Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 4: Finansiering: En oversikt Kapittel 5: Langsiktige finansieringsformer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 4: Finansiering: En oversikt Kapittel 5: Langsiktige finansieringsformer."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kapittel 4: Finansiering: En oversikt Kapittel 5: Langsiktige finansieringsformer

3 Kapittel 4 og 5: Oversikt 1.Innledning 2.Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer 3.Ordinære lån 4.Obligasjonslån 5.Terminstruktur 6.Rentefølsomhet 7.Konvertible obligasjoner 8.Obligasjon med aksjekjøpsrett 9.Bokbasert vs. markedsbasert egenkapital 10.Omsetning av egenkapital

4  Kapitalmarkedets funksjon 1. Kanalisere og samle kapital 2. Omfordele og spre risiko 3. Verdsette (prise) økonomisk virksomhet 1. Innledning Bokverdi vs. markedsverdi på gjeld og egenkapital: Vi bruker observert markedsverdi hvis mulig (ofte ikke mulig)  Verdsette gjeld og egenkapital

5 2. Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer  Ordinære lån  Obligasjonslån  Konvertible obligasjoner  Obligasjoner med aksjekjøpsrett  Egenkapital

6 - Mellomlange lån - løpetid 1 – 5 år - långivere: Bank, forsikring og kredittforetak - leasing (leie) - Lånesertifikater - løpetid < 1 år - fritt omsettelige - viktig instrument for større selskaper - Langsiktige lån - løpetid > 5 år - ofte pant i fast eiendom - långivere: Bank, forsikring og kredittforetak 3. Ordinære lån  Lånekilder Forretnings- og sparebanker, forsikrings- og finansieringsselskaper  Låneformer

7  Avdragsform ♦Annuitet eller serielån  Effektiv rente ♦Internrenten av lånets kontantstrøm ♦Sammenheng mellom risiko og lånerente ♦Bankene fokuserer i økende grad på korrekt risikoprising 3. Ordinære lån (forts.)

8  Kjennetegn ♦Et produkt for større bedrifter (banker, kommuner, fylkeskommuner, kraftverk, større private selskaper) ♦Et omsettelig produkt i verdipapirmarkedet, omsettes ofte på Oslo Børs ♦Mange långivere/investorer ♦Løpetid vanligvis minst tre år. Ofte serielån med nedbetaling ved loddtrekning ♦Fast eller flytende rente (NIBOR + margin) ♦Prisen på obligasjonen avhenger av •Kredittrisiko •Forskjell mellom kupongrente og markedsrente 4. Obligasjonslån

9 4. Obligasjonlån (forts.)  Renten i markedet for tilsvarende lån øker umiddelbart fra 5% til 7%  En ny investor vil nå kreve 7% avkastning på sin investering. Hva vil han/hun betale pr. 100 kroner pålydende; m.a.o. hva skjer med markedskursen (verdien) på lånet når markedsrenten stiger? Eksempel 1: Kraftselskap A har lagt ut et 1-års lån pålydende 100 i markedet. Kupongrenten er 5% p.a. Lånets kontantstrøm sett fra långivers side: M.a.o: kursen vil falle fra 100 til 0 1 

10 4. Obligasjonlån (forts.)  Renten i markedet for tilsvarende lån faller umiddelbart fra 5% til 3%. Hva skjer med markedskursen (verdien) på lånet? En ny investor vil kreve 3% avkastning på sin investering: Inverst forhold mellom renteendring og kursendring Sammenheng mellom løpetid og kursendring: Kommer senere RenteKurs 3% 5%100,00 7% 98,13 Eksempel 1 (forts.): Kraftselskap A har lagt ut et 1- års lån pålydende 100 i markedet. Kupongrenten er 5% p.a.

11 Sammenhengen mellom markedsrente og markedsverdi (kurs) P 0 = Pris på obligasjonen i dagM = pålydende r k = kupongrente pr. årr = årlig markedsrente (effektiv rente) n = antall renteperioder pr. årT = antall perioder til forfall  Markedsverdi på en null-kupong obligasjon (dvs. r k = 0):  Markedsverdi på en obligasjon: 4. Obligasjonlån (forts.)

12 0124   3  En obligasjon pålydende 100 NOK med to år til forfall har en årlig kupongrente på 6% som utbetales halvårlig. Dagens markedsrente på obligasjoner med to år til forfall er 4% p.a.  Hva er markedskursen på obligasjonen? NV 2% =  Hva er markedskursen på obligasjonen dersom markedsrenten stiger fra 4% til 5%? NV 2,5% = 4. Obligasjonlån (forts.) Sammenhengen mellom markedsrente og markedsverdi (kurs) Eksempel:

13 5. Terminstruktur Terminstruktur: Sammenhengen mellom effektiv rente og løpetid

14 5. Terminstruktur (forts.)  Rentens terminstruktur er viktig ved valg av rentebinding  Vi kan bruke rentekurven (terminstrukturkurven) til å beregne forventede fremtidige renter (terminrenter eller forward renter), f. eks. forventet ett-års rente om ett år 0124   3  To-års renten i dag Ett-års renten om ett år 

15 0 r T = spotrente i dag (t = 0) for perioden frem til tidspunkt T.  Forventningsteori: Terminstrukturen er basert på markedsaktørenes forventninger om fremtidig renteutvikling Eksempel: 0 r 5 = dagens 5-års rente t-1 f t = forward (termin) rente for et lån med 1-års (fast) rente tatt opp på tidspunkt t-1, som tilbakebetales på tidspunkt t. Eksempel: 2 f 3 = 1-års rente om 2 år 0124   3   5 5. Terminstruktur (forts.)  0r50r5 2f32f   3   5 

16 5. Terminstruktur - forventningsteori  Du kan lese spotrenter 0 r T direkte i markedet (aviser, internett)  Terminrenter/forwardrenter kan regnes ut basert på spotrentene Eksempel: Alternativ A: Du kan låne 100 avdragsfritt i 3 år, all rente betales ved innfrielse Alternativ B: Du låner 100 avdragsfritt med årlig rentebetaling i 3 år (1+ 2 f 3 ) (1+ 0 r 1 )(1+ 1 f 2 )  Hvis alternativ A skal være lik alternativ B, kan vi se hvilke implisitte forward renter alternativ A medfører. A:A: (1+ 0 r 3 )   3  B:B:   3  Leses direkte i markedet Kan regnes ut

17 Eksempel (forts.): (1+ 0 r T ) T = (1+ 0 r 1 ). (1+ 1 f 2 ). (1+ 2 f 3 ) ……(1+ T-1 f T ) (1+ 2 f 3 ) (1+ 0 r 1 ) (1+ 1 f 2 ) Forventningsteorien medfører at investor er indifferent mellom de to alternativene: (1+ 0 r 3 ) 3  Generelt: 5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.) 012   3  (1+ 0 r 3 ) 3 = (1+ 0 r 1 ). (1+ 1 f 2 ). (1+ 2 f 3 )

18 Eksempel: Du observerer tre statsobligasjoner i markedet med gjenværende løpetid på henholdsvis 1, 2 og 3 år. Alle tre obligasjonene har pålydende på 100 og årlig kupongrente på 5%. Markedsprisen på obligasjonene er: 1 år:1002 år:99,08 3 år: 97,33 Beregn 1-års forwardrente om ett år og to år. Vi regner først ut effektiv rente for obligasjonene: 0 r 1 :-100 = 105/(1+ 0 r 1 ) 0 r 1 = 5% 0 r 2 :IRR = 0 r 2 = 5,5% 0 r 3 :IRR = 0 r 3 = 6% 5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.)  ,08   ,33   3 

19 Eksempel (forts.): 5% 5,5% 6% (1+ 0 r T ) 3 =(1+ 0 r 1 ). (1+ 1 f 2 ). (1+ 2 f 3 ) Vi vet at: Altså: 012   3  5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.) 2f32f3 1f21f2 Vi ønsker å beregne: Dermed:

20  Dersom forventningsteorien stemmer, burde vi finne stigende rentekurver like ofte som fallende rentekurver  Dette stemmer ikke; vanligvis ser vi en stigende rentekurve  Mulig forklaring: Transaksjons- kostnader 5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.)

21  Realrente (r R ), nominell rente (r N ), og inflasjon (j) eller: Eksempel: Du tror at realrenten vil være 3% de nærmeste årene og at ett-års rente om ett år er 5%. Hvilken inflasjon forventer du i år to? Oppgave: Ett-års renten om to år er 6,5% og forventet realrente er 3%. Hva blir forventet inflasjon i år tre? 5. Terminstruktur – forventningsteori (forts.) 012   3 

22 6. Rentefølsomhet  Tre komponenter i renterisikoen 1. Markedsrisiko 2. Reinvesteringsrisiko 3. Tilbakekallingsrisiko

23 Eksempel 2: Vi har et to-års obligasjonslån med 6% rente p.a., kurs og pålydende er 100. All rente forfaller til betaling ved innfrielse etter to år. Markedsrenten er 6%. Eksempel 1: En renteøkning fra 5% til 7% for et 1 års lån ga et kursfall fra 100 til 98,13 Hva skjer med kursen på obligasjonen dersom markedsrenten øker til 8%? X = 112,4/1,08 2 = 6. Rentefølsomhet (forts.):  2 112,4  0  Markedsrisiko - Kursen på obligasjonen svinger i takt med rentenivået i markedet Kursen faller fra 100 til

24 6. Rentefølsomhet (forts.)  Reinvesteringsrisiko – Til hvilken rente kan de årlige renteutbetalingene reinvesteres? Verdien av (og dermed effektiv rente på) opprinnelig investering vil også avhenge av hva kupongrentene kan reinvesteres til  Tilbakekallingsrisiko – Vil utsteder benytte sin rett til å innfri før forfall? Utsteder har ofte rett til (opsjon på) å innfri lånet før forfall. Denne retten betaler utsteder indirekte for ved at kursen på obligasjonslånet er lavere enn om låntaker ikke hadde en slik rett

25 Verdiendring på obligasjonen (rentefølsomhet) 1. Løpetid øker Rentefølsomhet øker 2. Kupongrente øker Rentefølsomhet reduseres 3. Kontantstrømmen skyves utover i tid Rentefølsomhet øker Rentefølsomheten er ikke symmetrisk omkring renteøkning og rentereduksjon 6. Rentefølsomhet (forts.)

26 Priseffekt på obligasjon ved varierende løpetid og markedsrente Obligasjon C: 6% kupongrenteObligasjon D: 8% kupongrente 6. Rentefølsomhet (forts.) 1. Løpetid  rentefølsomhet  2. Kupongrente  rentefølsomhet  3. Forsinket KS rentefølsomhet  4. Rentefølsomhet usymmetrisk om renteøkning og -reduksjon C(6%) C(4%) C(8%) D(8%) D(6%) D(10%)

27  Mål for rentefølsomhet: varighet / durasjon (duration)  Macauley durasjon: D = varighet / durasjon i år M = obligasjonens pålydende hvor C t = kontantstrøm i periode t T = antall perioder til forfall r = markedsrente P 0 = obligasjonens markedspris 6. Rentefølsomhet (forts.) eller:

28 6. Rentefølsomhet (forts.) – Varighet Eksempel: Et obligasjonslån med tre år gjenværende løpetid har 8% kupongrente p.a. og halvårlig rentebetaling. Effektiv rente for tilsvarende obligasjoner i dag er 9,5% Hva er obligasjonens varighet/durasjon? Vi regner først ut obligasjonens pris: Diskonteringsrente: 9,5%/2 = 4,75%

29 Macauley durasjon: Eksempel (forts.): D (halvår) = D (år) = 6. Rentefølsomhet (forts.) – Varighet

30  Varighet er et tilnærmet mål på prisens rentefølsomhet: 6. Rentefølsomhet (forts.) – Varighet  Varighet er alltid lavere enn obligasjonens løpetid (unntatt for nullkupong obligasjoner, hvor durasjon er lik løpetid)  Jo lengre varighet, jo høyere rentefølsomhet  Jo høyere kupongrente, jo lavere varighet (en større del av kontantstrømmen kommer tidligere)

31 Eksempel 2 (fra tidligere): Vi har et to års obligasjonslån med 6% rente p.a, kurs og pålydende er 100. All rente forfaller til betaling ved innfrielse etter to år. Markedsrenten er 6%. Hva skjer med kursen dersom markedsrenten øker til 8%? 6. Rentefølsomhet (forts.) - Varighet  Varighet er et tilnærmet mål på prisens rentefølsomhet: Ny kurs = 96,33 Varighet = løpetid (nullkupong)

32  Konvertibel obligasjon – gir en rett, men ikke plikt, til å omgjøre kravet mot et selskap fra gjeld til egenkapital til avtalt pris. 7. Konvertible obligasjoner (KO) Konverteringsforhold = Eksempel: Et konvertibelt obligasjonslån på 100 mill. har pålydende pr. obligasjon på 1000 og en konverteringskurs på 80. Markedsprisen pr. aksje er 110. Konverteringsforhold = 1000/80 = 12,5 Hver obligasjon kan byttes inn i 12,5 aksjer Konverteringsverdi av en KO = aksjekurs. konverteringsforhold Konverteringsverdi av KO = ,5 = Eller via konverteringsfordel: 110/80 = 1,375 Konverteringsverdi av KO = 1, = Markedsverdi av en KO = Verdi som ren obligasjon + opsjonsverdi

33  Gir eier av obligasjonen rett uten plikt til å kjøpe aksjer 8. Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA) - warrant  Sammenligning KO – OA for utsteder (selskapet): ♦Dersom eier av en OA eller KO ikke benytter opsjonen (dvs. pakken av ren obligasjon og opsjon åpnes ikke): KO og OA gir samme kontanstrøm ♦Dersom pakken åpnes: - KO: Obligasjonen forsvinner (konverteres til aksjer), dvs egenkapitalen øker og gjelden reduseres - OA: Eier har både obligasjon og aksjer, dvs. ny aksjekapital for selskapet; obligasjonen forsvinner ikke  Både KO og OA er latent aksjekapital for selskapet

34 Eksempel: Et selskap har utstedt obligasjoner påydende 1000 med aksjekjøpsrett (OA). Hver OA gir rett til å kjøpe 2 aksjer til kurs 260. Du observerer følgende markedspriser: Kurs på obligasjon med aksjekjøpsrett (OA) Kurs på obligasjon uten rett (O) Aksjekurs 350 Er markedet i likevekt? Prøv arbitrasjehandel: Arbitrasjemulighet! Handelen driver markedet mot likevekt. 8. Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA) – warrant (forts.) Kjøp OA Benytt opsjonen dvs kjøp aksjer for Selg aksjene (2. 350) Selg obligasjonen Netto

35 Bokbasert EK = Innskutt EK (aksjekapital og overkursfond) + opptjent EK (tilbakeholdt overskudd) 9. Bokbasert vs. markedsbasert egenkapital AM OM EK G Bokbasert AM OM EK G Markedsbasert Vi benytter markedsverdier for å verdsette selskapet/egenkapitalen Eksempel:

36 Egenkapitalemisjon -Utstedelse av nye aksjer Rettet emisjon -Emisjon forbeholdt bestemte investorer Offentlig emisjon -Emisjon hvor alle kan tegne aksjer Aksjeloven gir fortrinnsrett for gamle (eksisterende) aksjonærer ved tegning (retten kan overdras ved å selge tegningsretter) 10. Omsetning av egenkapital  Børs  Gråmarked  Unotert  Førstehåndsomsetning  Annenhåndsomsetning

37  Tegningsrett (TR)Rett (men ikke plikt) til å tegne aksjer, dvs. opsjon - Kan omsettes - Antall TR = antall gamle (eksisterende) aksjer, dvs 1 TR pr. gammel aksje  TegningsforholdForholdet mellom antall nye og antall gamle aksjer 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter Eksempel: Antall gamle aksjer: Antall nye aksjer: Tegningsforhold = Du må ha to gamle aksjer for å tegne en ny – m.a.o. to TR pr. ny aksje

38  Hva bestemmer verdien av tegningsretter? - Aksjekurs - Emisjonskurs (tegningskurs) - Tegningsforhold  Rights-on kurs (P 0 ) -Aksjekurs siste dag aksjen omsettes med tegningsrett  Ex-rights kurs (P X ) -Aksjekurs første dag aksjen omsettes uten tegningsrett P e = emisjonskurs m = antall nye aksjer n = antall gamle aksjer Verdi av selskapet før emisjonenVerdi av emisjonen (emisjonsbeløpet) 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) antall aksjer etter emisjonen

39 Eksempel: Et selskap har bokført aksjekapital på 5 mill. med pålydende 100 pr. aksje. Dagens aksjekurs er 300. Selskapet planlegger å emittere aksjer til kurs 250 pr. aksje. Hva blir aksjekursen etter emisjonen? n =5 mill./100 = m = P 0 =250 P e = Kursfall på emisjonsdag = 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.)

40 Eksempel (forts.): Du kan kjøpe i emisjonen for - 250,00 (P e ) og deretter selge for+ 285,71 (P X ) Netto= 35,71 Nye aksjonærer er derfor villige til å betale P X - P e for retten til å kjøpe en aksje (T n ) Vi trenger n/m retter for å kjøpe en aksje: 50’/20’ = 2,5. Verdi pr. rett er derfor Vi setter inn for verdien av P X fra tidligere formel: N PXPX Merk: P x er blitt borte! 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.)

41  Hva er verdien av en tegningsrett - T n ? 300 P 0 =250 P e = N = n/m = / = 2,5 Tilsvarer P x - P e : 285,71 – 250 =. 2,5 Eierne er fullt ut blitt kompensert for kursfallet selv om de ikke benytter seg av tegningsretten! Men: De blir ikke kompensert dersom de verken selger tegningsretten eller bruker den selv Eksempel (forts.): 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.)

42 Hva hvis emisjonskursen settes til 100 i stedet for 250? Er dette i favør av nye eiere og i disfavør av de gamle? n =5 mill./100 = m = P 0 =100 P e = Tilsvarer kursfallet på aksjen ( ,86) Eksempel (forts.): 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) Investor kan kjøpe i emisjonen for Men trenger 2,5 tegningsretter: Sum:

43 Emisjonskursen ble satt til 100 i stedet for 250. Var dette i favør av nye eiere og i disfavør av de gamle? Ingen av delene! Eksempel (forts.): 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.) -14, , ,71-14,29 -57,14 +57, , ,14 Sammendrag:

44  Med et gitt antall nye aksjer vil vi alltid se at: 1.Høy emisjonskurs (P e ) gir - høy innbetaling til selskapet, (P e. n) - lav verdi av tegningsrett (T n ) - høy aksjekurs etter emisjonen (P x ) 2.Lav emisjonskurs (P e ) gir - lav innbetaling til selskapet - høy verdi av tegningsrett - lav aksjekurs etter emisjonen 3.Emisjonskursen (P e ) bestemmer kursfallet (P o - P x ) og verdien av tegningsretten (T n ). Summen av kursfall og verdi av tegningsrett er alltid null 4.Med samme verdi på kursfall og tegningsrett vil alltid de gamle aksjonærers formue være upåvirket av emisjonskursen (forutsatt bruk eller salg av tegningsrett) 5.Nye aksjonærer betaler markedspris for det de får uansett emisjonskurs 10.1 Omsetning av egenkapital - tegningsretter (forts.)

45 10.2 Omsetning av egenkapital – utbytteaksjer  Utbytteaksjer – Aksjonærene kan velge mellom å motta utbytte (dividende) eller nye aksjer Eksempel: Din aksje gir rett til utbytte på Alternativt kan du motta utbytteaksjer til kurs 200. Markedspris av utbytteaksjer etter emisjonen er 250. Du velger utbytteaksjer og får:1000/200 = 5 aksjer Verdi: = (fordel på bekostning av dem som velger kontantutbytte)  Børskurs av utbytteaksjer etter emisjon:  Dersom kursen på utbytteaksjene < aksjens markedskurs: Velg utbytteaksjer

46 10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon  Aksjesplitt – Antall aksjer økes og pålydende pr. Aksje reduseres. Ingen bokføringseffekt eller kontantstrømseffekt (bortsett fra kostnader ved utstedelsen av nye aksjer) Eksempel: Et selskap har en aksjekapital på 5 mill. Antall aksjer er pålydende 200 pr. stk. Aksjene splittes i forholdet 4 : 1. Nytt pålydende pr. aksje = 200/4 = 50. • Alle eiere får samme behandling; ingen kontantstrømseffekt! • Alle eiere har samme eierandel i selskapet før og etter splitten • Eiernes formue påvirkes ikke

47  Fondsemisjon – Overføring av midler fra fond til aksjekapital. Alt. A: Tilskriving av aksjer: Antall aksjer beholdes og pålydende pr. aksje økes. Økt pålydende pr. aksje = Aksjekapitaløkning/Antall aksjer Alt. B: Utstedelse av fondsaksjer: Nye aksjer utstedes og pålydende pr. aksje beholdes Antall nye aksjer = Aksjekapitaløkning/pålydende pr. aksje Igjen: Ingen kontantstrømseffekt 10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon (forts.)

48  Økning i antall aksjer: 2Opptjent EK 5 Innskutt EK Før fondsemisjon 1 mill./100 =  Altså: fem gamle aksjer gir rett til en ny  Ingen kontantstrømseffekt for selskapet: Alle eiere eier samme andel av selskapet som tidligere  Aksjekurs før fondsemisjon: 150 Etter fondsemisjon 1Opptjent EK 6Innskutt EK  Aksjekurs etter fondsemisjon: Selskapsverdi: 10.4 Omsetning av egenkapital – Aksjesplitt og fondsemisjon (forts.) Eksempel fondsemisjon: Et selskap har en aksjekapital på 5 mill. bestående av aksjer pålydende 100. Aksjekursen er 150. Selskapet har opptjent egenkapital på 2 mill. hvorav halvparten ønskes omgjort til aksjekapital.

49 Oppgaver Oppgave 1 Du eier en obligasjon pålydende 1000 med kupongrente på 5% p.a. og halvårlig utbetaling. Obligasjonen har 5 års gjenværende løpetid. Effektiv rente på tilsvarende obligasjoner er i dag 7% p.a. Hva er kursen på obligasjonen? Oppgave 2 Hva blir kursen i oppgave 1 dersom markedsrenten endres til 4% p.a? Oppgave 3 Du eier en konvertibel obligasjon pålydende og et konverteringsforhold på 3. Markedskursen er Den underliggende aksjen har kurs på 900 og pålydende 100. Hva er konverteringskursen?

50 Oppgave 4 Et selskap har utstedt et konvertibelt obligasjonslån med 15 års restløpetid og 10% nominell rente som betales årlig og etterskuddsvis. Pålydende er 1000, konverteringsforholdet er 25, og aksjekursen er 36. Skattesats er 28%. Hva er kursen på den konvertible obligasjonen dersom markedsrenten er 12%? Oppgave 5 Du observerer følgende markedsrenter: 1 år 7,0 %2 år 8,0 % 3 år 8,5 %4 år 9,0% 5 år 9,8% a)Hva er forventet 1 års-rente om 1 år? b)Hva er forventet 1 års-rente om 2 år? c)Hva er forventet 2 års-rente om 3 år?

51 Oppgave 6 Du vurderer å investere i følgende statsobligasjon Markedskurs 98 Pålydende100 Årlig kupongrente 8% Resterende løpetid 5 år a)Hva er effektiv rente (markedsrente)? b)Hva er obligasjonens durasjon? c)Hva blir ny markedskurs (tilnærmet) dersom markedsrenten øker med 2% og du bruker durasjon som mål på rentefølsomhet? d)Samme som i c), men regn ut nøyaktig svar

52 Oppsummering a) Ordinære lån b) Obligasjonslån c) Konvertible obligasjoner d) Obligasjoner med aksjekjøpsrett e) Egenkapital  Hovedtyper av langsiktige finansieringsformer  Inverst forhold mellom endring i markedsrente og endring i obligasjonskurs  Markedsverdi på en obligasjon:

53 Oppsummering (forts.)  Terminstruktur: Sammenheng mellom effektiv rente og løpetid  Forventningsteori: Terminstrukturen er basert på markedsaktørenes forventninger om fremtidig renteutvikling  Tre komponenter av renterisiko: Markedsrisiko, reinvesteringsrisiko og tilbakekallingsrisiko  Rentefølsomhet: Verdiendring på en eiendel (eks.: obligasjon) ved renteendring  Mål for renterisiko (rentefølsomhet): Varighet / Durasjon (duration)  Macauley durasjon:

54  Konvertibel obligasjon – Rett uten plikt til å omgjøre gjeld til egenkapital til avtalt pris  Obligasjon med aksjekjøpsrett (OA – warrant): Gir obligasjonseier en rett uten plikt til å kjøpe aksjer til avtalt pris  Tegningsrett – Rett uten plikt til å tegne aksjer  Utbytteaksjer – Eierne kan velge mellom kontantutbytte og nye aksjer  Aksjesplitt – Antall aksjer økes og pålydende pr. aksje reduseres tilsvarende  Fondsemisjon – Bokføringsmessig ompostering fra fond til aksjekapital. Pålydende pr. aksje er uendret og antall aksjer øker Oppsummering (forts.)


Laste ned ppt "Kapittel 4: Finansiering: En oversikt Kapittel 5: Langsiktige finansieringsformer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google