Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barnehagen i storsamfunnet Forelesningsserie for D.E.F.U. 1 v/ Ronald Nolet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barnehagen i storsamfunnet Forelesningsserie for D.E.F.U. 1 v/ Ronald Nolet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnehagen i storsamfunnet Forelesningsserie for D.E.F.U. 1 v/ Ronald Nolet

2 Fra barneasyl til barnehage  Den første ”barnehagen”, barneasylet, ble etablert i Trondheim i 1837  Barneasylene ble opprettet som veldedighetstiltak for fattige barn  Hovedmålsetningene var å forhindre at barn ble overlatt til seg selv  Kriminaliteten blant barn var høy og nøden stor  Andre målsetninger var omsorg, pleie og undervisning

3  Hvorfor kom barneasylet akkurat da?  Flere viktige faktorer: økonomiske, sosiale, politiske og filosofiske (kulturelle)  Økonomisk gjennomgikk Europa store endringer – fra et jordbrukssamfunn til industrisamfunn – fra handelskapitalisme til industrikapitalisme  Kapitaleierne trengte en lydig og mer fagspesifikk skolert arbeidskraft  Jordbruket ble effektivisert og maskiner inntar produksjonsenhetene  Arbeidsmarket fanget opp de store skarer av arbeidsledige bønder og husmenn som etter hvert ble overflødig  Folk flytter inn til byer  Sosialt førte dette til store endringer i familiemønsteret

4  Fattigdommen var stor blant arbeidsfolkene  Storfamiliene krympet til kjernefamilie  Den samfunnsmessige kontrollen i familien ble redusert til far og mor  Når både far og mor må jobbe for å møte hverdagen, blir barna overlatt til seg selv  Dette ble en politisk belastning for samfunnet – økt kriminalitet, økte konflikter i samfunnet og økt misnøye blant folk  Dette måtte demmes opp for  Demokratiet utvikler seg  Kulturelt og filosofisk endrer synet på barn – fra små voksne til omsorgs- og utviklingstrengende

5 Frøbel  På 1870 tallet ble asylene kritisert av Frøbel  Inspirert av Comenius (1592 – 1670), sa Frøbel at vi måtte oppdras til menneske – det er ikke noe vi er født til  Sosial omsorg burde ikke være oppdraget for barneasylene, mente han…  …men heller et første ledd i en systematisert folkeopplysning  Osborgs (1990) studiet av barneasylet viser at asylets hovedområder kan inndeles i fire (4)

6 Barneasylets mål  Moralsk/religiøs og nasjonal oppdragelse  Barna skulle lære: flid og orden gjennom bibelske fortellinger, sanger og nasjonal heraldikk og gjennom bønn og andakt  Boklig oppdragelse  Barna skulle lære å skrive og lese, regning, bibelhistorie og naturfag  Oppdragelse i praktisk arbeid  Barna skulle lære sløyd (gutter), sying, veving, strikking og spinning (jenter)

7  Fysisk og hygienisk oppdragelse  Barna skulle lære seg renslighet og kroppsbeherskelse  Barneasylene var privat drevne  Det ideologiske grunnlaget til dagens barnehager finner vi ikke i asylene eller barnekrybbene, men i frøbelbarnehager

8 De første kommunale barnehager  Augusta Stang var initiativtaker til disse  Den første kommunale barnehagen ble opprettet i 1920 i Oslo (Kristiania)  Disse ble ofte omtalt som folkebarnehager  Alva og Gunnar Myrdal var foregangspersoner for utviklingen av offentlige barnehager (1935)  Den økonomiske, sosiale og politiske krisen i den vestlige verden (børskrakket i 1929) førte til arbeidsledighet og fattigdom blant arbeidsfolkene og uro blant makthaverne  Arbeiderpartier i de industrialiserte land vokser

9  Også krav om offentlig engasjement for arbeidsfolk vokser  Syketrygd, arbeidsledighetstrygd, pensjon osv. ble satt på dagsorden  Utbygging av offentlige tjenester ble viktig  Ideen til Alva Myrdal om økt offentlig engasjement for barna ble diskutert i alle de nordiske land  Pedagogisk var året 1931 et vendepunkt  Reformpedagogikken ble presentert i Sigtuna i Sverige

10 Husmødre bygger barneparker  Det hele startet med et foredrag av Lauritz Stoltenberg i 1937 med tema: Hvor skal vi anbringe barna?  Foredraget ble holdt i regi av Oslo Hjemmenes Vel, en interesse organisasjon for husmødre  Han pekte på farer som storbybarn var utsatt for og den skrikende mangel på småbarnsinstitusjoner  Han pekte på trangboddhet, manglende lekeplasser/muligheter, utearbeidende foreldre og økende trafikk

11 Barnehager opprettes  Dekningsgraden var på 5 % for barn under skolepliktig alder i Oslo  Foredraget ble startskuddet for til organisert utbygging av private barnehager  Barnevernsakademiet ble etablert og det oppstod en allianse mellom utdannede barnehagelærere og husmødre  Men de fleste barnehager som ble etablert var på den rike vestkanten av byen

12 Barneparker  Storbyen tok mer og mer lekeplass fra barna  København fikk sin lekeplass allerede i 1881 – sandkassen i 1908  I 1921 skrev en husmor en artikkel om parklek og i 1923 ble den første barneparken etablert i Oslo  Kvinnene som ledet slike barneparker ble kalt parkfrøkener  De fikk tildelt (av kommunen) plass i Frognerparken, St. Hanshaugen, Slottsparken og Stensparken  I et hjørne i parken ble det bygd sandkasser, lekeapparater og husker og vipper  I 1950 var det flere barn i barneparker enn i barnehager

13 Det offentliges ansvar  Sosialdepartementet oppnevnte en barnevernskommite  Den skulle legge fram et forslag til en ny lov  Loven om barnevern kom 17 juli 1953  Nå ble barnehager, daghjemmene, barneparker, barnekrybbene og barnehjemmene lagt under samme tilsyn og godkjenningsordning  En felles sosial og pedagogisk politikk ble utviklet

14 Barnehage statistikk  Utviklingen har gitt seg uttrykk i sterkt økte offentlige bevilgninger til barnesektoren  Men fortsatt helt fram til 1970 tallet var barnehager bare et by fenomen og dekningsgraden var svært begrenset (s. 27 i Hyrve et al.)  I 1970 var dekningsgraden 2 % (for barn 0 – 6 år)  10 år senere økte dette til 21 %  Først i 1995 var dekningsgraden over halvparten for barn mellom 0 – 6 år

15  Differensierer vi disse tallene for bestemte aldersgrupper, ser statistikkene ut som følger:  I 1986 hadde 60 % av 6 åringene barnehageplass  45 % av 5 åringene, 27 % av 3 åringene og bare 6 % av 0 – 2 åringer  Hvis vi tar vekk 0 åringene fra tallmaterialet er dekningsgraden fortsatt under 60 % (i 1995)  Videre fins det store variasjoner mellom fylker og kommuner

16  Det fins store skiller i dekningsgraden mellom de ulike fylkene (1 – 6 år)  Sogn og Fjordane ligger høyest (70 %)  Oslo 69 %  Hedmark 67 %  Lavest er Østfold og Vest Agder med 51%  Og Rogaland med 52 %  Dersom vi ytterligere differensierer mellom tiden barna spanderer i barnehagen (30 timer eller mindre) er variasjonene enda større

17  Størst variasjon er det imidlertid mellom kommunene, med dekningsgrader mellom 30 – 100 %  29 % av kommunene har en dekningsgrad på 70 % eller høyere  15 % av kommunene har en dekningsgrad på 50 % eller lavere

18 Variasjoner i barnehagetype  Vi kan dele barnehagene etter oppholdstid og tilskuddsordninger:  Korttidsbarnehage (6 – 15 timer i uka)  Halvdagsbarnehage (16 – 30 timer i uka)  Heldagsbarnehager (mer enn 30 timer i uka)  Det er den siste type barnehagen som har økt mest  Men vekstraten (prosentvise fordelingen) er størst for halvdagsbarnehagen

19  Statistikkene viser ellers at barnehage dekningen går opp eller ned i tråd med tallet på kvinner i inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet  I tillegg øker barnehagedekningen i tråd med kommunenes økonomi

20 Familiebarnehager  Familiebarnehager oppstod i Norge i 1961  Sverige og Danmark allerede på 1940 tallet  Familiebarnehager er blitt brukt som en løsning i kommunen for å dekke en rask økning i behovet for barnehageplasser  Den foregår i hjemmet  Krever lite eller ingen investeringer  Det argumenteres med at denne formen er best for de minste barn

21  Driftskostnadene er lavere enn i ordinære barnehager  Men det er også blitt avdekket mange negative sider ved familiebarnehager  Lite kontroll med det pedagogiske opplegget  Lønnsbetingelser og fagforeningsorganiserings problemer  osv

22 Eierforholdene i barnehagene  Prinsipielt er barnehagen et kommunalt anliggende  Men delegeringsansvar har gitt kommunene anledning til å gi/overføre ansvaret til private organisasjoner, lag, foreninger eller grupper  Om lag halvparten av barnehagene i Norge er private eller semi-private

23 Ulike eiendomsformer  Privat drift og eierskap uten medvirkning av kommunen  Privat drift og eierskap der kommunen er delvis økonomisk ansvarlig for driften  Privat drift og eierskap der kommunen er fullt ansvarlig for driften  Offentlig drift og eierskap der stat, fylke eller kommunen er fullt ansvarlig for driften

24


Laste ned ppt "Barnehagen i storsamfunnet Forelesningsserie for D.E.F.U. 1 v/ Ronald Nolet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google