Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kaledonidene og devon Time 10. Fra Levin 1978 Klassiske typeområder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kaledonidene og devon Time 10. Fra Levin 1978 Klassiske typeområder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kaledonidene og devon Time 10

2 Fra Levin 1978 Klassiske typeområder

3 Devon i Wales og Sør-England Fra Ziegler 1988

4 Kaledonsk fjellkjededannelse og tiden etter I løpet av ordovicium samlet det seg store sedimentmektigheter i kollisjonsområdet mellom Baltica og Laurentsia som nå begynte å nærme seg hverandre I løpet av silurtiden kolliderte Laurentsia med Baltica og dannet Laurasia I løpet av devontiden minsket havområdet mellom Laurasia og Gondwanaland Fjellkjedebygging langs østsiden av Laurasia

5 Kontinentenes vandring fra kambrium til devon Fra NGF Norges geologi in prep.

6 Mellomdevon Tidligkarbon Fra Wicander & Monroe 2000

7 Kaledonidene størst aktivitet i silur Grønland - Skandinavia kollisjonen Norge - Sverige har skyvedekker Skjøvet mot øst Grønland har skyvedekker Skjøvet mot vest Fra Hurst et al. 1985

8 Kaledonidene hadde utstrakt vulkanisme med ofiolittdannelse Fra Furnes et al. 1985

9 Ofiolittkompleks – fossil havbunn Fragmenter av havbunnskorpe som ble skjøvet på land under fjellkjededannelse Disse ble dannet på overgangen mellom kambrium og ordovicium Fra NGF Norges geologi in prep.

10 Leka (N-Trøndelag) Mantelbergarter, Peridotitt – jordas vanligste bergart. Rød jernforvitringshud på svart bergart Fra NGF Norges geologi in prep.

11 Eklogitt, høytrykksbergart fra dypet

12 Seinordoviciske batolitt intrusjoner

13 Skyvedekker, hvordan dannes de? Fra Erdmann 1896

14 Utvikling av kaledonske skyvedekker gjennom hele underpaleozoikum Fra Ramsay et al. 1985

15 Skyvedekkene blotter vestre gneisområde Fra Chauvet & Seranne 1994 Deretter dannes devonbassengene

16 Gneis, metamorfiserte og knadde bergarter Fra Paleontologisk Museum, Oslo

17 Norges geologiske undersøkelses bergrunnskart over Norge Malmforekomster, særlig sulfider, finnes langs skyvedekkene  I dag skjer mineralisering på midthavsryggene hos ”black smokers”

18 Bergensbuene Fra NGF Norges geologi in prep. Fra Wenneberg 1998 på WWW

19 Sandsteiner avsettes foran kaledonidene i Oslofeltet Skien Holme- strand Asker Ringerike Hadeland Toten Brumund- dalen Malmøya Helgøya Fra Mørk 1978

20 Ringerikegruppen Røde sandsteiner - Kolsås Foto A. Mørk

21 Trondheimsfeltet metamorfe grønnsteiner Putelava i Korsvika Fra A. Krill, NTNU 2005

22 Faunaprovinser Hovingruppens sedimenter i Trøndelag som er fra tidligordovicium har brachiopoder, trilobitter og konodonter av nordafrikansk type I silur får vi kosmopolitt fossilsamfunn  Iapetus er blitt et felleshav

23 Kaledonidene Like høye (minst) som Himalaya, høyest i tidligdevon Dype røtter ( km) ned i mantelen Tidlig devon  strekkprosesser og skyveflak glir noe tilbake Ekstensjonssoner Fjellkjeden eroderes  devonavsetningene

24 Fra Skjeseth 1974 Norske devonbasseng Røragen Trondheims-leia Vestlandets devonfelter Hornelen Solund Kvamshesten Håstein

25 Devonfeltene dannes som følge av ny utvidelse etter overskyvningene: forkastningsbetingete sen-orogene basseng Fra Steel et al. 1985

26 70 x 25 km m tykkelse Alluviale vifter Vifte-delta avsetninger

27 Fra Steel et al Oppovergrovende sekvenser 5-25 og m Vifteprogradering Bassenggulvinnsynkning

28 Hornelen devonfelt Fra Folkestad & Steel 2001

29 Fra Steel et al x 6 km km thick Lignende sediment og avsetningstype som Hornelen

30 Fra Steel et al. 1985

31 Mulige avsetningsmodeller Fra Steel et al. 1985

32 Trondheimsleia med devonsediment

33 Fra Seranne 1992

34 Fra Steel et al Smøla Aktiv forkastnings- sedimentasjon

35 Hitra Fra Steel et al Alluviale viftesedimenter Avsatt i en lokal graben

36 Fosen Fra Steel et al Alluvialevifter fulgt av forgrenete og deretter meandrerende elver

37 Røragen Fra Steel et al x 2 km 1200 m kgl og sst Sørover migrerende facies

38 Devonavsetningene avsetningsmodell Fra Steel et al. 1985

39 Vestre gneisområde med devonbassengene Fra Seranne 1992

40 Erosjon av kontinentene Høydeområdene av Laurasia (som ligger ved ekvator) eroderes sterkt: Gir Old Red Sandtones i Europa, mest fluviale sedimenter og Catskill deltaet i USA

41 Sloss-sekvenser Fra Wicander & Monroe 2000 Tippecanoe-sjøen trekker seg tilbake fra kratonet til de mobile beltene i tidligdevon. Grensen mellom sekvensene er en omfattende ikke-konformitet Kaskaskia-sekvensen begynner med en omfattende transgresjon. Også her er basal kvartssand avsatt over hele kratonet (resyklert). Kildeområder oppløftet og Tippecanoe erodert. Deretter karbonatsedimentasjon i store områder, vanskelig å skille fra underliggende.

42 Fra Wicander & Monroe 2000

43 Rev og evaporitter i Williston Basin I sendevon førte de nye høylandene til utstrakt sedimenatasjon av organisk rik skifer Fjellkjededannelse: Caledon omfatter: Acadian Ellesmerian Antler Nordamerika i devon

44 Western Canada Devonian Reef Complex Fra Wicander & Monroe 2000 Barriererev beskytter innlandet Og fører til evaporittdannelse Store oljeforekomster

45 Old red sandstones Fra Wicander & Monroe 2000

46 Fra Ziegler 1988

47

48

49 Fra Dallmann 1999

50 Fra Worsley 1986

51 Bjørnøya Med sendevonske kullag Foto A. Mørk

52 Devon på Bjørnøya ”verdens eldste” drevne kull Foto A. Mørk

53 ”Red beds” Hornsund sør på Svalbard Fra Worsley 1986

54 Red beds fra Svalbard Fra Worsley 1986


Laste ned ppt "Kaledonidene og devon Time 10. Fra Levin 1978 Klassiske typeområder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google