Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter

3 ”Her er de...” (Dagbladet september 2001)

4 Opprydding MUSLIM = ISLAMIST = FUNDAMENTALIST = TERRORIST ???

5

6 Dagens tema Er islam en politisk religion? Arven fra kalifatet Modernisering og europeisk dominans: tidlige ideologiske svar Islamismen som tema: 6 forelesninger Hvordan begripe islamismen?

7 Er islam en politisk religion?

8 Politisk islam og muslimsk politikk Hva snakker vi om? Politikk i muslimske flertallsland Muslimsk solidaritet (OIC, Palestina, Irak, Tsjetsjenia) Religi ø s legitimering av regimer og regimers politikk Tanken om at islam har et spesifikt sosialt og politisk budskap - islamismen

9 Islam som herskerlegitimering amir al-mu’minin ”de troendes fyrste” khadim al-haramayn ”tjeneren til de hellige steder” hadim al-haramayn ”han som river ned pyramidene” Muhammad VI Marokko Abdullah Saudi-Arabia Mubarak Egypt

10 Islam som herskerlegitimering Offentlige bevis på fromhet Mahmud Abbas ber i moskeen Geistlige fatwaer som ryggdekning Muhammad al-Tantawi Mufti av Egypt

11 Islam som herskerlegitimering Sekularister låner islamistenes fjær ”Gud bevare Syria og Libanon” Bashar al-Asad og Hasan Nasrallah ”Gud er stor” Iraks flagg siden 1991

12 Er islam ”i seg selv” politisk? Det saudiske flagget: ”Det finnes ikke andre guder enn Gud. Muhammad er Guds sendebud”

13 Er islam ”i seg selv” politisk? Historisk: Vokste fram ved makta, i motsetning til kristendommen Forskjellen kan overdrives: - Det islamske riket var aldri et teokrati - På kristen side: pavemakt og ”kristenrett”

14 Er islam ”i seg selv” politisk? Et spesifikt styresett? sekularister mot islamister Ibadat og mu’amalat Sharia som lov

15 Hvorfor politiseres religionen nå? Identitet: kulturell nasjonalisme ”I’m a Muslim and I’m proud!” Moral: ønske om å underlegge et samfunn i rask endring from disiplin

16 Arven fra kalifatet

17 Stat og religion under kalifatet I førmoderne tid: verden, samfunnet og staten religiøst oppfatta Trosbekjennelsen som politisk program: politisk tawhid og Sharia som lov Kalif, sultan og imam

18 Herskere og undersåtter under kalifatet Den legitime hersker: teori og realitet Herskerens plikt: tilse at Sharia blir praktisert Folkets plikt: lydighet mot herskeren Retten til opprør mot en urettferdig hersker, og frykten for anarki Prinsippet om rådslagning, shura

19 Egalitære aspekter, men ulikhet for loven Ingen arveadel, ikke ”høy og lav” men ”nær og fjern”, stor sosial mobilitet Loven skilte mellom kvinner og menn muslimer og ikke-muslimer frie og slaver

20 Modernisering og europeisk dominans: tidlige ideologiske svar

21 Tradisjonell islam utfordret Økende europeisk dominans militært, økonomisk, politsk, kulturelt utfordrer oppfatninger om islamsk overlegenhet Moderniseringsprosesser utforder etablert sosialt hierarki og dets religiøse rammeverk: urbanisering, kommersialisering, industrialisering, utdanning, sentralisering

22 Ideologiske svar Namik Kemal Khayr al-Din al-Tunisi Islam er forenlig med moderne vestlig tenkning og vitenskap

23 Islamsk oppvåkning: al-nahda Jamal al-Din al-Afghani Muhammad Abduh Muslimer må stå sammen og holde fast ved sin religion i forsvar mot vesten - Islam må reformeres med utgangspunkt i det sanne islam som rådde på Profetens tid - Lov + fornuft

24 Neste generasjon deler seg Proto-islamist: Muhammad Rashid Rida mot en reformert Sharia Sekularistisk motstykke: Ali Abd al-Raziq islamsk begrunnelse for sekularisme

25 Ulike fokus for lojalitet Tre arabiske termer for ”nasjon” watan = (fedre)land qawm = folk, etnisk gruppe umma = felleskap i vid betydning, men ofte: ”felleskapet av de troende”

26 Det muslimske brorskap: starten på den moderne islamismen Grunnlagt 1928: et selskap for indremisjon Et sosialt budskap: for moral og for utvikling Et politisk budskap: mot britene og for nasjonal styrke Palestina 1936 og 1948 Hasan al-Banna Fra intellektuelle elitesirkler til sosial og politisk folkebevegelse

27 AL-NAHDA Afghani og Abduh Rashid Rida ”Salafiyya” Sekularister Lutfi al-Sayyid Abd al-Raziq ISLAMISME Hasan al-Banna Det muslimske brorskap arabisk nasjonalisme ”revolusjonær” jihadi-tendens al-gama’a al-islamiyyya Sayyid Qutb Hasan al-Hudaybi Umar al-Tilmisani legalisme, ikke-vold Det muslimske brorskap

28 Islamisme? Islamisme er en ideologisk retning som framhever at religionen islam ikke bare berører den enkeltes trosforhold, men inneholder gudegitte retningslinjer som bør styre også samfunnsmessige, juridiske og politiske forhold i muslimske samfunn. For de fleste islamister innebærer dette synet et krav om at Sharia, den islamske loven basert på Koranen og Profetens Sunna, må være basis for lovverket.

29 Islamismen som tema: 6 forelesninger

30 30. august: Jihad og da’wa ”Radikal” og ”moderat” islamisme: Flertallet (”mainstream”): Ikhwani-tendensen reformorientert, legalistisk, ikke-voldelig Mindretallet: Salafi-jihadi-tendensen konservativ, revolusjonær, voldelig

31 Viktige islamistiske bevegelser MAROKKOAL-ADL WAL-IHSANAbd al-Salam Yasin PJDSa’d al-Din al-Uthmani ALGERIEFIS HAMAS (MB) TUNISIAAL-NAHDARached Ghannouchi EGYPTMUSLIMSKE BRORSKAP (MB) Muhammad Mahdi Akif Abd al-Mun’im Abu al-Futuh PALESTINAHAMAS (MB)Khalid Mish’al, Ismail Haniyya ISLAMSK JIHAD JORDANISLAMSK HANDLINGSFRONT (MB)

32 Viktige islamistiske bevegelser SYRIAMUSLIMSKE BRORSKAP LIBANONHIZBULLAHHasan Nasrallah IRAKSCIRIAbd al-Aziz al-Hakim Al-Da’waNuri al-Maliki Sadr-gruppaMuqtada al-Sadr Ayatollah Ali al-.Sistani Iraks islamske partiTariq al-Hashimi Al-Qa’ida JEMENHIZB AL-ISLAH TYRKIAAKPRecep Tayyip Erdogan IRANKonservativeMahmud Ahmadinezhad ReformisterMohammad Khatami Sa’id Hajjarian

33 6. september: Reaksjonær eller progressiv? Islamismen, demokratiet og kvinnene Krav om demokrati, men er det forenlig med kravet om Sharia som gjeldende lov? Hva med rettighetene til kvinner og ikke- muslimer?

34 13. september: Islamister i opposisjon mot en autoritær stat Egypt: Det muslimske brorskap eneste reelle moderne parti og folkebevegelse i opposisjon mor korrupt diktatur

35 20. september: Islamister ved makta Iran: Hvem har makta når Gud skal styre? Kan noen snakke på Guds vegne?

36 8. november: Islamister i et demokrati Tyrkia: Islamistene leder Tyrkia mot Europa Må islamistene slutte å være islamister for å få lov å styre?

37 15. november: Reaksjonær eller progressiv? Ideologisk utvikling og sosial rolle i dag PÅSTAND: Islamismen er ikke en reaksjon mot modernisering I stor grad er islamismen modernisering: - Med masseutdanning, bedrede levekår og økt mobilitet blir folkets kultur synlig i politikk og samfunnsliv - Islamistene går i bresjen for økonomisk, administrativ, sosial og politisk modernisering

38 Hvordan begripe islamismen

39 Forskingsfelt og minefelt Naivister og alarmister: Frankrike: Gilles Kepel mot François Burgat USA: Martin Kramer, Daniel Pipes og angrepet på ”Middle East Studies”

40 Advarsel Vi har en rekke akademikere i dette landet som nærer romantisk-sosialistiske forestillinger om midtøstens islamister, og som fremstiller dem som frihets- og fremskrittsforkjempere. Erketypisk i så måte er vel Bjørn Olav Utvik som med boken The Pious Road to Development fremstiller islamistene som et motstykke til KrF og den norske lekmannsbevegelsen

41 Konnotasjoner til fundamentalisme Bokstavtro Fanatisme, ekstremisme Terror, voldsmetoder Utviklingsfiendtlighet ”Tilbake til middelalderen”

42 Faren (?) for å ”go native” Vi må sette fordommer til side for å vinne forståelse. Men er forklare, forstå = akseptere, forsvare? Deskriptiv vs. normativ tilnærming ”Innsikt gjennom nærhet” vs. ”kritisk distanse” Lar det seg forene?


Laste ned ppt "Introduksjon til politisk islam Islamismens røtter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google