Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vi vurderer – vi lærer! 1 Bjørndal skole – Oslo. Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn: At presentasjonen skal bidra til å.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vi vurderer – vi lærer! 1 Bjørndal skole – Oslo. Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn: At presentasjonen skal bidra til å."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi vurderer – vi lærer! 1 Bjørndal skole – Oslo

2 Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn: At presentasjonen skal bidra til å gi:  Refleksjon over egen praksis  Økt bruk av systematiske vurderingsverktøy  Økt elevdeltakelse i vurderingsarbeidet 2

3  Inside the black box – en studie fra Skotland  Planleggingsfaser – VFL  Klasseromseksempler – VFL  Vurderingseksempler - VFL  Verktøykasse: - læringsstrategier - egenvurdering - kameratvurdering - sluttvurdering 3

4 4

5 ”Effektiv læring”  Lærerinitierte tester forsterker den overfladiske læringen (selv når lærere er bevisste på at de ønsker å fremme læringen og ikke testingen).  Test- og læringsmetoder og erfaringer i forhold til tester blir sjelden diskutert av lærerne på samme skole.  Barneskolelærere spesielt, tenderer til å fokusere på kvantitet og presentasjon av arbeid. Det er mindre fokus på kvaliteten i forhold til læringen. 5

6  Retting og karaktersetting har for stor plass, mens nyttig veiledning i forhold til læringsprosessen har for liten plass.  Vurderingen vektlegger i for stor grad måling og sammenlikning. Særlig elever med svak kompetanse lærer at de ikke mestrer, noe som igjen fører til mangel på motivasjon. 6

7 Når kokken smaker på suppen mens den lages, er det formativ Vurdering Kokken kan tilføye ingredienser med formål om å forbedre kvaliteten på produktet. 7

8 Når gjesten smaker på suppen, er det summativ vurdering Sluttproduktet er vurdert og en konklusjon er tatt. Kokken blir vurdert, men kan ikke forandre produktet. 8

9 ”If students cannot learn the way we teach; we must teach the way they can learn” 9

10 Modell hentet fra Alberta, Canada 10

11 Det lange tidsspennet: ein termin - eit år Formålet er å følgje utviklinga over tid, for eventuelt å ta større grep. Nasjonale prøver, diagnostiske testar er viktige element. Elevsamtalen sentralt reiskap. MÅL: Årsplaner – halvårsplaner. Nedbrutte mål frå LK (jfr Direktoratets arbeid med kriterier for måloppnåelse i hht KL) Det mellomlange tidsspennet: ein periode (t.d. 1-4 ve.) Det handlar om å justere nivå og opplegg undervegs, og få elevane sjølve involverte vurderinga. Ulike former for vurdering avsluttar kvar bolk. MÅL: Kompetansemål for perioden. Samarbeid med elevar ved utarbeiding av kriterier for måloppnåelse for det som er viktigast. Det korte tidsspennet: dag for dag, time for time Kontinuerleg vurdering og tilpassing av undervisninga. Det handlar om å ha ein plan, men vere klar til å til å fråvike han når det trengs. MÅL: Mål for timen/dagen. Stadig fokus på kriterier for viktige arbeid i perioden 11

12 UkeTemaKompetanse mål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Delmål- årstrinnVurdering Inkludert dokumenta sjon/ Kartlegging Arbeids måter Ressurser Kunnskaps mål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Ferdighets mål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Fag: trinn:skoleår: 12

13 UkeTemaKompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Delmål- årstrinnVurdering Inkludert dokumentasjon/ kartlegging Arbeidsmåter Ressurser Kunnskapsmål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Ferdighetsmål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Radio Ratpack Substantiver og adjektiver /v/ og /w/ Beskrive personer -bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og ulike setningstyper -lese og forstå tekster av ulik lengde og i ulike sjangere - bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet -kjenne til det fonetiske alfabetet og kunne forklare nytten av det -gjøre rede for reglene for gradbøying av adjektiv og flertallsformer av substantiv -forstå aldersadekvate tekster skrevet for språkelever - bruke de vanligste spørreordene -uttale de engelske fonemene /v/ og /w/ korrekt -bruke substantiv og adjektiv korrekt i beskrivelser - samtale om innholdet i læreboktekste r -gjenfortelle og dramatisere tekster - stille og besvare spørsmål fra en kjent tekst - lytte og gi konstruktiv tilbakemelding på hverandres arbeid Kapittelprøve 1 Muntlig tilbakemelding på uttale Skriftlig tilbakemelding på oppgaver ”Kamerat vurdering” av hverandres tekster. Egenvurdering med målark 1 Stairs textbook s 6 – og workbook s 6 – 15 Adjektivark/ Kopioriginaler Dramatisere dialoger Lage og besvare andres spørrekonkurranse r fra kapitlet Beskrive personer muntlig og skriftlig og gi andre tilbakemelding på deres beskrivelser. Fag: Engelsktrinn:6skoleår: 2008/09 13

14 det mellomlange og korte tidsspennet: tema, dag for dag eller time for time Elevene kjenner læringsmålene Elevene deltar i diskusjoner om mål og kriterier Elevene har eierskap til egen læreprosess 14

15 Læreren kan sette kriterier selv. Læreren kan sette vurderingskriterier sammen med elevene. Elevene lager sine egne vurderingskriterier og setter sine egne læringsmål. - Elevene får da reflektert rundt sin egen mestring og får trening i å ta del i sin egen læringsprosess. 15

16 Modell hentet fra Alberta, Canada 16

17  Hva er egentlig læringsstrategier? Stortingsmelding 30 ”Kultur for læring” definerer læringsstrategier på denne måten: Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. (Kultur for læring, St.meld. nr. 30 ( ):36) 17

18  Bråten og Olaussen (1999): Det som først og fremst karakteriserer eksperter på læring, er stor egenaktivitet for å tilegne seg ny kunnskap. Aktiviteten dreier seg om både handlinger og tanker for å innhente, bearbeide og organisere nytt stoff. … Strategier skal altså hjelpe til med å integrere ny kunnskap med det vi kan fra før, og med å lagre denne kunnskapen slik at den lett kan hentes fram fra minnet senere. (ibid.:16). 18 Læringsstrategier

19 19

20 20

21 To og to Ofte To minutter Fast rutine på hvem som begynner Kjente startspørsmål 21

22 Jeg heter _____________ Mitt bilde er inspirert av Edvard Munchs bilde _________________________ Dette er jeg fornøyd med: Begrunnelse: Dette er jeg fornøyd med: Begrunnelse: Dette ønsker jeg å gjøre annerledes neste gang: Begrunnelse: 22

23  GRUPPEARBEID egenvurdering  Dato:  Navn:  Gruppeoppgaven:   To ting jeg gjør bra som deltaker i gruppa:  1.   2.   En ting jeg kan jobbe videre med:  1.   Gruppas kommentarer:  23

24 Elevene lærer å gi konstruktive tilbakemeldinger Elevene lærer av hverandre gjennom samarbeid Elevene får ideer av hverandre og kan gi ideer til hverandre Elevene lærer å jobbe sammen og ha tillit til hverandre Demokratiforståelse 24

25  Gode lesere bruker hva de kan fra før av om et emne før de starter opp å lese.  Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser.  Gode lesere snakker med hverandre om hva de lærer.  Gode lesere vet hvordan de skal ta fatt på en tekst for å få mening ut av den.  Gode lesere skriver om hva de lærer.  Gode lesere og skrivere forstår raskt hva forfatteren ønsker å si.  Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære.  Gode lesere lærer å tenke når de har lært seg mange ulike måter å lese på.  Gode lesere lærer å forstå ved å kunne gjøre det de leser om i praksis. (fra Santa og Engen 1996:1) 25

26 VÅR MENING OM VFL  Det hjelper oss til å vite hva vi er gode til og hva vi må øve mer på når vi jobber med fagstoff.  Noen ganger er det litt kjedelig å fylle ut mange skjema, men de hjelper oss til å vite hva vi skal konsentrere oss om når vi jobber.  Når vi vet mål og kriterier for det vi skal jobbe med bruker vi hodet når vi jobber. Før var jeg bare opptatt av å bli ferdig med alle oppgavene på a- plan. Uten å tenke på om jeg hadde lært noe. 26

27 Modell hentet fra Alberta, Canada 27

28 Fire nivåer: 1. Løste oppgaver – hva er bra/mindre bra, hvorfor 2. Oppgaveprosessen – hvordan eleven løser oppgaven, strategivalg 3. Elevens selvstendighet/selvdisiplin – egen læringsaktivitet for å nå læringsmålene 4. Eleven som person – styrke elevens selvfølelse: ”Nå har du vært flink” 28

29 29 En liten øvelse………. En liten øvelse……….

30 Sjekkliste for selvrefleksjon. Les utsagnene og bestem hvor du selv er i din praksis. Grønt lys: Dette er vanlig i min/elevenes praksis Gult lys: Dette gjør jeg/elevene av og til Rødt lys: Dette har jeg/klassen ikke begynt å arbeide med ennå 30

31 31 Klasseromspraksis Grønt lys Gult lys Rødt lys 1. Jeg klargjør læringsmålene for elevene og kommuniserer dem med et språk elevene kan forstå. 2. Jeg bruker informasjonen jeg får fra vurderingen som gjøres, og tilpasser min undervisning i forhold til hva jeg får vite. 3. Jeg gir elevene klare og konstruktive tilbakemeldinger for å hjelpe dem videre i sin læring. 4. Elevene deltar aktivt i vurderingsprosessene, og har god oversikt over sin egen læring gjennom å bruke ulike former for selvevaluering. 5. Elevene kan beskrive hvor de selv er i sin egen læring, hvor de skal og hvordan de skal komme dit. 6. Det er vanlig at elevene samtaler med andre medelever om sin egen og andres læring.

32 Dette er vi godt i gang med Utfordringer – videre arbeid Læringsmålene blir klargjort på forhånd (+kriterier for mål) Resultatene fra elevens prestasjoner blir lagt som grunnlag for videre plan- og tilrettelegging Lærerne gir eleven klare og konstruktive tilbakemeldinger til hjelp for elevenes videre læring Elevene skal selv delta aktivt i vurderingsprosessene Elevene kan selv beskrive hvor de er i sin egen læring Ulike former for kameratvurdering benyttes 32

33 Når lærer i sammen med elevene kan: Sette ord på hva som skal læres Kan beskrive hva som har blitt lært i etterkant av en læringsprosess Praktiserer kameratvurdering underveis i læringsprosessen Gjør egenvurderinger og setter seg mål Presenterer hva de selv har lært til andre og får tilbakemelding på det Fra Currents and cross-currents – Anne Davies

34 Læring gjennom utvikling ◦ se eksempler på god praksis ◦ drøfte praksis med andre lærere ◦ tid, støtte, veiledning Spredning ◦ vil ta tid ◦ stadig fokus på deling av erfaringer Redusere hindringer ◦ Fokus på vurdering er ikke kun et ”teknisk” problem, men snarere sosialt og personlig ◦ Forsterke den formative vurderingen, minske den summative. 34

35 Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn: At presentasjonen skal bidra til å gi:  Refleksjon over egen praksis  Økt bruk av systematiske vurderingsverktøy  Økt elevdeltakelse i vurderingsarbeidet 35

36 ” A learner is someone who knows what they know, knows what they don’t know, and knows what to do when they don’t know what to do” Ruth Sutton 36


Laste ned ppt "Vi vurderer – vi lærer! 1 Bjørndal skole – Oslo. Å bruke ”ny” kunnskap i eksisterende praksis Kriterier/kjennetegn: At presentasjonen skal bidra til å."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google