1 2

Presentasjon om: "1 2"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 http://biggallery.com/art/byimg/A01GF000.htm

2 2 http://sunsite.auc.dk/cgfa//bruegel1/index.html

3 3 Noen metodeproblemer knyttet til “barndommens historiografi” Lettere å skrive om barndom enn om barn - ideer om barn, foretsillinger om barn og på de voksnes premisser enn om barna selv. For eksempel det yndede diskusjonsspørmålet om fortidens foreldre hadde kjærlighet til barna sine. – Ingen har spurt om barnas kjærlighet til sine foreldre ! Lite dokumentasjon fra barna selv. Dagbøker, men hvor pålitelige er de? Er det mulig å unngå feilen som oppstår på grunn av sosiologien mellom barnet og den voksne? Farges ikke barnetsfortellinger i slike kilder av frykten / mistanken om at de voksne kan lese det de skriver?

4 4 Forts. Eksempel på at klasseforhold får innvirkning på vår oppfattelse av fortiden(s barndom). Analfabetismen var utbredt i stor utstrekning kun de rike hadde råd til utdanning og var skrivekyndige. Kun de rikes oppfatninger blir gjengis av historikeren

5 5 Dilemmaer Barndom - Barn Ideer / håndbøker / politikk - “facts” Betydningen av fenomener - fenomener Endring / brudd - kontinuitet Utvikling fremover + oppover / er ting blitt verre?

6 6 Makrohistoriske rammer Reformasjon + økende sekularisering Utviklingen av skolevesenet Økende skille mellom privat / offentlig sfære Familiens rolle - genrell overgang fra produksjon til konsumpsjon

7 7 Barndom / lek / arbeid

8 8 Ulike teorier / perspektiver på barndommens og lekens historie

9 9 Aries Elias, teori om økende avstand mellom barn og voksne som del av sivilisasjonsprosessen Aries teori om utviklingen av barndomsfølelsen

10 10 Aries forts. Endringer i tankene om barndommen - det mest sentrale for “framveksten av den moderne familien. Avgjørende punkt i barndommens historie: 15- og 1600-tallets reformatorer: Barn burde få opplæring. Skolens og utdanningens betydning for barndommen –Tydeligere skille mellom voksne og barn enn i middelalderen (Barn gikk over i de voksnes rekker i 7 års alderen (jfr. Aries) –Lengre varighet med utvidelse av skoletiden –Barndommen understrekes og avgrenses fra den voksne gjennom tukt og disiplin –Fokuserer på endringer i forståelse av alder, barns klesdrakt, lek. Brukte studier av bilkledkunst som metode, ved siden av tekstkilder.

11 11 Philippe de Champagne, 1602 -74 CHILDREN OF HABERT DE MONTMORS http://biggallery.com/art/byimg/AA017169.htm

12 12 http://www.ammma.uni-bielefeld.de/museum/lesesaal/tizian/bild5421.htm Tizian (1477 eller 1489/90-1576): Bildnis der Clarissa Strozzi im Alter von zwei Jahren, 1542

13 13 Mademoiselle de La Vallière and her Children, Louis XIV's elskerinne. Fransk anonym

14 14

15 15 The Family of Sir Richard SaltonstallThe Family of Sir Richard Saltonstall. David des Granges, c. 1660.

16 16 Aries hovedkonklusjon: 2 begreper om barndommen (Cunningham 1996, s. 32) Intrafamiliært Foreldrene “oppdaget” barnet “fordi det var naivt, søtt, og artig, (for de voksne) å kjæle med...”. Ekstrafamiliært Barn “skjøre og skrøpelige (…) som måtte hegnes om og gjøres klokere.” Rubens, Peter Paul Helene Fourment and Her Children, Claire-Jeanne and Francois c. 1636-37 Oil on wood 45 1/4 x 33 1/2 in (115 x 85 cm)

17 17

18 18 De Mausse Sosialpsykologiske drivkrefter heller enn makrokrefter

19 19 1900-tallet: barnet i sentrum : “Det neste århundredet skal bli et barndommens århundrede…” (Ellen Key, 1900 i Cunningham, 1996, s. 181) Betsy Cameron: Two Children (http://biggallery.com/art/byimg/A0LNB000.htm)(http://biggallery.com/art/byimg/A0LNB000.htm)

20 20 THOMAS SIMMONS

21 21 Barndom som diskurs Det snakkes om barn - egen kategori - måles, kontrolleres, observeres og registreres ulike systemer og nettverk bygges opp omkring barna Skolens mange funksjoner - anstalt for læring + “senter” for mulig observasjon og kontroll Skoleleger Skoletannleger Skolehelsesøstre Skolebespisning Mulighet til økt / effektivert overvåkning / kontroll med arbeiderklassen

22 22 Forts. Barn settes på den politiske dagsorden i England tidlig 1900-tall –Også den partipolitiske I tråd med Ellen Keys spådom + påstanden om at “av alle samfunnets ressurser er ingen mer verdifulle enn barna.” Utgangspunktet: Fattigdommen / nøden blant barn - barnas kår. Offentlig støtte / nødhjelp? Familiebidrag - 1900-1950 Utbredt bortsett fra USA (Eks. på sammenhengen velferdsstat - barn / familieutvikling) Utarbeidelsen av skolelovverk og arbeidslovgivning forbud mot barnearbeid Krigen + treghet i statssytemer + kultur viktige faktorer for problemene med gjennomføringen av slike reformer - spesielt i USA

23 23 Mulig utgangspunkt: Kampen mot spebarnsdødelighet Utbredelsen av Barnedødelighet 1900 og 1950 19001950

24 24 Hvorfor gikk barnedødeligheten ned? Nedgangen i barnedødeligheten etterfølges av nedgang i fertilitet - det vil her si familieplanlegging. En eller flere faktorer? Sanitærinstallasjoner / andre miljømessige forbedringer - feks utvikling og forbedring av kloakksystemer og endringer i folks holdning til skitt - fremheves som viktigere enn kampanjene (legers, læreres sykepleieres aktiviteter) Fokus på “vanskeligstilte områder” - dvs. arbeiderklasse-områder

25 25 Barn og fattigdom Voldsom mange steder ved starten av århundredet Kan henge sammen med at de “var trukket ut av arbeidsmarkedet”

26 26 Vitenskapliggjøringen av barndommen “Regelen om at foreldrene ikke bør leke med spedbarnet kan virke streng, men den er utvilsomt en betryggelse.” (Children’s Bureau, 1914 i Spree, 1992, Cunningham 1996 s. 190) Cyril Burt: “Å overvåke et menneskes utvikling er et like vitenskaplig foretak som å dyrke planter eller ale opp en veddeløpshest.” John Watson: Det finnes “langt mer vitenskaplige måter å oppdra barn på (enn hos foreldrene i hvert enkelt hjem) som trolig vil bety finere og lykkeligere barn.” Cunningham 1996 s. 190

27 27 Vitenskapliggjøringen av barndommen forts. 3 viktige områder (iflg Cunningham): –Jakten / kampen om å forstå barnets psyke Biologi / sosiale årsaker - læring Språket utgangspunkt: Hippolyte Taine og Charles Darwin - sentrale figurer Etableringen av psykologi som profesjon og pedagogikk som vitenskap Cyril Burt. –Jakten / kampen om å forstå barnets instinkter Seksuell atferd hos barna Freud Psykiatrien - abnormitetsfokus Barnets “naturlighet”

28 28 Vitenskapliggjøringen av barndommen forts. –Jakten / kampen om å forstå barnets predisposisjoner for kriminell atferd Psykisk forklaring på kriminalitet Institutter og klinikker for kriminell ungdom / problembarn fra omkring 1910 i USA Barne- og ungdomspsykologi

29 29 Ekspertvelde og profesjonsetablering 1880-årene: Pediatri - egen disiplin og etterhvert faglig profesjon Serum mot difteri Barnesykehus Proffesorater i pepdiatri (Paris og 1870-80-tallet og Berlin 1894) Barneleger åpnet egen praksis i USA

30 30 Skolens rolle Effektivt sted for klassifisering, måling testing -kartlegging av fysiske og mentale evner: Binet / Simons IQ-testing (1905) og nådeløs positivisme –Skille ut de man mente ikke var egnet –Viktig å skille ut de “tilbakestående” barna –(Samfunns / rasehygienisk tenkning) - spesialskolen –Normene: Barn fra landlig middel- og overklasse –MEN man registrerte store fysiske forskjeller mellom underernært arbeiderklasse og “overernært?” middel- og overklasse. Også viktig sted for forlengelsen av barndommen - stadig øt skoletid opp igjennom 1900-tallet.

31 31 Fra produksjon til konsumpsjon Viktige generelle trekk: Arbeid / produksjonshusholdninger Intimitet / konsumpsjonshusholdninger Barnet som arbeidskraft Barnet som forbruker Skikken med lommepenger / egen økonomi “Dårlige tegneserier og søtsaker” Kritisert bl. a. pga fraværet av opp læring i elementær økonomi Ønsket om barn - økonomisk begrunnet Følelsesmessig begrunnet

32 32 “Barndommen ‘forderves’ av kommersialismen”? Neil Postman: Den tapte barndom (The Disappearance of Childhood, 1982) (=Avstanden blir for stor mellom voksen og barn) Barn - et marked med betydelig kjøpekraft - leketøy + merkeklær Hardt kjøpepress for foreldre

33 33 Disneykonsernet som eksempel 1933: mer enn 10 mill. Dollar (mest modeller asv tegnefilfigurer) Slutten av 1980-årene: 3,44 mrd. Usa Totalmarkedet for lisensprodukter 8,2 mrd. - leker som utgjør ca. 70% av hele leketøysmarkedet

34 34 Fjernsynets rolle Viktig bidrag til kommersialisering av barns oppvekst? Markedsføring mot barn Når barn bli publikum lar de seg trolig lettere integrere i markedet

35 35 Forskyvning i maktbalanse mellom foreldre og barn Økonomisk, men også følelsesmessig: Fordi barna ikke lenger representerer økonomiske tilfredsstillelse hods foreldrene men en følelsesmessig, blir foreldrene lett “sine barns slaver” iflg. Cunningham, bemerket i USA allerede tidlig på 1900-tallet

36 36 “Sakralisering av barndommen”?

37 37 Selvstendighet og rettigheter FNs Barnekonvensjon –Beskyttelse –Bli hørt Rtten til å anlegge sak mot foreldrene (USA og England) Diskusjonen om skilsmisserett (i Sverige) Foreldremyndighet Barndomstiden som foreldre-avhengig periode 1900-tallet