Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→

Presentasjon om: "Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→

2 Stråling fra hydrogengass
Når vi overfører energi til et hydrogenatom, kan elektronet hoppe ut til et skall lenger unna kjernen. Når elektronet faller innover fra et skall til et annet, frigir elektronet energi. Da sender det ut lys i form av et foton. Eks. hopp på fire skall: Energi til lilla lys. NB! Innerste skall mangler Spekteret fra en gass, de bølgelengdene den sender ut.

3 Solvind og Nordlys Elektroner og protoner slynges ut i verdensrommet fra solens overflate. De blir trukket inn i jordens magnetfelt, særlig i området rundt polene. De kolliderer med atomer og molekyler i atmosfæren. Det er mest nitrogengass og oksygengass. Partiklene treffer elektronene i atomene og det overføres energi slik at de hopper opp til et høyere energinivå. Det skjer det samme som forklart tidligere.

4 Det elektromagnetiske spekteret
Fra kort til lang bølgelengde, fra høy til lav frekvens.

5 Dopplereffekt Når bilen beveger seg framover, blir det ulik bølgelengde foran og bak den. Derfor vil lyden foran og bak bilen ikke være lik. Kortere bølgelengde foran bilen - tilsvarer høyere frekvens og gir et høyere toneleie. Lengre bølgelengden bak bilen vil gi lavere frekvens og et dypere toneleie. Vi oppfatter derfor at lyden får en lysere tone når bilen kjører mot oss enn når den kjører fra oss..

6 Rødforskyvning og blåforskyvning
Lys oppfører seg på samme måte. Dersom en lyskilde beveger seg mot oss, vil lyset fra den få en kortere bølgelengde enn hvis lyskilden beveger seg fra oss. Derfor vil en stjerne som beveger seg mot oss, få en mer blålig farge enn normalt (blåforskyvning), mens en stjerne som beveger seg bort fra oss, får en mer rødlig farge (rødforskyvning). Ettersom universet utvider seg, vil stort sett alle stjerner få en rødforskyvning.

7 Rødforskyvning og blåforskyvning

8 Drivhuseffekten Jorden mottar energi fra solen i form av solstråling.
Strålingen varmer opp jorden. Jorden sender ut energi i form av varmestråling. Varmestrålingen blir absorbert av drivhusgasser (H2O, CO2, CH4, N2O) Gassene sender varmestråling ut igjen, men i alle mulige retninger. Bl.a. tilbake til jorden, og ut i verdensrommet.

9 Økt drivhuseffekt Energibalanse: Det må være like mye energi som kommer inn, som det blir send ut. Økning av drivhusgasser, spesielt CO2 og CH4 (metangass), fører til at flere varmestråler blir absorbert og deretter sendt tilbake til Jorden. Temperaturen på jorden stiger. (KFK og ozon er også drivhusgasser).

10 Ozonlaget Fra 15 – 30 km over bakken.
Beskytter oss mot det meste av UV-strålingen fra solen. Ozon dannes: 3 O=O treffes av UV-stråling og blir til O O O Ozon spaltes: Motsatt reaksjon. UV- strålene treffer ozon og det blir dannet oksygen. Dette er det balanse i. Like mye ozon som dannes, som det brytes ned.

11 KFK-gasser (KlorFluorKarbon).
Brukt i spraybokser, kjøleskap, til rensing av klær, i isolasjon osv. Gassene bruker 20 år opp til ozonlaget og bryter det ned. Et kloratom kan ødelegge ca ozon molekyler. Balansen blir forstyrret og ozonlaget blir tynnere.

12 Ozonlaget og drivhuseffekt
Fra Naturfag 5 boken: ”Mange blander begrepene ozonlag og drivhuseffekt, men det er to helt forskjellige ting! Ozonlaget hindrer UV-stråler i å slippe ned til jordoverflaten. Drivhusgassene hindrer varmestråling i å slippe ut fra jorden.” Ozonlaget er et lag, drivhusgassene er i hele atmosfæren.