Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Oslo Det offentlige helsevesen i Norge – 400 år Hovedpunkter om helse, sykdom og helsetjenester i et historisk perspektiv (1603-2003)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Oslo Det offentlige helsevesen i Norge – 400 år Hovedpunkter om helse, sykdom og helsetjenester i et historisk perspektiv (1603-2003)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Oslo Det offentlige helsevesen i Norge – 400 år Hovedpunkter om helse, sykdom og helsetjenester i et historisk perspektiv ( )

2 Pest - Svartedauden l Smittestoff: Pestbakterien Pasteurella Pestis l Smittemåte: Inokulasjons- (loppebitt) eller dråpesmitte l Smittekilde: Rotter og mennesker l Oppsto første gang i perioden og kom senere i bølger fram til 1600-tallet. l Ble kalt Svartedauden eller den stor mannedauden

3 Hvordan spredte pesten seg? l a) Miasme-teorien om at epidemier ble framkalt av skadelig luft var allment godtatt av middelalderens lærde. b) Pest kunne bli oppfattet som en guddommelig straff for menneskenes synder. c) Pesten kunne også bli personifisert, f eks i form av figuren ”Pesta”. l Pest ble spredt til mennesker fra rotter gjennom deres faste parasitter, loppene.

4 Hvem behandlet de syke? Når en pestlege skulle besøke de syke, var han iført en fotsid kappe av oljet stoff. Foran ansiktet bar han en maske som i stedet for nese hadde et nebb som var fylt med sterkt duftende urter.

5 De første spirer til en offentlig helsetjeneste på 1600-tallet l 1603 – Villads Nielsen ble tilsatt som ordinario medico i Bergen l 1672 – første forordning (lov) om medisinsk praksis i Danmark-Norge, inklusiv en forordning om at byene var forsynt med gode og erfarne jordmødre.

6 Hva med helsetilstanden på 1700-tallet? l Forventet levealder antas å ha vært ca. 50 år l Uår og hungersnød rammet ofte det førindustrielle samfunnet l Smittsomme sykdommer tok fortsatt mange liv, men dødeligheten sank merkbart l Dødsårsaker fikk ofte betegnelser som ”brystsyke”, ”sottesyke” og ”feber” l Offentlig legevesen, jordmortjeneste og sykehus blir etablert på midten av 1700-tallet

7 1850- starten på en ny tid l Statistikk l Sundhetsloven l Bakteriologien - fra miasmeteori til at det var levende organismer som var årsaker til sykdommer l Tuberkelbasillen 1882, leprabasillen 1873 l Semmelweiss, Lister, Koch og Pasteur l Antiseptisk sårbehandling 1883 ved RH i Norge

8 ”Sundhetsloven av 1860” retningsgivende for helsetjenesten i 134 år l Loven bestemte at det skulle opprettes sunnhetskommisjoner i landdistrikter og byer. (Senere kjent som helseråd) l Alle parter var representert - eksperter, myndighet og menigmann (fra 1931 minst en kvinne) l Myndigheten går fra politi og til den offentlige lege l Fra individfokus til samfunnsorientering

9 Sunnhetskommisjonens oppgaver: l Hygiene i boliger; lys, luft, antall beboere l Husdyrhold og gjødselhåndtering l Drikkevann l Offentlige hus; teatre, skoler, rettslokaler l Begravelser og behandling av lik l Avfallshåndtering og sanitærvesen l Spre kunnskap om forebygging av sykdom

10 Kolera l Smittestoff: Kolerabasillen Vibrio Cholerae l Smittemåte: Forurenset drikkevann og fekal-oral smitte l På 1800-tallet skyllet store epidemibølger over hele Europa l I 1883 klarte Robert Koch å identifisere kolerabasillen

11 Tuberkulose – den hvite pesten l Smittestoff: Tuberkelbasillen Mycobacterium tuberculosis l Smittemåte: Dråpesmitte l Smittekilde: Andre mennesker l Robert Koch oppdaget tuberkelbasillen i 1882 l BCG-vaksine (Bacillus Calmette- Guerin)

12 Spedalsk - lepra l Smittestoff: Leprabasillen Mycobacterium leprae l Smittemåte: Kontaktsmitte l Smittekilde: Andre mennesker l I 1873 oppdaget den norske legen Armauer Hansen leprabasillen l Les mer om Armauer Hansen Les mer om Armauer Hansen l Lepramuseet i Bergen Lepramuseet i Bergen

13 l 1900 Tuberkulose - sykdom og død var på topp l Spanskesyken herjer – pandemi som tar 100 millioner menneskeliv l 1925 Infeksjonssykdommene er på markert nedgang l Fødselsomsorg/spebarnspleie ble innført, spebarnsdødligheten gikk ned l Skolehelsetjenesten innføres l Helseprofesjonene vokser fram l Sosial utjevning - framvekst av den norske velferdsstaten

14 Spedbarnsdødelighet i perioden

15 Katti Anker Møller ( ) Katti Anker Møller satte søkelyset på forholdene for gravide og fødende. Hun kjempet utrettelig for å bedre mødrenes kår, og arbeidet for obligatoriske kommunale husmorskoler med mødrefag. Kvinner var ikke født til å bli mødre. De måtte utdannes til mødre.

16 Mødrehygienekontorer og helsestasjoner for spebarnspleie l 1906 kom første helsestasjon i Norge l 1946 var det økt til 400 helsestasjoner

17 Skolehelsearbeid l viste pirquetprøve på 3000 skolebarn i Oslo at 80 prosent var positiv l Tuberkulosefaren ble brukt som argument for en skolehelsetjeneste som skulle omfatte alle barn

18 Fra infeksjonssykdommer til livsstil- sykdommer l Fra 1954 vaksinasjonsprogrammer for Tbc, polio, kopper, difteri l Penicillinbehandling l Bedret boligstandard og generell hygiene l Nye, uheldige kostvaner, mindre fysisk aktivitet samt bruk av tobakk

19 Referanser til to av dagens sentrale lover med folkehelsen i fokus l Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) l Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)

20 …. Arbeid videre med stoffet Ta en kikk på nettstedet til l Nasjonalt Medisinsk Museum og utstillingen ”Sunn sjel i et sunt legeme” Nasjonalt Medisinsk Museum og utstillingen ”Sunn sjel i et sunt legeme” eller hjemmesidene våre l Kjellaug Johannessen Kjellaug Johannessen l Sissel Eeg-Larsen Sissel Eeg-Larsen eller ta en tur på Forskningstorget og 20.september påForskningstorget 2003 Universitetsplassen i Oslo Oslo kommune, byarkiv


Laste ned ppt "Høgskolen i Oslo Det offentlige helsevesen i Norge – 400 år Hovedpunkter om helse, sykdom og helsetjenester i et historisk perspektiv (1603-2003)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google