Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i."— Utskrift av presentasjonen:

1 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag

2 Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk (fellesfaget og 2P/2T) Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

3 Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk Parallelle, likeverdige planer, LK06-S –Naturfag –Samfunnsfag Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3 Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått lareplaner/?WT.ac=reviderteLP&boks=1

4

5 Revisjonen av læreplanene - Åpen prosess Læreplangrupper Responsgrupper Samarbeid med Sametinget underveis Publisert læreplanutkast underveis Offentlig høring Udirs forslag til læreplaner KDs fastsatte læreplaner

6 Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene –Grunnleggende ferdigheter –Faglige endringer Vurdering

7 Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre helheten i læreplanen grunnleggende ferdigheter -Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. fagspesifikke forhold -Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å (…) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv

8 Endringer hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt –Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut –Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

9 Endringer kompetansemål Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

10 Endringer i vurdering Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år

11 Justering av eksamen gjeldende fra og med våren 2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk Privatisteksamen i naturfag

12 Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget

13

14

15 Kjennetegn på måloppnåelse

16 Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn Nasjonale – felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende – frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn – støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

17 Kjennetegn samfunnsfag

18 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Er reviderte læreplaner en anledning til å revitalisere det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet kan en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet være hensiktsmessig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

19 Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet og revisjonene Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære og bety i det lokale arbeidet med læreplaner Deretter skal vi se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Reflektere rundt hva dette kan bety i det lokale arbeidet med læreplaner

20 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

21 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

22 Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse I den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

23 Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

24 Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Bør det utarbeides læringsmål? Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne! Ei heller i vurderingsarbeidet

25 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

26 Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring Det handler om at eleven må kunne vise sin kompetanse I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

27 Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 1T – Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skal eleven kunne tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

28 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

29 Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat

30 Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

31 Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Kompetansemål Vg1/Vg2 bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

32 Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg

33 Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

34 Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: Verb i kompetansemålene Konteksten verbene står i Kvaliteten på det eleven skal kunne

35 Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

36 Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

37 Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne –beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

38 Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte.

39 Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

40 Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

41 Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

42 Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb.

43 Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet – verb eller formulering kan ikke endres for å tilpasse opplæringen

44 Illustrasjon ved bruk av kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn i samfunnsfag Ulike elever kan jobbe med og nå kompetansemålene på ulike nivåer Karakteren 2Karakteren 3 og 4Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold

45 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan bidra til å sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Refleksjon rundt hvordan ulike elever kan jobbe med kompetansemålene og nå kompetansemålene med ulik grad av måloppnåelse, kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring


Laste ned ppt "Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google