Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Møte med fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping i region Øst 17.02.10 i Oslo Presentasjon ved Aud Larsen, leder NUFHS Bård Inge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Møte med fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping i region Øst 17.02.10 i Oslo Presentasjon ved Aud Larsen, leder NUFHS Bård Inge."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Møte med fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping i region Øst i Oslo Presentasjon ved Aud Larsen, leder NUFHS Bård Inge Thun, koordinator NUTF 1

2 Ansvaret for fagskolene • Ny og spennende oppgave for fylkeskommunene • Skoleslag som gir mange muligheter til lokal og regional kompetanseutvikling. • Et viktig ansvar

3 Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor Videregående Ungdomsskole Barne- og mellomtrinn Fagskoleutdanning § 3-5 § 3-5 refererer seg til høyskoleloven og ikke opplæringsloven

4 Viktige momenter • Fagskolen utgjør et sentralt element for tertiærnivået i norsk utdanningssystem. • Fagskolen representerer en viktig kobling mellom utdanning og næringsliv. • Det påhviler et stort ansvar for fylkeskommunene for å ivareta og utvikle denne tertiærutdanningen. • Skoleslaget er bransjenes skole. • Skoleslaget må gjøres kjent i samfunnet, men ikke minst blant de som har sitt arbeid i fylkeskommunen. • Viktig å kjenne og forstå fagskolens egenart og forskjellen fra videregående opplæring • Viktig at næringslivets beslutningstakere kjenner og forstår fagskolens egenart og forskjellen fra annen tertiærutdanning

5 Råd og utvalg • Kort historikk i forhold til etablering og samarbeid i nasjonale råd og utvalg

6 6 Fagskoleloven 2003 • Fagskoler skal ha et styre med minst fem medlemmer som øverste ansvarlige styringsorgan. Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanning som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Fagskoleloven av 2003 etablerte system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger • Godkjenningsmyndigheten ble lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). • Fagskoleutdanning ble definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår. • Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner opphørte samtidig. • Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder. 6

7 7 Årskonferansen 2003 • På årskonferansen i Tromsø i 2003 orienterte UFD v/Nina Rieker om ny fagskolelov og konsekvensene av denne. • Loven understreket sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet i fagskolen. • Departementets tidligere rolle forsvant. • Hva med nye læreplaner og videre utvikling av fagskolen? • Hva med en nasjonal standard? 7

8 8 Nasjonale utvalg • Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF). • RFF, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene viste stor vilje for å utvikle nye planer for utdanningen. • Slik ble Nasjonale utvalg for teknisk fagskole (NUTF)etablert 2004 med fast koordinator. • I 2006 ble NUFHS opprettet for å ivareta fagskoleutdanning i helsefag. • Disse utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen. • Fylkeskommunene er blitt enige om å følge denne standarden. Hva med styrene? • De nasjonale utvalgene ledes av medlemmer av RFF.,

9 9 Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) Etablering og sammensetning • Kontaktutvalget (KU) utarbeidet grunnlagsdokument for Rådet for de fylkeskommunale fagskolene.(RFF) • Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) er oppnevnt av Forum for fylkesutdanningssjefer (FFU) etter forslag fra rektorene ved de fylkeskommunale fagskolene. • Nye medlemmer til rådet oppnevnes hvert annet år. • RFF skal bestå av to skoleledere fra de landbaserte fagretningene og to fra maritim fagretning. Fagfelt helse skal ivaretas. tillegg velges en leder. 9

10 10 Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) Arbeidsområder •RFF er et koordinerende organ for fagskolene som skal bidra til kvalitetsutvikling av de fylkeskommunale fagskolene, samordne etterutdanningstiltak og informasjonstiltak. •RFF skal bistå FFU i utarbeidelse av uttalelser til departementet og andre. •FFU kan be RFF ta stilling til spørsmål som FFU ønsker avklaring på. •RFF arrangerer årlig en fagkonferanse •RFF skal ivareta de fylkeskommunale fagskolenes felles interesser knyttet til et nært og forpliktende samarbeid med alle aktuelle bransjer/næringer og øvrige samarbeidspartnere. 10

11 Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS) • Utvalget har 16 representanter fra • arbeidsgiverorganisasjonene (4) • arbeidstakerorganisasjonene (5) • fylkeskommunale skoleeiere (1) • fylkeskommunale fagskoler (1) • private fagskoler (1) • studenter (2) • SHdir (2) (inkl. sekretær for utvalget). • Representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet (1), Utdanningsdirektoratet (1) og NUTF (1) er observatører i utvalget. • I tillegg møter observatørfra Kunnskapsdepartementet når det er aktuelle saker med behov for en orientering fra dette hold.

12 NUFHS’s oppgaver NUFHS er en frivillig sammenslutning av sentrale aktører innen helse- og sosialfagene • Organ for samhandling mellom tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner for å utvikle, beholde og synliggjøre en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Den nasjonale standard skal være retningsgivende for søknader til NOKUT om godkjenning av fagskoletilbud. Samtidig skal den gi grunnlag for næringsmessig og lokal tilpasning av opplæringen • Sikre utvikling, videreutvikling og anbefaling av nasjonale planer for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag • Være en samarbeidspartner for NOKUT, utdanningsmyndighetene og andre aktuelle fagskolemiljøer • Arbeide for å utvikle et felles nettsted for all fagskoleutdanning. • Uttale seg om andre forhold av nasjonal interesse (finansieringsordninger, inntakskriterier, dimensjonering, lokalisering, framtidig behov for kompetanse oa.)

13 Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) Partssammensatt (11 medlemmer + sekretær) • NHO • LO • Skoleeier • Maritime arbeidstakerorganisasjoner • Maritime arbeidsgiverorganisasjoner • Fylkeskommunale fagskoler • Private fagskoler • Arbeidstakerorganisasjoner i skoleverket • Studentene

14 NUTF’s oppgaver • organ for samhandling mellom utdanningsgivere, brukere og næringsliv i arbeidet med å utvikle grunnlaget for en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskolen, og å synliggjøre utdanningen i samfunnet. Den nasjonale standarden skal gi grunnlag for næringsmessig og lokal tilpasning av læringsarbeidet. • Utvalget skal fastlegge nasjonale kriterier for læreplaner og vurdering. • Utvalget skal utvikle og fastlegge nasjonale planer etter anbefaling fra de næringsrettede utvalg. • Utvalget skal tilby NOKUT et samarbeid om utvikling av kriteriegrunnlaget for godkjenning. • Utvalget kan uttale seg om andre forhold av nasjonal interesse (inntakskriterier, volum, lokalisering oa.)

15 15 Nasjonal standard • NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard. • Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk. Stor enighet i NUTF. • Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger. • Den generelle planen, tidligere kalt Rammeplanen var ute til høring blant fagskolemiljøene våren • Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon. • Utvikling av læreplaner i tekniske fag- en stor nasjonal dugnadsinnsats i Revidering startet H-08 pga for høy detaljeringsgrad og tilpasning til NKR (NQF/EQF) • Læreplaner i helsefag er utarbeidet av SH-dir. Revidering i gang. Jørgen Skaug, Fredrikstad mai

16 16 NOKUTs krav til system for kvalitetssikring Tilbyder av fagskoleutdanning er selv ansvarlig for å sikre at tilbudene holder tilfredsstillende kvalitet og yrkesrelevans. Tilbyder må derfor alltid ha oppdatert kunnskap om forhold og prosesser som har vesentlig betydning for kvaliteten i utdanningstilbud som tilbys eller planlegges. Slik kunnskap skal fremskaffes og dokumenteres ved hjelp av: 1.Kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet 2. Studentenes vurdering av utdanningstilbudet 3.Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet 4.Eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet 5. Ledelsens samlede analyse og vurdering av kvaliteten 6. Bruk av kunnskapen til forbedring av kvaliteten Fagskoler som søker godkjenning av fagområde må også dokumentere at de har: 7.Rutiner for etablering av nye utdanningstilbud 16

17 17 NOKUTs krav til styrene for godkjenning etter lov om fagskoleutdanning Et styre på min. 5 medlemmer som øverste ansvarlig styringsorgan – ansatte og student i styret Ansvarlig for: Studentens utdanningstilbud Opplysninger gitt NOKUT og utdanningssøkende Ansette faglig og administrativ ledelse Overordnede læringsmiljø Plan for utdanningen og gjennomføring Klagebehandling 17

18 18 Nasjonalt opptak • FFU har vedtatt opptaksregler for tekniske fag • Opptakskontoret skal foreta opptak til heltidstilbudene i offentlig fagskoleutdanning • Innhente og rapportere 3 ggr pr år fra skolene til SSB, KD og St. lånekasse • Gi info og veiledning til søkere • Koordinere poengberegning fra skolene 18

19 Opptak helse og sosialfagene: • NUFHS har utarbeidet opptaksregler for helse og sosialfag. • Praktiseres ulikt av ulike tilbydere. Enkelte private markedsfører kun bindende påmelding. • Mye usikkerhet mellom nasjonal standard og egen NOKUT-godkjenning.

20 20 Planverk for teknisk fagfelt • I perioden september 2004 til sep 2005 ble det utarbeidet nasjonale planer for 7 fagretninger pluss en generell del (”rammeplanen”) • Under fagretningene ligger det nå 29 fordypninger • Planene er nå under revisjon • Bygg/anlegg • Elektro • TIP • Kjemi • Maritim • Petroleum • Datateknikk

21 21 Planverk for fagfelt Helse Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har fastsatt i alt 11 anbefalte planer: • Eldreomsorg (november 2002) • Psykisk helsearbeid (november 2002) • Barsel og barnepleie (juli 2004) • Rehabilitering (juli 2004) • Veiledning (januar 2005) • Kreftomsorg og lindrende pleie (januar 2005) • Tverrfaglig miljøarbeid (oktober 2006) • Miljøarbeid innen rus (oktober 2006) • Administrasjon (oktober 2006 Planen erstatter helseadm. og pasientrettede IKT-systemer fra mars 2004) • Spesialrenhold i helsetjenesten (desember 2006) • Miljørettet arbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse (oktober 2008)

22 Om skoler og studenter • 42 fylkeskommunale skoler som har godkjente fagskoletilbud • 5222 studenter i 2010 hvorav 655 innen helse • Utdanningen kjennetegnes ved at mange tar utdanning i andre fylker enn hjemfylket (enkelte skoler har opp mot 60% utenfra)

23 23 Studentene i sentrum • Studentene skal utvikle evne til samarbeid og kommunikasjon. • Studentenes egne praktiske erfaringer muliggjør erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. • Studentene trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. • Fokus på helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. • Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon omkring egen læring er et viktig element. • Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i en modul vil kunne suppleres med ny

24 NKR Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk • Berører hele utdanningssystemet. • Basert på et prinsipp om å beskrive læringsutbytte gjennom deskriptorer for kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. • Fagskolen skal inn i et rammeverk. • Planen er å komme frem til et sømløst, overordnet rammeverk som relateres til EQF (europeisk kvalifikasjonsrammeverk) om et drøyt års tid. • Pilotprosjekt med 15 fagskoleutdanninger pågår nå.

25 25 Nivå 8 Nivå 7 Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kvalifikasjonsrammeverk EQF-nivåene 25

26 26 Status NKR (EQF)- arbeidet • Tre faser: Erfaring, Utvikling, Implementering • Pilotskoler er valgt ut: Oslo (BIM), Østfold (Eldreomsorg), Bergen (Bygg), Stavanger (Boring), Gjøvik (Elkraft), Tromsø (Nautisk) og Narvik (Psyk. helsearb) • Arbeidsseminar i Bergen • Førsteutkast primo des-09, ferdig medio jan-10 • Utviklingsfasen ut 2010 • Implementering på den enkelte skole 26

27 27 Samarbeid med næringslivet • Bergen - Fagdager, forpliktende fagsamarbeid, gjesteforelesere • Østfold – Fagdager, jobbsøkerdager, partnerskapsavtaler, gjesteforelesere, praksisplassavtaler • Stavanger – Fagdager, partnerskapsavtaler, Informasjonsutveksling, gjesteforelesere • Gjøvik – Elektro, Raufossmiljøet, entreprenørbransjen, partnerskapsavtaler, gjesteforelesere 27

28 28 Samarbeid med næringslivet Fremtidens utfordringer: • Relasjoner til næringslivet er langt på vei etablert på kontakt med mennesker med høyt aktivitetsnivå og omskiftende organisasjonsstrukturer. Krever derfor høy grad av oppfølging fra skolen om en skal oppnå gode, stabile forhold. • Nye fagområder vokser opp og andre går til grunne. Skolenes nettverk må derfor alltid være av dynamisk natur.

29 Samarbeid med helsesektoren: • Satsing på fagskoleutdanning innen helse og sosialfagene fra myndighetsnivåene. • Utfordringer i forhold til tilrettelegging for gjennomføring fra arbeidsgivere. Arbeidstakerorganisasjonene fortviler. • Mismatch mellom mydighetsnivå og utøvende nivå gjør at flere tilbydere foretar avvik fra de nasjonale standardene for å tilpasse seg arbeidsgiverne lokalt. Dette skaper store kvalitetsforskjeller. Hvordan avdekke disse?

30 30 Fagskoleråd (1) Kunnskapsdepartementet varslet i St.meld. nr. 44 ( ) Utdanningslinja at det vil opprette et fagskoleråd. Kunnskapsdepartementet inviterte derfor skoleorganisasjonene, KS og arbeidslivsorganisasjonene til en konferanse om temaet 16. november På konferansen ble det dannet en arbeidsgruppe som skal : • utarbeide forslag til mandat for fagskolerådet • sende forslaget ut på høring til konferansedeltakerne • forberede en etableringskonferanse • bestemme tidspunkt for denne. • konferere underveis med de delene av sektoren som ikke er medlemmer av arbeidsgruppen. 30

31 Fagskoleråd (2) I arbeidsgruppen sitter representanter for: • de offentlige fagskolene, utpekt av Rådet for fylkekommunale fagskoler (RFF) • de private fagskolene, utpekt av Forum for fagskoler (FFF) • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund / Kristne Friskolers Forbund • NKI Fjernundervisning, utpekt i samarbeid med HSH • Fylkeskommunene/KS • NHO • LO • Unio/Utdanningsforbundet • Vofo • studentene, utpekt av RFF og FFF i samarbeid. Kunnskapsdepartementet finansierer sekretariatet for arbeidsgruppen og vil støtte det fremtidige sekretariatet med finansiering av en sekretær.

32 32 Rapport og statistikk (1) • Ingen ordentlig rapporteringssystem rundt fagskolen. Hittil basert på regneark og et tildels uryddig tallmateriale. • Både fagskolene, SSB, Lånekassen og departementet har behov for statistikkgrunnlag. • Våren 2008 ble det satt ned en gruppe bestående av Vigo, Nasjonalt opptakskontor SSB, Lånekassen, IST, KD, skolene og koordinator. Gruppen skulle lage utkast til et rapporteringssystem. • KD trådte ut av gruppa høsten 2008 etter at dept. hadde bestemt seg for at rapporteringssystemet også skulle omfatte de private fagskoletilbyderne. Pågående prosesser: • KD opprettet høsten 2008 en parallell gruppe som skulle håndtere statistikk knyttet både private og offentlige tilbud. (de private kan ikke pålegges slik rapportering, da de ikke mottar midler, men de har et eget ønske om å bidra). 32

33 33 Rapport og statistikk (2) • Den departementsoppnevnte gruppen hadde kun ubetydelig fremdrift frem til 18. september i år. Da fremkom følgende utkast til fremdriftsplan: – Ultimo oktober: En rapport til Kunnskapsdepartementet ferdigstilles, basert på hva det er blitt enighet og uenighet om. – Ultimo oktober til medio november: Kunnskapsdepartementet bestemmer seg for hva det vil gjøre, med utgangspunkt i rapporten. – Medio november: Partene møtes for siste gang, for å drøfte veien videre. • Den opprinnelige gruppen fortsatte sitt arbeid også etter at dept. forsvant. Gruppen hadde utkast til system klart primo desember i fjor. Systemet som ble utarbeidet, tilfredsstiller både SSBs og lånekassens behov og baserte seg på rapportering gjennom Vigo. • En kan ikke se bort fra at Dept. ønsker å bruke ”sitt eget” selskap DBH til rapporterings- og statistikkarbeidet, men her foreligger det ingen avgjørelse ennå.

34 34 Rapport og statistikk (3) Det som minimum skal rapporteres er: 1Studenter som starter opp i løpet av et skoleår – Total antall studenter – Studenter fordelt på fagområder – Opptaksgrunnlag – Gjennomført videregående skole eller realkompetanse – Heltid – Deltid – Nettbasert (kortere kurs, årskurs og treårige tilbud). – Om studenten: • fødselsnummer • bostedsadresse • tidligere utdanning 2Andel studenter som fullfører – Totalt for alle fagområder – Fordelt på fagområder – Fordelt per kjønn og alderskategori – Fordelt på opptak på grunnlag av videregående skole eller realkompetanse

35 Så økonomien • Den største utfordringen ligger kanskje i å få økonomien til å gå opp. • Fylkeskommunene overtar en oppgave uten at finansieringen er klar.

36 36 Finansieringen - det som er kjent • St.buds KD: I innstilling om lov om endringar i forvaltningslovgivninga o.a. (gjennomføring av forvaltningsreforma), jf. Innst. O. nr. 30 (2008–2009), streka kommunal- og forvaltningskomiteen under følgjande: «Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene.» • St.buds HOD: Det er etablert et tilskudd til finansiering av fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag fra andre halvår Tilskuddet skal ihht. Ot. prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. øremerkes i en avgrenset periode. Tidspunkt for innlemming av midlene ses i sammenheng med Omsorgsplan Forvaltningen av tilskuddet vil i tråd med forvaltningsreformen bli overført til fylkeskommunene 1. januar • St.buds KRD: Midlene vil i 2010 bli fordelt med særskilt fordeling, basert på studenttall for I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 vedtok Stortinget å bevilge midler til flere studieplasser i fagskoleutdanning. Videreføringen av midlene bevilget i revidert nasjonalbudsjett vil i 2010 bli fordelt etter søknadstall for skoleåret 2009/2010. Fra og med 2011 vil midlene til fagskole bli fordelt etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 36

37 Utfordring 1 Forutsigbar økonomi – framtidig finansieringsordning for tekniske fag I innst. 16 S (2009–2010) fra kommunal- og forvaltningskomiteen står det om fagskolene: • Flertallet viser til at det ble reist spørsmål om fagskolene i budsjetthøringen i komiteen, i forbindelse med at fylkeskommunene har overtatt ansvaret for drift og finansiering av fagskoleutdanningene, og at midlene blir fordelt etter de ordinære kostnadsnøklene i inntektssystemet i Flertallet viser videre til at flertallet i komiteen uttalte følgende i forbindelse med gjennomføringen av forvaltningsreformen: • "Flertallet mener det er viktig at statlige ressurser blir overført til fylkeskommunene på en mest mulig rettferdig måte i forbindelse meg overføringen av drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene. Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene." (Innst. O. nr. 30 (2008– 2009)) • Flertallet ber om at det i kommuneproposisjonen for 2011 foretas en vurdering av behovet for eventuell oppgjørsordning mellom fylkeskommunene. • Flertallet understreker at det er viktig å finne fram til en mest mulig rettferdig ordning i denne forbindelse. • På side 145 Prop. 1S fra Kunnskapsdepartementet står det: • ”Det må videre vurderes en oppgjørsordning mellom fylkeskommunene for å sikre studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensene.” • Kunnskapsdepartementet vil i samband med kommuneproposisjonen for 2011 komme attende til korleis fagskolestudentene framleis skal kunne være mobile over fylkesgrensene. UTFORDRING: Denne problemstillingen kunne vært løst dersom finansieringen av fagskolene hadde fortsatt som stykkprisfinansiering ut fra telling pr året før budsjettåret.

38 Utfordring 2 Dekning av underkompensasjon • Antall studenter i fylkeskommunal teknisk og maritim fagskoleutdanning har økt fra 2734 i 2003 til over 5000 i Fylkeskommunene har ikke fått noen kompensasjon for økningen. • I revidert statsbudsjett for 2009 ble det lagt inn 15 mill ekstra for 2009, som ga 336 ekstra studentplasser. Disse midlene ble videreført i 2010 med 30 mill på helårsbasis. • Faktisk har tilskuddet pr. student blitt redusert fra kr i 2003 til vel i 2009, til tross for en kraftig lønns- og prisvekst i samme periode. UTFORDRING: For å få full kompensasjon for lønns- og prisvekst og økning i studenttallet for perioden 2003 – 2009, mangler fylkeskommunene ca. 60 mill i budsjettposten for fylkeskommunal teknisk fagskole i 2009.

39 Utfordring 3 Øvre tak på finansiering av fagskoleutdanning i helsefagene • Det er gitt særskilt tilskudd til fagskoleutdanning i helsefag for andre halvår 2009 og første halvår Øvre ramme er satt til 75 mill for 2010 som gis som øremerkede midler knyttet til Omsorgsplan 2015 gjennom Helsedirektoratet. For høsthalvåret 2009 ble det bevilget 37.5 mill kr. Tilskuddet ble fordelt av SH-dir. Det ble fordelt 36.9 mill for høsthalvåret. Dette binder opp så godt som hele tildelingen for 2010, til ca studenter. Utdanningen tas over 2 år, som deltidsutdanning, Midlene er dermed bundet opp av de utdanningene som er igangsatt, og det er ikke mulig å starte opp ytterligere utdanningen i I tillegg er satsen pr student skjønnsmessig satt til kr ,-, hvilket ikke dekker kostnadene (ca 90 – ). Målet om å gi 6000 nye personer fagskoleutdanning i perioden 2007 – 2010 vil derfor ikke kunne nås. UTFORDRING: Det må tildeles nye midler om det skal startes opp ytterligere utdanninger i 2010.

40 Utfordring 4 Finansiering av fagskoleutdanning på nye områder – (reiseliv, landbruk) • Dagens finansieringsordning gjelder for de ”gamle” tekniske fagskoleutdanningene samt helsefagene (se pkt2 over). Nye fagskoleutdanninger på andre områder enn dette er ikke finansiert, for eksempel innen hotell og reiseliv eller i landbruksnæringen. UTFORDRING: Fagskoleutdanninger på nye områder krever tilførte ressurser om de skal bli en realitet.

41 Utfordring 5 Studentorganisasjon for fagskolestudenter – kan Lov om studentsamskipnader endres? • Det er ingen nasjonal studentorganisasjon for studenter i fagskolene. Fagskoleutdanning er definert som tertiærutdanning/høyere utdanning, som skiller seg fra utdanning ved universiteter og høgskoler ved at det er kortere og mer yrkesrettet. Det er også et lavere antall studenter i fagskoleutdanningene enn i universiteter og høyskoler (ca , fordelt likt på private og offentlige). Flere steder samarbeider de lokale studentrådene ved fagskolene med lokale studentorganisasjoner ved høgskolene, men de kan ikke være fullverdige medlemmer i samskipnadene. UTFORDRING: Kan Lov om studentsamskipnader endres, slik at fagskolestudenter blir fullverdige medlemmer?

42 Utfordring 6 Veien videre etter endt fagskoleutdanning – utdanningene må henge sammen • I St.meld 44, Utdanningslinja står det at ungdom har behov for å se at det finnes en videre karrierevei etter endt fag- eller svennebrev. Tydelige overganger vil av den grunn trolig bedre rekrutteringen til yrkesfag. • Det er derfor viktig at det tas grep som sikrer gode overgangsordninger fra fagskole til universitet og høyskoler. I Danmark har Undervisningsministeriet nylig etablert ”det parallelle utdannelsessystem”. Hovedsøylen er gymnasial ungdomsutdanning, deretter kort, mellomlang (Bachelor) og lang (Cand/Master) videreutdannelse, og utdanningen kan tas ved f.eks erhvervsakademiene. Disse utdanningene bygger på teori og/eller praksis innen merkantilt eller teknisk områder. Bransjeforeninger og organisasjoner trekkes inn i samarbeidet. I løpet av 12 mnd er målet å få etablert 3 tilbud i nærheten av Stor-København. Utdanningene må godkjennes av søsterorganisasjonen til NOKUT. Det videre utdannelsesforløpet skal også beskrives. Utdanningene skal tilbys både på hel‐ og deltid. UTFORDRING: Kan lignende system etableres i Norge?

43 Utfordring 7 Utvikling av nasjonale læreplaner i tekniske fag (SH-dir dekker helsefagene) • Nye læreplaner til teknisk og maritim utdanning som tilfredsstiller krav til NOKUT-godkjenning ble utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra skoler og partene i arbeidslivet, organisert gjennom NUTF. Det skjer nå en revidering av disse læreplanene, organisert på samme måte. Det er ikke gitt noen egen godtgjøring for de som har bidratt i dette læreplanarbeidet. • Læreplaner innen fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er utarbeidet i regi av Helsedirektoratet, der deltakere i læreplangruppene fikk en ekstra godtgjøring. Det er lite trolig at videre læreplanarbeid kan skje uten en viss form for økonomisk kompensasjon til de som bidrar i dette arbeidet. UTFORDRING: Det må sikres en finansiering som også dekker kostnader til utvikling og samordning nasjonalt.

44 Utfordring 8 Drift av de nasjonale utvalgene – utover fagskolerådet • Arbeidet med å etablere Fagskolerådet er kommet godt i gang. I tillegg til dette er det fortsatt behov for nasjonale, faglige utvalg. Fylkeskommunene og partene i arbeidslivet har etablert nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) i 2004 og for helse- og sosialfag (NUFHS) i 2006, for å ivareta en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskolen. Dette er selvoppnevnte utvalg, der legitimitet bare oppnås gjennom konsensus, og at alle fagskoletilbydere forholder seg til de standarder og retningslinjer som NUTF/NUFHS utarbeider. • Selv om alle medlemmene i disse nasjonale utvalgene bærer egne kostnader med sin deltakelse, er det er sterkt behov for en statlig minimumsfinansiering av driften, herunder lønn til sekretær. I dag finansieres NUTF som et spleiselag mellom fylkeskommunene, og NUFHS foreløpig av Helsedirektoratet. UTFORDRING: Det bør legges til rette for at deler av kostnadene til driften av de nasjonale utvalgene dekkes sentralt.

45 Tre arbeidsgrupper • FFU har vedtatt å sette ned 3 arbeidsgrupper for å vurdere ulike forhold knyttet til fylkeskommunal fagskoledrift.

46 Gruppe 1: Økonomi Deltakere: Aud Larsen (helse), Ivar Lien (teknisk), Bernt Almedal (maritimt) og Sedolf Slettli (FFU) • Finansiering av fagskoledriften • Finansiering av gjesteelevsordning • Kompensasjon til fylkeskommunene som følge av økt studenttall • Underkompensasjon ved driften av teknisk/maritime fagskoler 2003 – 2009 Utgifter til drift av råd og utvalg • Utgifter knyttet til læreplanutvikling og revisjoner • Tilskuddet til helse i forhold til faktiske kostnader

47 Gruppe 2: Dimensjonering Deltakere: Sture Flaaten (maritim), Torbjørn Tvedt (teknisk)og Bjørn Larsen (FFU) • Dagens kapasitet (størrelse og fordeling) • Søkertall og rekruttering • Arbeidslivets behov • Gjennomstrømning • Demografiske forhold • Skolevalg over fylkesgrenser • Robuste fagmiljøer

48 Gruppe 3: Forvaltning Deltakere: Aud Larsen (helse), Bård Inge Thun (teknisk) og Hanna Gjesdal (fylkeskommunene) • Hvordan skal tilskudd forvaltes? • Offentlige kontra private aktører • Kvalitet og mangfold • Europeisk perspektiv/internasjonalisering • Studentmedvirkning (studentorganisasjon?) • Forvaltning av studentrettigheter • Klageordning / klagenemnd (hvem er klageinstans?)

49 49 Nettadresser Denne presentasjonen: fagskole.wikispaces.com/ost


Laste ned ppt "1 Møte med fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping i region Øst 17.02.10 i Oslo Presentasjon ved Aud Larsen, leder NUFHS Bård Inge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google