Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

4.1 Interest Rates Chapter 4. 4.2 Ulike renter Kapitlet gir en oversikt over ulike beregningsmetoder for renter. Vi skal bruke dette flere ganger senere.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "4.1 Interest Rates Chapter 4. 4.2 Ulike renter Kapitlet gir en oversikt over ulike beregningsmetoder for renter. Vi skal bruke dette flere ganger senere."— Utskrift av presentasjonen:

1 4.1 Interest Rates Chapter 4

2 4.2 Ulike renter Kapitlet gir en oversikt over ulike beregningsmetoder for renter. Vi skal bruke dette flere ganger senere. Ulike rentebetegnelser Treasury (sentralbank) renter LIBOR renter Repo renter

3 Renteregning Fra grunnkurset i finans er de enkle renteregningsmetodene vel kjent Hvis et beløp A plasseres i n år til rente R, er sluttverdi A(1 + R) n Hvis rente beregnes og godskrives m ganger årlig, blir sluttverdien 4.3

4 4.4 Kontinuerlig forrentning (Page 83) Hvis antall perioder m går mot uendelig har vi kontinuerlig forrentning. I læreboka brukes gjennomgående kontinuerlig rente. Et beløp A som plasseres i n år til rente R vokser til: Ae Rn $100 vokser til $ 100e RT hvis rente R opptjenes kontinuerlig i løpet av T år, for eksempel 100e 0.1 = i løpet av 1 år $100 mottatt på tidspunkt T er verdt (nåverdi) $ 100e -RT på tid 0

5 4.5 Formler (Page 83) Definisjoner: R c : kontinuerlig beregnet rente R m : samme rente med renteberegning m ganger årlig

6 Eksempel Anta en årsrente på 10 % med halvårlig renteberegning, dvs. m = 2 og R m = 0.1 Tilsvarende rente kontinuerlig beregnet er Anta at en långiver opplyser at renten er 8 % kontinuerlig beregnet, mens betaling skjer 4 ganger årlig, dvs. m = 4 og R c = Samme rente med kvartalsvis beregning blir 4(e 0.08/4 – 1) = eller 8.08 % 4.6

7 4.7 Spotrenter eller Zero Rates En spotrente (zero rate) er en rente som løper fra tidspunkt 0 (nå) og som varer i n år. Beløpet (eventuelt renter og avdrag) betales i år n og det er ingen betalinger i mellomtiden. Rente fra nå av og for eksempel 5 år fram kalles spotrenten for 5 år Vi skal senere se på såkalte terminrenter, som starter et bestemt tidspunkt i fremtiden og som løper et bestemt antall perioder framover, for eksempel rente mellom år 2 og 3.

8 Obligasjoner En obligasjon er et verdipapir (lån) hvor renten (kupong) betales på bestemte tidspunkt i løpet av lånets løpetid mens lånesummen (pålydende eller face value) betales i sin helhet i siste periode Renten er fast i hele løpetiden, og betales som regel årlig i Norge og halvårlig i USA Det er ingen kredittrisiko på statsobligasjoner og renten på nye lån kan være et godt mål på risikofri rente 4.8

9 wt__menuCtx=1.2&menu2show=

10 4.10 Eksempel på statsobligasjonsrente (Table 4.2, page 85)

11 4.11 Verdsetting av obligasjoner La oss anta at en obligasjon med pålydende 100 og kupong 6 % betaler rente halvårlig og at gjenværende løpetid 2 år. Vi finner obligasjonens markedsverdi (kursen) ved å diskontere kontantstrømmen med den aktuelle spotrenten, og vi antar kontinuerlig renteregning:

12 4.12 Bond Yield Bond yield (YTM eller effektiv rente/internrente) er den rente som gjør nåverdien av kontantstrømmen blir identisk med kursen. Vi fikk at kursen var Hva blir YTM (kontinuerlig beregnet)? Bond yield finnes ved følgende uttrykk: som gir y = eller 6.76%.

13 4.13 Par Yield Par yield er den kupongrentenen som gir at obligasjonskursen blir lik pålydende (100): I vårt eksempel får vi

14 4.14 Par Yield, forts. Hvis m er antall betalinger pr. år (2), d er nåverdi av 1 når lånet skal innfris (maturity) og A er nåverdi av en annuitet på 1:

15 Bootstrapping Vi kan finne spotrentene ved å se på kursene på ulike statsobligasjoner. Den mest kjente metoden kalles bootstrapping Vi tar utgangspunkt i et eksempel med 5 ulike statsobligasjoner 4.15

16 4.16 Eksempel (Table 4.3, page 86) BondTime toAnnualBond PrincipalMaturityCouponPrice (dollars)(years)(dollars)

17 4.17 Bootstrap metoden Den første obligasjonen gir en avkastning på 2.5 på en plassering på 97.5 i løpet av 3 mnd. Dette tilsvarer en 3mnd rente som på årsbasis blir (4 x 2.5)/97.5 eller % Dette tilsvarer 4 ln(1 + 0,10256/4) = % kontinuerlig beregnet På samme måte blir 6 mnd og 1 års rente % og % med kontinuerlig forrentning

18 4.18 Bootstrap, forts. Vi finner 1.5 års rente ved å ta utgangspunkt i obligasjonen med gjenværende løpetid 1.5 år og kupong 8%: som gir R = eller % På samme måte blir 2-årsrente %

19 4.19 Beregnede spotrenter (rentekurve) Zero Rate (%) Maturity (yrs)

20 4.20 Terminrenter Terminrenter (forward rate) er renter som starter i fremtiden og som løper i et bestemt antall perioder. Terminrentene ikke observeres direkte, men de kan beregnes ut fra spotrentene, som er kjent

21 4.21 Beregning av terminrenter Table 4.5, page 89 Zero Rate forForward Rate an n -year Investmentfor n th Year Year ( n )(% per annum)

22 4.22 Beregning av terminrenter Anta at spotrentene for periodene T 1 og T 2 er R 1 og R 2 begge kontinuerlig beregnet Terminrenten R F for perioden mellom T 1 og T 2 er da:

23 4.23 Fremtidig renteavtale (FRA) En fremtidig renteavtale (forward rate agreement – FRA) er en avtale som låser fast renten på et fremtidig lån eller plassering. Som låntaker kan man for eksempel ønske å forsikre seg mot en økning i rentenivået

24 FRA - Nordea 4.24

25 FRA – definisjoner og eksempel En bedrift X låner penger til bedrift Y for perioden mellom T 1 og T 2. Vi definerer: R K :Avtalt rente i FRA R F :Terminrente (LIBOR) mellom T 1 og T 2, beregnet i dag R M :Faktisk rente mellom T 1 og T 2, observert på tidspunkt T 1 L:Beløp i avtalen 4.25

26 FRA – definisjoner Normalt vil X oppnå R M på lånet, men med FRA oppnås den avtalte renten R K Økt (eller redusert) rente pga FRA er R K – R M, som for perioden beløper seg til L(R K – R M )(T 2 – T 1 ), som er det samme som at X mottar rente R K og betaler rente R M. For Y blir det motsatt: L(R M – R K )(T 2 – T 1 ) Vanligvis skjer oppgjør på T 1 og ikke T 2, slik at beløpet må diskonteres 4.26

27 FRA pay off For bedrift X er payoff på T 1 : Og for bedrift Y er payoff det samme med omvendt fortegn 4.27

28 FRA – eksempel 1 Anta at en bedrift kjøper en FRA som gir en fast rente på 4 % i 3 mnd. på en plassering på 100 millioner, med start om 3 år. Da perioden starter, er den flytende renten 4,5 %. Bedriften mottar avtalt rente R K og betaler rente R M som beløper seg til ● (0.04 – 0.045) ● 0,25 = Siden beløpet betales på forskudd etter 3 år finner vi nåverdi som er – /(1 + 0,045/4) = – Kontantstrømmen til motparten er den samme men med motsatt fortegn 4.28

29 Verdsetting av FRA Hvis R K = R F blir FRA verdiløs Anta at en FRA er satt opp slik at renten man mottar er lik R K og renten man betaler er lik R F, blir verdien av FRA: V FRA = L(R K – R F )(T 2 – T 1 )e -R2T2 Dersom R K er renten man betaler og R F er renten man mottar, blir verdien av FRA: V FRA = L(R F – R K )(T 2 – T 1 )e -R2T2 Legg merke til at R K,R F og R M uttrykkes med renteberegning tilsvarende T 2 – T 1 mens R 2 uttrykkes med kontinuerlig forrentning 4.29

30 FRA – eksempel 4.3 En bedrift skal motta 6 %, årlig renteregnet, på 100 mill mellom år 1 og 2. Terminrente mellom år 1 og 2 er 5 %, kontinuerlig e = og 2-års rente (R 2 ) kontinuerlig beregnet er 4 %. Verdien av FRA blir: 4.30

31 4.31 Teorier om rentens terminstruktur Forventningsteori: terminrenter tilsvarer fremtidige spotrenter Markedssegmentering: korte, medium og lange renter bestemmes uavhengig av hverandre Likviditetspreferanse: terminrenter er høyere enn fremtidige spotrenter

32 Rentekurve Oslo 16 september


Laste ned ppt "4.1 Interest Rates Chapter 4. 4.2 Ulike renter Kapitlet gir en oversikt over ulike beregningsmetoder for renter. Vi skal bruke dette flere ganger senere."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google