Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Radikalisering av islam Dosent Jan Opsal H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Radikalisering av islam Dosent Jan Opsal H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 Radikalisering av islam Dosent Jan Opsal H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf:

2 Introduksjon  Global vitalisering av islam og radikalisering av muslimer har vært en viktig grunn til at mange religionssosiologer har sett seg nødt til å revurdere sekulariseringsteoriene og tenke nytt om religionens rolle i vår tid, som Casanova, Berger og Habermas  Islamiseringsprosesser og debatt om disse har preget mange muslimske land, som Pakistan, Iran, Malaysia, Tyrkia, Egypt med flere.  Terrordom mot norske muslimer, norsk-somalisk muslim mistenkt for terroraksjonen mot kjøpesenteret Westgate i Nairobi september-oktober 2013  Unge muslimske gutter og jenter drar fra europeiske land til Syria og andre områder som mujahideen – hellige krigere.

3 Radikaliserende forbilder  Kharijittene – gruppe i islams første århundre som mente at dersom Allahs vilje var kjent, var det uakseptabelt med noen form for kompromiss. Kharijittene støttet Ali i 656, men Ali ble drept i 661 av en kharijitt som mente Ali hadde kompromisset med Allahs vilje.  Assassinerne – oppstod som en grein av nizari-retningen innen ismaili innen sjia og utviklet politiske snikmord som politisk-religiøs strategi med base i Alamut-borgen (Iran) , infiltrasjon forut for drapene ble utført i hasj-rus (arabisk: hasjisj – engelsk: assassin).  Ibn Taimiyya – hanbali-lærd ( ) som ville gå tilbake til Koranen og profetens Sunna for å redefinere den rene formen for islam, kritiserte tilpasninger av islam til ulike kulturer, særlig sufisme og bruk av amuletter og magiske ritualer.  Wahhabismen – Muhammad Ibn Abd al-Wahhab ( ) ble Saudienes rådgiver, utviklet en lære inspirert av Ibn Taymiyya om å holde seg til Koranen og profetens Sunna (Hadith) og ikke gå ut over eksemplet fra de første generasjonene (salaf) av muslimer.

4 Krisen under kolonitiden  De store muslimske imperiene borte, arabiske, afrikanske, indiske, persiske og tyrkiske imperier borte eller svekket  Kristne kolonimakter var blitt verdensherskere – kolonialismen ble fortolket i lys av korstogene, muslimers oppfatning av korstogene fra 1900 og framover ble en annen enn i korstogenes samtid ( ) – kolonialismen ble dermed betraktet som et kristent prosjekt motivert av fiendskap mot islam.  Al-Aghani ( ) så på islam som maktens og ærens religion, men kritiserte muslimene for å være hensunket i fatalisme og mystikk. Kristne skulle søke et rike som ikke er av denne verden, men de kristne var blitt denne verdens herskere. De kristne var blitt sterke fordi de var dårlige kristne, muslimene var blitt svake fordi de var dårlige muslimer

5 ”Islam er løsningen!”  Det islamistiske slagordet forutsetter en umiddelbar krisebevissthet blant muslimer.  Fokus er på islam som en universalløsning i forhold til alle religiøse, sosiale og politiske problemer med vekt på Koranen og profetens idealer (sunna), slik disse kildene ble forstått og praktisert av de fire rett-ledete kalifer, profetens følgesvenner (sahaba) og de tre første generasjonene (salaf) innen islam.

6 Islamisme og modernisme • Islamisme -Tilbake til Koranens ord -Medina-surene viktigst -Rekonstruksjonisme (Medina-samfunnet skal gjenskapes) • Modernisme -Tilbake til Koranens ånd -Mekka-surene viktigst -Nykonstruksjonisme (Islams løsning for 2014 skal nyskapes)

7 Islamistiske strategier • Revolusjon -Kharijittisk ideal uten kompromisser -Iran fra 1979 • Evolusjon -Realpolitisk strategi for mest mulig islamisering -Pakistan fra 1977, Malaysia m.fl.

8 Islamistisk evolusjon • Allianser med autoritære regimer -Pakistan -Malaysia • Demokratiske bevegelser -Tyrkia -Marokko

9 Islamistisk motivert terror  Når evolusjon ikke er akseptabelt og revolusjon ikke er mulig  Institusjoner og mennesker som står i veien for realiseringen av den sanne islamske staten er legitime mål.

10 Radikaliseringsideolog Sayyid Qutb  Sayyid Qutb – Egypt –  Publiserte til sammen 24 titler  Sosial rettferdighet i islam (1949)  I Koranens skygge (30 bind)  Milepæler (ma’alim fil-tariq) (1964)  Henrettet i 1966 for høyforræderi

11 Det muslimske samfunnet  Shahada og 1. trosartikkel er utgangspunktet for Sayyid Qutb  Det islamske fellesskapet ble etablert med troen som det eneste samlende element, uten bånd knyttet gjennom rase, stedstilhørighet, farge, språk eller smålige og snevre regionale interesser. (s. 49)  Menneskets særpreg i forhold til dyrene er grunnleggende, andre samfunn legger vekt på menneskets likhet med dyrene.

12 Jihad for Guds sak  Jihad en del av islams dynamiske program for å frigjøre mennesket, dette kan ikke realiseres bare ved forkynnelse og lære  Islam tvinger ingen til tro (S.2,256), men kjemper for å befri mennesker fra det å tjene andre mennesker framfor Gud  Tanken om forsvars-jihad er villedende  Sure 9 (Bruddet) sentralt for Sayyid Qutbs jihad-forståelse

13 Et levesett  Shahada: erklæringen om at det finnes ingen gud uten Gud er muslimenes rettesnor  Umma – det islamske fellesskapet – må organisere livet sitt ut fra denne rettesnoren  Jahiliyya – uvitenheten – må konfronteres og overvinnes – omfatter alle samfunn som ikke er sant islamske, også muslimske som ikke virkeliggjør islam  Guds norm, hans religion og levesett er i følge Sayyid Qutb det grunnlaget menneskeheten bør bygge på

14 Innflytelsen fra Sayyid Qutb  Sayyid Qutb er en av den voldelige islamismens viktigste martyrskikkelser ettersom han ble henrettet for sine ideer av en muslimsk fyrste som ifølge Qutb representerte jahiliyya – den islamfiendtlige uvitenheten.  Ideene til Sayyid Qutb har vunnet gjenklang i radikale muslimske miljøer som er åpne for en jihadistisk voldsideologi  Osama bin Laden var tydelig inspirert av Sayyid Qutb

15 Radikalisering av norske muslimer?  Nora Ahlbergs tredeling i sin doktoravhandling om pakistanske muslimer (New challenges – old strategies, 1990): folkelige (fra oss) – moderne (med oss) – fundamentalistiske (mot oss)  Utviklingen de siste tiårene viser prosesser som går i flere ulike retninger  Islamsk Råd Norge som representativ instans står for et moderat tyngdepunkt i en mangfoldig muslimsk kontekst, kom blant annet sammen med Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (MKR) med en uttalelse mot religiøs ekstremisme  Misnøye med IRNs rolle blant unge muslimer kom til uttrykk da unge muslimer med tilknytning til ulike moskeer organiserte demonstrasjon mot Muhammed-karikaturene i 2006, da IRN oppfordret til ikke å demonstrere  Uavhengige grupper stengt ute fra enkelte moskeer når de har drevet verving og kursing utenfor moskeens kontroll

16 IRN og MKR om religiøs ekstremisme  Oppfatning om at en er alene om den korrekte oppfatningen av egen religion, slik at en ikke kan samarbeide med andre som har andre oppfatninger, selv ikke innen ens egen religiøse tradisjon.  Overbevisning om at det finnes bestemte grupper som det ikke er mulig å leve sammen med og som en derfor vil bekjempe eller fjerne, enten fra samfunnet som helhet eller fra konkrete steder eller områder.  Devaluering av menneskeverdet til mennesker i bestemte grupper, og motstand mot at menneskerettighetene skal gjelde for dem.  Anklage mot annerledes troende for å ha bestemte politiske, verdimessige eller religiøse meninger, uten å la dem selv få lov til å definere hvem de er eller hva de tror.  Bruk av kjønnsbaserte hierarkier og maktstrukturer der kvinner ikke blir innrømmet menneskerettigheter og menneskeverd på linje med menn.  Bruk av hatefullt språk og oppfordring til kamp mot bestemte grupper og mot andre som er uenige med ekstremistene.  Vilje til å bruke terror, vold eller andre former for makt for å tvinge konsekvenser av egen religionsoppfatning på andre.

17 IRN og MKR tar avstand fra religiøs ekstremisme  Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke tar sammen avstand fra alle former for religiøs ekstremisme. Religiøse ekstremister setter seg selv i Guds sted og mener at de kjemper på Guds vegne mot Guds motstandere. Religiøs ekstremisme er derfor i strid med våre religioners lære, spesielt med tanke på menneskets grunnleggende verdi og rettigheter. Tanken om å tvinge sin oppfatning på andre bryter fundamentalt med det ansvar og den rett vi tror Gud har gitt alle mennesker til å gjøre sine egne valg. Det å leve i fred og forsoning med hverandre over kulturelle og religiøse grenser er i dyp samklang med grunnverdier i våre religioner.

18 IRN og MKR oppfordrer til:  å ta disse spørsmålene opp i forkynnelse og undervisning  å ta disse spørsmålene opp i studiegrupper, plenumssamtaler og dialogmøter.  å stå fram sammen offentlig med en felles holdning mot religiøs ekstremisme.  å utvikle en beredskap for å forebygge og bekjempe ekstremisme.  å beskytte hverandres medlemmer, hellige hus og andre institusjoner  å påtale og imøtegå bruk av hellige tekster og religiøs retorikk som kan gi grobunn for religiøs ekstremisme.  å ta til orde mot hatefull og truende omtale av andre, ikke minst i media og på internett.  å motarbeide hatefull omtale og trakassering av kvinner.  å nyansere sin omtale av religion når vold og tvang blir begått i religionens navn.  å benytte sine internasjonale kontakter og nettverk til å styrke kampen mot religiøs ekstremisme nasjonalt og internasjonalt.

19 Profetens umma  Radikal gruppe med jihadistisk retorikk  Forgrunnsfigurer som Ubaidullah Hussain og Arfan Bhatti  Ideer fra Sayyid Qutb kan gjenkjennes i Ubaidullah Hussains taler og intervjuer  Utfordrer moskeene og IRN på fortolkning og forståelse av islam  Samlet i septemb er 2012 ca 60 til demonstrasjon mot Muhammedfilmen foran den amerikanske ambassaden mens IRN samlet ca 6000 på Youngstorget  Dialog mellom IRN og Profetens umma

20 Fortolkningsnøkler til radikalisering  Islamister selv  Lars Gule  Håkan Rydving  Postkoloniale perspektiver  Olivier Roy  Al-Ashmawy  Bjørn Olav Utvik

21 Islamistiske perspektiver  Islam er en udelelig helhet, tanken om retninger innen islam forkastes  Islamismen betraktes som den ene autentiske og eneste legitime formen for islam  Nominelle muslimske grupper og regimer defineres utenfor islam (jahiliyya) og regnes ofte som islams fremste fiender

22 Lars Gule  Aktivist, forsker og humanetiker  Bok: Islam og det moderne  Islamisme ses som en protest mot moderniteten  Lite nyansering mellom islam og islamisme/politisk islam  Forsket på og skrevet om religiøs ekstremisme i årene etter 2011

23 Håkan Rydving  Rydving går inn for antisekularisme (først brukt av David Westerlund ) som alternativ til fundamentalisme  Perspektiv på ofte forekommende politisering av religion i sekulariserte samfunn eller stater  Antisekularisme treffer mer presist sentrale aspekter ved radikalisert islam enn antimodernisme

24 Postkoloniale perspektiver  De tidligere koloniene gikk fra å være undertrykte til å bli autonome  Postkoloniale perspektiver på maktstrukturer og utnyttelse passet godt inn med islamismens kobling mellom kolonialismen og korstogene.  Islamismen forstårs ofte innenfra som alternativ politisk filosofi til vestlige politiske tenkning og systemer  Islamismen i stor grad uprøvd teori, Iran har til nå vært det viktigste unntaket, Egypt og andre land har gjort sine erfaringer.

25 Olivier Roy  En av de fremste franske islamismeforskerne, har blant annet skrevet om globalisert islam  Skiller mellom fundamentalisme som kom til uttrykk i islamistiske partiers programmer fram til rundt 1990 og neofundamentalisme som utviklet seg fra den tid og framover.  Failure of Political Islam (Bok 1992Fransk/1994Engelsk): • Islamistiske partier mistet momentum i forhold til å presentere et troverdig program • Neofundamentalismen utviklet et mer troverdig program med fokus på det universelle ummah som et globalt fellesskap • Kritisk valg: dawah eller jihad

26 Al-Ashmawy  Egyptisk embetsmann som advarte mot islamisme for over 25 år siden med fare for sitt eget liv  Skrev boken L’islamisme contre l’islam (1989)  Betraktet islamismen som en bevegelse som er i strid med islams sanne vesen  Gav uttrykk for en modernistisk fortolkning av islam

27 Bjørn Olav Utvik  Gav ut Islamismen våren 2011  Beskriver islamistiske bevegelser som folkebevegelser som representerer demokratiske krefter mot undertrykkende regimer i Midtøsten  Lite opptatt av islamistisk motivert terror

28 Oppsummering  Sprikende trender: Flere moderne og veltilpassete muslimer og flere radikale jihadister.  Frustrasjon blant (unge) muslimer gir grobunn for radikaliseringsprosesser  Frustrasjonen kan springe ut av manglende suksess i samfunnet, aggressiv polemikk mot islam i media, skuffelse over muslimsk lederskap  Den radikale islamismens motstand mot kompromisser kan føre til islamiseringstiltak for å forebygge mot radikalisering, men disse blir igjen forstått som uakseptable kompromisser  Unge muslimers samfunnskompetanse og ikke-muslimers islamkompetanse er viktige bidrag for å forhindre en voldelig radikalisering av islam – begge deler skapes i videregående skole


Laste ned ppt "Radikalisering av islam Dosent Jan Opsal H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google