Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."— Utskrift av presentasjonen:

1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1

2 Forklare hva som menes med bedriftsstrategier og hva som er formålet med strategiutvikling. Beskrive hovedelementene i verdikjeden. Forklare hva en organisasjon er og den målsetting, og hvordan informasjonssystemer kan være et virkemiddel til å nå bedriftens målsettinger. Skille mellom organisasjonens linje- og stabsansvar, og tegne et organisasjonskart. Drøfte ulike trinn i en beslutningsprosess. Peke på viktige eksterne og interne forhold som gir utfordringer og setter rammer for bedriftens konkurransesituasjon. Peke på noen strategier som kan brukes for å redusere klimautslipp. Beskrive formålet med arbeidsmiljøloven. Forklare hva som vektlegges ved valg av selskapsform for bedriften. Beskrive og forklare de viktigste særtrekk ved aktuelle selskapsformer. Forklare hvordan konserner oppstår, og hva som etter aksjeloven/selskapsloven må foreligge for at et konsernforhold er etablert. Forklare hva som menes med flernasjonale selskaper. Læringsmål 2

3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen3 Utvikle begreper og metoder som kan bidra til gode beslutninger for å skaffe virksomheten vedvarende konkurransefortrinn gjennom: Langsiktig styring: Styring av markedsvalg, produktutvikling, større investeringer og virksomhetens øvrige interne ressurser slik at virksomhetens evne til å skape verdier på lang sikt blir best mulig. Strategiske valg og beslutninger. Kortsiktig- og mellomlangsiktig styring: Styring av bedriftens virksomhet gjennom året med basis i budsjetter. Taktiske og operative beslutninger. Det bedriftsøkonomiske fagområdet

4 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen4 Næringsdrivende virksomheter står i prinsippet overfor to hovedvalg når den skal utvikle bedriftsstrategier for sin verdiskaping: pris Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene – pris, og/eller produktdifferensiering Verdiene må skapes gjennom produkter og tjenester som er annerledes og oppfattes bedre enn konkurrentene – produktdifferensiering. Bedrifters verdiskaping

5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen5 Den utvidede verdikjeden LeverandørerSekundærfunksjoner Primærfunksjoner Ledelse, organisasjon og styring Menneskelig ressursutvikling Teknologisk utvikling Innkjøp og materialadministrasjon Logistikk innProduksjonLogistikk utMarkedsføringOppfølging og service Kunder Margin

6 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen6 Verdikjeden deler opp virksomhetens aktiviteter i primære og sekundære aktiviteter. Primæraktiviteter Primæraktiviteter har direkte med varekretsløpet å gjøre og inkluderer logistikk, produksjon, markedsføring, oppfølging og service. Sekundæraktiviteter Sekundæraktiviteter støtter opp under primæraktivitetene og skal hjelpe de ansatte til å gjøre en best mulig jobb, og inkluderer organisering og styring, menneskelig ressursutvikling, teknologiutvikling, innkjøp og materialadministrasjon. Kunder og leverandører Kunder og leverandører. Verdikjeden

7 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen7 Det må utvikles mål og strategier: for hvordan virksomheten skal oppnå nødvendig kostnadseffektivitet eller for hvordan virksomheten skal få til ønsket innovasjon, kvalitet og kundetilfredshet slik at de oppnår gode priser. Disse mål og strategiene må integreres i hele verdikjeden; i alle ledd, slik at alle ansatte blir motivert og innstilt på å bidra til å skape best mulig miljø for innovasjon, kvalitet og kundetilfredshet og at verdiene kan skapes kostnadseffektivt. Hvert ledd ser seg selv om leverandør til den interne kunden i det neste ledd; kundetilfredshet i alle ledd. Strategier i verdikjeden

8 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen8 Effektivitet: produktets eller tjenestens verdi eller nytte for brukeren: Indre effektivitet: fokuserer på de indre forholdene i en virksomhet. Ytre effektivitet: knyttet til virksomhetens markedsside. Å gjøre de riktige tingene. Produktivitet: hvor stor produksjonsmengde som oppnås i forhold til ressursbruken: Å gjøre tingene riktig. Kostnadseffektiv: gjør de riktige tingene riktig. Effektivitet og produktivitet

9 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen9 Definisjon Organisasjon: en gruppe som arbeider sammen om en felles oppgave eller mot et felles mål. Profit? Non-profit? Menneskene, organisert i en administrativ struktur, og de rent fysiske ting som utstyr, maskiner og fabrikkbygninger, utgjør den virksomme bedriften. Interessenter – grupper som har interesse av bedriftens resultat. Hvordan er så denne organisasjonen organisert? Organisasjon

10 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen10 Som regel etter funksjoner; altså hva som skal gjøres / arbeidsoppgavene. For eksempel en mellomstor industribedrift som deles inn i 3 funksjonsområder: Logistikk Produksjon Salg En slik funksjonsorganisasjon deles gjerne i linje- og stabsfunksjoner. Linje-og stabsorganisasjon

11 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen11 Linje:klare autoritets- og kommandoforhold fra toppleder og nedover. Stab:ingen ordregivende myndighet, men skal gi råd, service og støtte til resten av organisasjonen. Hvem svarer adm.dir til?

12 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen12 IKT-systemer (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) griper også inn i verdikjeden og har lagt grunnlag for store forbedringer: Hente ut info fra ulike avdelinger om det meste i sanntid. Knytte virksomheten sammen elektronisk med sine kunder og leverandører. Interne databaser kan sikre og foredle den kunnskap som virksomheten og de ansatte besitter. Oppkobling mot eksterne databaser kan gi virksomheten ”kontroll” på hva som skjer i omgivelsene utenfor bedriften og som kan ha stor påvirkning på driftsbetingelsene. Informasjonssystemer

13 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen13 Med strategi menes de overordnede beslutninger og valg som bedriften tar med hensyn til utvikling av virksomhetsområder og ressursbruk for å nå sine mål. Strategi handler på den ene siden om langsiktig planlegging og gjennomføring av beslutninger basert på grundige analyser, og på den andre siden om å oppdage og handle på muligheter som dukker opp underveis. Bedriftsstrategier

14 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen14 Tre hovedområder: interne Virksomhetens interne ressurser – optimalisere bruken av ansatte, anlegg og utstyr. omgivelser Virksomhetens omgivelser – tilpasse virksomhetens styrke og svakheter i forhold som generell økonomisk og politisk utvikling, markeder, konkurrenter, kunder, leverandører, tilgang på arbeidskraft, med mer. skape verdier Virksomhetens evne til å skape verdier i samfunnet – utvikle, tilvirke, og selge v/t som markedet kjøper og verdsetter. Utvikling av bedriftsstrategier

15 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen15 Når strategiene er lagt blir den sentrale oppgaven å utarbeide handlingsplaner som skal sørge for at de strategiske målene nås innen fastsatte frister. Strategien munner ut i strategiske mål som skal uttrykke hva som skal oppnås og når, og er grunnlaget for utarbeidelsen av handlingsplaner. Handlingsplaner skal sikre god gjennomføring og måloppnåelse. Fastsatte frister, den strategiske tidshorisonten; normalt 3-5 år. Uansett strategi må de strategiske målene være styrende for den kortsiktige planleggingen; budsjettet. Handlingsplaner

16 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen16 Budsjettene: Er bedriftenes kortperiodiske plandokument; vanligvis utarbeidet for ett kalenderår om gangen. Lages innenfor rammene i den strategiske planen og virker som bedriftens handlingsplan for skrittvis å nærme seg de langsiktige (strategiske) målene. Utgangspunktet er forventet salgsinntekter uttrykt i salgsbudsjettet. Salgsbudsjettet danner grunnlag for en rekke delbudsjett og tiltaksplaner som skal koordinere bruken av produksjonsfaktorer slik at de oppnår en effektiv ressursutnyttelse innenfor de kostnadsbegrensningene som salgsprisene gir. Styring og ledelse

17 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen17 Gode mål karakteriseres ved: Enkle og presise Operasjonelle (Konkrete) Dekomponerbare Oppnåelige Akseptable Etterprøvbare (Målbare) oppfølging Budsjettene og de spesifikke målene gir grunnlag for å styre virksomheten gjennom periodisk oppfølging av utviklingen. Budsjett og mål

18 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen18 Alle ledere fokuserer på hva som skal ledes; organisasjonens arbeid mot måloppnåelse. Hovedoppgavene er firedelt: Planlegging Organisering Gjennomføring Oppfølging og kontroll Feedback – oppfølging gjennom tilbake-rapportering skjer gjennom hele prosessen. Lederens arbeid

19 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen19 Ledelsesprosessen

20 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen20 Planlegge de tiltak som de mener er nødvendig for å kunne nå de målsettinger som er nedfelt i strategiene og de tilsvarende handlingsplaner: Budsjett, kvartalsvise, ukentlige og daglige gjøremål. Ledelsens oppgaver endrer karakter fra det langsiktige til det kortsiktige jo lengre ned i org. den enkelte leder arbeider. Felles for alle er at de er opptatt av hvorledes de kan utnytte de produksjonsfaktorene de har til rådighet så kostnadseffektivt som mulig. Vesentlig at alle mål, budsjetter og tiltaksplaner er kommunisert til alle deler av org. og at de er forstått. Planlegging

21 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen21 Velge den organisasjonsform som anses best og rasjonell for å kunne løse de oppgaver og gjennomføre de planlagte tiltakene som skal gi måloppnåelse. Ansette kvalifiserte medarbeidere som også kan samarbeide og trekke i samme retning. Etablering av en økonomiavdeling eller økonomifunksjon = en overordnet oppgave. Organisering

22 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen22 Igangsetting av de planlagte tiltakene: Fordele oppgaver til underordnede, Ta løpende beslutninger både av rutinemessig og ikke rutinemessig karakter. Motivering av medarbeidere og konfliktløsning. Gjennomføring

23 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen23 Oppfølging og kontroll av at gjennomføringen skjer iht planen SKAL ta en stor del av lederens tid. Økonomisk tilbakerapportering; driftsrapporter, avdelingskostnader, investeringskalkyler, produktkalkyler. Personlige samtaler. Management by walking around. Fremtidsrapporter på prosjekter, salgsrapporter på kundebesøk, rapporter fra besøk hos viktige leverandører og interne notater som tar opp spesielle forhold. Ved avvik må årsakene identifiseres og diskuteres slik at det kan iverksettes evt. tiltak for å komme à jour. intern kultur fleksibel organisasjon Skape en intern kultur for nyskaping og endringsvilje, dvs. en fleksibel organisasjon. Oppfølging og kontroll

24 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen24 Strategisk planlegging

25 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen25 Skal sikre et godt arbeidsmiljø ved å gi arbeidstakere trygghet mot fysiske og psykiske skader. Skal trygge ansettelsesforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker. Skal gi grunnlag for at virksomhetene selv skal kunne løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner med kontroll og veiledning fra spesielt Arbeidstilsynet, som forvalter loven på vegne av Staten. Arbeidsmiljøloven

26 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen26 Den selskapsform som velges vil være et virkemiddel for å nå den valgte målsettingen. Det å starte næringsvirksomhet betyr at en foretar en rekke juridiske forpliktende handlinger: Egenkapital investeres. Medarbeidere ansettes. Lån opptas. Kjøps- og salgskontrakter inngås. Skatter og avgifter skal avregnes og betales. Valg av selskapsform

27 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen27 Feil valg av selskapsform kan føre til: unødvendige skatteforpliktelser, vanskeligheter med å få ut bedriftens overskudd, problemer med å få solgt bedriften i fremtiden, unødvendig stor risiko, belastende offentlighet, unødvendige kostnader. Valg av selskapsform

28 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen28 Næringsdrivende må vektlegge forhold som: At de pådrar seg minst mulig økonomisk risiko. At de pådrar seg minst mulig skatt. Virksomhetens størrelse. Antall deltakere og deres motiver for etableringen. Den antatte risikoen forbundet med etableringen. Den valgte selskapsform representerer en fremtidig binding som det både kan være kostbar og vanskelig å endre i fremtiden. Viktige forhold

29 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen29 I et enkeltpersonforetak / eneeierforetak / enkeltmannsforetak er det kun én person som har skutt inn hele egenkapitalen. I juridisk forstand er det ingen forskjell på eieren av foretaket og virksomheten, eieren er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld med hele sin private formue. All inntekt og formue fra foretaket blir skattemessig behandlet sammen med eierens øvrige inntekt og formue. I foretaksnavnet krever loven at innehaverens slektsnavn skal inntas. Alle enkeltpersonforetak kan registrere seg gratis i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Alle enkeltpersonforetak har rett til å registrere seg i Foretaksregisteret i Brønnøysund, men har de mer enn 5 ansatte eller driver varehandel, er de registreringspliktige. Enkeltpersonforetak

30 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen30 Et ansvarlig selskap blir gjerne etablert når enkeltpersonforetaket utvider med flere eiere. ANS er vanlig i arbeidsfellesskap bestående av f.eks advokater, ingeniører eller andre profesjonelle. Selskapet er ikke et eget skattesubjekt, og de enkelte deltakere overfører sin andel av selskapets tap eller fortjeneste til sine egne selvangivelser. Ansvarlig selskap (ANS/DA)

31 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen31 Deltakerne er fullt ut ansvarlig for selskapets forpliktelser; dvs. at hver deltaker er solidarisk ansvarlig for selskapets gjeld. (ANS) Dersom selskapet ikke klarer å betale sin gjeld, vil kreditorene med loven i hånd kreve oppgjør av de enkelte deltakerne. Dersom enkelte av deltakerne ikke klarer sin andel av forpliktelsene, må de av deltakerne som kan, også dekke disse. Tapsmulighetene er derfor i teorien ubegrenset. ANS

32 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen32 De ansvarlige selskapene kan også ha delt ansvar; proratarisk ansvar (DA). Det betyr at de enkelte deltakere samlet er ansvarlig for hele selskapsgjelden, men at hver deltaker bare kan kreves for sin forholdsmessige andel av den, begrenset oppad til sin eierandel, selv om de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg. Da skal forkortelsen DA (delt ansvar) benyttes etter foretaksnavnet. DA

33 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen33 Deltakerne har plikt til å opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle skal undertegne. Det stilles noen minstekrav til avtalens innhold, blant annet om formål og verdien av den enkelte deltakers innskudd (eierandel). Både ANS og DA må registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund. ANS/DA

34 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen34 sammenslutningmedlemmenes økonomisk virksomhet I prinsippet er et andelslag eller et samvirkelag en sammenslutning som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet. Omfatter svært ulike virksomheter; Primærnæringene. Forbrukersamvirke. Felles for samvirkelagene er at de i prinsippet har åpent medlemskap gjennom et medlemsinnskudd, er styrt demokratisk og at medlemmene får sin forholdsmessig andel av overskuddet. Det øk. ansvaret er som regel begrenset til den enkeltes eier-/medlems-innskudd. De kreves at samvirkelag skal ha ordene ”begrenset ansvar” eller forkortelsen BA etter foretaksnavnet. Andelslag - Samvirkelag

35 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen35 De aller fleste næringsvirksomheter er i dag organisert som aksjeselskaper. Aksjeselskap er egne selvstendig rettssubjekt; de har eget firmanavn, og har rettsbeskyttelse eller kan dømmes på samme måte som hvilken som helst person. Aksjeselskapet er underlagt en egen lov, aksjeloven, som regulerer en rekke forhold i og rundt selskapet, bl.a. regnskapsførselen og forholdet til eierne. Aksjeselskapet (AS og ASA)

36 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen36 Selskapet skattelegges på selvstendig basis uavhengig av eierforholdene, men i motsetning til enkeltpersoner med en flat skattesats på 28 % av skattbart overskudd. Eierne kalles aksjonærer og har skutt inn egenkapitalen som kalles aksjekapital. De har mottatt et visst antall aksjer av en verdi – aksjens pålydende verdi – tilsvarende det beløp aksjonæren har skutt inn. Det skal utarbeides egne vedtekter. Alle AS og ASA skal registreres i Foretaksregisteret. AS / ASA

37 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen37 Det som selskapet gjør i form av f.eks. låneopptak, bygging av anlegg og drift, skjer for selskapets egen regning og risiko; aksjonærenes muligheter for tap er følgelig begrenset til aksjeinnskuddet. De 2 viktigste fordelene med denne selskapsformen: Klar ansvarsbegrensning for eierne. Enkelt å skaffe egenkapital fra en rekke interessenter. AS / ASA

38 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen38 Private aksjeselskaper – hvor firmanavnet skal inneholde ”aksjeselskap” eller AS. Allmenne aksjeselskaper – hvor firmanavnet skal inneholde ”allment aksjeselskap” eller ASA. Aksjeselskapene reguleres i Lov om aksjeselskaper av mens allmenne aksjeselskaper reguleres i Lov om allmennaksjeselskaper av ulike aksjeselskapsformer

39 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen39 Lovene er sammenfallende på en rekke punkter, men det er etablert et prinsipielt skille mellom de to: For å starte er AS kreves min ,- For å starte er ASA kreves min ,- Bare ASA kan rette tegningsinnbydelser til allmennheten ved innhenting av ny kapital. Børsnoterte selskap må derfor alle være ASA. For ASA er lovens utgangspunkt at aksjene er fritt omsettelige, mens det for AS er motsatt. Forskjell på AS og ASA

40 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen40 AS og ASA styrende organer Generalforsamling Aksjonærer Bedriftsforsamling 2/3 velges av GF 1/3 velges av ansatte Styre 2/3 aksjonærvalgte 1/3 valgt av og blant de ansatte Administrerende direktør

41 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen41 I stiftelser er det ingen eiere og heller ingen medlemmer: de er selveiende. F.eks. sparebanker, pensjonskasser, museer. Driften er regulert i stiftelsesloven. Ingen stor forskjell mellom den måten et AS og en næringsdrivende stiftelse opererer på. De stiftelser som driver ren økonomisk virksomhet er skattepliktige på linje med annen virksomhet. Fremdeles en viktig selskapsform hvor de økonomiske interessene er mindre fremtredende, og ofte brukt for ideelle organisasjoner. Næringsdrivende stiftelser

42 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen42 komplementar kommandittister Kommandittselskap består av en komplementar med ubegrenset ansvar på den ene siden og kommandittister på den andre siden, som hefter for faste, avgrensede beløp, hvorav bare en del som oftest er skutt inn i selskapet som kontanter. Komplementaren er pga. sitt ubegrensede ansvar organisert som er AS med lav AK. Dette reduserer eiernes finansielle risiko siden deres tap er begrenset til det de har skutt inn i AK. Kommandittselskaper (KS)

43 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen43 Selskapsformen ble innført for å gi skattemessig kompensasjon for investorer som var villig til å satse kapital i spesielt risikoutsatte prosjekter. For eksempel den norske verftsindustrien. Kommandittistene kunne før skattereformen i 1992 overføre sin forholdsmessige andel av gunstige avskrivingsregler og evt. driftstap på for eksempel skip til sin egen selvangivelse, og derved oppnå reduksjon av personlig inntekt og skatt. En del velstående nordmenn fremstod dermed som nullskatteytere. Etter skattereformen har den mindre betydning. KS

44 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen44 Et typisk trekk ved det moderne industrisamfunn er større og større bedriftsmessige konsentrasjoner innen alle næringsgrener, både nasjonalt og internasjonalt. Motiver for integrasjon Kortere tid å kjøpe enn å bygge opp selv Mindre risiko for feilinvesteringer Økt konkurransekraft Styrking av konkurranseposisjon Redusering av generell forretningsrisiko Kapitalforhold Praktiske forhold Foretaksintegrasjon

45 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen45 Et selskap overtar hele virksomheten til et annet selskap: Det annet selskap opphører og aksjonærene får vederlag i form av aksjer i overtakende selskap. Et nytt selskap etableres som overtar virksomheten i to eksisterende selskap: Oppgjør skjer ved at det utstedes aksjer i det nye selskap til aksjonærene. Fusjon

46 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen46 Fusjon

47 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen47 Økende konkurranse og økte drifts- og investeringskostnader har medført spesialisering for å oppnå lavere enhetskostnader på produktene, en søker å oppnå stordriftsfordeler. flereselvstendige bedrifter Et konsern er en økonomisk enhet som består av to eller flere juridisk sett selvstendige bedrifter. Konsern dannes gjennom oppkjøp av virksomheter og etableringer av datterselskaper. Å stifte et nytt datterselskap, Å kjøpe aksjer eller andeler i et annet selskap. Konserndannelse

48 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen48 2 selvstendige selskaper utgjør et konsern dersom det ene eier minst 51 % av aksjene/andelene i det andre, eller har bestemmende innflytelse over det andre gjennom avtale. Morselskapet kan ha direkte eller indirekte kontroll. Konsernforhold har en del regnskaps- og skattemessige forhold knyttet til seg. Konsernbidrag; underskudd og overskudd utjevnes mellom selskapene. Mor- og datterselskap

49 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen49 Forskjellige kontrollformer: Direkte M D D D Minoritetsinteresser 100% 60% 51% 40% 49%

50 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen50 Forskjellige kontrollformer: Indirekte Indirekte konsern- Interesse: 56,25% M DD 75% M D D D 80% 20% 60% 5% 70% D

51 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen51 En virksomhet som eier virksomheter i mange land er et flernasjonal selskap. En del av disse er veldig store og kontrollerer enorme verdier: f.eks. GM, Sony, Toshiba, Coca Cola Corporation, Exxon, Ford Motor Company, IBM, Statoil ASA. EU og USA har strenge lover for å motvirke monopol og kartelldannelser. Flernasjonale selskaper


Laste ned ppt "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google