Prof. Hallvard Ødegaard

Name: Prof. Hallvard Ødegaard
Uploaded: 2017-10-18T23:07:48+00:00
Duration: PTM39S36
Channel: Snorre Andresen
Description: Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard
BM2 Miljøteknikk VANNRESSURSER OG VANNFORURENSNING Foreleser : Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for vassbygging Forelesning 2: VANNKVALITET OG VANNFORURENSNING NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

VANNKVALITETSPARAMETRE
FYSISKE - Temp., tetthet, viskositet etc - Partikkelinnhold - turbiditet, suspendert stoff etc Sensoriske - Farge, lukt, smak etc KJEMISKE - Organisk stoff – Eks: TOC, COD(KOF), BOD(BOF7) etc - Næringsstoffer – Eks: Fosfor, nitrogen etc - Salter – Eks: Nitrat, sulfat, klorid etc - Metaller – Eks: Kobber, sink, kadmium, kvikksølv etc Organiske miljøgifter – Eks: PCB, DDT, PAH etc MIKROBIOLOGISKE/HYGIENISKE - Bakterieinnhold - Kimtall, Coli, E-coli, Clostridier etc NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

KLASSIFISERING AV VANNKVALITET I fjorder og kystfarvann I FERSKVANN NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

KLASSIFISERING AV TILSTAND –
FERSKVANN Ut fra tilstand er det så laget tilsvarende skjema for egnethet til: Drikkevann Jordvanning Friluftsbad og rekreasjon Fiskeoppdrett Sportsfiske NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

KLASSIFISERING AV EGNETHET –
RÅVANN FOR DRIKKEVANN Lysblå : Godt egnet Grønn : Egnet Oransje: Mindre egnet Rød : Ikke egnet NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

BESTEMMELSE AV FORURENSNINGSGRAD
Forurensningsgraden bestemmes som forholdet mellom vannets tilstand og forventet naturtilstand. I tabellene er klasseinndelingen for noen parametre angitt NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

DET BIOLOGISKE KRETSLØP I EN VANNFOREKOMST Et funksjonsdyktig organismesamfunn består av tre hovedgrupper Primærprodusentene (alger og høyere planter) Konsumentene (protozoer, mark, larver, krepsdyr, snegl, fisk og varmblodige dyr) Nedbrytere (bakterier og sopp) Pilene angir material transporten mellom komponentene. Solenergien driver systemet NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

ORGANISMELIVET I EN VANNFOREKOMST Primærprodusentene (alger og høyere planter) produserer organiske stoffer fra uorganiske forbindelser med sollys som energikilde. Konsumentene (protozoer, mark, larver, krepsdyr, snegl, fisk og varmblodige dyr) omsetter de organiske stoffene videre i næringskjeden. Nedbryterne (bakterier og sopp) sørger for at uorganske forbindelser igjen blir tilgjengelige for primærprodusentene NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

ULIKE TYPER AV ORGANISMER I EN VANNFOREKOMST NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

VANNKVALITETSENDRINGER SOM
FØLGE AV FORURENSNING Sapprobiering Skyldes overbelastning av organisk stoff Eutrofiering Skyldes overbelastning av næringsstoffer Forsuring Skyldes sur nedbør og lav bufferkapasitet i grunnen Forgiftning Skyldes overbelastning av miljøgifter Hygienisk kontaminering Skyldes forurensning av sykdomsfremkallende mikroorg. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

SAPPROBIERING Overvekst av bakterier sfa for stor tilførsel av organisk stoff Lange bakteriegrupper, f. eks lammehaler (Sphaerotilus natans) dekker hele bunnen Dominerende sopptyper: Fusarium aqueductum, Geotrichium candidum, Leptomitus lacteus Aerobe organismer bruker organisk stoff til sin vekst under forbruk av oksygen: BOD (Org. Stoff) + O2 bakterier CO2 + H2O Om alt oksygen forbrukes får vi anaerobe (råtne) forhold med dannelse av CH4 og H2S (lukt) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Biologisk oksygenforbruk (BOD)
Mikroorganismer bryter ned organisk materiale i vann til sluttprodukter som CO2, SO4, PO4 og NO3 Aerob nedbrytning (tilgang på oksygen): Org. stoff + O2 => CO2 + H20 + nye celler + stabile produkter (NO3, PO4, SO4,…) Anaerob nedbrytning (fravær av oksygen): Org. stoff => CO2 + H2O + nye celler + ustabile produkter (H2S, NH3, CH4,…) Dette oksygenforbruket skyldes nedbrytningen av karbon-materiale (C) og kalles derfor CBOD Oksygenforbruk kan også skyldes omsetning av nitrogen (N) og kalles derfor NBOD NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

BIOLOGISK OKSYGENFORBRUK I EN LAB-TEST
BOD er et mål for mengden av organisk stoff som kan brytes ned aerobt (oksyderes) av mikroorganismer. Parameteren gir dermed uttrykk for hvor stort O2- forbruket blir i en resipient. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

BOD - FORLØPET Nedbrytningshastigheten avhengig av gjenværende mengde organisk stoff i prøveflasken etter tiden t (Lt): dLt / dt = -k Lt som videre gir: Lt = L0 e -kt der L0 er utgangsmengden (eller det endelige O2-forbruk) L0 = BODt + Lt (dvs. BOD etter tiden t pluss gjenværende mengde Lt) BODt = L0 (1- e-kt) (1.orden) kT = k20 (T-20) der  ~ 1,047 kT = 0,35 - 0,70 (dag-1) for råkloakk kT = 0,12 - 0,23 (dag-1) for forurenset elvevann NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Total BOD,CBOD,NBOD BOD-forløp uten tilstedeværelse oksyderbart nitrogen-amonium-NH4 BOD-forløp under tilstedeværelse av ammonium i vannet Ammonium oksyderes (nitrifikasjon) bakteriegruppen Nitrosomonas: 2NH3 + 3O2 => 2NO2- + 2H+ + 2H2O bakteriegruppen Nitrobakter: 2NO2- + O2=> 2NO3- Dette gir et ekstra forbruk (NBOD) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

OMSETNINGEN AV NITROGEN Organisk N hydrolyseres først til ammonium (NH4+) som dernest oksideres videre til nitritt (NO2-) og nitrat (NO3-) gjennom nitrifikasjon. Nitrat kan videre omdannes til N2-gass under anoksiske forhold (uten O2 til stede- f.eks i bunnsediment), kalles denitrifikasjon NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

PUNKTKILDE, STRØMNING OG O2 I EN ELV
Deoksygenering (reduksjon av O2-kons.) Konsentrasjonen av oppløst oksygen (DO) er den vanligste indikator på en elvs helsetilstand Problemene begynner oftest ved DO < 4-5 mg/l I ekstreme situasjoner kan anaerobe forhold inntreffe og de fleste naturlige livsformer i elven forsvinner i en viss strekning nedstrøms utslippspunktet I en forenklet modell kan man si at det er to prosesser som virker: a) mikroorganismer forbruker oksygen når C og N oksyderes, og b) vannets egenlufting tilfører oksygen til vannmassene Oksygen-konsentrasjonen blir da avhengig av BOD-konsentrasjonen, nedbrytningshastigheten, luftings-hastigheten og tiden (eller avstand fra utslippet) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

DEOKSYGENERING (RED. AV O2-KONS.)
Konsentrasjonen av oppløst oksygen (DO) er den vanligste indikator på en elvs helsetilstand Problemene begynner oftest ved DO < 4-5 mg/l I ekstreme situasjoner kan anaerobe forhold inntreffe og de fleste naturlige livsformer i elven forsvinner i en viss strekning nedstrøms utslippspunktet I en forenklet modell kan man si at det er to prosesser som virker: a) mikroorganismer forbruker oksygen når C og N oksyderes, og b) vannets egenlufting tilfører oksygen til vannmassene Oksygen-konsentrasjonen blir da avhengig av BOD-konsentrasjonen, nedbrytningshastigheten, luftings-hastigheten og tiden (eller avstand fra utslippet) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

DEOKSYGENERING I ELVEN MATEMATISK
Deoksygeneringshastigheten (1. orden) = kdLt kd = deoksygenerings hastighetskonstanten, som avhenger av det organiske stoffets bionedbrytbarhet og elvens strømningsforhold (eksempelvis: 0,2/dag) Lt = gjenværende BOD (mg/l) konsentrasjon etter t (dager) Bruker ligningen Lt = L0 e-kt , som gir: kdLt = kd L0 e-kdt , der L0 er BOD i elven like etter utslipp Antar umiddelbar og fullstendig blanding, som gir: L0 = (QwLw + QrLr) / (Qw + Qr), der Lw er BOD i avløpsutslippet NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

OKSYGENTILFØRSEL VED LUFTING
Luftingshastigheten (1. orden) = kr D = kr (DOs-DO) kr = luftingskonstanten (dag-1) som avhenger mye av elven D = oksygendeficit = metningskonsentrasjon - reell kons. av O2 Empirisk funnet: kr = (3,9 u1/2 )/H3/2 kr = luftingskonstanten ved 20 oC (dag-1) = eks.: 0,46-0,69 for en stor elv og normale strømningshastigheter u = midlere strømningshastighet (m/s) H = midlere strømningsdybde (m) D0 = DQs - (QwDOw + QrDOr)/(Qw + Qr) D0 = vektet oksygendeficit etter blanding ved utslippet NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

DEOKSYGENERING OG LUFTING KOMBINERT
I en elv virker de to prosessene samtidig, og de virker mot hverandre Samlet sett blir oksygen-endringen følgende: dD/dt = kd L0 e-kdt - kr D, som har løsningen: D = (kdL0/(kr-kd))*(e-kdt - e-krt) + D0 e-krt, eller omskrevet: DO = DOs - [(kdL0/(kr-kd)*(e-kdt - e-krt) + D0 e-krt] DOs hentes fra tabeller (ved en gitt T og saltholdighet) Dette uttrykket gir grunnlaget for å plotte DO = fn(t) som vil gi en kurve over oksygen-kons. i elven som funksjon av tid eller avstand fra utslippet NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

OKSYGENSVIKT I EN ELV NEDSTRØMS KILDEN
Oksygen forbrukes på strekningen x=0 til xc men vil deretter øke igjen p.g.a. lufting i vannmassene NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

SELVRENSING NEDSTRØMS PUNKTUTSLIPP I ELV Nedstrøms et kommunalt utslipp blir forurensningene omsatt av organismer i vannet. Dette kalles vassdragets selvrensing. Figuren viser noen karakteristiske kjemiske og biologiske i rennende vann NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Rensetiltak vil forhindre vekst i vassdraget (resipienten) De følgende bilder gir eksempler NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

EFFEKT I ELV ETTER UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN Intet avløpsvann 5 % biol. renset 5 % mek.renset 5 % kjem. renset NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

EFFEKT I ELV ETTER UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN Intet avløpsvann 0,5 % biol. renset 5 % biol. renset 5 % mek.renset 0,5 % kjem renset 5 % kjem. renset NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

EUTROFIERING - OVERGJØDSLING Eutrofiering skyldes for stor tilførsel av næringsstoffer (primært P og N) Overgjødslingen fører til alge- oppblomstring Flere problemer følger algene Oksygenforbruk når algene dør/ brytes ned (algene er org. stoff) Mange alger skiller ut toxiner Mange alger skiller ut stoffer som gir lukt og smak på vannet Eutrofiering kan finne sted i ferskvann I innsjøer (vanlig problem) (bilde 1) I elver-fastsittende alger (bilde 2) og i marine farvann (fjorder og poller) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

SKJEMATISK BILDE AV EUTROFIERINGSPROSESSEN NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

TROFIGRAD I INNSJØER Vollenweiders erfarings- modell for sammenhengen mellom trofigrad, innsjøers middeldyp og fosforbelastning Når belastningen øker slik at en innsjø beveger seg fra det oligotrofe (næringsfattige) område i diagrammet opp i det mesotrofe området, må dette regnes som foruroligende. Når sjøen beveger seg inn i det eutrofe (næringsrike) området vil situasjonen være kritisk. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Algene må fjernes ved rensing
EUTROFIERINGS UTVIKLINGEN I GJERSJØEN, OPPEGÅRD Sjøen er vannkilde for Oppegård kommkune Algene må fjernes ved rensing NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

ALGEVEKST OG NÆRINGSSTOFF BEHOV
Algefotosyntese kan baseres på følgende formel: 106 CO NO3- + HPO H2O + 18 H+ = C106H263O110N16P O2 Forbruker altså støkiometriske mengder N og P N/P = (16*14)/(1*31) = 7,2 (der 14 og 31 er molvekt for N og H) Ferskvann: Forholdet N/P ~ 10, dvs. er oftest P-begrenset Sjøvann: Forholdet N/P < 5, dvs. er oftest N-begrenset Eutrofieringssituasjonen kan dermed kontrolleres ved å redusere utslippet av det begrensende næringsstoff Ferskvann: Fjern fosfor fra avløpsutslippene! Sjøvann: Fjern nitrogen fra avløpsutslippene! Brakkvann (fjorder): Fjern både N og P fra avløpsutslippene NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

FOSFOR OG NITROGEN I NORSKE INNSJØER NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

FOSFOR-BALANSEN I EN GODT BLANDET INNSJØ
QCin+ S=QC + vsAC som gir: C = (QCin + S) / (Q + vs A) vs er empirisk bestemt til rundt m/år (dvs. partikulært bundet fosfor) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

VANNETS TETTHET OG TEMPERATUR-ENDRING
Vannets relative tetthet (kg/m3) er høyest ved +4 oC Tetthets-variasjoner i en innsjø/fjord gir merkbare vannstrømmer, men fører også til at temperaturen i dyp-lagene er forholdsvis stabil. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

TEMPERATUR-ENDRINGER OG LAGDELING
Temperaturens variasjoner over året gir en sterk lagdeling av innsjøer, spesielt om sommeren Sprangskiktet (”thermocline”) kan utnyttes ved å legge drikkevannsinntak i dyp-lagene, eller ved dyputslipp under sprangskiktet i fjorder for å få en innlagring av kloakkutslipp under overflatelaget. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

OKSYGENFORHOLD I LAGDELTE SJØER
I eutrofe sjøer forbrukes oksygenet i dyp-lagene fordi organisk materiale (døde alger) brytes ned. Situasjonen forverres utover sommeren. Dette kan gi vond lukt og smak på vannet, og skade flora/fauna i sjøen. I oligotrofe sjøer er dette ikke noe problem. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

HAVSTRØMMER OG ALGER LANGS NORSKEKYSTEN NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

KLASSIFISERING MARIN EUTROFIERING NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

KLASSIFISERING AV EGNETHET
EKSEMPEL : BADING NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

EKSEMPEL 1: O2-konsentrasjonen på 80 m dyp i Vest- fjorden (Oslofjord) i tidsrommet ) EKSEMPEL 2: Klorofyll a i Vest- fjorden (Oslofjord) i tidsrommet ) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

TILFØRSLER AV FOSFOR LANGS KYSTEN Tilførsler fra befolkning (kloakk) og jordbruk dominerer på Sør-Østlandet og i fjordene Tilførsler fra akvakultur dominerer på kysten på Vestlandet og i Nor-Norge Strekningen Svenske grensa til Boknfjorden er definert som sensitivt mhp P og her vi har P- fjerningsanlegg NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

TILFØRSLER AV NITROGEN LANGS KYSTEN Tilførsler fra befolkning (kloakk) og jordbruk dominerer på Sør-Østlandet Tilførsler fra akvakultur dominerer på Vestlandet og i Nor-Norge Det er kun strekningen Svenske- grensa til Jomfruland som er definert som sensitivt mhp N og her vi har N-fjerningsanlegg NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

FORSURING Årsakene til forsuringen er todelt :
KONSEKVENSER AV SUR NEDBØR Årsakene til forsuringen er todelt : Tilførsler av (langtransporterte) luftforurensninger (svovelforb.) Lav bufferkapasitet (alkalitet) i norsk vann pga jordbunnsforholdene Konsekvenser av sur nedbør : Fiskedød, skogsdød, løsliggjøring av aluminium etc Positiv utvikling som følge av rensetiltak i Norge, England og Øst-Europa NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

PROSESSER I FORBINDELSE MED SUR NEDBØR NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

ALKALIET GIR BUFFER-EFFEKT MOT PH-FALL
Sur nedbør gir sure vannmasser fordi H2SO4 frigir ioner av H+, men denne effekten motvirkes når det er bikarbonat (HCO3-) tilstede i vannet. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

EKSEMPEL PÅ FISKEPOPULASJONENS
AVHENGIGHET AV INNSJØENS BUFFERKAPASITET Godt buffrede sjøer (pH>6) har rik fiskebestand Sure sjøer (pH<5) har svært lite fisk Tiltak mot sure sjøer er kalking av sjø og vassdrag, foruten reduksjon av utslipp til luft (langtransportert) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

TOKSISITET (GIFTVIRKNING) Årsaker til giftvirkning: Tungmetaller As, F, Ni, Zn, Ag, Cd, Pb, Hg, Cr, Cu, etc Organiske miljøgifter (eksempler) PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner PCB (polyklorerte bifenyler ) HCB (hexaklorbenzen) Algetoxiner (feks blåskjellforgiftning) Pesticider (feks DDT (dikloridfenyltrikloretan) NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

TUNGMETALLFORURENSNING Gruveforurensning Utslipp fra ”Zinken” i Odda NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

PESTICIDER Klorerte hydrokarboner DDE DDT Pesticider benyttes som middel mot ugras og uønskedesinsekter Klorerte hydrokarboner, som for eksempel DDT er persistente (tungt ned- brytbare) og akkumuleres i fettvev i organismene noe som påvirker nærings- kjeden Dioxin – Dannes også ved forbrenning – kreftfremk. NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

FLYKTIGE ORGANISKE FORBINDELSER Brukes som løsningsmidler i industrien etc. Bidrar til grunnvannsforurensning NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

GENETISK FORANDRING Østrogenliknende stoffer i fisk NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

HYGIENISK KONTAMINERING Hygienisk kontaminering kan være et samlebegrep for : Patogene bakterier – eksempler: Termotolerante bakterier - Indikerer fersk fekal forur. Salmonella – tyfus, mageinfeksjon Vibrio chlorae - kolera Parasittiske protozoer - eks Cryptospiridium, Giardia - Gir mageinfeksjoner, diaré Virus – kan gi gulsott, poliomelitt, øyeinfeksjoner, diaré Hormonhermere (endocryne disruptors) Eksempel : dioksin NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

EKSEMPLER PÅ VANNBÅRNE SYKDOMMER NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

KLASSIFISERING AV VANNBÅRNE SYKDOMMER NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

EKSEMPLER PÅ GLOBAL DØDELIGHET SOM FØLGE
AV VANNBÅRNE INFEKSJONSSYKDOMMER NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

EKSEMPEL PÅ SPREDNING AV KOLERA FRA INDONESIA NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard

Prof. Hallvard Ødegaard

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Prof. Hallvard Ødegaard"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Prof. Hallvard Ødegaard

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Prof. Hallvard Ødegaard"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding