Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Politisk geografi SGO1001 v2005 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi oivind.hetland (at) sgeo.uio.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Politisk geografi SGO1001 v2005 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi oivind.hetland (at) sgeo.uio.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Politisk geografi SGO1001 v2005 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi oivind.hetland (at) sgeo.uio.no

2 Mål for forelesning Sentrale emner i politisk geografi: –Globalisering og politikk –Geopolitikk –Staten, nasjonalisme og sosiale bevegelser –Demokratisering og desentralisering Skala: koblinger mellom det lokale og det globale

3 Hva er politisk geografi? Konvensjonell inndeling etter skala: –Internasjonalt/globalt (geopolitikk og globalisering) –Nasjonalt (nasjonalisme og demokratisering) –Lokalt (sosiale bevegelser og desentralisering) Geopolitikk dominerende i tidlig politisk geografi Nå: interaksjon mellom globale og lokale politiske prosesser (glokalisering)

4 Politikk og geografi The politics of geography (geografi påvirker politikk) –Politisk regionalisme: territorielt forankrete etniske bevegelser (baskere, kurdere) –Sectionalism: lokalt forankrete interesser som påvirker politikk (som skattebetaling og kommunesammenslåing) –Rurale vs urbane interesser påvirker politikk (jordbruk, migrasjon, investeringer) The geography of politics (politikk påvirker geografi) –Geografisk forankret politisk representasjon (kommunevalg, stortingsvalg): påvirker befolkningens muligheter –Gerrymandering: redefinering av valgdistrikt for å fremme et parti/en kandidat eller for å hindre at en befolkningsgruppe mister representasjon

5 Politisk geografi i Oslo Sosiale bevegelser –Marianne Millstein: sosiale bevegelser og lokale styringsformer i Sør-Afrika Formell/uformell makt og nabolagspolitikk –Elin Selboe: nabolagspolitikk i Dakar + politisk islam i Senegal Politikk og diskurs –Elin Sæther: fremveksten av kritisk presse i Kina Demokratisering, desentralisering og lokalpolitikk –Øivind Hetland: desentralisering og lokalpolitikk – eksempel fra Mali

6 Geopolitikk - begreper Stat: uavhengig politisk enhet med anerkjente grenser Nasjon: gruppe mennesker som deler visse kulturelle elementer som religion, språk og historie (felles identitet) Nasjonalstat: en idealform der en homogen gruppe har sin egen stat (sammenfall mellom stat og nasjon) –Samsvar: Danmark? –Stater med flere nasjoner: Kamerun –Nasjon uten stat: tuareger, kurdere Suverenitet: utøvelsen av statsmakt over en befolkning og et territorium, anerkjent av andre stater og nedfelt i internasjonale lover

7 Den geopolitiske statsmodellen Geopolitikk: staters makt til å kontrollere sitt territorium og å utforme utenrikspolitikk/internasjonale relasjoner – resultat av interaksjon makt – territorium Kalde krigen eksempel på geopolitikk, både som studiefelt og politisk strategi (for stater): hjørnestein i 20. århundrets utenrikspolitikk og i faget politisk geografi Relevans i dag: store geopolitiske endringer i Europa siden 1989: –Murens fall og det kapitalistiske systemets triumf –Grenseendringer i Øst-Europa –Demokratisering i Afrika (ikke lenger sterke allierte i USA eller SU)

8 Geopolitikk og nasjonalisme Nasjonalisme: ”Følelse av tilhørighet til en nasjon og en overensstemmende ideologi om territoriell sameksistens mellom nasjon og stat”. Mange former: –Arisk nasjonalisme i Europa (negativ) –Uavhengighetsbevegelser i baltiske land (positiv) –Minoritetsnasjonalisme (20- årh.): baskere, kurdere, tsjetsjenere Russland: statsbygging og fremveksten av nasjonalisme –Russiske ekspansjon (15. årh  ): fra 5790 km 2 til 3,25 millioner km 2 –Inkorporering av nasjoner i den russiske staten: Sibir, deler av Ukraina, Latvia, Litauen, Hviterussland og Kasakhstan

9 Geopolitikk og nasjonalisme (forts) Lenin: føderale enheter innenfor Unionen av sovjetiske sosialistrepublikker (USSR) avgrenset iht nasjonenes geografiske utstrekning Stalin og ”unitary” stat: –Nasjonene mistet mye av uavhengighet fra 1930 –Økt kontroll med Øst- og Sentral-Europa etter 2. vk Gorbatsjov og konføderasjon (CIS) –Framvekst av nasjonalismebevegelser (baltiske stater) –Etablering av nye nasjonalstater i en konføderasjon –Nye politiske grenser i Øst-Europa Geopolitiske epoker: kolonialisme – kald krig - terrorisme

10 1. Kolonisering - Nord/Sør-skillet Imperialisme - kjernestater har de siste 500 år dominert stater i periferien: direkte politisk eller indirekte militær /økonomisk kontroll gjennom kolonisering Konsekvenser av kolonisering –Belgisk skapt rivalisering mellom hutuer og tutsier i Rwanda –Nord-Sør-skillet ved Brandt-linjen Verdenssystemteori: kjerne, semiperiferi og periferi (avhengighetsteori) Avkolonisering i Afrika og Asia i 20. århundre, men fortsatt dominans gjennom handel, bistand og investeringer: neokolonialisme

11 2. Kald krig – Øst/Vest-skillet Øst/Vest-skillet: –Verden splittet i kommunistiske og ikke-kommunistiske stater: kalde krigen –Røtter i russiske revolusjonen i 1917, men sterkere etter 2 vk Dikterte amerikansk utenrikspolitikk –Dominoteorien: demme opp for Sovjetunionen –Basert på antakelsen om at hvis et land ble kommunistisk ville også naboland kunne bli det Ledet til krig i Korea og Vietnam, opprettelsen av NATO, forsøk på å trekke periferien inn globale økonomiske system (Bretton Woods-institusjonene)

12 3. Ny verdensorden og terrorisme Ny verdensorden: ”The End of History” (Francis Fukuyama): –”Etter kapitalismens seier over kommunismen er USA verdens eneste supermakt” –USAs politiske og økonomiske dominans leder til liberaldemokrati og en global økonomi Nye skillelinjer i verdenspolitikken –Ustabilitet i land som var gjenstand for stormaktspolitikk under den kalde krigen (Afghanistan) –Terrorisme skaper geopolitiske skillelinjer –Økende økonomisk og politisk globalisering

13 Globalisering/lokalisering av politikk Globalisering: ”the expansion and intensification of linkages and flows of capital, people, goods, ideas, and cultures across national borders” Glokalisering (globalisering + lokalisering): –Globalisering: makt overføres til internasjonale organisasjoner og MNS gjennom økonomisk og politisk globalisering –Lokalisering: makt overføres gjennom desentralisering; økt politisk mobilisering gjennom sosiale bevegelser og  Staten uthules: makt både oppover og nedover

14 Globalisering og politikk Global goverance: internasjonale politiske styringsmekanismer som resultat av globalisering –Internasjonale organisasjoner som FN, NAFTA, WTO og Verdensbanken –Supranasjonale organisasjoner med felles økonomisk og/eller politisk mål (EU) Fremvekst av globale politiske motbevegelser (WTO-protest i Seattle, Attac)

15 Lokalisering og politikk Lokalisering av politikk –Nedenfra: lokale sosiale bevegelser –Ovenfra: desentralisering – overføring av makt til Private aktører (privatisering), Statlige aktører på lokalt nivå (dekonsentrasjon) Lokale folkevalgte (devolusjon) Globaliseringsprosesser fører ikke til homogenisering og utvisking av lokale forskjeller – lokalisering av politikk en integrerte del av globaliseringsprosesser

16 Lokalisering av politikk Koblet til utviklingsdiskurser som vektlegger lokalt partnerskap mellom statlige aktører, markedet og samfunnet som sentralt i lokaldemokrati og utvikling ”Et løst sammenknyttet sett av ideer om at sivilsamfunnets, markedsaktørers og lokale myndigheters handlinger inngår i en gjensidig forsterkende prosess for å bedre folks kår” Sammenfallende syn mellom –Politiske høyre: deltakende mekanismer utover representativt demokrati gjennom NGOer og sivilsamfunnet –Politiske venstre: sosiale bevegelser er en form for motstand mot staten og markedet utenfor den formelle politiske sfæren

17 Desentralisering/demokratisering i Mali Demokratisk transisjon i 1992 – tidligere ettpartistat avskaffet – innføring av flerpartisystem (den 3. bølgen av demokratisering) –Valg på nasjonalforsamling og president (92, 97, 02) –Desentralisering og lokaldemokrati fra 1999: 701 kommuner med ordfører og kommunestyre erstattet administrative enheter under byråkratisk/militær kontroll

18 Mali Bakgrunn i globale politiske prosesser… –Murens fall og den kalde krigens slutt –Manglende støtte fra Frankrike –Kondisjonalitet fra VB og IMF (jfr global governance) …og interne politiske prosesser –Prodemokratisk bevegelse –Opprør i Nord-Mali Desentralisering er resultat av ”politikk ovenfra”: utarbeidet av sentrale myndigheter med støtte fra donorer

19 Mali Større vekt på det institusjonelle rammeverket (altså hvordan de kommunale institusjonene skal se ut) enn de politiske aspektene (hvem får makt lokalt) Lokale politiske strukturer og maktrelasjoner – eksempler: –Gossi: lokale ledere for to nomadefraksjoner i konflikt over skogressurser, men begge blir valgt inn i kommunestyret for samme politiske parti (kommunen blir arena for lokale konflikter) –Tori: landsbysjef ser desentralisering som mulighet til å gjenopprette familiens tidligere dominans: er både borgermester og leder av alle lokale organisasjoner (lokal despotisme)

20 Mali –Tenenkou: reformen har skapte nye konfliktlinjer på lokalt nivå – aktører gitt muligheter til å få posisjoner og tilgang til ressurser tidligere reservert for statsansatte (kommunegrenser definert slik at visse grupper kommer i majoritet) Desentralisering av makt kan også innebære desentralisering av korrupsjon Resultatet av desentralisering avhengig av lokale politiske strukturer og maktrelasjoner

21 Grenser og territorialitet Grenser definerer territorialitet og romlig differensiering: gjenstand både for konflikter og forhandlinger Regler som styrer territorier er både formelle – (nedfelt i internasjonale lover og regler, tegnet inn på kart, markert i terrenget, fysisk kontroll), uformelle – (symboler) eller en mellomting Kan være inkluderende (intern kontroll - skattlegging) eller ekskluderende (ekstern kontroll – innvandring) Formelle grenser: –De jure (rettslig anerkjent) – resultat av historisk utvikling –Grunnleggende analyseenhet (aggregert data på ulike nivå) Frontier region (området som ikke har blitt erobret og befolket – Australia (tidligere), Sahel (delvis), Antarktis (stor grad))

22 Kontroll og type grense Formelle grenserUformelle grenser Høy grad av kontroll Mexico – USA; Nord- Korea (ekskluderende) Narkotikagjengers territorium Noe kontroll Mellom EU-land; Norge – Sverige Naturressursforval tning blant nomader Lav grad av kontroll ”Frontier”-regioner (Sahel; Antarktis) Parkområder (grilling eller fotball); bysoner

23 Tidlig politisk geografi Tidlig politisk geografi inspirert av sosialdarwinisme: –Samfunnsutviklingen følger samme modell som naturen (iboende lover innebygd i samfunnsstrukturen på linje med gravitasjonskraften). –Kalt miljømessig determinisme (menneskelig aktivitet underlagt naturlover)


Laste ned ppt "Politisk geografi SGO1001 v2005 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi oivind.hetland (at) sgeo.uio.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google