Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Jihad og da‘wa Om radikal og moderat islamisme. Tross mange spådommer... ”Our feeling [...] is that the essentially secular reform nationalism now in.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Jihad og da‘wa Om radikal og moderat islamisme. Tross mange spådommer... ”Our feeling [...] is that the essentially secular reform nationalism now in."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jihad og da‘wa Om radikal og moderat islamisme

2 Tross mange spådommer... ”Our feeling [...] is that the essentially secular reform nationalism now in vogue in the Arab world will continue to operate to end the earlier appeal of [the Muslim Brothers].” Richard P. Mitchell, juni 1968 i The Society of the Muslim Brothers

3 Tross mange spådommer... Olivier Roy, L’échec de l’Islam politique 1992 (eng. utgave: The Failure of Political Islam, 1994) Gilles Kepel, Jihad: Expansion et déclin de l’Islamisme, 2000 (eng. utgave: Jihad: The Trail of Political Islam, 2002)

4 Tross mange spådommer... Mars 2007 statssekretær Raymond Johansen møter som første vestlige regjeringsrepresentant palestinernes statsminister Ismail Haniya fra Hamas August 2007 Abdullah Gül fra Partiet for rettferdighet og utvikling (AKP) velges til president i Tyrkia

5 Dagens tema Muslimer i dag: ulike posisjoner Jihad: kamp for Guds sak Da’wa: å invitere til Gud Typologi: forfedre, brødre og stridende ikhwan, salafiyya, mujahidun Hvilken vei tok islamismen fra 70-tallet av?

6 Muslimer i dag: ulike posisjoner

7 Trosretninger Sunni Shia Khariji Mystisisme (tasawwuf, erfan)

8 Grad av fromhet From (mutadayyin) Troende, ikke-praktiserende Ikke-troende

9 Fortolkning Tradisjonell folkelig Konservativ lærd Reformorientert: bokstavtro Reformorientert: liberal, modernistisk

10 Profesjon Geistlige, ulama Ikke-geistlige, ”legfolk”

11 Politisering Apolitiske Sekularister Islamister

12 Kryssende akser fromhet trosretning fortolkning profesjon politisering

13 Islamisme? Islamisme er en ideologisk retning som framhever at religionen islam ikke bare berører den enkeltes trosforhold, men inneholder gudegitte retningslinjer som bør styre også samfunnsmessige, juridiske og politiske forhold i muslimske samfunn. For de fleste islamister innebærer dette synet et krav om at Sharia, den islamske loven basert på Koranen og Profetens Sunna, må være basis for lovverket.

14 Nytt religiøst og politisk lederskap Islamismen: moderne utdanningselite tar over Egypt 1928: Det muslimske brorskap India/Pakistan 1941: Jamaat-e Islami Tyrkia1970/75: Milli Görüş Hasan al-Banna, skolelærer Abul A’la Mawdudi journalist, forfatter Necmettin Erbakan ingeniør

15 Nytt religiøst og politisk lederskap Shia-unntaket: geistlig-ledet islamisme Irak 1958: Hizb al-Da’wa Iran 1960-tallet: geistlig reformbevegelse Ayatollah Muhammad Baqir al-Sadr Ayatollah Morteza Motahhhari

16 Objektivering av islam Islam har fått konkurranse: den er nå én av flere alternative trosretninger, livssyn og ideologier Islamismen innebærer betoning av islam som aktivt valg Islam som alternativ må beskrives: leder til objektivering

17 Islam som norm Førmoderne tid 1800 Møte m/vesten, vestlig dominans 1945 Etterkrigstid Ulama: teori Sultanen: praksis Islam som norm Vesten som modell Sekularister ”Moderniserende” regimer Islamister Konservative ulama Tradisjonalistiske regimer

18 Viktige skillelinjer Synet på jihad jihadivs.legalistisk tendens Synet på modernitet ikhwanivs. salafi-tendens Sunni vs. Shi’a

19 Samme ulla? Andreas Baader Willy Brandt Ayman al-ZawahiriAbd al-Mun’im Abul-Futuh Hvem er viktige for politisk utvikling?

20 Jihad: kamp for Guds sak

21 Jihad fi sabil allah ”Å anstrenge seg på Guds vei” = kamp for Guds sak Islamismens ideal om den sanne muslims liv som en konstant jihad: dvs. å vie sitt liv til utrettelig å tjene Gud gjennom tanker, ord og gjerninger

22 Den store og den lille jihad ”Hjertets jihad” som den store, militær kamp som den lille En omstridt, men utbredt oppfatning basert i usikker hadith

23 Former for jihad Indre kamp mot onde impulser i en selv Åndskamp for religionens sak i samfunnet Militær kamp mot religionens fiender NB: jihad er et honnørord som også brukes relativt vidt om ”innsats for en god sak” Eksempel: i Iran etter krigen mot Irak jehad-e sazandegi: ”gjenoppbyggings-jihad”

24 Former for militær jihad 1. Motstand mot (ikke-muslimsk) okkupasjon (Palestina, Tsjetsjenia) 2. Revolusjonær jihad mot ”frafalne” herskere (Gama’a Islamiyya Egypt 90-tallet, GIA/GSPC Algerie) 3. Internasjonal terror mot vesten og vestvennlige regimer (al-Qaida)

25 Jihad og terror Terror - angrep på ikke-stridende sivile - har funnet sted i tilknytning til alle tre former for militær jihad I form 1 og 2 har dette skjedd ved siden av militær aksjoner mot motstanderens uniformerte voldsapparat Form 3 har hatt terrorhandlinger som primær aksjonsform

26 Da’wa: å invitere til Gud

27 Islamismen som indremisjon Mål: å vekke vanemuslimer til aktivt liv i pakt med religionens bud Hasan al-Banna: gjennom å omvende individene endrer vi samfunnet

28 Islamismen som indremisjon Forkynnelse Sosialt arbeid Økonomisk aktivitet Politisk arbeid ”Å leve som eksempler etter Profetens forbilde”

29 Islamismen som indremisjon Al-amr bil-ma’ruf wal-nahy ’an al-munkar Å påby det gode og forby det onde Islamistene som moralens voktere, ulike tolkninger: mot miniskjørt og alkohol vs. arbeid for politisk og sosial reform

30 ”Forkynnere, ikke dommere” Hasan al-Hudaybi, 1969: Du’a la quda Forsvar for en moderat linje mot den gryende jihadi-tendensen Det muslimske brorskaps kritiske respons på Sayyid Qutb, Ma’alim fil-tariq, 1964 (på norsk: Milepæler, 2004)

31 Typologi: forfedre, brødre og stridende salafiyya, ikhwan, mujahidun

32 Forholdet til modernitet Ikhwan- tendens mot salafi-tendens Det muslimske brorskap (al-ikhwan al-muslimun): Ektefødt barn av islamsk modernisme (Afghani/Abduh), opptatt av sosial, økonomisk og politisk utvikling Salafiyya-grupper: Knyttet til førmoderne, til dels antimoderne, reformtenkning (som Muhammad ibn Abd al-Wahhab) Primært opptatt av å fordømme ethvert avvik fra det som ses som sann islamsk praksis fra Profetens tid. Sterkt sosialt konservative.

33 Det vanskelige salafi-begrepet Al-salaf al-salih, de fromme forfedrene (Profetens og de to påfølgende generasjoner): felles ideell referanse for Ikhwan og Salafiyya Afghani og Abduh ble i sin samtid omtalt som Salafiyya - de brukte al-salaf til å kritisere det de så som en forsteinet og utdatert fortolkning av religionen Dagens Salafiyya har helt andre røtter og tar i stor grad avstand fra Afghani og Abduh

34 Ulike syn på politisk makt Saudi-Arabia som salafi-stat: sultanen styrer ulama legitimerer Det muslimske brorskap: folket er kilden til politisk makt islamsk styre må være parlamentarisk demokrati Shaykh Abd al-Aziz Al al-Shaykh Mufti av Saudi-Arabia Muhammad Mahdi Akif Leder for Det muslimske brorskap, Egypt

35 Et komplekst landskap To distinkte tendenser i innbyrdes konflikt Samtidig i dagens virkelighet: Kryssende innflytelse og skiftende allianser Eksempel: MBs allianse med Saudi- Arabia på og 1970-tallet

36 Våpen eller stemmeseddel? Ulike strategier og metoder Jihadi- tendens vs. legalistisk tendens Sayyid Qutb: det nye Jahiliyya og opprørsjihad mot frafalne herskere Qutbister mot Ikhwan: Shukri Mustafa og Jama’at al-muslimin Abd al-Salam Faraj: Al-farida al-gha’iba (militær) jihad som islams glemte sjette søyle Det muslimske brorskap: avstand fra voldsbruk i arbeidet for et islamsk samfunn

37 Islamister og terror Moderate islamister fordømmer stort sett terrorhandlinger. Unntak: betydelig grad av støtte til Hamas’ aksjoner, også når disse har rammet sivile innen Israels pre-67 grenser. Yusuf al-Qaradawi, fatwa juli 2003: Godkjenner martyroperasjoner i Israel ”Israel er en militærstat - alle er soldater”

38 Hvilken vei tok islamismen fra 70-tallet av?

39 AL-NAHDA Afghani og Abduh Rashid Rida ”Salafiyya” Sekularister Lutfi al-Sayyid Abd al-Raziq ISLAMISME Hasan al-Banna Det muslimske brorskap arabisk nasjonalisme ”revolusjonær” jihadi-tendens al-gama’a al-islamiyyya Sayyid Qutb Hasan al-Hudaybi Umar al-Tilmisani legalisme, ikke-vold Det muslimske brorskap

40 Hovedtyper i dag Legalistisk ikhwani Legalistisk salafi Jihadi salafi

41 Viktige islamistiske bevegelser MAROKKOAL-ADL WAL-IHSANAbd al-Salam Yasin PJDSa’d al-Din al-Uthmani ALGERIEFIS HAMAS (MB) TUNISIAAL-NAHDARached Ghannouchi EGYPTMUSLIMSKE BRORSKAP (MB) Muhammad Mahdi Akif Abd al-Mun’im Abu al-Futuh PALESTINAHAMAS (MB)Khalid Mish’al, Ismail Haniyya ISLAMSK JIHAD JORDANISLAMSK HANDLINGSFRONT (MB)

42 Viktige islamistiske bevegelser SYRIAMUSLIMSKE BRORSKAP LIBANONHIZBULLAHHasan Nasrallah IRAKISCI/SCIRIAbd al-Aziz al-Hakim Al-Da’waNuri al-Maliki Sadr-gruppaMuqtada al-Sadr Ayatollah Ali al-.Sistani Iraks islamske partiTariq al-Hashimi Al-Qa’ida JEMENHIZB AL-ISLAH TYRKIAAKPRecep Tayyip Erdogan IRANKonservativeMahmud Ahmadinezhad ReformisterMohammad Khatami Sa’id Hajjarian


Laste ned ppt "Jihad og da‘wa Om radikal og moderat islamisme. Tross mange spådommer... ”Our feeling [...] is that the essentially secular reform nationalism now in."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google