Kurs for søkere 2013.

Presentasjon om: "Kurs for søkere 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs for søkere 2013

2 Ansvar Plan- og bygningsloven § 20-1 forutsetter at alle tiltakene fra a) –m) skal forestås av et foretak med ansvarsrett. Det påligger imidlertid tiltakshaver å inngå avtale med de foretak som skal ha ansvarsrett. Ansvaret ovenfor de offentlige fremkommer av søknaden om ansvarsrett og etableres av kommunens godkjenning av søknaden. Når man snakker om Ansvar i plan og bygningsrettslig forstand siktes det til det direkte ansvaret foretakene (og i noen henseende tiltakshaver) har ovenfor bygningsmyndighetene i den forstand at de plikter å etterkomme bygningsmyndighetenes pålegg om å stanse arbeidene og rette feil og mangler. Forenklet sagt kan man si at foretakene nå har det ansvaret den gamle bygningskontrollen hadde for at byggverket blir prosjektert og utført i samsvar med tekniske krav. Alle byggesaker skal som utgangspunkt være belagt med ansvar men det er selvsagt unntak for ikke søknadpliktige tiltak, tiltak som utføres etter annet regelverk og mindre tiltak uttømmende angitt i forskrift.

3 Ansvar forts. Funksjon: ansvarlig søker ansvarlig prosjekterende
ansvarlig utførende ansvarlig kontrollerende Tiltaksklasse: 1,2,3 Ansvarsområde Godkjenningsområde Funksjoner er de oppgaver i en byggesak der det er krav om ansvarsrett. Funksjon er delt i de fire rollene ansvarlig- søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. Byggesaksforskriften definerer tiltaksklasse som innedeling av oppgaver i tiltaket basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil. Kriteriene for inndelingen er presisert i forskriftens § 9-4. ansvarsområde er den oppgaven et foretak tildeles ansvarsrett for i det enkelte tiltak. Søknad om ansvarsrett må derfor i tilligg til beskrivelse av oppgaven også inneholde konkret tiltaksklasse for oppgaven i det aktuelle tiltaket Ansvarsområdet må ligge innfor foretakets godkjenningsområde som beskriver hvilke oppgaver foretaket er godkjent for. Et godkjenningsområde bestemmes av funksjon, fagområde og tiltaksklasse. Fagområde er en beskrivelse av de oppgaver som et foretak kan godkjennes som ansvarlige for å prosjektere, utføre eller kontrollere. De aktuelle fagområdene det kan gis godkjennelse for er oppramset i saksbehandlingsforskriften § 13-5.

4 Ansvarlig Søker Ansvaret i tilvirkningsfasen:
Ansvarsfordeling, tiltaksprofil og gjennomføringsplan Koordinering ansvar der det ikke er særskilt angitt Postkasse Sørge for at krav til avfallsplan og sikringstiltak blir ivaretatt Gjennomføringsplan Ansvarlig søker har ansvaret for at søknaden er fullstendig. Han må påse at tiltaket er tilstrekkelig prosjektert når det søkes om igangsettingstillatelse eller søknader i ett trinn. Han er videre ansvarlig for at kommunen har fått tilstrekkelig dokumentasjon til at den kan vurdere tiltaket. Ansvaret dekker ikke det faglige innholdet i prosjekteringen. Ansvarlig søkers ansvar er regulert i byggesaksforskriften § ansvaret for at søknaden er fullstendig følger av bokstav c). Henvisningen til byggesaksforskriften § 5-4, er nyttig for søkere da oppramsningen i denne bestemmelsen enkelt kan benyttes som sjekkliste ved oversendelse av dokumentasjon til kommunen. Ansvarlig søker har ansvaret for å ha oversikt over ansvarsfordelingen (pbl annet ledd), han skal samordne de ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende og påse at ALLE oppgaver belagt med ansvar. Dette betyr at ansvarlig søker må sørge for at tiltakshaver inngår nødvendige avtaler med profesjonelle foretak. Hvis tiltakshaver nekter å kontrahere nødvendige ansvarlige foretak, må ansvarlig søker informere kommunen om dette, slik at korrekt avslag kan fattes i sakens anledning. Ansvarlig søker har også en informasjonsplikt dersom tiltakshaver skulle sette arbeidene i gang uten de nødvendige tillatelser. Ansvarlig søker har også samordningsansvaret, dersom denne ikke er lagt til annet foretak i gjennomføringsplan. Dette gjelder så vel samordning av prosjekterende så vel som utførende. Det er ansvarlig søkers oppgave å finne ut hvilket foretak som har ansvar for gjennomføringen av et pålegg. Dersom pålegget ikke blir gjennomført må han ta dette opp med tiltakshaver og kommune

5 Ansvarlig Søker Ansvaret i ferdigstillingsfasen: Sluttkontroll
FDV dokumentasjon Ferdigattest Tilrettelegge for tilsyn  Pbl § 23-4 SAK § 12-2 Ansvarlig søker skal påse at nødvendig sluttkontroll gjennomføres. Normalt ved innhenting av kontrollerklæringene fra de uavhengig kontrollerende og samsvarserklæring fra de utførende. Ansvarlig søker skal sende anmodning om ferdigattest sammen med en utkvitert gjennomføringsplan kontrollerklæringene og samsvarserklæringene skal bare oversendes kommunen dersom det er bedt om dette. (I Drammen ber vi alltid om kontrollerklæringer) Søker skal også bekrefte at tilstrekkelig FDV dokumentasjon er overgitt byggverkets eier. Der det kreves avfallsplan eller miljøsaneringsrapport etter tek 9-6, 9-7 skal sluttrapport vedlegges søknad om ferdigattest. as built tegninger (hvor disse har betydning for planer og kart) og underretning om tiltakets plassering (innmålingsdata) Ved søknad om midlertidig brukstillatelse skal ansvarlig søker identifisere gjenstående arbeider og angi en tidsplan for ferdigstillelse. Blir arbeidene ikke utført innen fastsatt frist oppstår et ulovlig forhold, og søker får ansvaret for å formidle eventuelle pålegg om opphør av bruk til tiltakshaver/eier.

6 Ansvarlig prosjekterende
Kvalitetssikring og samsvarserklæring Ansvar ved valg av produkter Sjekke situasjonskart Plan for avfallshåndtering og miljøsanering Sikringstiltak der det er aktuelt Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll Grensesnitt FDV dokumentasjon pbl § 23-5 SAK §12-3 Ansvarlig prosjekterende er først og fremst ansvarlig innenfor den tildelte ansvarsrett for at prosjekteringen utføres slik at tegninger beregninger bli i samsvar med plan- og bygningslovgivningen og de fastlagte rammer for tiltaket. (fastlagte rammer = vedtak, plan, TEK, grad av utnytting m.m.) Ansvarlig prosjekterende har også ansvar for at egne løsninger er gjennomførbare i forhold til de øvrige prosjekteringsfagene ved å gjennomføre tverrfaglig kvalitetssikring i forhold til grenseflatene mot andre prosjekteringsoppgaver  SAK § 12-3 e) ved oppdeling av prosjekteringen i flere ansvarsområder skal det fremgå av ansvarsrettsøknaden hvor langt prosjekteringsansvaret gjelder. Prosjekterende har også ansvar for egne underleverandører uten egen ansvarsrett og uavhengig av den privatrettslige entreprisen. En privat avtale kan med andre ord ikke påberopes ovenfor kommunen som grunnlag for ansvarsfritak. Prosjekteringsansvaret etter byggesaksforskriften § 12-3 omfatter også at det foreligger tilstrekkelig produktdokumentasjon for de produkter som den prosjekterende velger. For de produkter som velges av utførende, er det denne som har ansvaret. ansvarlig prosjekterende har ansvar skal levere grunnlag for utkvittering av gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegg for eventuell kontroll innfor sitt ansvarsområde. Det er også selvsagt at ansvarlig prosjekterende har ansvar for at informasjon fra tillatelse og strategidokumenter klargjøres og bringes videre som arbeidsgrunnlag for ansvarlig utførende. Ansvarlig utførende må settes inn i prosjekteringsmaterialet på en god måte, og få informasjon om evt. forutsetninger for prosjekteringsarbeidet. Selv om kommunen har ansvaret for å fremskaffe oppdatert situasjonskart og å godkjenne byggverks plassering, har ansvarlig prosjekterende et selvstendig ansvar for å sjekke at situasjonskartet er riktig og kan danne grunnlag for utarbeidelse av situasjonsplan. Selv om ansvarlig søker har ansvaret for å påse at det foreligger avfallsplan og miljøsaneringsrapport, er ansvaret for planen og rapportens innhold ansvarlig prosjekterendes. Det samme gjelder for sikringsarbeid etter pbl. § 28-2. til sluttfasen skal ansvarlig prosjekterende ha utarbeidet sluttdokumentasjon for FDV innenfor sitt fagområde. Dette omfatter også FDV dokumentasjon tilhørende produkter til byggverk.

7 Særskilte bestemmelser om ansvar
SAK § 12-6 - opphør av ansvar - oppbevaring av dokumentasjon - underleverandører - ulovlige forhold Etter pbl. § 23-3 (2) kan kommunen gi pålegg til ansvarlige foretak i fem år etter at ferdigattest er utstedt. Bestemmelsen korresponderer med kommunens adgang til å foreta tilsyn etter § 25-2 (2), og med ansvarlige foretaks plikt til å oppbevare dokumenter etter saksbehandlingsforskriften § 12-6 (2). hvis den sentrale eller lokale godkjenningen trekkes i medhold av plan- og bygningsloven § 22-2, § 22-4, opphører ansvarsretten, og tiltakshaver må skaffe til veie en ny. I søknadsfasen innebærer dette at saksbehandlingen stanser opp inntil ny ansvarshavende er godkjent. i byggefasen fører opphør av ansvarsrett til at det må gis pålegg om stans. Ved skifte av entreprenør vil den tidligere ansvarlige entreprenør hefte for feil og mangler i det arbeid han hadde utført da tilbaketrekkingen kom. Se SAK § 12-6. ved skifte av entreprenør er det derfor viktig å få dokumentert gjennom en tilstandsrapport hvor langt arbeidet er kommet da skiftet fant sted. Ved bortfall av ansvarlig foretak som følge av kontraktsopphør eller lignende før oppgaven er utført, skal kommunen ha underretning straks. Avtroppende ansvarlig foretak skal melde fra til ansvarlig søker som skal underrette bygningsmyndighetene. (pålegg om stans mulig for kommunen).

8 Kommunens ansvar Tradisjonelt hadde bygningsmyndigheten også det direkte ansvaret for at byggverk ble prosjektert og utført i samsvar med tekniske krav. Prosjekteringen ble kontrollert før byggemeldingen ble approbert, og bygningsmyndighetene førte tilsyn med oppføringen av byggverket gjennom bygningskontrollen. Allerede etter 1965 loven ble noe ansvar overført foretakene, og tittelen ansvarshavende oppsto for søkere. Begrunnelsen for ordningen var at man innså at kommunen ikke hadde mulighet til enhver tid til å overvåke utførelsen av byggearbeidet. utover 1980 årene var det mange kommuner som fulgte svært dårlig opp på byggeplassene. Dette førte til en lovendring i 1986 som presiserte at kommunene hadde rett men ikke plikt til å føre tilsyn og kontroll. Dagens ordning med ansvarlige foretak for søkere, prosjektering og utførelse så dagens lys etter en lovendring i Etter denne endringen fikk kommunene anledning til å gå direkte på de ansvarlige foretak med pålegg om stans, retting m.m. Samtidig ble kontrollfunksjonen gjort til et eget ansvarsområde.

9 Ansvar for myndighetsutøvelse
Plikt til å føre tilsyn med at plan- og bygningsloven følges Ugyldige vedtak Unnlatelser Handlinger Kommunens ansvar i byggesaken arter seg noe annerledes enn foretakenes. Selv om kommunene har en plikt til å føre tilsyn med at plan- og bygningsloven følges i kommunen, er det neppe noen adgang for Fylkesmannen eller kommunaldepartementet å pålegge kommunen å utføre tilsyn i enkeltsaker. En instruks fra Fylkesmann eller departement vil nok uansett følges opp, og Fylkesmannen og departementet kan uansett tre inn i saken dersom kommunen ikke foretar seg noe. Kommunens ansvar i byggesaker er først og fremst et erstatningsansvar. Dersom kommunen skulle komme i skade for å fatte et ugyldig vedtak kan kommunen pådra seg et erstatningsansvar. At vedtaket er ugyldig, er imidlertid ikke tilstrekkelig til å konstatere at det foreligger ansvar. I norsk erstatningsrett kreves det jurister omtaler som ansvarsgrunnlag. Ansvarsgrunnlaget for forvaltningsorganers feilaktige rettsanvendelse har vært diskutert i Høyesterett i over hundre år. Innenfor bygningsretten kom den siste dommen fra Høyesterett så sent som i (persaunet kadettforlegning). I dommen er kommunens ansvarsgrunnlag formulert som et spørsmål om kommunen på tross av det ugyldige vedtaket likevel kunne frifinnes fordi feiltolkningen var unskyldelig. Kommunens ansvarsgrunnlag blir avgjort etter modellen i skadeserstatningsloven § 2-1 om arbeidsgiveres ansvarsgrunnlag, og spørsmålet er om saksbehandlingen som munnet ut i det ugyldige vedtaket likevel var forsvarlig. Kommunen kan i enkelttilfelle også bli ansvarlig for sine unnlatelser. Trenering av sak m.m. Det skal imidlertid legges til at praksisen her gir kommunen svært stort spillerom. De sakene som har kommet for domstolene har dreid seg om forsinkelser på flere år, på grunn av kommunalt sommel, og har gjerne vært kombinert med ugyldige vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud. Det kan stilles spørsmål om kommunens ansvarsgrunnlag er annerledes for handlinger enn for ugyldige vedtak. For byggesak blir dette et spørsmål om hvor langt kommunen har gått i å kreve spesielle løsninger for byggeprosjektet. Det klare utgangspunktet er at byggherre og de ansvarlige foretak står inne for tekniske løsninger, men vi har rettspraksis på at kommuner har gått for langt i å velge løsninger. (nevne Lørenskogdommen, hvor byggesaksjefen valgte fundamenteringsmåte for byggherren) Det er imidlertid viktig å presisere at kommunen ikke blir ansvarlig for det motsatte, det vil si å unnlate å presisere prosjektforutsetninger for byggherre, søkere, prosjekterende. I en dom fra 2006 uttaler høyesterett: Det er ikkje tvilsamt at det er byggherren som har ansvaret for byggjeprosjektet, også byggjegrunn og fundamentering. Bruken av ansvarshavande endrar ikkje dette, men støttar klart opp under at det ikkje er kommunen som skal ha ansvaret. Etter mitt syn vil det berre i heilt ekstraordinære tilfelle kunne tenkjast at kommunen i slike saker som her, får ansvar for eit bygg, med mindre kommunen direkte har gripe inn i opplegget for eller utføringa av byggjeprosjektet.

10 Ansvar for svikt i tilsyns- og kontrolloppgaver
I utgangspunktet et spørsmål om kommunen som bygningsmyndighet har opptrådt forsvarlig. Plan- og bygningsloven § 21-4 Rammetillatelsens ytre rammer Byggegrunn, flom og ras Kommunen skal etter pbl. § 1-4 påse at plan og bygningsloven holdes i kommunen. Og har etter § 25-1 plikt til å føre tilsyn i byggesaker og etter § 32-1 plikt til å forfølge ulovlige forhold. Spørsmålet her er hvilket erstatningsrettslige ansvar kommunen har hvor tilsyn eller ulovlighetsoppfølging ikke utføres, eller byggefeilene ikke oppdages. Kommunens ansvar for kontrollsvikt må ses i sammenheng med den oppgave bygningsmyndigheten er tildelt i de forskjellige ansvarssituasjoner. Ved kommunens behandling av søknaden skal kommunen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav, DERSOM FORHOLDENE IKKE TILSIER NOE ANNET. Jf pbl. § 21-4. Dette betyr at kommunen i utgangspunktet ikke har ansvar for svikt i prosjektering, med mindre det måtte være åpenbart for kommunen at det prosjekterte ikke var i samsvar med tekniske krav eller var umulig å gjennomføre. Kommunen har alltid primæransvaret for at tiltaket tilfredsstilte de ytre rammer, som plangrunnlag, byggets utseende, forhold til omgivelser, planløsning, miljøforhold og grunnforhold. (ROS analyser) I forarbeidene til forrige lov uttalte departementet at ”Det offentliges oppgave er begrenset til å påse at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, men skal ikke ha ansvar for innholdet i dokumentasjonen eller for gjennomføringen av kontrollen, bortsett fra den delen av søknaden som gjelder rammetillatelsen, og som kommunen alltid har hatt ansvaret for.” Kommunens kontroll med det tekniske skal skje i form av tilsyn, dette fører til at spørsmålet om ansvar for kommunen først og fremst vil oppstå i forbindelse med svikt i kontrollen av byggegrunn og risiko for ras og flom der kommunen har et direkte ansvar.

11 Hva skal søknaden inneholde:
Reguleres av pbl. § 21-2 og byggesaksforskriften kapittel 5. Skiftlig men også elektronisk Signert Egne krav til søknad om dispensasjon Bare et krav om opplysninger som er ”nødvendige” for at kommunen skal kunne gi tillatelse Det er viktig at en byggesøknad er oversiktlig så kommunen får et riktig bilde av tiltaket. Det er riktignok ikke et krav om bruk av standardiserte blanketter eller elektronisk byggesøknad, men kommunen kan ikke nekte å behandle søknader fremmet på slik form. Det er et krav om at søknaden skal være signert av tiltakshaver. Rent praktisk betyr det at dersom ansvarlig søker benytter byggsøk med elektronisk underskrift, må han ta en utskrift som signeres av tiltakshaver. Den signerte søknaden oppbevares så av ansvarlig søker. (kan bli gjenstand for tilsyn). Det er bare opplysninger som er nødvendige for kommunen som skal oppgis ved søknaden. Inneholder søknaden alle nødvendige opplysninger, har kommunen også plikt til å behandle saken. Dersom kommunen mener de ikke har fått alle nødvendige opplysninger, besluttes saken normalt stanset og kommunen sender ut et mangelbrev hvor kommunen informerer om de opplysninger som savnes i søknaden. Hvis det skulle oppstå uenighet mellom kommunen og parten om en opplysning er nødvendig eller ikke kan kommunen ikke må fremdeles saken få en slutt. Dette innebærer at dersom kommunen etter dialog med parten fortsatt mener at det mangler nødvendige opplysninger, er kommunen nødt til å fatte et vedtak om avvisning. Dette innebærer at kommunen fatter et vedtak om å ikke behandle søknaden fordi de formelle kriteriene for å behandle saken ikke er til stede. Her er det mye ulik praksis i kommunene! Enkelte kommuner velger å avslå søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker, andre velger å avslå tiltaket i sin helhet. I Drammen kommune er vi svært opptatt av en effektiv saksbehandling, og et avvisningsvedtak vil være utstyrt med klagerett. Kommunen anser denne løsningen som den smidigste for begge parter, og løsningen innebærer at Klageinstansen bare skal ta stilling til ett spørsmål i stedet for å gjennomføre en full revisjon av søknaden. Ved å fatte vedtak om avslag vil Fylkesmannen som klageinstans kunne prøve alle sider av saken, også de sidene som Kommune og byggherre måtte være enige om.

12 Byggesaksforskriften kapittel 5
§ 5-1 generelle krav § 5-2 krav til nabovarsel § 5-3 Krav til gjennomføringsplan § 5-4 Smørbrødlista § 5-5 Dokumentasjon hos søker Byggesaksforskriftens kapittel 5 gir en oversiktlig fremstilling av hvilke opplysninger som kommunen skal legge til grunn for sin behandling av byggesaker. Bestemmelsene er ikke uttømmende og suppleres av pbl. § 21-2 om ”nødvendige” opplysninger Kravene til ansvarlig søkers system innebærer at han må ha en dokumentstyring som i hvert fall sikrer at § § 5-5 er oppfylt. Regelen i § 5-1 om at søknaden skal fremstilles oversiktelig betyr at man anvender det gamle ordtaket om å måle to ganger og kutter en gang. Kommunen mottar en rekke søknader årlig, som er så til de grader uleselige at vi må be om nyinnsendelse av søknadsmateriale.

13 Nabovarsel Obs. Gjelder også for festere
….. I den grad det berører naboens eller gjenboers interesser. Situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger …. Med mindre det ikke er relevant tidligere bruk Begrunnelse for dispensasjon Ett års varighet Innvendige arbeider etter bestemmelsen i SAK § 5-2 skal nabovarslet inneholde de samme opplysninger som skal sendes kommunen etter § 5-4. En svært viktig begrensning er at det er bare opplysninger som berører naboens interesser som skal varsles. Typiske dokumenter om avfallshåndtering, branntekniske redegjørelser, innvendig planløsning, ventilasjon, ansvarsretter, gjennomføringsplan og lignende berører naboers interesser uhyre sjelden, og man kan trygt unnlate å varsle slike dokumenter. Situasjonsplan, snitt og fasader skal oversendes så langt dette er relevant. Byggearbeider på eksisterende byggverk som ikke omfatter eksteriørarbeider er det praktiske eksempelet på når disse tegningene ikke er relevante. Rent innvendige arbeider som endringer i plan, bruksendring av tekniske rom til rom for varig opphold osv. trengs heller ikke nabovarsles overhodet. Ved søknad om dispensasjon skal begrunnelsen for dispensasjonssøknaden vedlegges varslet, i den grad dispensasjonen berører naboens interesser. Byggehøyder, utnyttelsesgrad, parkering, formål og lignende vil alltid berøre naboens interesser. Et nabovarsels gyldighet er satt til ett år. Likevel er det slik at dersom nabotomt er omsatt i mellomtiden, vil søknaden fordre et nytt nabovarsel. Det skal fremgå av varselet at merknader sendt fra naboer eller gjenboere å sendes søker innen en frist på to uker (jf. Pbl. § 21-3 (1)). Kommunen må likevel vurdere merknader som er kommet for sent inn.

14 Gjennomføringsplan Oversikt over ansvarsområder
Inndeles i godkjenningsområder, tiltaksklasser, kontrollområder, ansvarlige foretak og gjennomføringen av oppgavene. Flere formål Kommer i tillegg til søknad om ansvarsrett Gjennomføringsplanen skal utarbeides av ansvarlig søker, og skal ALLTID følge søknader som sendes inn i en byggesak. Gjennomføringsplanen ligger i kjernen av søkers ansvar. Planen skal være en enkel og overordnet dokumentasjon som gir kommunen tilstrekkelige opplysninger om gjennomføringen av tiltaket, og som gjør det unødvendig å sende inn annsvarsoppgave, kontrollplan, samsvarserklæringer, kontrollerklæringer og sluttrapport fra kontrollerende. Disse dokumentene skal ligge hos ansvarlig søker. Hensikten med planen er å gi kommunen grunnlag for vurdering av tiltaket ved søknad, her under endringssøknad, som sluttdokumentasjon ved søknad om ferdigattest, eller evt. ved MBT og for at kommunen skal kunne planlegge eventuelle tilsyn. ansvarsområdene skal både angis som overordnet fagområde og som konkret angivelse av oppgaver. Eksempelvis kan de overordnede fagområdene være tilsvarende den sentrale godkjenningen, mens den konkrete angivelsen godt kan være bransjenormer eller lignende. Det viktigste er likevel at den konkrete oppgaven foretaket har i tiltaket er korrekt beskrevet. sluttført og signert gjennomføringsplan er grunnlag for ferdigattest. Ved MBT må gjennomføringsplanen vise gjenstående arbeid og kontroll, samt angi tidsplan for ferdigstillelse. ved motstrid mellom gjennomføringsplan og søknad om ansvarsrett går søknaden om ansvarsrett foran. Formodningen er at det ansvarlige foretaket ikke har påtatt seg mer ansvar enn det som følger av søknaden om ansvarsrett. Dette kan medføre krav om retting av gjennomføringsplanen eller at ny oppdatert søknad om ansvarsrett innsendes kommunen.

15 Smørdbrødlista SAK10 § 5-4 kan virke lang og uoversiktlig. Ved bruk av standardblanketter er oppfyllelse av kravene imidlertid overkommelige. Ansvarlig søkers egne system for ivaretakelse av plan- og bygningsloven, bør inneholde en sjekkliste som tilsvarer bestemmelsen. Byggesaksforskriften § 10-1 stiller krav til at de ansvarlig foretak har et system som sikrer etterlevelse av krav i plan- og bygningsloven. Ansvarlig søker har ansvar for søknadsprosessen og bør derfor ha et sjekklistesystem som sørger for at all nødvendig dokumentasjon er innsendt kommunen sammen med søknaden. Dette sjekklistesystemet bør ha sjekkpunkter som svarer til bestemmelsen i § Selv om Drammen kommune ikke har tradisjon for avslag på søknad om ansvarsrett ved innsendelse av mangelfull søknad, vil dette åpenbart kunne bli et tilsynspunkt for foretak som gjentagende ganger leverer fra seg uferdig søknadsmateriale.

16 Skjemavelde

17 ved å fylle ut en standardblankett spares vesentlig med tid
ved å fylle ut en standardblankett spares vesentlig med tid. Direktoratet for byggkvalitet har utarbeidet en serie blanketter, og ved utfylling av blanketten for søknad om tillatelse til tiltak, og opplysninger om tiltakets ytre rammer vil 10 av de 17 punktene i byggesaksforskriften allerede være oppfylt. Det finnes en tilsvarende elektronisk ordning kalt byggsøk. Denne ordningen administreres ikke av kommunene, men av direktoratet for byggkvalitet. Tips og råd om bruk av denne tjenesten kan fås på direktoratets hjemmesider. De er også rette mottakere av kritikk av ordningen. i det følgende vil jeg vise frem de standardiserte skjemaene for byggesak og tar gjerne enkeltspørsmål underveis.

18

19

20 Dette skjemaet skal ikke kommunen ha, dette er det som sendes naboene

21 Selv om det ikke er store forskjellen, er det dette skjemaet som sendes kommunen.

22 kvitteringen må påføres underskrift av hjemmelshaver, fester
kvitteringen må påføres underskrift av hjemmelshaver, fester. Dersom man velger å unnlate å varsle naboer og gjenboere, må man opplyse om dette og hvorfor. Unødvendig ved innvendige arbeider.

23 Dette skjemaet skal brukes av foretak med sentral godkjenning
Dette skjemaet skal brukes av foretak med sentral godkjenning. Legg merke til erklæringen nederst på siden. Er denne ikke utfylt, er papiret meningsløst og kommunen skal ikke godkjenne foretaket.

24 Minner om at skjemaet også har en bakside som skal fylles ut, her vet vi det syndes en del.

25 der foretaket ikke har sentral godkjenning skal i tillegg dette skjemaet fylles ut

26 vedleggets side to er svært viktig
dersom foretaket ikke kan bekrefte at de oppfyller kravene til styringssystem, kan de heller ikke gis lokal godkjenning og ansvarsrett. Dersom foretaket tidligere har hatt lokal godkjenning, må man opplyse kommunen om dette. Dette gjelder bare for lokal godkjenning i DRAMMEN KOMMUNE. TIDSBESPARENDE FOR BEGGE PARTER. Vi har ikke tilgang til andre kommuners arkiver. Men disse kan selvsagt oppgis som egne referanseprosjekter.

27

28

29 Avhengig av hva som endres så vil en slik søknad avkreve ytterligere informasjon, vedleggslisten korresponderer derfor med den som gjelder for vanlige søknader. Kommunen må trekke en grense for når det i realiteten er snakk om et helt annet tiltak. Dette må avgjøres konkret i hver sak. Endring i byggets formål, vil for eksempel alltid utløse et krav om helt ny søknadsprosess.

30 Denne skal i utgangspunktet sendes fra de ansvarlige foretakene eller tiltakshaver til ansvarlig søker som skal formidle opphøret til kommunen. Og evt. påse at prosjektet stanses. Der det er ansvarlig søker som terminerer kontrakt med tiltakshaver, sendes skjemaet direkte til kommunen. Selv om kontraktsforholdet er utløpt mellom søker, og tiltakshaver må ansvarlig søker som trekker seg sitte på dokumentasjonen inntil en ny søker har tatt over.

31

32 av hensyn til seg selv, bør ansvarlig søker være nøye på å få inn samsvarserklæringer i underskrevet form. Husk at kommunen kan komme på tilsyn i fem år etter at ferdigattest er gitt.

33 Kontrollerklæring for uavhengig kontroll skal også ligge hos ansvarlig søker med mindre kommunen har bedt om den tilsendt. I Drammen kommune er det imidlertid fast praksis for at kontrollerklæring for uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering kreves innsendt til kommunen.

34

35 annet FDV dokumentasjon Forholdet til andre myndigheter
Dokumentasjon som skal ligge i tiltaket De tidligere skjemaene gir et ganske enkelt bilde av hva slags dokumentasjon som skal utarbeides i en byggeprosess. i enkeltsaker kan forholdet til andre offentlige myndigheter forpurre byggesaksprosessen betydelig, enten det er tale om antikvarisk myndighet, veimyndighet, arbeidstilsyn, matilsyn osv. Hensikten her har bare vært å gi et innblikk i hvilken dokumentasjon kommunen er avhengig av for sin behandling. KRD bestilte nylig en rapport om hvilket lovverk en byggesaksbehandler må ta hensyn til ved behandlingen av en søknad. At rapporten ble på hele 75 sider viser kompleksiteten i det arbeidet kommunen skal utføre. SAK 10 § 5-5 regulerer dokumentasjon kommunen ikke skal ha, men som skal ligge i tiltaket. Det er ikke helt soleklar hva departementet har ment med ”i tiltaket” for når man leser bestemmelsen er det åpenbart at det er snakk om dokumenter som både skal ligge hos ansvarlig søker og på byggeplass. Og når det gjelder FDV dokumentasjonen skal jo tiltakshaver overta denne når bygget ferdigstilles.