Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Koding/merking av tekst Uke 35

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Koding/merking av tekst Uke 35"— Utskrift av presentasjonen:

1 Koding/merking av tekst Uke 35
HUMIT1731 Koding/merking av tekst Uke 35

2 Tekstkoding Representasjon av info, om visse aspekter ved tekster, så som… Typografi Innhold Struktur Annet …på en eksplisitt, systematisk og formalisert måte NB! Dette er nødvendigvis ikke en definisjon av ”tekstkoding”, mer et eksempel på en tolking av begrepet. ”Merking” av tekst kunne også ha vært brukt HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

3 Koding/merking på flere nivå
Koding/merking på flere nivå Bits and bytes i bunn I forbindelse med digitale medier er naturlig nok alt en sekvens av 0 og 1. Vi må derfor ha et ”system” som er i stand til å tolke/forstå hva som f.eks. er lagret: tekst, lyd, bilde… I dette ”systemet”/”digitale miljøet” er datamaskinen i sentrum, og som ved hjelp av tilhørende verktøy (programvare) gir oss muligheten for å håndtere ”tekster”: skape, redigere, reprodusere, distribuere, presentere, manipulere, analysere… Når vi i fortsettelsen snakker om koding/merking, så refererer vi derfor som regel til nivå over ”bits and bytes” Litt om repsentasjon/koding av tegn(sett): ASCII (Amarican Standard Code for Information Interchange) koder f.eks. tall og tegn som en kombinasjon av 8 bits (1 byte), 28=256 ulike kombinasjoner. (Opprinnelig 7-bits, dvs. at bl.a. æ fikk samme kode som { (123). Sjekk med ALT + verdi for å få fram ønsket tegn. Vi ser her bort fra skillet mellom data og informasjo: Eks er en samling tall for de fleste, men Ola kjenner igjen sin fødselsdato. Stikkord: kontekst/forståelseshorisont. ”Tekster” innbefatter her alle datypene. HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

4 Tekster som teknologiske produkter
Tekster som teknologiske produkter Til alle tider har teknologien vært styrende for hva som kan representeres, dvs.: Teknologien setter sitt tydelige preg på de ”tekster” som skapes. Med teknologi skal vi her forstå mer enn de rent tekniske innretningene: F.eks. kan notesystemet sees på som teknologi avsett for representasjon av (deler av) musikk Igjen: Tekster betyr ”alle” datatypene Her kan vi fabulere rundt lydbånd, digital lagring, MIDI – folkemusikk: skaping og framføring knyttet til en person, og videreført av noen som hadde hørt vedkommende spille… HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

5 Utvikling av notesystemet
Utvikling av notesystemet En påstand er at utgangspunktet for notesystemet var Middelalderkirkas behov for kontroll av musikken …på samme måte som den katolske kirke forsøkte å styre hva som ble skrevet. Men også et resultat av et behov for ”lagring”? Si litt om forhold mellom teknologi/medium og samfunn? HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

6 Utvikling av notesystemet
Utvikling av notesystemet Ca 600 fantes et system med merking av sangtekst for bl.a. å angi tonehøyde Rundt 1600 framsto notesystemet noenlunde slik vi kjenner det i dag – ofte også løsrevet fra selve teksten HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

7 Konsekvenser av notesystemet
Konsekvenser av notesystemet OK til arkivering og distribusjon, men betydde samtidig ensretning: Instrumenter tilpasses notene Ny organisering av musikklivet Opplæring Kor Orkestre Dirigent Den enkelte musikers oppgave ble antakelig enklere, men framføring av musikk mer kompleks? HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

8 Konsekvenser av notesystemet
Konsekvenser av notesystemet Innsamling av folkemusikk skulle en tro ble enklere, men denne musikken passet dårlig inn i det nye systemet: Hardingfela var ”feil” stemt Folkemusikken ble sett på som mindreverdig, ufullkommen, ”ikke musikk” osv. Altså: På den ene siden gjorde teknologien det mulig å utvikle nye former for musikk, på den annen side førte notesystemet til uniformering… Eksternalisering av kunnskap, stikkord: Stradivarius-fiolin, Drillo-fotball HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

9 Oppsummert Påstand: I vår sammenheng vil det til syvende og sist dreie seg om dette: mennesket/virkeligheten vs. datamaskinens krav til formalisme!? Eller sagt på en annen måte: Hvilke problemer står vi overfor når vi forsøker å ”fange” (deler av) virkeligheten digitalt? Med fange antydes at det både er snakk om lagring, gjenfinning, distribusjon, manipulering osv. HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

10 Nytt utgangspunkt Koding og merking handler altså om å formalisere, strukturere m.m. slik at data blir lettere å behandle (digitalt) Ulempen med en slik framgangsmåte er ofte standardisering, uniformering, redusering osv. Spørsmålet er altså hvordan vi kan utnytte fordelene og minimalisere ulempene… I dette kurset skal vi hovedsak fokusere på hypertekst som ett bidrag til tema knyttet til informasjonsbehandling. HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

11 Hypertekst – en delløsning?
Hypertekst – en delløsning? Vannevar Bush (1945): Vi må utvikle teknologi som etterlikner menneskets assosiative måte å tenke på. Ted Nelson (ca. 1960): Hypertekst vil ”løse” problemet med lagring og gjenfinning av informasjon på tvers av tid og rom… HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

12 Hypertekst & Web Vi skal senere se nærmere på Bush’s og Nelsons bidrag
Hypertekst & Web Vi skal senere se nærmere på Bush’s og Nelsons bidrag I denne omgang vil vi imidlertid konsentrere oss om noen forutsetninger for Web som implementasjonsplattform for hypertekst. Stikkordet er: HTML – HyperText Markup Language HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

13 Brev – norsk standard (Kilde: Hypatia 1995)
Brev – norsk standard (Kilde: Hypatia 1995) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

14 Brevets ”egentlige” innhold (Kilde: Hypatia 1995)
Brevets ”egentlige” innhold (Kilde: Hypatia 1995) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

15 Brevets struktur/logiske oppbygning (Kilde: Hypatia 1995)
Brevets struktur/logiske oppbygning (Kilde: Hypatia 1995) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

16 Typografisk koding (Kilde: Hypatia 1995)
Typografisk koding (Kilde: Hypatia 1995) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

17 Generisk koding (Kilde: Hypatia 1995)
Generisk koding (Kilde: Hypatia 1995) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

18 Koding etter regler (SGML-DTD) (Kilde: Hypatia 1995)
Koding etter regler (SGML-DTD) (Kilde: Hypatia 1995) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

19 SGML Standard: ISO 8879/1986: Information processing – Text and office systems Generalized: Ikke knyttet til spesielle språk, applikasjoner eller dokumenttyper Markup: Brukes til å beskrive struktur – og i noen grad innhold Language: Et formelt språk for beskriving av dokumenter, ikke bare et sett med koder HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

20 DTD – Document Type Definition
DTD – Document Type Definition I SGML kan vi altså sette opp et sett med regler som beskriver hvordan et dokument av type ”brev” skal se ut: Hvilke deler/elementer må være tilstede og i hvilken rekkefølge Denne beskrivelsen kalles en Document Type Definition (DTD) Det finnes programvare som kan sjekke at et dokument f.eks. følger Brev-DTD’en Et gyldig Brev-dokument kan så utnyttes på ulike måter: Utskrift på papir, vising på Web, på mobiltelefonen, i blindeskrift osv HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

21 Uavhengighet!!! Applikasjonsuavhengighet Systemuavhengighet
Uavhengighet!!! Applikasjonsuavhengighet Ulike applikasjoner kan utnytte SGML-dokumentet på ulike måter Systemuavhengighet UNIX, Mac, PC… Presentasjonsuavhengighet Applikasjonenes ansvar å transformere SGML-dokumentet til ønsket medium Språkuavhengighet Ulike alfabet kan representeres: norsk å = å HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

22 HTML I dag sier vi at HTML er en DTD for Web-dokumenter
HTML I dag sier vi at HTML er en DTD for Web-dokumenter En nettleser er da en applikasjon som forstår denne DTD’en og kan håndtere HTML-dokumenter deretter HTML er en forholdsvis ”løs” DTD som tillater mange unntak, og blir ofte kalt en presentasjons-DTD (mer utdyping senere) I dette kurset skal vi etter hvert basere oss på en strengere utgave: XHTML HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

23 Brevet som HTML-dokument
Brevet som HTML-dokument HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

24 Nettlesere og HTML Selv om brevet som HTML-dokument er svært ”dårlig” kodet, vil antakelig de fleste nettlesere vise brevet på en ok måte Et viktig mål i HUMIT1731 er å lære studentene robust (X)HTML-koding! HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

25 Punkter fra kapittel 1 i læreboka
Punkter fra kapittel 1 i læreboka Internett og World Wide Web (www) / Verdensveven Historikk URL’er (f. eks. Nettlesere Lage din første html-side… HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

26 Internett og WWW Internett – selve det fysiske nettverket av datamaskiner www – en tjeneste på internett - sammen med andre: ftp, e-post, telnet, news... http – Hypertext Transfer Protocol Client & Server (klient & tjener) HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

27 Meget enkel html-side <html> <head>
Meget enkel html-side <html> <head> <title>Oles webside</title> </head> <body bgcolor=”red”><!-- Fy!? Layout bør styres av CSS --> <h2>Velkommen</h2> Velkommen til Oles første webside, <br/>som bare er en enkel test! <p>Senere kommer mer interessante ting…</p> </body> </html> HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen

28 Samme side som XHTML (Strict)
Samme side som XHTML (Strict) <?xml version="1.0" encoding="iso "?> <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd"> <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml"> <head> <title>Oles hjemmeside</title> </head> <body style="background-color:red"> <h2>Velkommen</h2> <p>Velkommen til Oles første webside,<br /> som bare er en enkel test!</p> <p>Senere kommer mer interessante ting... </p> </body> </html> Besøk Oles hjemmeside (http://folk.uio.no/kaarean/humit1731/forelesninger/ppth09/uke35/oles_side.htm)… HUMIT1731 uke35 Kåre A. Andersen


Laste ned ppt "Koding/merking av tekst Uke 35"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google