Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vittersø, IPS DISPOSISJON 1. time: Forelesing –Om å skrive –Om å skrive vitenskapelig –Struktur Tittel Introduksjon –Avsnitt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vittersø, IPS DISPOSISJON 1. time: Forelesing –Om å skrive –Om å skrive vitenskapelig –Struktur Tittel Introduksjon –Avsnitt."— Utskrift av presentasjonen:

1 SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vittersø, IPS DISPOSISJON 1. time: Forelesing –Om å skrive –Om å skrive vitenskapelig –Struktur Tittel Introduksjon –Avsnitt 2. time: Øvelser

2 Ytringssituasjonen Avsender Mottaker Saksforhold Språksystem Etter Vinje, 1987

3 Struktur på besvarelsen Ulike deler –Innledende del bestående av avgrensning og problemstillinger –Hoveddel Problemstillingene drøftes –Avslutning Oppsummering og konklusjon Mindre viktig dersom hoveddelen er god

4 Varier mellom abstrakt og konkret innhold Abstrakt-Konkret-Abstrakt Kan negative stereotypier påvirke vår atferd, og eventuelt på hvilke måter? (ABSTRAKT formulering) En rekke studier som belyste dette var … (KONKRET refering av studier for å belyse påstanden) Studiene viser dermed at automatiserte kognitive kunnskapsstrukturer, såfremt mennesker er dem ubevisste, kan påvirke fysisk atferd (ABSTRAKT – generalisering).

5 Akademisk skrivestil Akademisk skrivestil er konsis. En setning skal ikke inneholde unødvendige ord, et avnitt skal ikke ha unødvendige setninger. Dette betyr ikke at alle setninger er korte, eller at alle detaljer skal unngåes, men at alle ord og setninger må vurderes nøye i forhold til sitt formål. (46 ord)

6 Øvelse: Gjør disse setningene enklere: Flere personer innenfor det psykologiske fagfeltet Ut fra hennes funn kan det tyde på

7 Øvelse: Gjør enklere: IAT er altså et indirekte mål på holdninger gjennom styrken på assosiasjoner mellom konsepter, fordi når to konsepter som deler en respons er sterkt assosierte, vil assosiasjonsoppgavenen oppleves som enklere enn når de er svakt assosierte.

8 Råd om avsnitt Sørg for at avsnittet inneholder en nøkkelsetning så tidlig som mulig La avsnittet få en struktur: begynnelse, midtdel og slutt Sjekk at avsnittet bare har ett hovedpoeng

9 Overganger mellom avsnitt Prøv å gjenta –ordrett eller ved et synonym – et nøkkelord fra det foregående avsnittet i begynnelsen av neste avsnitt Oppsummer to eller flere avsnitt ved hjelp av uttrykk som ”på denne bakgrunn” og liknende Bruk sammenbindere (logiske markører) til å skape sammenheng mellom avsnitt –Sammenbindere: Dessuten, i tillegg, imidlertid, på tross av, med andre ord, dessverre, for eksempel endelig, til slutt Fra Aage Rognsaa: Kunsten å skrive godt

10 Øvelser - Avsnitt Du vil nå få presentert tre avsnitt fra en artikkel. For hvert avsnitt skal du finne ut: 1.Hva er hovedpoenget i avsnittet? 2.Hvor er det naturlig å dele opp avsnittet i en begynnelse (del 1), en midtdel (del 2) og en slutt (del 3) 3.Hva er innholdet i Del 1 Del 2 Del 3 4.Hva er abstrakt og hva er konkret i avsnittet

11 Strukturen i et avsnitt I Nearly half a century ago, Prescott Lecky (1945) proposed that people strive to confirm their self-conceptions, even if those self-conceptions are negative. Over the years, his proposal has provoked considerable controversy. Initially, critics questioned the assumption that self- confirmation strivings were powerful enough to override a desire for positive, self-enhancing information. Their skepticism grew stronger when the first widely cited study to support Lecky's claim (Aronson & Carlsmith, 1962) proved difficult to replicate (for reviews, see Dipboye, 1977; Shrauger, 1975). By the mid-1970s, even those who sympathized with Lecky reluctantly concluded that his hypothesis referred to a relatively circumscribed phenomenon (e.g., Shrauger, 1975). Teksen er hentet fra: Swann, W.B. Jr., Stein-Seroussi, A., Giesler, R. B. (1992). Why People Self-Verify. Journal of Personality and Social Psychology 62, (3) avsnitt etter abstract

12 Strukturen i et avsnitt II The research literature has been kinder to Lecky's (1945) hypothesis of late. For example, recent evidence suggests that people with negative self-conceptions are more inclined to seek unfavorable evaluations than are people with positive self-conceptions (e.g., Robinson & Smith-Lovin, in press; Swann, Hixon, Stein-Seroussi, & Gilbert, 1990, Study 3; Swann, Pelham, & Krull, 1989, Studies 1, 2; Swann & Read, 1981, Studies 1, 2; Swann, Wenzlaff, Krull, & Pelham, in press, Studies 3, 4; Swann, Wenzlaff, & Tafarodi, in press, Study 2). Similarly, people with negative self-views favor interaction partners who appraise them unfavorably over partners who appraise them favorably (e.g., Swann et al., 1990, Study 2; Swann, Pelham, & Krull, 1989, Study 3; Swann, Wenzlaff, Krull, & Pelham, in press, Studies 1 & 2) and over being in a different experiment (Swann, Wenzlaff, & Tafarodi, in press, Study 1). Finally, when people with firmly held negative self-views find themselves with spouses who appraise them favorably, they tend to withdraw from the relationship (e.g., Swann, Hixon, & De La Ronde, in press). Hentet fra Swann et al., avsnitt

13 Strukturen i et avsnitt III Nevertheless, if researchers have established that people with negative self-views do indeed sometimes seek unfavorable evaluations and interaction partners who appraise them negatively, they have not shown why they do so. Whereas Lecky and his followers would argue that such activities are motivated by a desire for self-confirmation or self-verification, proponents of positivity strivings would argue that they are designed to make people feel good about themselves. In this article, we assessed the relative plausibility of these competing explanations. Hentet fra Swann et al., avsnitt

14 Skriveråd: Don’t be creative, be clear!

15 Artikkelens struktur Tittel Innledning Metode Resultater Diskusjon Referanser Hoveddel (diskusjon) Konklusjon Empirisk artikkel Teoretisk artikkel

16 Strukturen i Oatleys artikkel Ingen stikktittel The epidemiology of human emotions Modern theories of emotions Current theories and directions Emotions of reading and watching Innledning Hoveddel Avslutning

17 Øvelser for Oatleys artikkel For hvert kapittel skal dere: 1.Beskrive hva som er tema 2.Gjøre rede for hvilke virkemidler som brukes for å kommunisere tema 3.Identifisere nøkkelsetning og nøkkelord 4.Beskrive overganger

18 Øvelser for Oatleys artikkel (forts.) For hvert avsnitt skal dere også gjøre rede for: 1.Tema 2.Virkemidler 3.Nøkkelsetning og nøkkelord 4.Overganger

19 Eksempel: Oatleys innledning TemaVirkemidlerNøkkelordOvergang Emosjoners rolle i vår menneske- lighet - Narrativt: viser til en kjent film (The Terminator) -Faghistorisk: viser til et klassisk tankeeksperiment i kognitiv psykologi (Turing testen) -Idehistorisk: presenterer ”Menneske-som – maskin” metaforen -Undring: spør om er maskinmetaforen det beste bilde på vår menneskelighet? -Forslag: kanskje menneskets fremste kjennetegn er vår emosjonalitet -”The Terminator” -Kunstig intelligens -Menneskelighet Hvis emosjoner er menneskets kardinaltrekk, hvordan kan vi få vitenskapelig kunnskap om dem?

20 Litteratur om skriving (denne litteraturlista er skrevet i APA standard Anderson, J., & Poole, M. (2001). Assignment and thesis writing. New York: John Wiley & Sons. APA. (1994). Publication Manual of the American Psychological Association (Fourth ed.). Washington, D.C: American Psychological Association. Gundersen, D. (Ed.). (2001). Språkvett. Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra a til å. Oslo: Kunnskapsforlaget. Nicol, A. A. M., & Pexman, P. M. (1999). Presenting your findings. A practical guide for creating tables. Washington, DC: American Psychological Association. Rognsaa, A. (2001). Kunsten skrive godt. Oslo: Universitetsforlaget. Thyer, B. A. (1994). Successful Publishing in Scholarly Journals. London: Sage. Zanna, M. P., & Darley, J. M. (1987). The complete academic. A practical guide for the beginning social scientist. New York: Random House. Aarønæs, L. (1999). Pressespråket. Oppslagsbok for journalister og andre skribenter. Norge: Forlaget Aneholmen.

21 Skrivehjelp på nettet APA: htm Vår egen hjemmeside:


Laste ned ppt "SKRIVEKURS, PSY-1002 Joar Vittersø, IPS DISPOSISJON 1. time: Forelesing –Om å skrive –Om å skrive vitenskapelig –Struktur Tittel Introduksjon –Avsnitt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google