Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

11 Årskonferansen for RFF 2009 Mer om: Revidering av planverket for teknisk fagskoleutdanning. Torsdagsøkten v/Bård Inge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "11 Årskonferansen for RFF 2009 Mer om: Revidering av planverket for teknisk fagskoleutdanning. Torsdagsøkten v/Bård Inge."— Utskrift av presentasjonen:

1 11 Årskonferansen for RFF 2009 Mer om: Revidering av planverket for teknisk fagskoleutdanning. Torsdagsøkten v/Bård Inge

2 2 Invitasjon til skoler og næring om plangruppedeltakere høst Forholdsvis dårlig respons fra næringen. Langsom respons fra skolene. Kick-off-samling for plangruppedeltakere på Gardermoen 28. januar (Overraskende stort fremmøte.) Planarbeidet begynner. Ujevn aktivitet. Behov for mer konkrete retningslinjer. Guide utarbeides med innspill fra NOKUTs fagskoledager. Plangruppeledersamling på Gardermoen 16. april. Noen planer til NUTFs møte 19. mai. Planarbeidet så langt

3 3 Guide til plangruppene ved utarbeiding av nasjonale planer for tekniske fagskoler våren 2009 Innhold identisk med tidligere utsendt guide, men rekkefølgen er noe endret.

4 4 1. Innledning Nasjonale planer for toårig teknisk fagskoleutdanning blir utarbeidet gjennom samarbeid mellom næringslivet og fagskolene. Planene skal, innenfor fagskolelovens rammer, synliggjøre næringslivets kompetansebehov og - nivå innen de ulike fagretningene. Planene er ikke offisielle, men anbefales brukt som et styringsverktøy for faglig innhold ved utarbeiding av studietilbud/opplæringsplaner i fagskolen. Et sentralt moment er at denne planrevisjonen skal bringe oss nærmere det europeiske kvalifikasjonsrammeverket EQF. EQF har ikke som oppgave å bidra til harmonisering av utdanningene, men beskrive disse. Derfor er det ved denne revisjonen anbefalt at planene skal bygges opp med læringsmål uttrykt som beskrivelse av læringsutbytte for hver fordypning og hver modul.

5 5 2. Om læringsutbytte Læringsutbytte kan beskrives som: ”De kunnskaper, ferdigheter og annen kompetanse en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter å ha fullført en læringsprosess.” Læringsutbyttet utformes ut fra aktuelle nivåbeskrivelser og skal være oppnåelige for studenter på dette nivået i løpet av den tiden som er avsatt til modulen. Beskrivelse av læringsutbytte må henge nøye sammen med både opplæringens innhold, valg av opplæringsmetoder og vurderingsformer og selvsagt tilpasses aktuelt studienivå. Det er utarbeidet flere lister og beskrivelser av deskriptorer til bruk for høyere utdanning. Her må en merke seg at NUTF har slått fast at toårig teknisk fagskoleutdanning ligger på nivå 6, se denne tabellen:

6 6

7 7 Eksempler på formuleringer som kan benyttes ved beskriving av læringsutbytte: Studenten skal kunne utvikle strategiske og kreative løsninger - - Studenten skal løpende kunne vurdere egen læring og identifisere egne læringsbehov - Studentene skal ha kunnskap om og kunne anvende - - Studentene skal ha kunnskap og forståelse - - Studentene skal være kvalifisert for - - Studenten skal kunne formidle ideer, problemer og løsninger - - Studentene skal kunne planlegge og gjennomføre - - Studentene skal kunne veilede og reflektere - -

8 8 Holdningsmessige forhold kan også være en del av læringsutbyttet: Evne til å arbeide effektivt og selvstendig Ta initiativ, vise lederegenskaper Planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver selvstendig og i prosjekt. Ta utfordringer Administrere seg selv, holde orden og avtaler. Presentere resultater i muntlig og skriftlig form. Yrkesetikk – ”gjøre de riktige tingene selv om ingen ser deg” Miljøhensyn i arbeid og utvikling Kvalitetssikring av arbeid og løsninger

9 9 4. Planstruktur for de tekniske planene 1. Læringsmål for fordypningen uttrykt som læringsutbytte. En formulerer her 5 – 6 mer generelle beskrivelser for hva som er forventet oppnådde kvalifikasjoner for en fagtekniker etter fullført studium. Dette punktet skal omhandle alle 3 deskriptorene; kunnskap, ferdigheter og kompetanse.

10 10 2. Om planverket (Litt om hvilke planelementer i tillegg til de tekniske, som skal bidra til å gjøre planen for denne fordypningen komplett, eksempelvis Nasjonal plan - generell del, plan for LØM- modul, integrasjon av redskapsemner, plan for lokale valgmoduler osv.)

11 11 3. Presentasjon av fordypningen (En kort presentasjon om fordypningen i forhold til fagretningen)

12 12 4. Grunnlagsmoduler for fagretningen f.eks. elektro - Læringsmål for modulen uttrykt som læringsutbytte. En formulerer her for hver modul 6 – 8 beskrivelser for hva som er forventet oppnådde kvalifikasjoner for en fagtekniker når modulen er fullført. - Under hver modul følger en emnevis opplisting av sentrale tema. - Om integrasjon av matematikk og fysikk. - Om integrasjon av kommunikasjonsemner.

13 13 5. Fordypningsmoduler for fordypning f.eks. elektronikk - Læringsmål for modulen uttrykt som læringsutbytte. En formulerer her for hver modul 6 – 8 beskrivelser for hva som er forventet oppnådde kvalifikasjoner for en fagtekniker når modulen er fullført. - Under hver modul følger en emnevis opplisting av sentrale tema. - Om integrasjon av matematikk og fysikk. - Om integrasjon av kommunikasjonsemner.

14 14 6. Eksempel på gjennomføringsstruktur for fordypningen (matrise som viser eksempel på organisering av modulrekkefølge)

15 15 3. Oppdragene for plangruppene a.Lage en ”frittstående” plan for hver av fordypningene. (Grunnlagsemnene vil være like fra fordypning til fordypning.) b.Arbeidet skal resultere i nasjonale planer som skal gi de overordnede rammene rundt utdanningen. (De nasjonale planene vil så danne grunnlaget for skolenes opplæringsplaner og dermed sikre en viss gjenkjennelighet fra skole til skole.)

16 16 c.Redusere detaljeringsgraden i forhold til dagens nasjonale planer. (Det er ikke de nasjonale planene, men skolenes opplæringsplaner som skal inneholde detaljene og beskrive hvordan en har tenkt å utforme tilbudene for å resultere i spesifisert læringsutbytte.) d.Spesifisere læringsmål som læringsutbytte etter fullført studium men også etter fullført modul. Læringsutbyttet etter fullført studium skal dekke alle 3 deskriptorene; kunnskap, ferdigheter og kompetanse. (Ha hele tiden i fokus at kompetansen til en fagtekniker skal bære preg av ”å drøfte og begrunne” mer enn av ”å sette to streker under svaret”.)

17 17 e.Sette sammen moduler av emner (tidl. fag) med naturlig tilhørighet innenfor et omfang på normalt 10 – 30 fagskolepoeng og gi modulene et dekkende navn. (NB: Moduler kan ikke inneholde både grunnlagsemner og fordypningsemner.) f.Omforme ”mål” og ”delmål” i dagens planer til en opplisting av sentrale tema.

18 18 g.Se til at relevante formelle offentlige kvalifikasjonskrav blir ivaretatt. (Mesterbrev, sertifiseringer m.m.) h.Sjekke nivå mot relevant planverk for videregående opplæring. Fagskoleutdanning skal bygge på videregående skoles nivå og ikke tilsvare dette.

19 19 i.Rette opp åpenbare mangler og feil som er blitt avdekket i eksisterende planer. j.Under arbeidsprosessen hele tiden ha klart for seg at NOKUT slår fast: ”Utdanningstilbudet skal være yrkesrettet. Det vil si at det gir kompetanse som kan tas i bruk i samfunnslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Eventuelle allmennfag skal være støttefag”

20 20 k. Planarbeidet skal ikke omfatte lokale valg/valgmoduler. (Disse skal utvikles lokalt.)

21 21 l. Legge grunnlag for at redskapsemner innen matematikk, fysikk og kommunikasjon skal kunne integreres i de tekniske modulene. (Det skal ikke opprettes egne redskapsmoduler.) Når planrevisjonen for redskapsemnene er fullført innen april 2009, er det plangruppenes ansvar å sette opp følgende to punkter under hver modul i planen: - Integrasjon av matematikk og fysikk. Her føres opp hvilke redskapsemner innen matematikk og fysikk som plangruppen mener egner seg til integrasjon i den aktuelle modulen. Hvis gruppen mener at integrasjon ikke er mulig, skal dette kort grunngis. - Integrasjon av kommunikasjonsemner Her føres opp hvilke redskapsemner innen norsk- og engelsk kommunikasjon som plangruppen mener egner seg til integrasjon i den aktuelle modulen. Hvis gruppen mener at integrasjon ikke er mulig, skal dette kort grunngis.

22 22 Oppdraget for redskapsplangruppene er: Foreta en gjennomgang av planene fra forrige revisjon og omforme de såkalte ”delmålene” til sentrale tema som gruppen mener er tilstrekkelige, aktuelle og dekkende for nivået til en fagtekniker.

23 23 Oppdraget for LØM-gruppen er: Foreta en gjennomgang av planene fra forrige revisjon med tanke på aktuelle tema som gruppen mener er tilstrekkelige, aktuelle og dekkende for nivået til en fagtekniker. LØM- modulen bygges opp rundt tre emner: Organisasjon og ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse. Det som i eksisterende plan kalles ”mål” med tilhørende ”hovedmomenter” omformes til en opplisting av sentrale tema. Punktene b, c, d, g, i og j i oppdragslisten for de tekniske gruppene over, vil også være relevante for denne gruppen.

24 24 Eksempel fra petroleumstilbudet ved SOTS

25 25 Fagskolen Rogaland, Stavanger offshore tekniske skole SAMORDNINGSPLAN Inngår i opplæringsplanen for Fagskolen i Rogaland, avdeling Stavanger offshore tekniske skole. Samordningsplanen bygger på opplæringsplaner for fagene som inngår i modulen. Fagretning/Fordypning: Petroleum Modul: 6 Fagskolepoeng: 12 Fag som inngår i modulen: FTP00A PRODUKSJON (6 fagskolepoeng) FTP00H REGULERINGSSYSTEMER (4 fagskolepoeng) FTR00A MATEMATIKK (1 fagskolepoeng) FTR00D ENGELSK KOMMUNIKASJON (1 fagskolepoeng) Mål Studentene skal oppnå en helhetlig kompetanse med vekt på samspillet mellom enkeltfagene i modulen. Det legges også vekt på faglig integrasjon i forhold til de øvrige fag og moduler. Når det gjelder integrasjon av redskapsfagene, vises det til eget styringsdokument: Retningslinjer for integrasjon mellom kommunikasjonsfagene og øvrige fag i fagteknikerutdanningen ved SOTS/Petroleum. Det vises forøvrig til målene for fagene som inngår i modulen. Kopling mellom fagene i modulenI Reguleringssystemer og Produksjon vil det brukes tverrfaglige eksempler i mest mulig grad, for eksempel under Prosessering av hydrokarboner. Beregninger i Produksjon krever matematisk forståelse, som vil læres i faget Matematikk. I Matematikk vil eksempler fra produksjon benyttes. Fagtekster innenfor produksjon og evt. reguleringssystemer på engelsk, vil benyttes i undervisningen. Innhenting av informasjon enten i engelske tidsskrifter, internett eller andre kilder vil blant annet være av tverrfaglig art.

26 26 Samordningsplan fortsatt: Tverrfaglige elementer i undervisningen De fire fagene som inngår i modulen, vil vi kople sammen på følgende måte:Engelsk kommunikasjon: mye faglitteratur innenfor produksjon og reguleringssystemer finnes på engelsk. En kopling vil være at studentene skal lese en slik fagtekst, for så å vise forståelse for innholdet, enten gjennom å svare på spørsmål eller å oversette. Faglig informasjon innhentes fra ulike kilder.Matematikk: mange utregninger under delmål 1 i Produksjon vil kreve kunnskap om likninger, omgjøring av formler og måleenheter, som inngår i Matematikk, eksempelvis tilstandslikningen. Eksempler fra produksjon vil benyttes ved læring av de ulike emnene innenfor matematikk i denne modulen.I Reguleringssystemer vil det tas med eksempler fra et prosesseringsanlegg. En vil også forsøke å kople Produksjon inn i praktiske øvelser på laboratoriet i Reguleringssystemer. Tverrfagligheten i undervisningen skal lede frem mot den tverrfaglige prosjekteksamen, se egen plan for Modul 8: Hovedprosjekt. Evaluering Modulkarakter settes på bakgrunn av innholdet i vurderingsmappen og en helhetlig vurdering av studenten.I tillegg til den obligatoriske modulkarakteren, kan studenten bli trukket ut til modul-eksamen og få en eksamenskarakter. En eventuell moduleksamen vil bestå av to komponenter:a) En produksjonsdel, som innledes 48 timer før dokumentasjonsdelen ved at studentene får presentert et emneområde. Studenten står fritt til å benytte alle hjelpemidler, inkludert samarbeid med andre, ved innsamling av informasjon om aktuelle emner.b) En dokumentasjonsdel, som gjennomføres som en 6 timers overvåket eksamen, der studenten kan benytte innsamlet materiale fra produksjonsdelen. PC uten internett-tilgang kan benyttes.

27 27 Styringsgruppen for planarbeidet består av: Ivar Lien, leder av NUTF, Gunnar Visnes, nestleder av NUTF og Bård Inge Thun, nasjonal koordinator.

28 28 Planarbeidet startet ved oppstartskonferansen på Gardermoen 28. januar 2009 og gruppeledere er: Bygg & anlegg: Hallgeir Kronen, Bergen tekniske fagskole Elektro: Knut Drage, Fagskolen i Gjøvik Kjemi: Silje Hårberg, Kristiansund videregående skole Maritim: Kåre A. Johnsen, Bergen maritime fagskole TIP: Steinar Lien, Fagskolen i Kristiansand Petroleum: Sissel Paaske, Stavanger offshore tekniske skole Data: Rasmus Trovåg, Fagskolen Tinius Olsen LØM: Cecilie Bjørgo, Fagskolen i Oslo Redskapsemner matematikk/fysikk: Hilde Bøhn, Fagskolen i Ålesund Redskapsemner norsk- og engelsk kommunikasjon: Arve Hoel, Fagskolen i Ålesund

29 29 Referansegruppen vil bruke nettstedet som løpende kommunikasjonskanal mot plangruppene.

30 30 Læringsmål og kvalifikasjoner Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? 16. april 2009 Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen

31 31 Terminologi Læringsmål ”skal beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. (Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, NOKUT , 7.2)

32 32 Terminologi Kvalifikasjoner I forbindelse med yrkesrettet utdanning: ”kvalifikasjoner, dvs kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse” (7.2) ”som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak” ( 3.12 ) Yrkesrettet utdanning) (NB!”kompetanse” i loven)

33 33 Terminologi Læringsutbytte ” Slik begrepet brukes omfatter det både det som er foreskrevne mål for studentenes læring, samt resultatene av denne læringen slik det kan fanges opp gjennom eksamen og karaktersetting.” NIFU/STEP, Rapport 40/ Læringsmål og læringsresultater Læringsresultater - Brukes i mange språk i Europa (resultados, risultati, tulos)

34 34 Terminologi Learning outcomes “Learning outcomes” are statements of what a learner knows, understands and is able to do on completion of a learning process.” Int. definisjon – “Europa engelsk”

35 35 Læringsmål - læringsutbytte To hovedkategorier: Fagspesifikke Overførbare (Generic skills/transferable skills)‏ Generelle ferdigheter (samarbeidsevner, evne til å ta ansvar, selvstendighet)‏

36 36 Spørsmål Kan man garantere at en student oppnår de foreskrevne læringsmålene?

37 37 Nivåene under en læringsprosess – Benjamin Bloom Det kognitive området 1)Faktakunnskap (lavt nivå)‏ * gjengi, beskrive, samle, definere, regne opp, identifisere 2)Forståelse * forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk, oversette 3)Anvendelse * kunne bruke, fortolke, tilpasse, forberede, produsere, overføre 4)Analyse * undersøke, dele opp, dele opp, spesifisere 5)Syntese * generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner, kritisere, kombinere 6)Vurdering (høgt nivå)‏ * drøfte, bedømme, måle, kritisere, verdlegge

38 38 Spørsmål Hvordan vil du dokumentere i vitnemålet læringsresultatene? (At læringsmålene er nådd)

39 39 Formulering i en læreplan og i en fagemnebeskrivelse om læringsmål – overført til vitnemålet l Studentene er vurdert i forhold til opplæringsplanens mål/læringsutbyttebeskrivelser: Ved fullført studium skal kandidaten : … Ved fullført modul skal kandidaten: …

40 40 Frelsesarmeen offisersutdanning Sjelesorg Første år Studenten skal ha -kjennskap til ulike måter å forstå sjelesorg på -kjennskap til samtalens betydning og plass i den sjelesørgeriske relasjonen -kjennskap til betydningen av livs- og trosfortellinger generelt, og egen livs- og trosfortelling spesielt -kjennskap til sammenhengen mellom guds- og selvbilde, og ha reflektert over eget guds- og selvbilde -kjennskap til skyld og skam -forståelse for egne og andres grenser -kjennskap til ulike personlighetstrekk

41 41 Frelsesarmeen offisersutdanning Andre år Studenten skal ha -kjennskap til sjelesorgens historie og egenart -kunnskap om samtalens betydning og plass i den sjelesørgeriske relasjonen -kjennskap til ulike livsforhold, kriser og prosesser i menneskelivet -evne til refleksjon om eksistensielle spørsmål og deres plass i den sjelesørgeriske samtalen -evne til å utvise skjønn i forhold til egne og andres grenser -kunnskap om andre faglige instanser det er naturlig å henvise enkelte konfidenter til -erfaring i å delta i botsbenk- og forbønnstjeneste -kunne utvise en lyttende og respektfull holdning i møte med konfidenter uavhengig av bakgrunn, livssyn og livssituasjon

42 42 Student centred learning Bachelorstudiet i fjernsynsteknikk (Lillehammer): ”Etter avsluttet utdanning skal fjernsynsteknikerne kunne utføre alle grunnleggende tekniske oppgaver ved en- og flerkameraproduksjoner på en profesjonell måte. De skal ha utviklet et fagspråk som gjør dem i stand til å kommunisere med andre fagfolk. Studentene skal også ha utviklet evnen til å lære seg bruken av ny teknologi og kunne vurdere hvilken konsekvens bruk av ulik teknologi har for programmets form og innhold. De skal kjenne til fortellerprinsipper i ulike fjernsynsformater og –sjanger og skal være i stand til å lage innslag i magasinprogrammer og andre korte programmer på egen hånd.”

43 43 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring -beskriver kvalifikasjonsnivåer ved hjelp av læringsutbyttebeskrivelser innenfor tre læringsområder: -teoretiske og/eller faktaorienterte kunnskaper -kognitive (bruk av logisk, intuitiv og kreativ tenkning) og praktiske ferdigheter - evne til å ta ansvar og være selvstendig, kompetanse -8 nivåer fra avsluttet grunnskoleopplæring til høyeste akademisk nivå, både formelt oppnådde kvalifikasjoner og læringsutbytte oppnådd i arbeidslivet eller på annen måte

44 44 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen Vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF – nivå fra 2012

45 45 Kort repetisjon om: Nasjonal begrepsstandard

46 46 1/3

47 47 2/3

48 48 3/3

49 49 Er vi modne for å tenke nytt, eller……………..

50 50Gjøviksamling april

51 51 Fagskolen IST Brukerseminar MS Color Fantasy 29. april 2009 IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

52 52 Sluttdokumentasjon Vitnemål … etter fullført og bestått utdanning Kompetansebevis … når en eller flere deler (moduler) av utdanningen er fullført. Kursbevis … ved dokumentasjon av enkeltfag ved alternativt løp IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

53 53 Pågående planrevisjon Strukturrevisjon for å oppnå nasjonale moduler Rette opp feil i planverk av 2006 ”Tjuvstarte” på innføring av EQF (europeisk kvalifikasjonsrammeverk) Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen Vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF – nivå fra 2012 IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

54 54 Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor Videregående Ungdomsskole Barne- og mellomtrinn Fagskoleutdanning § 3-5 IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

55 55 Nivå 8 Nivå 7 Nivå 6 Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Kvalifikasjonsrammeverk EQF-nivåene IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

56 56 Karkterskala A – F (Beskrivelsene er under revisjon) Trinn/symbolGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier (Eksisterende beskrivelser) A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger C Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har noks å gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. E Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. F Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller holdninger. IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

57 57 - forvalte komplekse tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter, og kunne ta beslutninger i uforutsette arbeids- eller studiesituasjoner - ta medansvar for den faglige utvikling av enkeltpersoner eller grupper - avanserte ferdigheter, som viser profesjonalitet og nytenking og som kreves for å løse komplekse og uforutsette problemer innenfor et spesialisert arbeidsområde eller studium. - avansert kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium som krever kritisk forståelse av teorier og prinsipper Relevant læringsutbytte for nivå 6 utøve ledelse og veiledning i forbindelse med arbeid eller studier, også i uforutsette situasjoner - vurdere og utvikle egne og andres prestasjoner - et allsidig sett kognitive og praktiske ferdigheter som kreves for å utvikle kreative løsninger på abstrakte problemer - allsidig, spesialisert, faktuell og teoretisk kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium og bevissthet om grensene for denne kunnskapen. Relevant læringsutbytte for nivå 5 Kompetanse (evne til å ta ansvar og være selvstendig)‏ Ferdigheter (kognitive og praktiske)‏ Kunnskaper (teoretiske og/eller faktaorientert)‏ European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

58 58 Litt om opptakskontor og rapportering. IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

59 59 Erfaringer fra innsamlingen i 2008 Ca 5000 studenter. Omfattende registrering og kontrollarbeid. Konklusjonen er at manuell registrering hos opptakskontoret er altfor krevende. Det må baseres på innlesing av eksportfiler fra de skoleadministrative systemene som skolene benytter. Svært variabel innstilling hos de forskjellige skolene. Noen av skolene var svært nølende til å sende inn sine data. Mangler oversikt over de helsefaglige skolene. Disse skolene bør inkluderes innenfor opptakskontorets ansvarsområde. Gamle TF-koder rapporteres fortsatt. Hver skole kan med fordel ha en ekstraperson på e-postlisten, for eksempel poståpner IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

60 60 Tidsfrister for opptakskontoret til å kvalitetssikre data før videre eksport. Innrapp. fra skolene Eksport fra fagskole- base Tilbake- melding til fagskole- base Mottakere 1. utdanningsenhet (semester) Student pr. modul Kompetansebevis 1. februar20. februarLåne- kassen 2. utdanningsenhet (semester) Student pr. modul Kompetansebevis 10. juli20. augustLåne- kassen SSB-eksport første gangs rapportering Forrige skoleårs produksjon Studenter pr. 1. oktober 15. oktober15. november Fra SSB 20. november SSB SSB-eksport annen gangs rapportering1. desember SSB IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

61 61 Nytt mandat for nasjonalt opptakskontor for fagskolen godkjent av FFU. Arbeidsområde og ansvar endres. I opprinnelig opplegg lå stort sett ansvar for opptak. Ansvaret utvides til også å omfatte innsamling og rapportering til eksterne organer (Dept, SSB og Lånekassen) Ansvaret for rapportering av helsetilbudene inkluderes i mandatet. IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

62 62 Egne skolenummer for fagskolene Det innføres at alle fagskolene skal få fylkesnr = 70. Dvs at kun opptakskontoret skal ha ansvaret for skoleregisteret, og at all import/vedlikehold av skoleopplysninger (også tilbud, moduler og karakterer) kun skjer gjennom opptakskontoret. IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

63 63 Tilbudskode (fordypningskode) : FTB01H (gammel = FTB015FH) 1.pos Skoleslag F 2.pos Fagfelt T = Teknisk 3.pos Fagretning B = Bygg & anlegg 4-5pos fordypning 01 = Bygg 6.pos Gjennomføringsmodel H = Heltid (D=Deltid, N=nett) IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

64 64 Mer om tilbudskoder Koden er forenklet ved fjerning av: 6 posisjon: tidligere Nivå 7. posisjon dummy = F (brukes ikke til noe) Pos 8 rykkes opp til pos 6 i den reviderte koden. Hver kode skal angi hele løpet til et tilbud. Dvs ingen kodifisering av årstrinn eller nivå. (m.a.o. en kode for 120 fsp som ved et 2-års normalløp). IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

65 65 Modulkode : Modulen er karakterbærende enhet! 48TT04C 1. og 2. posisjon (48) unikt nummer for skolen. –Numerisk for fylkeskommunale fagskoler. –Bokstav i første posisjon for private fagskoler 3. posisjon Fagfelt T for teknisk 4. posisjon Fagretning T for TIP posisjon Fordypning 04 angir fordypning maskinteknikk 7. posisjon Nummerering av modulene Alfanumerisk IST Brukerseminar MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

66 66 Mer om modulkoder Skal alltid inneholde fagskolepoeng ut fra ett års normalløp. Moduler skal registreres med start og sluttdato. Dette er viktig da telling pr 1.oktober kun skal omfatte moduler med aktiv opplæring ved telletidspunktet. Hvis studenten registreres med samme modulkode i flere år telles kun poengene første året som koden ble registrert. De eksisterende ”fag-kodene” i VIGO må settes passive. De skal ikke være lovlige å benytte ved skoleimporten. IST Brukersemina r MS Color Fantasy 28. – 29. april 2009, presentasjon ved Bård Inge Thun

67 67 Nettadresser

68 68 TEMA FAGSKOLERAPPORTERING Samling for kontorpersonale ved fylkeskommunale skoler som tilbyr fagskoleutdanning Tirsdag 16. juni 2009 kl – 1500 ved Flyporten Conference Centre East, Oslo lufthavn Gardermoen Bakgrunn: Rapportering og statistikk knyttet til fagskolen har vist seg å være et forsømt område. For å bøte på dette, vil det nå bli iverksatt tiltak som skal sikre at data knyttet til fagskoledriften systematisk blir hentet ut av de skoleadministrative systemene, registrert i fagskolebasen i VIGO og videreformidlet til de instansene som er brukere av slike data. I dette arbeidet er kontorpersonalet en viktig gruppe. Denne samlingen tar sikte på å bringe informasjon om bruk av skolenummer, tilbudskoder, modulkoder, rapporteringsrutiner og dataflyt for denne gruppen. Det åpnes for at hver aktuell skole kan møte med en person. Påmelding innen………..

69 69 Foreløpig program for samlingen: 1000 – 1010 Innledning ved Brynjulf Bøen, VIGO-driftsorganisasjon – 1030Dataflyten og sammenhengen mellom de forskjellige aktørene v/Ingar Helstrup, IST 1030 – 1130 Krav/behov i forhold til rapportering Statistisk sentralbyrå (SSB) ved Rita Aanerud Lånekassen ved Siv Frost 1130 – 1230 Lunsj 1230 – 1315 Hvordan data må registreres. Modulstrukturen i fagskolen, kodeverk, karakterer og sluttdokumentasjon v/nasjonal fagskolekoordinator Bård Inge Thun Erfaringer så langt v/Bjarne Grefstad, Nasjonalt opptakskontor for fagskolen – 1345Pause 1345 – 1410Etablering av felles møtested på Internett for kontorpersonale – 1500 Mulighet for spørsmål/uformelle samtaler med innlederne i gangarealene.

70 70 ØNSKE OM UTBEDRINGER I SATS/EXTENS: Først litt rettelser til teksten (Dette er hentet ut fra Extens, men kan være aktuelt i SATS).: Har i 2008 oppnådd kompetansen fagtekniker etter Her mangler i. På neste linje, for liten plass til teksten på fordypningen, f.eks logistikk og transport Må være 25 tegn. Det bør være mindre skrift, slik at ikke underskriften kommer på side – 12 linjer havner på side 2! Hovedprosjekt, her står det på linje 3: Hovedprosjektets tittel og beskrivelse Del av sist ord mangler -else. Så punktene: Logisk sidenummerering som også dekker hovedprosjekt og vurderingskriterier (Sidenummering blir feil når moduler og fag går over 2 sider). Alle sider må være spesifikke for en student (Navn - personnummer) Ordet Vitnemål bør stå over skolenavnet Mulighet for enkelt å lage karakterutskrifter År kan stå bare utenfor moduler, ikke utenfor fag På vitnemålet – hvis det går over mer enn en side – må det være plass til underskrift på alle sider. Det må også lages engelsk oversettelse av både vitnemål og kompetansebevis. Side 2 på kompetansebeviset må være valgfri/ ha 2 utgaver. De som tar bare enkeltmoduler, skal ikke ha med informasjon om hovedprosjekt. Forbedret tekstplassering på papiret


Laste ned ppt "11 Årskonferansen for RFF 2009 Mer om: Revidering av planverket for teknisk fagskoleutdanning. Torsdagsøkten v/Bård Inge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google