Å SKRIVE AKADEMISK Å skrive, tenke, lese akademisk

Presentasjon om: "Å SKRIVE AKADEMISK Å skrive, tenke, lese akademisk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å SKRIVE AKADEMISK Å skrive, tenke, lese akademisk
folk.uio.no/hanneml/akademisk.pdf Å skrive, tenke, lese akademisk Anja Nylund Hagens besvarelse på MEVIT1510 våren 2003 som illustrerende eksempel: Tolke oppgaveteksten Strukturere besvarelsen Bruke pensum Kort fra ”Akademisk skriving” Riktig referansebruk Nyttige linker Andre krav til skriving på universitetet enn på videregående. Mye kan læres. Gratis tips i løpet av denne timen: Jeg har tenkt til å: Snakke litt om hva det vil si å skrive, tenke og lese akademisk Refere noen viktige hovedpunkter om hva dere må tenke på når dere skriver akademisk. - tilgjengelig på web, inneholde også veiledening for referanser. Bruke en tidligere eksamensoppgave og en tidligere eksamensbesvarelse for å illustrere tolkning av oppgavetekst/utarbeide problemstilling strukturere besvarelse bruke pensum uten å ende opp med noe som bare er redegjørelse riktig referansebruk I tillegg: noen få nyttige linker: masse ressurser om å skrive både på nett og ikke minst på biblioteket! Still spørsmål, ikke vent til slutt hvis det er noe du lurer på. Det finnes ikke dumme spørmsål bla, bla. Marika Lüders

2 Hva er en god besvarelse i medievitenskap?
Å SKRIVE AKADEMISK Som student må du lære å lese, tenke, argumentere og skrive akademisk. Hva betyr det? Det betyr at det du skriver må være interessant for andre enn deg selv; Det betyr at du må kunne argumentere: hva finnes av kunnskap om X, og basert på dette: hva vet du og hva mener du om X? Hva tenker du om X? Ikke personling men analytisk. Det du skriver skal være mer enn oppsummering av pensum! Du skal tilføre noe nytt. Hvordan? Oppsummer Evaluer Analyser Syntese Lese, tenke, argumentere, skrive akademisk? Ikke bare interessant for deg selv. Baser deg på tidligere kunnskap > hva mener og tenker du. Kan du bidra med noe. Du skal tilføre noe nytt. Repetisjon av pensum holder ikke. Lett å si - hvordan gjør du det i praksis? Tips fra Darthmouth College for selvstendige analyser av tekster - passer i denne timen, fordi vi etterpå skal se på eksempel på billedanalyse: Oppsummer: er en del av jobben, men selvfølgelig ikke tilstrekkelig. Hva sier analyse-teksten rent umiddelbart. Overflaten. Hva har andre sagt om teksten? Evaluer: du evaluerer/vurderer selvfølgelig hele tiden. Hva er det i teksten som gjør at du reagerer på den på den og den måten? Hva støtter denne tolkningen, denne reaksjonen? Utforsk dine egne reaksjoner og analyser teksten > Anlyser: Hva er de ulike delene i teksten, i analysen til nå og hvordan forholder disse delene seg til hverandre. Hvordan bidrar dissen komponentene i teksten til et overordnet tema. Du deler helheten i deler, slik ser du kanskje helheten med nye øyne. Syntesen: I analysen ser du på enkeltkomponentene, i syntesen ser du etter forbindelser mellom delene. Du må skape et overordnet argument som rommer alle de underliggende observasjonene. Dette er selvfølgelig veldig firkantet og ikke ment å være en fasit på hvordan analyser skal gjøres. Men tankegangen kan overføres til akademiske øvelser generelt. Også hvis du jobber med en problemstilling som ikke omhandler analyse av tekst. Hva har blitt skrevet før, evaluer, hvilke enkeltkomponenter består temaet/problemstillingen av, hvilke forbindelser finnes mellom enkeltkomponentene. Marika Lüders

3 Lese, tenke, skrive, tenke, skrive, lese
Å SKRIVE AKADEMISK Aktiv lesing Faglitteratur må leses aktivt: noter, bruk marg, tenk gjennom hva du leser, still spørsmål til teksten. Les om igjen. Ulike metoder passer ulike mennesker, men alle må lese aktivt og kritisk. Du leser for å skrive. Lese først - skrive etterpå? Lese/skrive-prosessen er ikke nødvendigvis lineær. Gå tilbake til pensum - les om igjen - tenk kritisk gjennom hva du leser og hva du tenker. Her vil selvfølgelig tidligere notater være til stor hjelp. Aktiv lesing > du har tenkt gjennom pensum og er i stand til å bruke pensum i en besvarelse uten å ende opp med en ren oppsummering av hva pensum sier om X. Lese - aktivt og kritisk Vær aktiv, ikke kast bort timer med lesing hvis du ikke følger med. Notater, tenk, bruk margen, still spørsmål til teksten: hva står det egentlig her, kan du formluere det med egne ord? Les om igjen. Ulike mennesker - ulike metoder. Men de fleste av oss må jobbe aktivt med teksten for å forstå hva som står. Kritisk! Eksempel fra pensum: Første side i ”Bildets retorikk”, s. 22 Dette essayet kan være kinkig hvis det er første gang du støter på det! Hva skriver egentlig Roland Barthes. Hva betyr egentlig det han skriver? Lese først, skrive etterpå? Lese/skrive-prosessen ikke nødvendigvis lineær. Frem og tilbake. Skrive, lese. Tenk kritisk gjennom hva du leser, tenker, skriver. Tidligere notater til stort hjelp. Aktiv lesing > tenkt gjennom pensum, kan bruke pensum i besvarelse uten å ende opp med ren oppsummering av hva pensum sier om X. Oppsummering kan være første skritt på veien mot forståelse, men forståelse krever at man ser linjene mellom ulike tekster, hvordan ulike tekster forholder seg til et tema, en problemstilling, problemområde, tekst. Marika Lüders

4 Eksamensoppgave mevit1510 våren 2003
Å SKRIVE AKADEMISK Eksamensoppgave våren 2003 Gi en analyse av bilde 1 fra flaggheisingen i ruinene etter World Trade Center i New York. Bildet ble tatt av pressefotografe Thomas E. Franklin i avisa The Record (New Jersey) 11. September Trekk inn bilde 2 i en drøfting av hvordan populærkulturens bilder forstås i lys av tidligere bilder og tegn. Oppgaven skal trekke inn relevant litteratur fra pensum i analysen. Eksamensoppgave våren 2003 Gi en analyse av bilde 1 fra flaggheisingen i ruinene etter World Trade Center i New York. Bildet ble tatt av pressefotografe Thomas E. Franklin i avisa The Record (New Jersey) 11. September Trekk inn bilde 2 i en drøfting av hvordan populærkulturens bilder forstås i lys av tidligere bilder og tegn. Oppgaven skal trekke inn relevant litteratur fra pensum i analysen. LES OPPGAVETEKSTEN NØYE!! Endelig noe jeg regner med at dere synes er spesielt interessant: tidligere eksamensoppgaver. MEVIT1510: hjemmeeksamen, en uke på å besvare en gitt oppgavetekst. Våren 2003: Billedanalyse, men dette går mye lenger enn kun å beskrive hva vi ser på bildene. La oss se på dette i riktig rekkefølge: Oppgaveteksten (les). Grei nok! Les oppgaveteksten en gang til (nøye) (slide 7.2): Hva er det du egentlig blir bedt om å gjøre. Allerede nå har du sannsynligvis oppsummert og evaluert begge bildene til en viss grad. Analyse: vi må altså gjøre mer enn å beskrive bildet på overflaten. Hvilken betydning har dette bildet fått for oss. Hvorfor har det fått denne betydningen. Hvilken betydning har det for andre. Er vår forståelse betinget av hvem vi er, vår sosiale kontekst? Drøfte hvordan populærkulturenns bilder forstås i lys av tidligere bilder og tegn. Betyr dette at vi også eksplisitt skal analysere bilde 2? Bare en sammenlignende analyse? Denne er i så fall kun skritt på veien: Analysen skal gi oss svare på hvordan vi forstår bilder i lys av tidligere bilder og tegn. Relevant pensum: vi må forstå hva pensum sier om billedanalyse, om meningene som oppstår i et bilde. Budskapet. Relevante begreper må brukes, pensum må være relevant, ikke trekk inn alt som bare er bittelitt relevant (noe veldig vanskelig og komplisert som du likevel har forstått). Bilde 1: Bilde 2: Bildet er tatt under kamphandlingne mellom Japan og USA i februar 1945 på øya Iwo Jima i Stillehavet Marika Lüders

5 Eksempel på en besvarelse
Å SKRIVE AKADEMISK Eksempel: Anja Nylund Hagens besvarelse: Hvordan tolker Anja oppgaven? Hvordan strukturer Anja besvarelsen? Oppsummering, evaluering, analyse, syntese? Bruk av pensum? Referanser? Hvorfor har jeg valgt Anjas besvarelse som eksempel? Dette er etter min mening en god besvarelse som er overbevisende både i forhold til forståelse av pensum, egne analyser og struktur. Riktig bruk av referanser. Studentbesvarelser gir en forståelse for nivået. MEN! Dette er kun et eksempel og ingen fasit! Anja Nylund Hagens besvarelse: Vi skal gå gjennom store deler av Anjas oppgave i fellesskap og stort sett se på det som er bra. Hvordan tolker Anja oppgaven? Vi husker at vi alltid på presisere hvordan vi har tenkt til å løse en oppgave. Gjerne også presisere oppgaveteksten, gjøre rede for hvordan vi har forstått den. Hvordan strukturerer Anja besvarelsen? Kjenner vi igjen momentene med oppsummering, evaluering, analyse og syntese? Sannsynligvis ikke alltid like lett, og Anja har helt sikkert ikke tenkt at det er slik hun skal gjøre det. Oppgavens struktur er bestemt av oppgaveteksten, presisering av oppgaveteksten, evt. utarbeiding av egne problemstillinger. Besvarelsen må henge sammen! Hvordan bruker Anja pensum. Referer hun titt og stadig til pensum uten å egentlig følge det opp i sin egen analyse? Referansene i besvarelsen til Anja, vi må alltid redegjøre for hva som er eget og hva som er lest og hva som er lest og fordøyet og evt. modifisert. Hvorfor Anjas besvaerelse: etter min mening god besvarelse som er overbevisende i forhold til forståelse av pensum, egne analyser og struktur. Riktig bruk av refereanser. Studentbesvarelse: ikke meningen å skremme dere, men vise hva vi forventer av en god besvarelse. Den er derimot ikke perfekt, og det er lov å komme med spørsmål og kommentarer. Kun et eksempel, ingen fasit! Marika Lüders

6 Oppgaveteksten/problemstilling
Å SKRIVE AKADEMISK Oppgaveteksten? Ved hjemmeeksamen er oppgavens tema gitt: du skal svare på det oppgaveteksten ber deg om. Det er ikke noe poeng å bevise at du kan alt det andre i pensum som du ikke blir bedt om på dette tidspunktet. Selv om oppgaveteksten og problemstillingene er gitt, må du redegjøre for hvordan du velger å forstå oppgaveteksten og hvordan du har strukturert oppgaven for å besvare den. > Side 1 i Anjas besvarelse: Kjapp redegjørelse for gangen i oppgaven. Evt. tolkninger og presiseringer av oppgaveteksten er også lurt! Du må ha en problemstilling som strukturerer besvarelsen. Oppgaveteksten/problemstilling Hjemmeeksamen: oppgaven er gitt, svar på det oppgaveteksten ber deg om. Ikke poeng å bevise at du kan alt på pensum. Selv om oppgaveteksten er gitt, problemstillingen gitt, må du redegjøre for hvordan du velger å forstå oppgaveteksten, hvordan du har strukturert oppgaven for å besvare den. Hvordan har så Anja gjort dette, la oss se på første side: Anja gir oss en kjapp redegjørelse for gange i oppgaven, oppgavens struktur, denne er bestemt av oppgaveteksten og vi får implisitt inntrykk av hvordan hun har tolket oppgaveteksen. Evt. tolkninger og presiseringer av oppgaveteksten er lurt! Vær gjerne helt eksplisitt her! Husk at denne skal være rimelig, du kan ikke tolke oppgaveteksten helt i det vide og breie, men du kan komme unna med mye. Anja kunne i større grad presisert oppgaveteksten nøyere. Marika Lüders

7 Struktur/disposisjon
Å SKRIVE AKADEMISK Besvarelsens struktur: oppsummering, evaluering, analyse, syntese Ikke nødvendigvis, men vi kjenner igjen en del anbefalte elementer i Anjas besvarelse. Oppsummerende, ”overflatisk” analyse av 11.september-bildets elementer. Evaluering/analyse av bildets symboler. Hva betyr bildet utover det som er konkret uttrykt? Oppsummerende om Rosenthals bilde Kort og analytisk om Rosenthal/Franklin bildene > billedsymbolikk Mot en syntese: flaggheisingsbilder som sjangrer + intertekstualitet Avslutning: Basert på argumentasjonen gjennom besvarelsen: hva kan vi si om oppgavetekstens spørsmål? Besvarelsens struktur Kjenner vi igjen punktene om oppsummering, evaluering, analyse, syntese. Det er selvfølgelig ikke sånn at vi deler besvarelsen inn med disse subtitlene, men vi kjenner igjen mange elementer i Anjas besvarelse. Husk igjen at oppgaveteksten/problemstillingen er avgjørende for besvarelsens struktur, hva som er relevant og ikke. 1. Oppsummerende, overflatisk analyse av Franklins 11. sep. bilde: Anja gjør rede for hva hun ser. Kort og greit. Relevant bruk av pensum. Bildets uttrykk, signifikant. 2. Evaluering og analyse: hvorfor tolker Anja bildet som hun gjør. Hva er de ulike elementene i bildet, hva betyr de, hvordan er bildet bygget opp, symbolbruk. Nærmer oss en forståelse av hva bildet betyr utover den rent umiddelbare figurative. Bildets budskap og mening for oss. Flaggheisingen, symbolene for samhold, styrke og mot ”taler med en retorikk som underbygger at det amerikanske folket står stødig og tro, som helter, i sitt forhold til landet - uansett om omgivelsene raser.” 3. Oppsummerende om Rosenthals bilde: oppsummerende bakgrunnsinfo. 4. Kort og analytisk om Rosenthals/Franklins bilde > billedsymbolikk: Felles symbolikk mellom bildene men også ulike: offensiv/defensiv. 5. Mot en syntese? Flaggheisingsbilder som sjangrer + intertekstualitet mellom bilder. Komme tilbake til dette med bildene som sjanger, men her trekker Anja inn et begrep fra pensum og forsøker å gjøre det relevant i oppgave-sammenhengen. Intertekstualitet: analysene av bildene, enkeltkomponentene har fellestrekk > symbolsk intertekstualitet: Hva innholdet i bildene sier oss. 6. Avslutning: Basert på argumentasjonen gjennom besvarelsen: hva kan Anja nå si om oppgavetekstens spørsmål? Vanlig å bruke avslutningen til oppsummering: mer om dette senere. La oss gå grundigere inn på noen av sidene, og gjenta hva Anja gjør: Marika Lüders

8 Analyse? Å SKRIVE AKADEMISK La oss se nærmere på analysen…
Om symbolene i bildet Anja går nærmere inn på hvorfor bildet ble et viktig symbol på USAs overlevelsesevne, heltedåd, patriotisme og enhet. Her holder det altså ikke å kun gi en overflatisk beskrivelse av hva du konkret kan se på bildet. Hvilken betydning ga leserne dette bildet. Om symbolene i bildet Anja går inn på enkeltelementene i bildet, hva er det i bildet som gjør at vi tolker det på en bestemt måte? Hvorfor bildet ble et viktig symbol på USAs overlevelsesevne, heltedåd, patriotisme og enhet. Holder ikke å gi en overflatisk beskrivelse av hva du konkret kan se på bildet. Hvilken betydning ga leserne dette bildet. Må forstås i konteksten - sammehengen både sosialt og politisk og ikke minst historisk - her kommer nettopp det andre bildet inn senere. Franklins bilde hadde vært fint hvis ikke Rosenthals bilde eksisterte, men det betyr enda mer i denne sammenhengen. Les: ”På samme måte som brannmennene på bildet samler seg omkring flagget (…)” Anja ikke veldig mye inn på hvordan hva vi ser i et bilde, hvilke konnotasjoner det gir oss, er avhengig av kontekst, hvem vi er, hvilke historier vi har, hvilke bilder vi har sett før. Større, eksplisitt fokus på kontest: styrket oppgaven. Marika Lüders

9 Analyse? Å SKRIVE AKADEMISK La oss se nærmere på analysen…
Tegnenes sammenstilling skaper billedsymbolikk Kort sammenligning av Franklins og Rosenthals bilder. Selvstendig grep: Anja argumenterer for at Rosenthals bilde er offensivt, mens Franklins bilde er mer defensivt. Dette argumentet bygger hun så videre på besvarelsens avslutning. Tegnenes sammenstilling skaper billedsymbolikk Anja sammenligner kort Franklins og Rosenthals bilder. Les opp avsnitt. Hva skriver Anja, hva mener hun? Selvstendig grep: Anja argumenterer for at Rosenthals bilde er offenstivt, mens Franklins bilde er mer defensivt. Sentralt avsnitt med et viktig argument (husk at argument brukes for å styrke/svekke påstander). Argumentet får betydning for Anjas konklusjon, hennes avslutning. Marika Lüders

10 Syntese? Å SKRIVE AKADEMISK Mot en syntese
Flaggheisingsbilder som sjanger. Hva betyr sjanger? Har Anja belegg for å snakke om flaggheisingsbilder som sjanger? Hun bruker pensum til å underbygge sitt eget argument. Hun viser til andre typiske flaggheisingsbilder. Poenget er at du kan mene mye så lenge du gir gode grunner for påstandene dine. Mot en syntese? Flaggheisingsbilder som sjanger. Kort om hvordan vi kan forstå sjanger, hvorfor sjangrer er viktige for oss. Hva betyr sjanger? Les to første avsnitt på side 6 Anja viser til pensum, og bruker Larsen til å underbygge sitt argument om at vi kan snakke om flaggheisingsbilder som sjanger. Har hun belegg for å snakke om flaggheisingsbilder som sjanger (regner med at du ikke har tenkt på det på den måten tidligere)? hun viser til pensum for å underbygge eget argument hun viser til andre typiske flaggheisingbilder (slide 13) Marika Lüders

11 Syntese? Å SKRIVE AKADEMISK
Ja, det kan se ut til at Anja har et poeng. Vi har liksom sett disse bildene før. Marika Lüders

12 Syntese? Å SKRIVE AKADEMISK Bruk av pensum i en oppgavebesvarelse
Det er hvertfall ikke gitt i pensum at flaggheisingsbilder er en egen sjanger! Anja bruker denne forståelsen av flaggheisingsbilder som sjanger for å forklare at vi forstå Franklins bilde ut fra Rosenthals sjanger-dannende bilde. Bruk av pensum i en oppgavebesvarelsen Skal ikke gi helt slipp på Anjas kapittel om flaggheisingsbilder som sjanger. Anja trekker inn sjanger-begrepet fra pensum for å forklare at vi forstår Franklins bilde ut fra Rosenthals sjanger-dannende bilde. Sjangrer er viktige for oss, fordi vi stadig er ute etter å typifisere både tekster og situasjoner, dette gjør det enklere for oss å forstå tekstene og situasjonene. Du vet hvordan du skal forholde deg til nyhetene, du vet at du må se på og forstå Team Antonsen på en annen måte. Relatert: din sjangerforståelse for reportasjen og dokumentaren er med på å gjøre Eia/Tufte Johansens stadige lek med disse sjangerkonvensjonene for morsomme. Anja bruker altså sjanger-begrepet for å forklare at våre forhånds-kjennskaper til denne typen bilder gjortde det enkelt for oss å dekode budskapet i de nye flaggheisingsbildene. Vi hadde allerede en etablert sammenheng, en kontekst for å forstå bildene. Marika Lüders

13 Syntese? Å SKRIVE AKADEMISK Mot en syntese
Intertekstualitet: side 7 og 8 Hvilken funksjon bildene har fått < innholdet, konnotasjonene bildene gir oss: USA reiser seg alltid i kampen mot det onde; Det er håp så lenge man står sammen og er lojal mot nasjonen. Konnotasjonene som er knyttet til Rosenthals bilde har overføringseffekt > vi får de samme konnotasjonene når vi ser Franklins bilde. Intertekstualitet Nytt begrep fra pensum, som i stor grad brukes som argument for å understøtte den samme etterfølgende avslutningen, konklusjonen. LES opp siste avsnitt side 7: hvilken funksjon bilde har fått gjennom hva dets innhold sier oss. LES opp andre avsnitt side 8: Hvilken funksjon bildene har fått < innholdet, konnotasjonene bildene gir oss: USA reiser seg alltid i kampen mote det onde; Det er håp så lenge man står sammen og er lojal mot nasjonene. Konnotasjonene som er knyttet til Rosenthals bilde har overføringseffekt > vi får de samme konnotasjonene når vi ser Franklins bilde. Et mulig problem med Anjas bruk av sjangrer og intertekstualitet. Hvordan forholder disse begrepene seg til hverandre? Det får dere kanskje tenke litt på når dere kaster dere over bøkene. Marika Lüders

14 Avslutning Å SKRIVE AKADEMISK So what?
Oppsummering av argumenter er viktig og ofte nødvending. Spesielt i forhold til innledende oppgavetekst/problemstilling. Men en god konklusjon vil noe mer enn bare å oppsummere hovedpunktene. Du kan for eksempel: Poengtere hvorfor ditt bidrag er viktig i den store sammenhengen. Hva bidrar du med? Begrepsutvikling? Men: det er for sent å ta de store, interessant diskusjonene her. Ikke kom med nye elementer. So what? Spørsmålet du for all del må unngå at leseren stiller seg selv når avslutningen er lest. AVSLUTNING: Oppsummering av argumenter er viktig, nødvendign. Spesielt i forhold til innledenn de oppgavetekst/problemstilling. Hvor er vi nå i forhold til da vi startet? God konklusjon: noe mer enn bare oppsummering: Hvorfor er ditt bidrag viktig i den store sammenhengen. Begrepsutvikling? Hva bidrar du med? For sent å ta de store interessant diskusjonene her. Ikke kom med nye elementer. LES Anjas avslutning. Anja velger å gjenta sitt hovedpoeng, Denne konklusjonen har hun begrunnet grundig gjennom besvarelsens tidligere argumenter. Anja velger å gjenta sitt hovedpoeng. Denne konklusjonen har hun begrunnet grundig gjennom besvarelsens tidligere argumenter Marika Lüders

15 Hva er en god besvarelse i medievitenskap?
Å SKRIVE AKADEMISK Fra ”Akademisk skriving” Tema: gjør umiddelbart rede for hva besvarelsen handler om. Problemstilling: alle besvarelser skal ha en problemstilling, som presenteres innledningsvis. I eksamensoppgaver fungerer oppgaveteksten som utgangspunkt for en problemstilling. Problemstillingen formuleres som en fortolkning av oppgaveteksten. Du må selve tolke oppgaveteksten, men tolkningen skal selvfølgelig være rimelig. Gjør helt klart hvordan du vil diskutere problemstillingen, hvilke valg du tar og hvorfor du tar disse valgene. Det er problemstillingen som avgjør hva som er relevant å diskutere. Du kan selvfølgelig revidere problemstillingen. Disposisjon: lag en disposisjon som springer ut fra problemstillingen. Viktig for å strukturere argumentasjonen. Språk: klart og enkelt. Aktive setninger. La enhver setning stå i forlengelsen av den foregående setningen. Sett punktum. Ikke vær bombastisk, men ta forbehold. 1)Tema: klar beskjed om hva oppgavebesvarelsen handler om. Oppgaver med selvvalgt tema skal ha en tittel: kort og informativ. Besvarelser på eksamensoppgaver skal ikke ha tittel: presentere oppgaveteksten. Dette gjelder både for hjemmeoppgaven og skoleeksamen. 2) Problemstilling: Alle oppgavebesvarelser skal ha en problemstilling. presenteres innledningsvis. selvvalgt tema: problemstillingen selv. I eksamensoppgaver: oppgaveteksten som utgangspunkt for en problemstilling. formuleres som en fortolkning av oppgaveteksten. må selv fortolke oppgaveteksten. rimelig. problemstillingen presiseres. gjøre det helt klart for leseren hvordan man vil diskutere problemstillingen, hvilke valg man foretar, og hvorfor man foretar akkurat disse valgene. holde seg til denne problemstillingen gjennom hele oppgavebesvarelsen ved å diskutere den ledd for ledd fram til en konklusjon 3) Disposisjon: Før skrive selve oppgavebesvarelsen: lage en disposisjon som springer ut av problemstillingen. viktig måte å strukturere argumentasjonen på. argument/ motargumenter. punktvis de viktigste momentene og undermomentene i diskusjonen. stikktitler (underoverskrifter) i teksten for å klargjøre diskusjonens ulike ledd. 4) Språk: et klart og enkelt språk med aktive setninger. La enhver setning stå i forlengelse av den foregående setningen. Sett punktum. Den akademiske genren krever at man argumenterer på en saklig måte. Derfor skal man unngå bombastiske formuleringer og ta forbehold på en akademisk akseptert måte. Typiske eksempler på dette er: "Det kan hevdes at ...", "årsaken til dette er trolig ...". Marika Lüders

16 Hva er en god besvarelse i medievitenskap?
Å SKRIVE AKADEMISK Fra ”Akademisk skriving” 5. Drøft: Enhver oppgavebesvarelse er en drøfting av en problematikk. Å drøfte er å diskutere med seg selv. Diskusjon foregår med argumenter. Et argument er et utsagn som brukes for å støtte eller svekke en påstand. Drøfte er ikke det samme som redegjørelse. En redegjørelse er en beskrivelse eller forklaring av et saksforhold og er alltid underordnet drøftingen. 6. Avsnitt: hvert avsnitt skal innføre et nytt argument eller et nytt poeng i argumentasjonen. Det nye argumentet skal presenteres klart og eksplisitt innledningsvis i avsnittet. Når man har forklart et argument og skal over på et nytt argument, begynner man på et nytt avsnitt. Et avsnitt er sådeles en relativt selvstendig størrelse. 7. Begrepsbruk: Begreper skal brukes. Det er ingen grunn til å ramse opp begreper. De begrepene en bruker må være relevante for diskusjonene. Videre må begreper alltid forklares. Man må redegjøre for hvordan andre bruker dem og for hvordan man selv vil bruke dem. 5) Drøft: enhver oppgavebesvarelse er en drøfting av en problematikk. å diskutere med seg selv. Diskusjon foregår med argumenter. Et argument er et utsagn som brukes for å støtte eller svekke en påstand. Mange tror de drøfter når de gjengir andres argumentasjon eller refererer ulike synspunkter i en debatt: "Per Hansen mener "A" om spørsmål "B" på bakgrunn av "X". Lene Olsen derimot mener "C" om spørsmål "B" og begrunner dette med "Y"." Dette er ikke en drøfting men redegjør for andres argumentasjon: beskrivelse eller forklaring av et saksforhold. i enhver oppgavebesvarelse innslag av redegjørelse. Alltid underordnet drøftingen. Dens betydning for argumentasjonen. Argumentasjonen skal som sagt være saklig. Normalt ikke felle moralske eller andre typer normative dommer. Hva man føler eller mener skal man holde for seg selv. Man skal drøfte en sak og at drøfting foregår med argumenter. En sak har alltid mer enn Èn side og den som skriver oppgavebesvarelsen skal drøfte saken "på den ene siden" og "på den andre siden", for og imot, og gjennom dette nå fram til en konklusjon. 6) Avsnitt: Hvert avsnitt: innføre et nytt argument eller et nytt poeng i argumentasjonen. Det nye argumentet skal presenteres klart og eksplisitt innledningvis i avsnittet. Når man etter å ha forklart argumentet skal over på et nytt argument, begynner man på et nytt avsnitt. Et avsnitt er altså en relativt selvstendig størrelse.Hvert nytt avsnitt skal markeres klart enten med en blank linje eller med innrykk. ønsker man å markere et hierarki mellom avsnittene (som når man for eksempel har fem avsnitt som behandler fem undermomenter av et hovedargument og så skal over på neste hovedargument), kan man markere dette ved å bruke stikktitler (underoverskrifter) på hovedargumentene og blanke linjer eller innrykk på undermomentene. Det skal aldri være innrykk etter overskrifter eller stikktitler.Vi anbefaler at det i alle tekster brukes stikktitler på hovedmomenter og blanke linjer mellom undermomentene. På denne måten blir tekstens argumentasjon klarere, og lettere å følge for leseren. 7) Begrepsbruk: Begreper skal brukes. Det er ingen grunn til å ramse opp begreper. De begrepene en bruker må være relevante for diskusjonen. Videre må begreper, i likhet med alt annet som ikke er umiddelbart forståelig for leseren, alltid forklares. Man må redegjøre for hvordan andre bruker dem og for hvordan man selv vil bruke dem. Marika Lüders

17 Hva er en god besvarelse i medievitenskap?
Å SKRIVE AKADEMISK Fra ”Akademisk skriving” 8. Eksempelbruk: Viser man til eksempler må også disse brukes. Eksempler skal være relevante i forhold til det som drøftes i oppgavebesvarelsen. Forklar hvordan eksemplene illustrerer et poeng som er relevant for diskusjon. 9. Sitater: Ikke strø om deg med sitater. Skal være relevant for diskusjonen. Det skal aldri bli stående isolert, men integreres i oppgavebesvarelsen. Innledes og kommenteres og brukes videre i besvarelsen. Husk sidehenvisninger. 8) Eksempelbruk: Viser man til eksempler må også disse brukes. Eksempler skal være relevante i forhold til det som drøftes i oppgavebesvarelsen. Man må eksplisitt forklare hvordan eksemplene illustrerer et poeng som er relevant for diskusjonen. 9) Sitater: Det er ingen grunn til å strø om seg med sitater. Et sitat skal alltid være relevant for diskusjonen. Det skal dessuten aldri bli stående isolert, men integreres i oppgavebesvarelsen. Det vil si at man alltid skal forberede leseren på sitatet og at det skal kommenteres og brukes videre i oppgavebesvarelsen. Sitater skal alltid ha sidehenvisninger (se under Referanseteknikk).Korte sitater skrives fortløpende i teksten og markeres med sitasjonstegn. Eksempel: "Dette er et eksempel på hvordan man skriver et kort sitat." Sitater på mer enn tre linjer skal ha innskutt marg og enkel linjeavstand. Når sitatene markeres på denne måten trenger man ikke markere dem med sitasjonstegn. Eksempel:Dette er et eksempel på hvordan man skriver et sitat på mer enn tre linjer. Siden man bruker innskutt marg trenger man ikke bruke sitasjonstegn for å markere at det er et sitat. Det er også vanlig å redusere linjeavstanden. Noen reduserer også skriftstørrelsen. Marika Lüders

18 Kort oppsummering Å SKRIVE AKADEMISK Oppsummert
Du må vite hva som finnes av kunnskap på et område < aktiv lesing, tenkning, notering Du må ha en presis problemstilling før du setter i gang (og gjerne presisere oppgaveteksten) Du må holde deg til oppgaveteksten/problemstillingen Du må gjøre mer enn kun å refere til hva som allerde er skrevet > du må drøfte: se problemstillingen fra flere kanter, på den ene siden og på den andre siden: argumenter > konklusjon. Konklusjonen din må være et resultat av det du allerede har skrevet i besvarelsen. Husk: enkelt og klart språk selv om du nå har begynt på UiO. Oppsummert: Les slide, utdyp evt. Marika Lüders

19 Riktig referanseteknikk
Å SKRIVE AKADEMISK Det finnes ulike maler for hvordan du skriver referanser Men hold deg til én (hvertfall for hvert paper)! Referanser i teksten: du må vise i teksten hvem du referer til. Referanseliste til slutt: lister opp alle referanser du har brukt i besvarelsen. Ikke referer til forelesninger eller annet upublisert arbeide! Referanser: Lett, du må bare vite akkurat hvordan. Mange ulike systemer, måter å gjøre dette på. Hold deg til én så går det bra. Referanser i teksten: du må vise i teksten hvem du referer til. Referanseliste til slutt: lister opp alle kilder du har brukt i besvarelsen. Ikke referer til forelesninger eller annet upublisert arbeide. er ikke en tilstrekkelig referanse. Marika Lüders

20 Riktig referanseteknikk
Å SKRIVE AKADEMISK Referanser i teksten Etternavn årstall, evt. sidetall. Vanlig å referere til sidetall ved direkte sitat: ”(…) som innebærer at fotografiet (…) i kraft av sin absolutt analoge natur synes å danne et budskap uten kode.” (Barthes [1964] 1994: 29). Ved parafrase (den samme meningen uttrykt litt annerledes/andre ord): Det analoge fotografiet danner tilsynelatende et ukodet budskap (Barthes [1964] 1994: 29). Marika Lüders

21 Riktig referanseteknikk
Å SKRIVE AKADEMISK Referanselisten For bøker: Etternavn, fornavn (År) Boktittel, Utgivelsessted: Forlag For artikler i antologier og andre redigerte ett-bindsverk: Forfatterens etternavn, fornavn (År) ”Tittel på artikkel” i Redaktørens etternavn, Fornavn (red.) Bokens tittel, Sted: Forlag, sidetall på artikkel Marika Lüders

22 Tre nyttige linker Å SKRIVE AKADEMISK Akademisk skriving:
Dartmouth colleges tips til å skrive akademisk: Universitetet i Toronto: Advice on academic writing: TIPS: det er motiverende å lese slike selvhjelps-sider. Det finnes ingen suksess-garantert oppskrift, men du får mange gode råd og vink. Vis til Akademisk skriving: forfattet av Liv Hausken, selv om den ligger i min mappe. Masse gode ressurser på web! Motiverende å lese selvhjelps-sider. Da virker det plutselig svært enkelt. Ingen suksses-garantert oppskrift, men råd og vink kan være nyttige. Marika Lüders