Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA Jordskjelv og vulkanutbrudd er årsak til store katastrofer, men også et grunnlag for livet på jorden. Hva er.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA Jordskjelv og vulkanutbrudd er årsak til store katastrofer, men også et grunnlag for livet på jorden. Hva er."— Utskrift av presentasjonen:

1 JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA Jordskjelv og vulkanutbrudd er årsak til store katastrofer, men også et grunnlag for livet på jorden. Hva er årsakene til disse voldsomme prosessene, og hvorfor er noen steder på jorda mer utsatt enn andre? Svarene finner vi i det indre av jorda. 2

2 Jordskorpa er den ytterste delen av jordkula. Øverste del av mantelen og jordskorpa utgjør sammen litosfæren (fast). Under dette kommer astenosfæren (delvis smeltet). Videre inn fra dette er det mantel, ytre kjerne (flytende) og indre kjerne (fast). Den lagvise oppbygningen av jorda Ill: John Arne Eidsmo 2

3 Jordskorpa under kontinentene består av lettere materialer enn jordskorpa under havbunnen. Denne tyngdeforskjellen er hovedårsaken til at jordoverflaten er delt inn i kontinenter og havområder. Den tyngre havbunnen «flyter» dypere i den myke mantelen enn de lette og tykke kontinentene. Kontinenter og havområder 2 Ill: John Arne Eidsmo

4 Alpine fjellkjeder er høye og unge som Himalaya og Andes, ca. 50–60 millioner år gamle. Eldre fjellkjeder er lavere, slitt ned av vær og vind. I Norge har vi rester av en slik gammel fjellkjede, den kaledonske fjellkjeden, dannet for omkring 400 millioner år siden. Ellers består kontinentene for det meste av jordskorpe med små høydeforskjeller, kontinentale skjold. Kontinentene 2 Ill: John Arne Eidsmo

5 Kontinentalsokkelen er de grunne havområdene rundt kontinentene. Utenfor dette ligger kontinentalskråningen, og deretter store dyphavssletter, med dybder på mellom og m. Midthavsrygger reiser seg et par tusen meter opp over dyphavsslettene. Island og Jan Mayen er en del av midthavsryggen i Atlanterhavet. Dyphavsgrøfter er de dypeste partiene på havbunnen. Havbunnen 2 Ill: John Arne Eidsmo

6 Jordoverflaten er dekket av litosfæreplater i stadig bevegelse. Langsomme strømninger i den underliggende astenosfæren er årsaken til bevegelsen. En gang hang kontinentene sammen, men platenes bevegelser har drevet dem fra hverandre. Platetektonikk er læren om hvordan litosfæreplatene glir fram over toppen av astenosfæren, og hva som skjer langs plategrensene. Platetektonikk 2 Ill: John Arne Eidsmo

7 Litosfæreplatene driver fra hverandre, og dermed sprekker jordskorpa opp langs midthavsryggene. I sprekken trenger det opp smeltet stein fra dypet som så brer seg derfra ut mot sidene, fordi platene beveger seg. Dette kalles havbunnsspredning. Den størknede lavaen som utgjør bunnen av verdenshavene kalles basalt. Langs kantene av et kontinent fraktes leire, grus og sand ut i havet av elver eller isbreer. Disse sedimentene blir med tiden herdet til fast fjell (sedimentære bergarter), og danner kontinentalsokkelen. Det er fra disse sedimentære bergartene Norge utvinner olje og gass. Dannelse av ny havbunn 2 Ill: John Arne Eidsmo

8 Det er omlag tjue litosfæreplater som til sammen dekker hele jordoverflaten. Noen steder driver platene fra hverandre, andre steder kolliderer de. Vi har tre typer kollisjoner mellom litosfæreplater: 1: Havbunn kolliderer med havbunn. 2: Havbunn kolliderer med et kontinent. 3: Kontinent kolliderer med et annet kontinent. Platekollisjoner 2 Ill: John Arne Eidsmo

9 Den ene platen bøyes under den andre, forsvinner nedover i mantelen og smelter. Smeltemassen trenger opp og fører til vulkanutbrudd. Gjentatte vulkanutbrudd bygger opp øyer. Langs den sonen der platen bøyer ned, subduksjonssonen, blir det dannet en dyphavsgrøft. Havbunn kolliderer med havbunn 2 Ill: John Arne Eidsmo

10 Havbunnen bøyer seg under kontinentet, forsvinner nedover i mantelen og smelter. Smeltemassen trenger opp og fører til vulkanutbrudd. Siden havplaten går på skrå inn under kontinentplaten, oppstår vulkaner et stykke inn fra kysten. Gjentatte vulkanutbrudd bygger opp en vulkansk fjellkjede som for eksempel Andesfjellene i Sør-Amerika. Det blir dannet en dyphavsgrøft der havbunnen bøyer ned utenfor kanten av kontinentet. Havbunn kolliderer med et kontinent 2 Ill: John Arne Eidsmo

11 Gjennom lang tid har kontinentene drevet nærmere hverandre. Når de kolliderer bøyes ikke de stive og tykke kontinentene ned i mantelen, men berggrunn og sedimenter presses opp og former en høy fjellkjede. Himalaya har blitt til på denne måten. Kontinent kolliderer med kontinent 2 Ill: John Arne Eidsmo

12 For over 200 millioner år siden var alle kontinenter samlet i et stort superkontinent, Pangaea. Siden har dagens kontinenter drevet fra hverandre. Norge og Grønland driver fra hverandre med en hastighet på et par centimeter i året. Om noen hundre millioner år er kanskje kontinentene på jorda nok en gang samlet i et superkontinent. Pangea 2 Ill: John Arne Eidsmo

13 Vulkanisme er smeltet stein fra dypet som trenger opp til overflaten. Der en plate dukker ned i mantelen i en kollisjonssone, oppstår det vulkaner fordi jordskorpa smelter idet den forsvinner ned i mantelen. Noen vulkanområder ligger ikke ved plategrensene, men over særlig varme flekker i mantelen. For eksempel Hawaii. Vulkanisme 2 Ill: John Arne Eidsmo

14 Tyntflyende lava som trenger opp av rørformede krateråpninger på land, bygger opp vulkanfjell med slake sider. Vi kaller dem skjoldvulkaner, siden formen ligner et hvelvet skjold. Skjoldvulkaner 2 Ill: John Arne EidsmoFoto: Inter Media

15 Lava som blir produsert langs kollisjonssoner, størkner i nærheten av utbruddsstedet. Det bygger seg opp høye, kjegleformede vulkanfjell med bratte sider, såkalte stratovulkaner. Stratovulkaner 2 Ill: John Arne EidsmoFoto: Tom Bonaventure/Getty Images

16 Vulkaner som produserer tyktflytende lava, har ofte eksplosive og ødeleggende utbrudd. Trykkbølger, gass, regnende steiner, glødende lava og aske kan ødelegge natur, bebyggelse, dyr og mennesker. Vulkaners ødeleggende kraft 2 Foto: Druce Gordon / Sipa / Scanpix

17 I likhet med vulkanutbrudd, har jordskjelv nær sammenheng med plategrensene. Der en litosfæreplate dukker ned under en annen plate, eller der to plater kolliderer eller glir sidelengs inntil hverandre, oppstår friksjon og noen ganger jordskjelv. Jordskjelvstyrke måles på Richters skala. En økning på én enhet på Richters skala tilsvarer økning i energimengde på ca. 30 ganger. Jordskjelv 2 Foto: Robert Yager/Stone/Getty Images

18 Jordskjelv kan gi store skader – bygninger raser sammen, og det kan oppstå branner fordi ledninger for gass eller elektrisitet blir ødelagt. Jordskjelv på havbunnen kan lage flodbølger som kalles tsunami, og har mange ganger ført til katastrofer i land omkring Stillehavet og Indiahavet. Jordskjelvkatastrofer 2 Foto: AFP / Scanpix

19 Jordskorpa er bygd opp av ulike bergarter. Bergartene er igjen sammensatt av mineraler. Mineralene utgjør de minste byggeelementene i bergartene. Alle faste stoffer som forekommer i naturlig form, og som ikke har sin opprinnelse i plante- eller dyremateriale (organisk materiale), er bygd opp av mineraler. Mineraler og bergarter 2 Foto: Roberto de Gugliemo/Scence Photo/GV-Press

20 Ett mineral er bygd opp av ett eller flere grunnstoffer. En bergart er bygd opp av ett eller flere mineraler. Det er tre typer bergarter: 1) Størkningsbergarter (stein som har størknet) 2) Avsetningsbergarter 3) Omdannede bergarter Bergarters sammensetning 2 Ill: John Arne Eidsmo

21 Størkningsbergarter (magmatiske bergarter) er magma som trenger opp til overflaten (lava), størkner og blir til fast stein. Dagbergarter er bergarter som har størknet på jordoverflaten. Basalt er den vanligste dagbergarten. Dypbergarter er bergarter som størkner nede i jordskorpa. Granitt er en vanlig dypbergart. Gangbergarter er smeltet stein som har størknet i sprekker eller ganger i berget. Størkningsbergarter 2 Ill: John Arne Eidsmo

22 Avsetningsbergarter er avsetninger (sedimenter), som leire, sand eller grus, som har blitt presset sammen og herdet til fast stein. Sedimentene kommer opprinnelig fra andre bergarter som gjennom lang tid er brutt ned av vær og vind. Leire blir til leirstein og sand til sandstein, grus og steiner i et elveløp blir kittet sammen til konglomerat, mens kalkstein kommer fra kalkskall, skjelettrester eller kalk som er oppløst i vannet. Avsetningsbergarter/sedimentære bergarter 2 Ill: John Arne Eidsmo

23 Omdannede bergarter (metamorfe bergarter) er dannet ved at størkningsbergarter eller avsetningsbergarter har blitt utsatt for høy temperatur og/eller høyt trykk. Det fører til at strukturen og sammensetningen av den opprinnelige bergarten blir forandret. Ved omdanning av avsetningsbergarter blir for eksempel sandstein til kvartsitt, kalkstein blir til marmor og leirstein blir til leirskifer. Omdannede bergarter 2 Ill: John Arne Eidsmo

24 De eldste bergartene i Norge er om lag 3 milliarder år gamle. Berggrunnen på land i Norge var ferdig dannet for rundt 250 millioner år siden. Etter den tid har ytre krefter som forvitring, rennende vann og isbreer formet dagens landformer. Dette skjedde i hovedsak i jordas nytid (de siste 65 millioner år), i de geologiske periodene tertiær og kvartær. Geologisk tid 2 Ill: John Arne Eidsmo

25 Den vanligste måten å aldersbestemme bergarter på er med radiologiske dateringsmetoder. Radioaktive stoffer har halveringstid. Det vil si den tiden det tar for en viss mengde radioaktivt stoff å brytes ned til halvparten. Urantypen 238U har halveringstid på 4,5 milliarder år og egner seg derfor godt for målinger av veldig lange tidsrom. Dateringsmetoder 2 Foto: Daniel Fisher/University of Michigan/Reuters/Scanpix C-14-metoden er den vanligste måten å måle alder på organisk materiale på. En liten del av karbon-atomene som inngår i CO2 i atmosfæren, består av det radioaktive isotopet C14. Når levende organismer tar opp karbon fra luft eller vann, får de dermed i seg noe C14. Ved å måle innholdet av C14 i dødt organisk materiale kan vi derfor regne ut hvor lenge det er siden organismen døde.


Laste ned ppt "JORDSKORPA OG KREFTENE I DET INDRE AV JORDA Jordskjelv og vulkanutbrudd er årsak til store katastrofer, men også et grunnlag for livet på jorden. Hva er."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google