Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Vi satser på fjernvarme Et spørsmål om å finne den gode balansen og å se ”heilheita”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Vi satser på fjernvarme Et spørsmål om å finne den gode balansen og å se ”heilheita”"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Vi satser på fjernvarme Et spørsmål om å finne den gode balansen og å se ”heilheita”

2 2 MILJØ: Internasjonal forpliktelse

3 3 MILJØ: Nasjonalt om avfall  Nedbrytbart avfall = energi  Materialgjenvinning er det primære  Energigjenvinning er det sekundære  Deponering er det minst ønskelige Varslet ny forskrift og direktiv:  Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009  Min. 75% av generert avfall skal gjenvinnes mot maks. 25% til deponi/ sluttbehandling

4 4 Energigjenvinning i Tromsø Konsekvensutredningen for etablering av et energigjenvinnings- anlegg i Tromsø ble behandlet i Kommunestyret 28. februar 2007 og følgende vedtak ble gjort: 1.Kravet til konsekvensutredningen er oppfylt. 2.Energigjenvinningsanlegget skal lokaliseres ved Tromsø Miljøpark. 3.Det skal fremmes egen reguleringsplan for tiltaket i tråd med resultatene fra konsekvensutredningen. 4.Administrasjonen skal sette i gang en prosess med utredning av fjernvarmenett i Tromsø, for at energien fra energigjenvinningsanlegget lettest mulig skal la seg utnytte.

5 5 Fjernvarme i Tromsø Troms Kraft Varme AS (TKV) er et heleid datterselskap av Troms Kraft AS med ca seks årsverk. Eier og drifter fem varmesentraler i Tromsø: Breivika, Seminaret, Storelva, Strandkanten (SIAS) og Tomasjordnes. Største kunder er offentlige bygg og næringsbygg: UNN, UiTø, Troms fylkeskommune, Tromsø kommune, Statsbygg, Forskningsparken. Stadig flere boligblokker kobles til fjernvarmenettet.

6 6 Varmeproduksjon I Breivika fyrer vi bl.a. med ren, jomfruelig skogsflis som brensel – dvs. miljøvennlig og fornybar energi uten netto utslipp av CO2. I de andre sentralene og som spiss- /reservelast brukes elektrisitet, olje og gass. På Strandkanten og Tomasjord skal det bygges varmepumper for renset avløpsvann som energikilde.

7 7 Varmeplan for Tromsøya Dagens fjernvarmeleveranse i Breivika (konsesjonsområdet) er ca 14 MW og 42 GWh. Totalt effekt- og energibehov er i varmeplanen beregnet til 97 MW og 200 GWh. Av dette kan hhv. 63 MW og 125 GWh dekkes av fjernvarme. Av dette igjen kan 80 – 100 GWh være avfallsenergi.

8 8 Fjernvarmekonsesjon Har fjernvarmekonsesjon i Breivika. Varmeplan for Tromsøya ble revidert i 2006 som grunnlag for KU og søknad om utvidet fjernvarmekonsesjon våren Tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet jfr. PBL § 66a. Forventer at alle kommunale bygg på Tromsøya skal knyttes til fjernvarmenettet.

9 9 Utfordring ved støtte fra Enova Erfaring og utfordring:  Eksempelet Grønnåsen Skole (konvertering)  Utfordrer Enova til å finne løsning på dette BYGGING Energiproduksjon DISTRIBUSJON Nett og tilknytning OMBYGGING HOS KUNDE Konvertering Øk. Støtte? Øk. støtte?

10 10 Tilrettelegging - samhandling Ved en beslutning om etablering av et energigjenvinningsanlegg på Tromsøya, vil det samtidig være behov for å legge til rette for å utnytte mest mulig av avfallsenergien (kommunale planer, reguleringsplaner og vedtekter). Samhandling på infrastruktur. TKV ønsker på forretningsmessige vilkår å delta i utnytting av avfallsenergien til fjernvarme og eventuelt til el-produksjon.

11 11 MILJØ: Energigjenvinning i Tromsø  I Tromsø jobber vi kontinuerlig for å få til en økning i kildesortering, gjenvinning og en reduksjon i avfallsmengde, men fortsatt vil det være store volumer restavfall som må behandles på annen måte.  Med dagens utvikling i avfalls- produksjon vil det være behov for å behandle over tonn restavfall fra Tromsø i 2009.

12 12 MILJØ: Energigjenvinning i Tromsø  Forbrenning av restavfall som utnyttes til å produsere energi øker gjenvinningen betraktelig og gir en miljøgevinst.

13 13 MILJØ: Energigjenvinning i Tromsø  I dag pendler semitrailere 680 km frem og tilbake til et gjenvinnings- anlegg i Kiruna som brenner Tromsøs avfall. Dette betraktes ikke som en tilfredsstillende løsning på sikt.  Alternativet er å etablere et moderne energigjenvinningsanlegg i Tromsø som vil gi anledning til å utnytte energien lokalt.

14 14 MILJØ: Energigjenvinning i Tromsø Konsekvensutredning:  Utslipp  Estetikk  Nærmiljø  Økonomi  Regionale forhold  Størrelse  Teknologi Medvirkning:  Nyhetsbrev  Spørreundersøkelse  Web-side  Annonsering og redaksjonell dekning i lokalpressen  Folkemøter  Samarbeid på tvers

15 15 Energigjenvinning i Tromsø Vi vil utnytte energien lokalt

16 16 Samarbeid  Gjennom prosessen er det etablert et sterkt samarbeid mellom Tromsø kommune og Troms Kraft AS, og en delt eierløsning er under utarbeidelse.  Vi har invitert til regionalt samarbeid for å bevisstgjøre regionen om å ta et felles løft.

17 17 MILJØ: Energigjenvinning i Tromsø  Ved et deponiforbud som opprinnelig signalisert vil markedsprisen for levering til forbrenningsanlegg sannsynligvis stige og dermed gjøre markedssituasjonen enklere for et energigjenvinningsanlegg i Tromsø.  Dersom forskriften ikke vil inneholde det som som først er varslet, evt. at forbudet holdes tilbake, vil markedssituasjonen bli atskillig vanskeligere fordi deponikostnadene vil være langt lavere enn forbrenningskostnadene.

18 18 Miljøbyen Tromsø  Muligheten for miljøvennlig energiproduksjon er et bedre alternativ enn deponering av denne ressursen.  Vi samarbeider for å finne den gode, balanserte løsningen i grensesnittet mellom miljø og økonomi.

19 19 Utfordringer Politisk handlekraft Forbud mot deponering Enova-støtte Avgiftspolitikk Rammer for kommunene Lokal vilje - Tromsø kommune Energi- og miljøfokus hos kunde


Laste ned ppt "1 Vi satser på fjernvarme Et spørsmål om å finne den gode balansen og å se ”heilheita”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google