå dette har hatt en positiv effekt. Det kan derfor være grunn til å vurdere nasjonale prinsipper for ytterligere å styrke utviklingen og stimulere til økte kommersialiseringsaktiviteter og bedre og mer effektiv forvaltning av immaterielle verdier og for å følge opp EUs anbefalinger. de positive virkningene av å ha nasjonale prinsipper for håndtering av immaterielle verdier er større enn de negative. enkelte grunnprinsipper kan være bindende, mens andre prinsipper kan være av mer retningsgivende karakter og utformet på en slik at behovet for fleksibilitet ivaretas. Prinsippene kan utarbeides i form av veiledninger og maler samt evt. verktøysett. det innføres enhetlige vilkår i tildelingsbrev og i andre beslutninger om forskningsstøtte og det kan fokuseres på dette i styringsdialogen med statlige mottakere av forskningsmidler. Orientering om arbeidet i en interdepartem. gruppe

16 16 Kunnskapsdepartementet Nasjonale prinsipper kan omhandle følgende: Krav om kommersialisering og utnyttelse av forskningsresultater innen en viss tid. Krav om nødvendig og hensiktsmessig beskyttelse av forskningsresultater. Publisering av forskningsresultater. Hvorvidt og i hvilken utstrekning det kan være akseptabelt å hemmeligholde (deler av) forskningsresultater i lengre tid eller på varig basis. I hvilken grad forskningsinstitusjonene skal ha rett til videre forskning utover det som følger av patentloven. Krav om at partene i samarbeidsprosjekter inngår avtaler om rettigheter til resultatene før prosjektene igangsettes, herunder i hvilke tilfeller det generelt sett vil være rimelig at næringsaktørene i prosjektet får overta eierskapet til resultatene og når eierskapet bør bli liggende i forskningsinstitusjonen og evt. eierskap til resultater generert av nærings-ph.d. Orientering om arbeidet i en interdepartem. gruppe

17 17 Kunnskapsdepartementet Nærings-phd Nærings-phd er et virkemiddel for å fremme samarbeide høgskole – næringsliv  Etablert tidlig i 2008, og styrket og videreført fra 2009  Skal bidra til å styrke næringslivets forsknings- kompetanse, samtidig som den skal styrke samarbeidet mellom UH-institusjoner og arbeidslivet  Maksimalt 4 år, der det 4 året er valgfritt  Stipendiaten er ansatt i bedriften  Bedriftene finansierer minimum 50 % av kostnadene  Finansieringen organiseres rundt to hovedtiltak: –Tilskudd til virksomheter i form av delfinansiering av doktorgradsprosjekter. –Tilskudd til nasjonale forskerkurs og faglig infrastruktur

18 18 Kunnskapsdepartementet Nærings-ph.d.: oversikt over bedrifter, institusjoner, kandidater og prosjekter per prosjekter påbegynt i 2008, 1 er avbrutt 20 prosjekter påbegynt i 2009, 1 er avbrutt 35 prosjekter påbegynt så langt i prosjekter på kontrakt starter i 2011 Totalt 69 prosjekter på kontrakt så langt, + 2 som er avbrutt Totalt antall søknader under revidering: 12 (hvorav 7 allerede er i gang på egen risiko) Mottatte søknader: 1

19 19 Kunnskapsdepartementet Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond har som formål å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. –Finansiere forskningsprosjekter av god kvalitet innenfor regionenes prioriterte innsatsområder. –Medvirke til at bedrifter og offentlige virksomheter øker sin innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft ved å initiere og ta i bruk resultater fra FoU. –Stimulere til et tettere samarbeid mellom FoU- institusjoner og styrke koblingene til næringsliv og offentlig sektor i egen region. Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene. –Bidra til at bedrifter og offentlige virksomheter hever sin kompetanse og innovasjonsevne ved å engasjere seg i FoU-arbeid. –Styrke dialogen om forskningens relevans for regionale behov.

20 20 Kunnskapsdepartementet Regionale forskningsfond har som formål å (forts.) : Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene. –Bidra til langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling i FoU-institusjoner regionalt innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. –Knytte institusjonenes FoU-kompetanse tettere til øvrige regionale FoU-aktiviteter. Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i forhold til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. Regionale forskningsfond

21 21 Kunnskapsdepartementet FORNY-programmet 1995 –  Et viktig redskap for kommersialisering av forskning og for å utvikle bevissthet om betydningen av næringssamarbeid og kommersialisering på den enkelte institusjon  Programmet delfinansieres av Innovasjon Norge, og NFR mottar bevilgninger fra KD, KRD, LMD, FKD og NHD  De viktigste virkemidlene i dagens FORNY-program er: -Idégenerering og infrastrukturutvikling (infrastrukturmidler) Innarbeide kommersialisering i strategier og handlingsplaner, øke bevisstheten og kunnskapene om patentering og kommersialisering, samt stimulere til søk etter kommersialiseringsmuligheter i forskningsarbeidet. -Kommersialiseringsassistanse (kommersialiseringsmidler) Rammebevilgning med lokal beslutningsmyndighet(50%) -FORNY verifisering -Kommersialiseringsstipend -Incentivmidler  FORNY ble evaluert våren 2009 Erik F. Øverland FORNY

22 22 Kunnskapsdepartementet Evalueringen av FORNY  Noen positive bemerkninger –Nådd målgruppen: innovative/FoU-intensive prosjekter –Høy rapportert addisjonalitet –Entusiastisk og profesjonalisert system rundt kommersialisering av forskning –Muligens indirekte positive resultater knyttet til økt oppmerksomhet og positive holdninger  Men kritisk hovedbilde –Få vekstbedrifter, få store bedrifter –Heller ikke svært mange bedrifter og svake utviklingsforløp –Selvtilfredshet i TTO-systemet?  Konklusjon: ut fra dette har nok FORNY gjort det svakere enn forventet FORNY Erik F. Øverland

23 23 Kunnskapsdepartementet FORNY 2020  Nytt program fra og med 2011 Hovedmål FORNY2020 skal styrke kjeden fra ny mulighet til realisering av ny virkelighet.  FORNY2020 skal etablere en konkurransearena for finansiering av utvalgte prosjekter og øke suksessraten for realisering av ideer fra offentlig finansierte forskningsmiljøer.  FORNY2020 skal etablere en konkurransearena for finansiering av utvalgte mikro-bedrifter basert på ideer fra offentlig finansierte forskningsmiljøer.  FORNY2020 skal delfinansiere kommersialiseringsaktører for offentlig finansierte forskningsmiljøer.  FORNY2020 skal stimulere til profesjonalisering og effektivisering av kommersialiseringsapparatet. Erik F. Øverland FORNY

24 24 Kunnskapsdepartementet FORNY 2020 Virkemidler og delprogrammer  FORNY2020 Verifisering er en konkurransebasert finansieringsordning for å verifisere ideer fra offentlig finansiert forskning.  FORNY2020 Basis skal bidra med basisfinansiering for kommersialiseringsaktører som betjener offentlige forskningsmiljøer.  Erik F. Øverland FORNY FORNY2020 VERIFISERING Finansiering av verifiseringsprosjekter BASIS Finansiering av kommersialiseringsaktører

25 25 Kunnskapsdepartementet  Hvordan sikre et så optimalt samarbeid mellom næringsliv og akademia i framtida?  Kan en todelt karrievei gi den fleksibilitet som skal til? Ikke ”lektor-dosent veien”/”phd-professor veien”, men phd-professer/næringsprofessor veien?  Samarbeid, konsentrasjon og arbeidsdeling – hvordan kan dette bidra på dette feltet?  Hvordan skal man balansere forholdet mellom meritering/publisering på den ene siden og kommersialiserings- og formidlingsaktiviteter på den annen?  Ifølge OECD/EU er det for lite samarbeid utdanning/forskning-arbeidsliv og for høye barrierer. Hvordan endre dette?  TTO-ene er viktige, men er det for store forventninger til dem? Hva slags TTOer er det behov for?  Utviklingen i Norge må følge den internasjonale utviklingen på feltet eks. EU. Hvordan? Erik F. Øverland Noen spørsmål – ”høye tanker”!

26 26 Kunnskapsdepartementet TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Erik F. Øverland


Laste ned ppt "Tanker om samspillet mellom næringsliv og akademia UH-sektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland ”Selbu”-seminaret 2011 Næringslivsringen – Trondheim."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google