Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dessertmåltidets – sosiale og kulturelle betydninger Annechen Bahr Bugge

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dessertmåltidets – sosiale og kulturelle betydninger Annechen Bahr Bugge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dessertmåltidets – sosiale og kulturelle betydninger Annechen Bahr Bugge

2 Hva er dessert? Ordets opprinnelse: (fransk) dés (av) servir (dekke bord, servere). Ordets betydning: Det som en spiser etter at det er tatt av bordet. Lettere etterrett etter (middags-)måltid. Bokmålsordboka (1997) The Dessert: A Harmony in Red (1908). Henri Matisse ( ).

3 De mest populære dessertene Fersk frukt: 182 ganger pr. år. (økende tendens) (Eple; 122 ganger, banan; 91 ganger og appelsin; 58 ganger). Is: 37 ganger pr. år. Puddinger: 14 ganger pr. år. (nedadgående) Gelé: 10 ganger pr. år. (nedadgående) Fruktkompott/grøt: 7 ganger pr. år. (nedadgående) Fromasj: 4 ganger pr. år. (nedadgående) (Spisefakta, MMI 2003).

4 Dessertmåltidets – hvem, hva.. Flere studier viser at dessertmåltidet ikke er et dagligdags måltid. Én av tre nordmenn spiser dessert minst 1 gang i uken. Det er vanligst å spise dessert i helgen. Dessertspising er noe mer utbredt i de eldre aldersgruppene.

5 Litt desserthistorie … 1700-tallet startet med fruktdyrking i Norge. Hagevekstene (epler, plomme, kirsebær, stikkelsbær, rips) fantes etter hvert i hagene til ”de fornemste”. Lavt fruktforbruk helt frem til midten av 1900-tallet. Frukt fremmedartet i ”det brede lag” og ”bondebefolkningen”. Bergen trendsettende. De nye sydfruktene (appelsiner, rosiner, mandler, sitroner, risengryn) var først å finne på bordet til rike handelsmenn og kjøpmenn. Frukt ble spist fersk eller tørket, samt brukt i kompotter, supper og grøter. Rosiner og mandler ble faste ingredienser i julens desserter på midten av 1800-tallet. Sjokolade økte i bruk fra 1800-tallet. Nicolai Astrup, ”soleie og epletre”

6 Dessert som gourmet og mote Ramme: Nye og moteriktige smaks- sammensetninger. Målgruppe: Urbane middelklassekvinner. Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker. For eksempel Nigella. Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon og matsnobberi. Sosialt felt: Fritidens, weekendens kjøkken. Sted: Spisestuebordet. ”Nigellas fristelser …”

7 Gourmetdesserten Den vanlige guttens møte med familien Steenfeldts sommerliv på Hankø: ”Inn kommer isen. Ikke Drammens Is. Ikke en pappaffære med krokanis nesten smeltet. Ikke noe tolitersspann fra Hennig Olsen. For inn kommer fru Steenfeldts isfyrverkeri, fru Steenfeldts isorgasme” Berggren 1993 Vanessa. ”Fine folk” ”Vanlige folk”

8 Dessert som helse Ramme: En medikalisert diett. Målgruppe: Unge kvinner, mødre. Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote-/skjønnehet og slanke industri. Eksempler: SEF, Fedon. Orientering: Kroppen som et handlingssystem; ”være på diett”. Sosialt felt: Hverdagens kjøkken. Helsesjefenes ja- og nei-mat …

9 Helsedesserten ”Det er viktig å kunne kose seg litt hver dag. Snacks og hyggemat trenger heller ikke å bety usunn mat: Sjokolade og nøtter er fett og kaloririkt, men likevel sunt! Frukt og bær er rike på vitaminer og antioksidanter! (www.drlindbergs.no)www.drlindbergs.no ”For godt til å være sant …Kos er ikke ensbetydende med sukker, søtt, fett og nei-mat. Tvert imot kan det bety det stikk motsatte: sunne og helsebringende snacks … ja takk til mørk sjokolade, nøtter, frukt og bær” (www.nrk.no/programmer/tv/puls)

10 Dessert som tradisjon Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner. Målgruppe: Yrkesaktive kvinner Opinionsdannere: Ingrid; ”Norges matmor”, forfallsfortellerne; ”ingenting er som før”. Orientering: Skape en familie og ivareta norske mattradisjoner. Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken. ”Desserten gir både hverdagsmiddagen og festmiddagen en fin avrunding” (Hovig 1999:607)

11 Tradisjonsdesserten Ta bare den trauste norske desserten tilslørte bondepiker. Det er ikke ofte vi kan smykke oss med å ha tradisjonell norsk mat som både er lett å lage, god å se på og deilig å spise. (Andreas Viestad, Dagbladet , Syndens eple) Sommerdessert nummer én er norske jordbær som de fleste vil ha fløte til. Dette er mat som sier "norsk sommer" (www.matoppskrift.no)

12 Konklusjon En dessertrett kan sees på som en kulturelt kodet oppskrift. Hjemmekokken tar i bruk et komplekst sett av strukturerte og kulturelle begreper angående rett og gal dessertmat og rette og gale spisemåter i ulike kontekster. Dessertingredienser som eple, jordbær og sjokolade kan være både gourmet, helse og tradisjon. De ulike dessertingrediensene og – rettene har lange historiske og kulturelle forbindelseslinjer. Eksempelet sjokolade


Laste ned ppt "Dessertmåltidets – sosiale og kulturelle betydninger Annechen Bahr Bugge"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google