Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

14.07.2014Rådet for fylkeskommunale fagskoler1 Møte med FFU 04.11.09 i Haugesund Presentasjon fra RFF Torbjørn Tvedt, leder RFF Ivar Lien, leder NUTF Aud.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "14.07.2014Rådet for fylkeskommunale fagskoler1 Møte med FFU 04.11.09 i Haugesund Presentasjon fra RFF Torbjørn Tvedt, leder RFF Ivar Lien, leder NUTF Aud."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådet for fylkeskommunale fagskoler1 Møte med FFU i Haugesund Presentasjon fra RFF Torbjørn Tvedt, leder RFF Ivar Lien, leder NUTF Aud Larsen, leder NUFHS Bård Inge Thun, koordinator NUTF Rådet for fylkeskommunale fagskoler

2 Rådet for fylkeskommunale fagskoler2 Temaer Rådet for fylkeskommunale fagskoler Lovverket / Nasjonale utvalg og råd Framtidig økonomi for fagskolene NOKUT / Nasjonale standarder Nasjonale planer / Læringssyn / Vurdering Kvalifikasjonsrammeverk (EQF og NQF) Samarbeid med næringslivet Rapporter og statistikk Fagskoleråd Utfordringer til departementene Mellom hvert tema vil de bli anledning til spørsmål og diskusjon

3 Rådet for fylkeskommunale fagskoler3 Fagskoleloven 2003 Fagskoleloven av 2003 etablerte system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger Godkjenningsmyndigheten ble lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Fagskoleutdanning ble definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår. Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner opphørte samtidig. Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder. Jørgen Skaug, Fredrikstad mai Rådet for fylkeskommunale fagskoler

4 Rådet for fylkeskommunale fagskoler4 Årskonferansen 2003 På årskonferansen i Tromsø i 2003 orienterte UFD v/Nina Rieker om ny fagskolelov og konsekvensene av denne. Loven understreket sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet i fagskolen. Departementets tidligere rolle forsvant. Hva med nye læreplaner og videre utvikling av fagskolen? Hva med en nasjonal standard? Jørgen Skaug, Fredrikstad mai Rådet for fylkeskommunale fagskoler

5 Rådet for fylkeskommunale fagskoler5 Nasjonale utvalg Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF). RFF, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene viste stor vilje for å utvikle nye planer for utdanningen. Slik ble Nasjonale utvalg for teknisk fagskole (NUTF)etablert 2004 med fast koordinator. I 2006 ble NUFHS opprettet for å ivareta fagskoleutdanning i helsefag. Disse utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen. Fylkeskommunene er blitt enige om å følge denne standarden. Hva med styrene? De nasjonale utvalgene ledes av medlemmer fra RFF. Jørgen Skaug, Fredrikstad mai Rådet for fylkeskommunale fagskoler

6 Rådet for fylkeskommunale fagskoler6 Regionrollen for fagskolen Fylkeskommunene gitt ny oppgave: Regional utvikling – kompetanseheving viktig (fagskolene for næringslivet) Skoleslaget er bransjenes skole Tertiærutdanningene på frammarsj internasjonalt! Er det interesse for en yrkesrettet, avsluttet og selvstendig utdanning på dette nivå? Partnerskapsavtaler viktig Entreprenørskap i fagskolene Kultur, skole og -fylkeskommunale tjenestemenn i FK – Kjenne og forstå fagskolenes egenart og forskjellighet fra videregående skoler Og – Næringslivets beslutningstakere, kjenne og forstå fagskolene egenart og forskjellighet fra høgskolene (Magne Nesvik, FOS Rogaland, konferanse i Drammen, mars 2004) Rådet for fylkeskommunale fagskoler

7 Rådet for fylkeskommunale fagskoler7 Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) Etablering og sammensetning Kontaktutvalget (KU) utarbeidet grunnlagsdokument for Rådet for de fylkeskommunale fagskolene.(RFF) Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) er oppnevnt av Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) etter forslag fra rektorene ved de fylkeskommunale fagskolene. Nye medlemmer til rådet oppnevnes hvert annet år. RFF skal bestå av to skoleledere fra de landbaserte utdanningsretningene og to fra de maritime utdanningsretningene. I tillegg velges en leder Rådet for fylkeskommunale fagskoler

8 Rådet for fylkeskommunale fagskoler8 Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) Arbeidsområder RFF er et koordinerende organ for fagskolene som skal bidra til kvalitetsutvikling av de fylkeskommunale fagskolene, samordne etterutdanningstiltak og informasjonstiltak. RFF skal bistå FFU i utarbeidelse av uttalelser til departementet og andre. FFU kan be RFF ta stilling til spørsmål som FFU ønsker avklaring på. RFF arrangerer årlig en fagkonferanse RFF skal ivareta de fylkeskommunale fagskolenes felles interesser knyttet til et nært og forpliktende samarbeid med alle aktuelle bransjer/næringer og øvrige samarbeidspartnere. Leder i RFF er representert i Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler Rådet for fylkeskommunale fagskoler

9 Rådet for fylkeskommunale fagskoler9

10 Rådet for fylkeskommunale fagskoler10 Framtidig økonomi St.buds KD: I innstilling om lov om endringar i forvaltningslovgivninga o.a. (gjennomføring av forvaltningsreforma), jf. Innst. O. nr. 30 (2008–2009), streka kommunal- og forvaltningskomiteen under følgjande: «Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene.» St.buds HOD: Det er etablert et tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag fra andre halvår Tilskuddet skal ihht. Ot. prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. øremerkes i en avgrenset periode. Tidspunkt for innlemming av midlene ses i sammenheng med Omsorgsplan Forvaltningen av tilskuddet vil i tråd med forvaltningsreformen bli overført til fylkeskommunene 1. januar St.buds KAD: Midlene vil i 2010 bli fordelt med særskilt fordeling, basert på studenttall for I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 vedtok Stortinget å bevilge midler til flere studieplasser i fagskoleutdanning. Videreføringen av midlene bevilget i revidert nasjonalbudsjett vil i 2010 bli fordelt etter søknadstall for skoleåret 2009/2010. Fra og med 2011 vil midlene til fagskole bli fordelt etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet Rådet for fylkeskommunale fagskoler10

11 Rådet for fylkeskommunale fagskoler11 Studentfordeling ved 3 fagskoler FiGBTFSOTS FylkesnavnStud- 09/10I %Stud- 09/10I %Stud- 09/10I % Akershus749,79 %61,23 %10,17 % Aust-Agder91,19 %20,41 %132,25 % Buskerud324,23 %30,61 %50,86 % Finnmark20,26 %10,20 %50,86 % Hedmark14018,52 %30,61 %30,52 % Hordaland172,25 %34269,94 %6310,88 % Møre og Romsdal263,44 %285,73 %305,18 % Nordland162,12 %51,02 %193,28 % Nord-Trøndelag91,19 %30,61 %81,38 % Oppland30640,48 %10,20 %30,52 % Oslo222,91 %20,41 %20,35 % Rogaland172,25 %489,82 %35761,66 % Sogn og Fjordane101,32 %234,70 %111,90 % Sør-Trøndelag192,51 %61,23 %152,59 % Telemark60,79 %61,23 %30,52 % Troms81,06 %20,41 %91,55 % Vest-Agder40,53 %51,02 %284,84 % Vestfold243,17 %20,41 %30,52 % Østfold151,98 %10,20 %10,17 % Sum % ,00 %579100,00 % Norden1 2 12

12 Rådet for fylkeskommunale fagskoler12

13 Rådet for fylkeskommunale fagskoler13 Nasjonal standard NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard. Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk. Stor enighet i NUTF. Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger. Den generelle planen, tidligere kalt Rammeplanen var ute til høring blant fagskolemiljøene våren Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon. Utvikling av læreplaner i tekniske fag- en stor nasjonal dugnadsinnsats i Revidering startet H-08 pga for høy detaljeringsgrad og tilpasning til NKR (NQF/EQF) Læreplaner i helsefag er utarbeidet av SH-dir. Revidering i gang. Jørgen Skaug, Fredrikstad mai Rådet for fylkeskommunale fagskoler

14 Rådet for fylkeskommunale fagskoler14 NOKUTs vurdering Rådet for fylkeskommunale fagskoler

15 Rådet for fylkeskommunale fagskoler15 NOKUTs krav til system for kvalitetssikring Tilbyder av fagskoleutdanning er selv ansvarlig for å sikre at den (de) utdanningstilbud som den tilbyr holder tilfredsstillende kvalitet og yrkesrelevans. Tilbyder må derfor alltid ha oppdatert kunnskap om forhold og prosesser som har vesentlig betydning for kvaliteten i utdanningstilbud som tilbys eller planlegges. Slik kunnskap skal fremskaffes og dokumenteres ved hjelp av: 1.Kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet 2. Studentenes vurdering av utdanningstilbudet 3.Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet 4.Eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet 5. Ledelsens samlede analyse og vurdering av kvaliteten 6. Bruk av kunnskapen til forbedring av kvaliteten Fagskoler som søker godkjenning av fagområde må også dokumentere at de har: 7.Rutiner for etablering av nye utdanningstilbud Rådet for fylkeskommunale fagskoler

16 Rådet for fylkeskommunale fagskoler16 NOKUTs krav til styrene for godkjenning etter lov om fagskoleutdanning Et styre på min. 5 medlemmer som øverste ansvarlig styringsorgan – ansatte og student i styret Ansvarlig for: Studentens utdanningstilbud Opplysninger gitt NOKUT og utdanningssøkende Ansette faglig og administrativ ledelse Overordnede læringsmiljø Plan for utdanningen og gjennomføring Klagebehandling Rådet for fylkeskommunale fagskoler

17 Rådet for fylkeskommunale fagskoler17 Nasjonalt opptak FFU har vedtatt opptaksregler for tekniske fag Opptakskontoret skal foreta opptak til all offentlig fagskoleutdanning (tekniske fag og helse) Innhente og rapportere 3 ggr pr år fra skolene til SSB, KD og St. lånekasse Gi info og veiledning til søkere Koordinere poengberegning fra skolene OVERHOLDER SKOLENE OPPTAKSREGLENE? Rådet for fylkeskommunale fagskoler

18 Rådet for fylkeskommunale fagskoler18 Opptak helse og sosialfagene: NUFHS har utarbeidet opptaksregler for helse og sosialfag. Praktiseres ulikt av ulike tilbydere. Enkelte private markedsfører kun bindende påmelding. Mye usikkerhet mellom nasjonal standard og egen NOKUT-godkjenning.

19 Rådet for fylkeskommunale fagskoler19

20 Rådet for fylkeskommunale fagskoler20 Nasjonale planer NUTF vedtak sak 21/08: Planverket skal gjennomgå en revisjon i løpet av skoleåret 2008/2009. Det bør ryddes i arbeidsformer i den generelle planen, men denne vil fortsatt være referansen for alt videre arbeid med planutviklingen. I tillegg ønsket utvalget å samle seg om følgende prinsipper for plangruppenes arbeid i forbindelse med det forestående revisjonsarbeidet: Fag-begrepet erstattes med emne. Modulene skal, med unntak av lokale valg, være like for skolene og gis navn. Planverket bygges opp i moduler med emner som har en viss sammenheng. Kompetansemål, arbeidskrav og vurderingskriterier for modulene innarbeides i planverket. Det beskrives læringsutbytte for målene. En modul skal normalt ha et minimumsomfang i fagskolepoeng (10 – 30 fsp). Innholdet av dagens redskapsfag fordeles i de tekniske modulene. Redskapsemner som ikke egner seg for integrering, samles i en kommunikasjonsmodul og en matematikk/fysikkmodul. Plangruppene kan ikke opprette rene redskapsfagmoduler Rådet for fylkeskommunale fagskoler

21 Rådet for fylkeskommunale fagskoler21 Planverk for teknisk fagfelt I perioden september 2004 til sep 2005 ble det utarbeidet nasjonale planer for 7 fagretninger pluss en generell del (”rammeplanen”) Under fagretningene ligger det nå 29 fordypninger Planene er nå under revisjon Bygg/anlegg Elektro TIP Kjemi Maritim Petroleum Datateknikk

22 Rådet for fylkeskommunale fagskoler22 Nasjonal plan for toårig teknisk fagskoleutdanning Fagretning elektro - Fordypning elkraft (eksempel) Bakgrunn – Beskrivelse av læringsutbytte Grunnlagsmoduler – Modulnavn, Emner, Sentral tema Fordypningsmoduler Elkraft – Modulnavn, Emner, Sentral tema Hovedprosjekt Matematikkemner – integreres i grunnlagsmoduler så langt mulig Fysikkemner – integreres Kommunikasjonsemner, norsk – integreres Kommunikasjonsemner, engelsk – integreres LØM-modul (Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse) Rådet for fylkeskommunale fagskoler

23 Rådet for fylkeskommunale fagskoler23 Planverk for fagfelt Helse Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har fastsatt i alt 11 anbefalte planer: Eldreomsorg (november 2002) Psykisk helsearbeid (november 2002) Barsel og barnepleie (juli 2004) Rehabilitering (juli 2004) Veiledning (januar 2005) Kreftomsorg og lindrende pleie (januar 2005) Tverrfaglig miljøarbeid (oktober 2006) Miljøarbeid innen rus (oktober 2006) Administrasjon (oktober 2006 Planen erstatter helseadm. og pasientrettede IKT-systemer fra mars 2004) Spesialrenhold i helsetjenesten (desember 2006) Miljørettet arbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse (oktober 2008)

24 Rådet for fylkeskommunale fagskoler24 Revidering av planverket for helse: Vedtak i NUFHS at det skal utarbeides en felles generell plan som ivaretar det som er felles for alle de 11 planene. Revideringsarbeidet skal påbegynnes, og planen for eldreomsorg revideres først. NUFHS har søkt helsedirektoratet om midler til dette arbeidet, og fått. Disse to revideringene planlegges ferdig for høring innen utgangen av 2009.

25 Rådet for fylkeskommunale fagskoler25 Læringssyn/studentsyn Studentene skal utvikle evne til samarbeid og kommunikasjon. Studentene bærer ansvaret for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø. Studentenes egne praktiske erfaringer muliggjør erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Studentene trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Fokus på helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Logg og refleksjon skal ha en sentral plass i læringen. Mappemetodikk gir grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Tett dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen.

26 Rådet for fylkeskommunale fagskoler26 Vurdering for læring Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i en modul vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats/framgang i modulene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse.

27 Rådet for fylkeskommunale fagskoler27

28 Rådet for fylkeskommunale fagskoler28 NKR (EQF) - også for fagskolene Kvalitativ beskrivelse av karaktertrinnene er i dag basert på deskriptorene kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse vil nå i EQF-sammenheng endres til kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vi må derfor endre karakterbeskrivelsene (gruppearbeid) En god idé å sette inn beskrivelsene av læringsutbytte knyttet til karakterene på vitnemålet? Rådet for fylkeskommunale fagskoler

29 Rådet for fylkeskommunale fagskoler29 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring - forvalte komplekse tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter, og kunne ta beslutninger i uforutsette arbeids- eller studiesituasjoner - ta medansvar for den faglige utvikling av enkeltpersoner eller grupper - avanserte ferdigheter, som viser profesjonalitet og nytenking og som kreves for å løse komplekse og uforutsette problemer innenfor et spesialisert arbeidsområde eller studium. - avansert kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium som krever kritisk forståelse av teorier og prinsipper Relevant læringsutbytte for nivå 6 utøve ledelse og veiledning i forbindelse med arbeid eller studier, også i uforutsette situasjoner - vurdere og utvikle egne og andres prestasjoner - et allsidig sett kognitive og praktiske ferdigheter som kreves for å utvikle kreative løsninger på abstrakte problemer - allsidig, spesialisert, faktuell og teoretisk kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium og bevissthet om grensene for denne kunnskapen. Relevant læringsutbytte for nivå 5 Kompetanse (evne til å ta ansvar og være selvstendig)‏ Ferdigheter (kognitive og praktiske)‏ Kunnskaper (teoretiske og/eller faktaorientert)‏ Rådet for fylkeskommunale fagskoler

30 Rådet for fylkeskommunale fagskoler30 Status NKR (EQF)- arbeidet Tre faser: Erfaring, Utvikling, Implementering Pilotskoler er valgt ut: Oslo (BIM), Østfold (Psyk) Bergen (Bygg), Stavanger (Petroleum), og Gjøvik (Elkraft), Tromsø (Nautisk) Arbeidsseminar i Bergen Førsteutkast primo des-09, ferdig medio jan-10 Utviklingsfasen ut 2010 Implementering på den enkelte skole Rådet for fylkeskommunale fagskoler

31 Rådet for fylkeskommunale fagskoler31 Nivå 8 Nivå 7 Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kvalifikasjonsrammeverk EQF-nivåene Rådet for fylkeskommunale fagskoler

32 Rådet for fylkeskommunale fagskoler32 Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor Videregående Ungdomsskole Barne- og mellomtrinn Fagskoleutdanning § 3-5 IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun Rådet for fylkeskommunale fagskoler

33 Rådet for fylkeskommunale fagskoler33

34 Rådet for fylkeskommunale fagskoler34 Samarbeid med næringslivet Bergen - Fagdager, forpliktende fagsamarbeid, gjesteforelesere Østfold – Fagdager, jobbsøkerdager, partnerskapsavtaler, gjesteforelesere, praksisplassavtaler Stavanger – Fagdager, partnerskapsavtaler, Informasjonsutveksling, gjesteforelesere Gjøvik – Elektro, Raufossmiljøet, entreprenørbransjen, partnerskapsavtaler, gjesteforelesere Rådet for fylkeskommunale fagskoler

35 Rådet for fylkeskommunale fagskoler35 Samarbeid med næringslivet Fremtidens utfordringer: Relasjoner til næringslivet er langt på vei etablert på kontakt med mennesker med høyt aktivitetsnivå og omskiftende organisasjonsstrukturer. Krever derfor høy grad av oppfølging fra skolen om en skal oppnå gode, stabile forhold. Nye fagområder vokser opp og andre går til grunne. Skolenes nettverk må derfor alltid være av dynamisk natur.

36 Rådet for fylkeskommunale fagskoler36 Samarbeid med helsesektoren: Satsing på fagskoleutdanning innen helse og sosialfagene fra myndighetsnivåene. Utfordringer i forhold til tilrettelegging for gjennomføring fra arbeidsgivere. Arbeidstakerorganisasjonene fortviler. Mismatch mellom mydighetsnivå og utøvende nivå gjør at flere tilbydere foretar avvik fra de nasjonale standardene for å tilpasse seg arbeidsgiverne lokalt. Dette skaper store kvalitetsforskjeller. Hvordan avdekke disse?

37 Rådet for fylkeskommunale fagskoler37 Mesterbrev, EBL, PT, mfl Mesterbrev – Mesterbrev kan løses etter fullført og bestått fagskole, min kar D EBL – Installasjonsprøve kan avlegges etter fullført og bestått fagskole PT – Autorisasjon for installasjon av Elkom-utstyr krever toårig teknisk fagskole og ett års praksis Sjøfartsdirektoratet - Maritime sertifikat innen nautisk- og skipsteknisk linje Rådet for fylkeskommunale fagskoler37

38 Rådet for fylkeskommunale fagskoler38

39 Rådet for fylkeskommunale fagskoler39 Fagskoleråd Konferanse MÅL, danne interimstyre 1 Behovet for et råd, 1.1 Utdanningslinja, 1.2 Regelverk, 1.3 Opplæring, 1.4 Statistikk 2 Utfordringer, 2.1 Fagskolenes frihetsgrad, 2.2 Ulike interesser hos offentlige og private tilbydere 3Sammenligning med nærliggende råd, 3.1 FR og SRY-modellen, 3.2 FR og UHR- modellen 4.Vurdering av hensiktsmessig organisering av FR. I utgangspunktet mener KD at det mest hensiktsmessige ville være å bygge et FR på de strukturene som allerede er i sektoren. Et fremtidig råd for fagskolene må utvikles i samarbeid med fagskolene og arbeidslivsorganisasjonene. KD mener at fagskolene selv må ha en dominerende rolle, som følge av den frihet som ligger til fagskolene Rådet for fylkeskommunale fagskoler

40 Rådet for fylkeskommunale fagskoler40

41 Rådet for fylkeskommunale fagskoler41 Rapport og statistikk Ingen ordentlig rapporteringssystem rundt fagskolen. Hittil basert på regneark og et tildels uryddig tallmateriale. Både fagskolene, SSB, Lånekassen og departementet har behov for statistikkgrunnlag. Våren 2008: satt ned en gruppe bestående av Vigo (Brynjulf Bøen), Nasjonalt opptakskontor (Bjarne Grefstad og Ståle Wold), SSB (Rita Aanerud), Lånekassen (Siv Frost), IST (Ingar Helstrup), KD (Bjørn R. Stensby), skolene (Ivar Lien) og koordinator. Gruppen skulle lage utkast til et rapporteringssystem. KD trådte ut av gruppa høsten 2008 etter at dept. hadde bestemt seg for at rapporteringssystemet også skulle omfatte de private fagskoletilbyderne. Pågående prosesser: KD opprettet høsten 2008 en parallell gruppe som skulle håndtere statistikk knyttet både private og offentlige tilbud. (de private kan ikke pålegges slik rapportering, da de ikke mottar midler, men de har et eget ønske om å bidra) Rådet for fylkeskommunale fagskoler41

42 Rådet for fylkeskommunale fagskoler42 Rapport og statistikk Den departementsoppnevnte gruppen hadde kun ubetydelig fremdrift frem til 18. september i år. Da fremkom følgende utkast til fremdriftsplan: – Ultimo oktober: En rapport til Kunnskapsdepartementet ferdigstilles, basert på hva det er blitt enighet og uenighet om. – Ultimo oktober til medio november: Kunnskapsdepartementet bestemmer seg for hva det vil gjøre, med utgangspunkt i rapporten. – Medio november: Partene møtes for siste gang, for å drøfte veien videre. Den opprinnelige gruppen fortsatte sitt arbeid også etter at dept. forsvant. Gruppen hadde utkast til system klart primo desember i fjor. Systemet som ble utarbeidet, tilfredsstiller både SSBs og lånekassens behov og baserte seg på rapportering gjennom Vigo. En kan ikke se bort fra at Dept. ønsker å bruke ”sitt eget” selskap DBH til rapporterings- og statistikkarbeidet, men her foreligger det ingen avgjørelse ennå.

43 Rådet for fylkeskommunale fagskoler43 Rapport og statistikk Det som minimum skal rapporteres er: 1Studenter som starter opp i løpet av et skoleår – Total antall studenter – Studenter fordelt på fagområder – Opptaksgrunnlag – Gjennomført videregående skole eller realkompetanse – Heltid – Deltid – Nettbasert (kortere kurs, årskurs og treårige tilbud). – Om studenten: fødselsnummer bostedsadresse tidligere utdanning 2Andel studenter som fullfører – Totalt for alle fagområder – Fordelt på fagområder – Fordelt per kjønn og alderskategori – Fordelt på opptak på grunnlag av videregående skole eller realkompetanse

44 Rådet for fylkeskommunale fagskoler44

45 Rådet for fylkeskommunale fagskoler45 Utfordringer til departementene Dimensjonering og kjøp og salg av studentplasser over fylkesgrensene Forholdet mellom offentlige og private fagskoletilbydere Hvordan skal forvaltningen av fagskoleloven og fagskoletilbudet i fylkene være? «Det må videre etableres en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene.» (Kommunal- og forvaltningskomiteen Innst. O. nr. 30 (2008–2009) ) Rådet for fylkeskommunale fagskoler

46 Rådet for fylkeskommunale fagskoler46

47 Rådet for fylkeskommunale fagskoler Rådet for fylkeskommunale fagskoler

48 Rådet for fylkeskommunale fagskoler48 Nettadresser


Laste ned ppt "14.07.2014Rådet for fylkeskommunale fagskoler1 Møte med FFU 04.11.09 i Haugesund Presentasjon fra RFF Torbjørn Tvedt, leder RFF Ivar Lien, leder NUTF Aud."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google