Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk Foreleser :

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk Foreleser :"— Utskrift av presentasjonen:

1 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk Foreleser : Prof. Hallvard Ødegaard Institutt for vassbygging Forelesning 2: VANNKVALITET OG VANNFORURENSNING VANNRESSURSER OG VANNFORURENSNING

2 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VANNKVALITETSPARAMETRE FYSISKE - Temp., tetthet, viskositet etc - Partikkelinnhold - turbiditet, suspendert stoff etc - Sensoriske - Farge, lukt, smak etc KJEMISKE - Organisk stoff – Eks: TOC, COD(KOF), BOD(BOF 7 ) etc - Næringsstoffer – Eks: Fosfor, nitrogen etc - Salter – Eks: Nitrat, sulfat, klorid etc - Metaller – Eks: Kobber, sink, kadmium, kvikksølv etc - Organiske miljøgifter – Eks: PCB, DDT, PAH etc MIKROBIOLOGISKE/HYGIENISKE - Bakterieinnhold - Kimtall, Coli, E-coli, Clostridier etc

3 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard KLASSIFISERING AV VANNKVALITET I FERSKVANN I fjorder og kystfarvann

4 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard KLASSIFISERING AV TILSTAND – FERSKVANN Ut fra tilstand er det så laget tilsvarende skjema for egnethet til: Drikkevann Jordvanning Friluftsbad og rekreasjon Fiskeoppdrett Sportsfiske

5 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard KLASSIFISERING AV EGNETHET – RÅVANN FOR DRIKKEVANN Lysblå : Godt egnet Grønn : Egnet Oransje: Mindre egnet Rød : Ikke egnet

6 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BESTEMMELSE AV FORURENSNINGSGRAD Forurensningsgraden bestemmes som forholdet mellom vannets tilstand og forventet naturtilstand. I tabellene er klasseinndelingen for noen parametre angitt

7 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard DET BIOLOGISKE KRETSLØP I EN VANNFOREKOMST Pilene angir material transporten mellom komponentene. Solenergien driver systemet Et funksjonsdyktig organismesamfunn består av tre hovedgrupper Primærprodusentene (alger og høyere planter) Konsumentene (protozoer, mark, larver, krepsdyr, snegl, fisk og varmblodige dyr) Nedbrytere (bakterier og sopp)

8 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard ORGANISMELIVET I EN VANNFOREKOMST Primærprodusentene (alger og høyere planter) produserer organiske stoffer fra uorganiske forbindelser med sollys som energikilde. Konsumentene (protozoer, mark, larver, krepsdyr, snegl, fisk og varmblodige dyr) omsetter de organiske stoffene videre i næringskjeden. Nedbryterne (bakterier og sopp) sørger for at uorganske forbindelser igjen blir tilgjengelige for primærprodusentene

9 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard ULIKE TYPER AV ORGANISMER I EN VANNFOREKOMST

10 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard VANNKVALITETSENDRINGER SOM FØLGE AV FORURENSNING Sapprobiering Skyldes overbelastning av organisk stoff Eutrofiering Skyldes overbelastning av næringsstoffer Forsuring Skyldes sur nedbør og lav bufferkapasitet i grunnen Forgiftning Skyldes overbelastning av miljøgifter Hygienisk kontaminering Skyldes forurensning av sykdomsfremkallende mikroorg.

11 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard SAPPROBIERING Overvekst av bakterier sfa for stor tilførsel av organisk stoff Lange bakteriegrupper, f. eks lammehaler (Sphaerotilus natans) dekker hele bunnen Dominerende sopptyper: Fusarium aqueductum, Geotrichium candidum, Leptomitus lacteus Aerobe organismer bruker organisk stoff til sin vekst under forbruk av oksygen: BOD (Org. Stoff) + O 2 bakterier CO 2 + H 2 O Om alt oksygen forbrukes får vi anaerobe (råtne) forhold med dannelse av CH 4 og H 2 S (lukt)

12 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Mikroorganismer bryter ned organisk materiale i vann til sluttprodukter som CO 2, SO 4, PO 4 og NO 3 Aerob nedbrytning (tilgang på oksygen): Org. stoff + O 2 => CO 2 + H nye celler + stabile produkter (NO 3, PO 4, SO 4,…) Anaerob nedbrytning (fravær av oksygen): Org. stoff => CO 2 + H 2 O + nye celler + ustabile produkter (H 2 S, NH 3, CH 4,…) Dette oksygenforbruket skyldes nedbrytningen av karbon- materiale (C) og kalles derfor CBOD Oksygenforbruk kan også skyldes omsetning av nitrogen (N) og kalles derfor NBOD Biologisk oksygenforbruk (BOD)

13 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BIOLOGISK OKSYGENFORBRUK I EN LAB-TEST BOD er et mål for mengden av organisk stoff som kan brytes ned aerobt (oksyderes) av mikroorganismer. Parameteren gir dermed uttrykk for hvor stort O 2 - forbruket blir i en resipient.

14 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Nedbrytningshastigheten avhengig av gjenværende mengde organisk stoff i prøveflasken etter tiden t (L t ): dL t / dt = -k L t som videre gir: L t = L 0 e -kt der L 0 er utgangsmengden (eller det endelige O 2 -forbruk) L 0 = BOD t + L t (dvs. BOD etter tiden t pluss gjenværende mengde L t ) BOD t = L 0 (1- e -kt ) (1.orden) k T = k 20  ( T-20 ) der  ~ 1,047 k T = 0,35 - 0,70 (dag -1 ) for råkloakk k T = 0,12 - 0,23 (dag -1 ) for forurenset elvevann BOD - FORLØPET

15 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Total BOD,CBOD,NBOD BOD-forløp uten tilstedeværelse oksyderbart nitrogen-amonium-NH 4 BOD-forløp under tilstedeværelse av ammonium i vannet Ammonium oksyderes (nitrifikasjon) – bakteriegruppen Nitrosomonas: 2NH 3 + 3O 2 => 2NO H + + 2H 2 O – bakteriegruppen Nitrobakter: 2NO O 2 => 2NO 3 - Dette gir et ekstra forbruk (NBOD)

16 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard OMSETNINGEN AV NITROGEN Organisk N hydrolyseres først til ammonium (NH 4 + ) som dernest oksideres videre til nitritt (NO 2 - ) og nitrat (NO 3 - ) gjennom nitrifikasjon. Nitrat kan videre omdannes til N 2 -gass under anoksiske forhold (uten O 2 til stede- f.eks i bunnsediment), kalles denitrifikasjon

17 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard PUNKTKILDE, STRØMNING OG O 2 I EN ELV

18 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Konsentrasjonen av oppløst oksygen (DO) er den vanligste indikator på en elvs helsetilstand Problemene begynner oftest ved DO < 4-5 mg/l I ekstreme situasjoner kan anaerobe forhold inntreffe og de fleste naturlige livsformer i elven forsvinner i en viss strekning nedstrøms utslippspunktet I en forenklet modell kan man si at det er to prosesser som virker: –a) mikroorganismer forbruker oksygen når C og N oksyderes, og –b) vannets egenlufting tilfører oksygen til vannmassene Oksygen-konsentrasjonen blir da avhengig av BOD- konsentrasjonen, nedbrytningshastigheten, luftings- hastigheten og tiden (eller avstand fra utslippet) DEOKSYGENERING (RED. AV O 2 -KONS.)

19 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Deoksygeneringshastigheten (1. orden) = k d L t –k d = deoksygenerings hastighetskonstanten, som avhenger av det organiske stoffets bionedbrytbarhet og elvens strømningsforhold (eksempelvis: 0,2/dag) –L t = gjenværende BOD (mg/l) konsentrasjon etter t (dager) Bruker ligningen L t = L 0 e -kt, som gir: k d L t = k d L 0 e -kdt, der L 0 er BOD i elven like etter utslipp Antar umiddelbar og fullstendig blanding, som gir: L 0 = (Q w L w + Q r L r ) / (Q w + Q r ), der L w er BOD i avløpsutslippet DEOKSYGENERING I ELVEN MATEMATISK

20 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Luftingshastigheten (1. orden) = k r D = k r (DO s -DO) –k r = luftingskonstanten (dag -1 ) som avhenger mye av elven –D = oksygendeficit = metningskonsentrasjon - reell kons. av O 2 Empirisk funnet: k r = (3,9 u 1/2 )/H 3/2 –k r = luftingskonstanten ved 20 o C (dag -1 ) = eks.: 0,46-0,69 for en stor elv og normale strømningshastigheter –u = midlere strømningshastighet (m/s) –H = midlere strømningsdybde (m) D 0 = DQ s - (Q w DO w + Q r DO r )/(Q w + Q r ) –D 0 = vektet oksygendeficit etter blanding ved utslippet OKSYGENTILFØRSEL VED LUFTING

21 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard I en elv virker de to prosessene samtidig, og de virker mot hverandre Samlet sett blir oksygen-endringen følgende: dD/dt = k d L 0 e -kdt - k r D, som har løsningen: D = (k d L 0 /(k r -k d ))*(e -kdt - e -krt ) + D 0 e -krt, eller omskrevet: DO = DO s - [(k d L 0 /(k r -k d )*(e -kdt - e -krt ) + D 0 e -krt ] DO s hentes fra tabeller (ved en gitt T og saltholdighet) Dette uttrykket gir grunnlaget for å plotte DO = fn(t) som vil gi en kurve over oksygen-kons. i elven som funksjon av tid eller avstand fra utslippet DEOKSYGENERING OG LUFTING KOMBINERT

22 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard OKSYGENSVIKT I EN ELV NEDSTRØMS KILDEN Oksygen forbrukes på strekningen x=0 til x c men vil deretter øke igjen p.g.a. lufting i vannmassene

23 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard SELVRENSING NEDSTRØMS PUNKTUTSLIPP I ELV Nedstrøms et kommunalt utslipp blir forurensningene omsatt av organismer i vannet. Dette kalles vassdragets selvrensing. Figuren viser noen karakteristiske kjemiske og biologiske i rennende vann

24 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Rensetiltak vil forhindre vekst i vassdraget (resipienten) De følgende bilder gir eksempler

25 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard EFFEKT I ELV ETTER UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN Intet avløpsvann 5 % mek.renset 5 % biol. renset 5 % kjem. renset

26 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard EFFEKT I ELV ETTER UTSLIPP AV RENSET AVLØPSVANN Intet avløpsvann 5 % mek.renset 5 % biol. renset 5 % kjem. renset 0,5 % biol. renset 0,5 % kjem renset

27 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard EUTROFIERING - OVERGJØDSLING Eutrofiering skyldes for stor tilførsel av næringsstoffer (primært P og N) Overgjødslingen fører til alge- oppblomstring Flere problemer følger algene Oksygenforbruk når algene dør/ brytes ned (algene er org. stoff) Mange alger skiller ut toxiner Mange alger skiller ut stoffer som gir lukt og smak på vannet Eutrofiering kan finne sted i ferskvann I innsjøer (vanlig problem) (bilde 1) I elver-fastsittende alger (bilde 2) og i marine farvann (fjorder og poller)

28 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard SKJEMATISK BILDE AV EUTROFIERINGSPROSESSEN

29 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard TROFIGRAD I INNSJØER Vollenweiders erfarings- modell for sammenhengen mellom trofigrad, innsjøers middeldyp og fosforbelastning Når belastningen øker slik at en innsjø beveger seg fra det oligotrofe (næringsfattige) område i diagrammet opp i det mesotrofe området, må dette regnes som foruroligende. Når sjøen beveger seg inn i det eutrofe (næringsrike) området vil situasjonen være kritisk.

30 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard EUTROFIERINGS UTVIKLINGEN I GJERSJØEN, OPPEGÅRD Sjøen er vannkilde for Oppegård kommkune Algene må fjernes ved rensing

31 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Algefotosyntese kan baseres på følgende formel: 106 CO NO 3- + HPO H 2 O + 18 H + = C 106 H 263 O 110 N 16 P O 2 –Forbruker altså støkiometriske mengder N og P N/P = (16*14)/(1*31) = 7,2 (der 14 og 31 er molvekt for N og H) –Ferskvann: Forholdet N/P ~ 10, dvs. er oftest P-begrenset –Sjøvann: Forholdet N/P < 5, dvs. er oftest N-begrenset Eutrofieringssituasjonen kan dermed kontrolleres ved å redusere utslippet av det begrensende næringsstoff –Ferskvann: Fjern fosfor fra avløpsutslippene! –Sjøvann:Fjern nitrogen fra avløpsutslippene! Brakkvann (fjorder): Fjern både N og P fra avløpsutslippene ALGEVEKST OG NÆRINGSSTOFF BEHOV

32 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard FOSFOR OG NITROGEN I NORSKE INNSJØER

33 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard QC in + S=QC + v s AC som gir: C = (QC in + S) / (Q + v s A) v s er empirisk bestemt til rundt m/år (dvs. partikulært bundet fosfor) FOSFOR-BALANSEN I EN GODT BLANDET INNSJØ

34 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Vannets relative tetthet (kg/m 3 ) er høyest ved +4 o C Tetthets-variasjoner i en innsjø/fjord gir merkbare vannstrømmer, men fører også til at temperaturen i dyp- lagene er forholdsvis stabil. VANNETS TETTHET OG TEMPERATUR-ENDRING

35 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard TEMPERATUR-ENDRINGER OG LAGDELING Temperaturens variasjoner over året gir en sterk lagdeling av innsjøer, spesielt om sommeren Sprangskiktet (”thermocline”) kan utnyttes ved å legge drikkevannsinntak i dyp-lagene, eller ved dyputslipp under sprangskiktet i fjorder for å få en innlagring av kloakkutslipp under overflatelaget.

36 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard OKSYGENFORHOLD I LAGDELTE SJØER I eutrofe sjøer forbrukes oksygenet i dyp-lagene fordi organisk materiale (døde alger) brytes ned. Situasjonen forverres utover sommeren. Dette kan gi vond lukt og smak på vannet, og skade flora/fauna i sjøen. I oligotrofe sjøer er dette ikke noe problem.

37 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard HAVSTRØMMER OG ALGER LANGS NORSKEKYSTEN

38 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard KLASSIFISERING MARIN EUTROFIERING

39 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard KLASSIFISERING AV EGNETHET EKSEMPEL : BADING

40 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard EKSEMPEL 1: O 2 -konsentrasjonen på 80 m dyp i Vest- fjorden (Oslofjord) i tidsrommet ) EKSEMPEL 2: Klorofyll a i Vest- fjorden (Oslofjord) i tidsrommet )

41 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard TILFØRSLER AV FOSFOR LANGS KYSTEN Tilførsler fra befolkning (kloakk) og jordbruk dominerer på Sør-Østlandet og i fjordene Tilførsler fra akvakultur dominerer på kysten på Vestlandet og i Nor-Norge Strekningen Svenske grensa til Boknfjorden er definert som sensitivt mhp P og her vi har P- fjerningsanlegg

42 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard TILFØRSLER AV NITROGEN LANGS KYSTEN Tilførsler fra befolkning (kloakk) og jordbruk dominerer på Sør-Østlandet Tilførsler fra akvakultur dominerer på Vestlandet og i Nor-Norge Det er kun strekningen Svenske- grensa til Jomfruland som er definert som sensitivt mhp N og her vi har N-fjerningsanlegg

43 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard FORSURING KONSEKVENSER AV SUR NEDBØR Årsakene til forsuringen er todelt : Tilførsler av (langtransporterte) luftforurensninger (svovelforb.) Lav bufferkapasitet (alkalitet) i norsk vann pga jordbunnsforholdene Konsekvenser av sur nedbør : Fiskedød, skogsdød, løsliggjøring av aluminium etc Positiv utvikling som følge av rensetiltak i Norge, England og Øst-Europa

44 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard PROSESSER I FORBINDELSE MED SUR NEDBØR

45 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard ALKALIET GIR BUFFER-EFFEKT MOT PH-FALL Sur nedbør gir sure vannmasser fordi H 2 SO 4 frigir ioner av H +, men denne effekten motvirkes når det er bikarbonat (HCO 3 - ) tilstede i vannet.

46 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Godt buffrede sjøer (pH>6) har rik fiskebestand Sure sjøer (pH<5) har svært lite fisk Tiltak mot sure sjøer er kalking av sjø og vassdrag, foruten reduksjon av utslipp til luft (langtransportert ) EKSEMPEL PÅ FISKEPOPULASJONENS AVHENGIGHET AV INNSJØENS BUFFERKAPASITET

47 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard TOKSISITET (GIFTVIRKNING ) Årsaker til giftvirkning: Tungmetaller As, F, Ni, Zn, Ag, Cd, Pb, Hg, Cr, Cu, etc Organiske miljøgifter (eksempler) PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner PCB ( polyklorerte bifenyler ) HCB (hexaklorbenzen) Algetoxiner (feks blåskjellforgiftning) Pesticider (feks DDT (dikloridfenyltrikloretan)

48 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard Utslipp fra ”Zinken” i Odda TUNGMETALLFORURENSNING Gruveforurensning

49 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard DDT PESTICIDER Klorerte hydrokarboner DDE Pesticider benyttes som middel mot ugras og uønskedesinsekter Klorerte hydrokarboner, som for eksempel DDT er persistente (tungt ned- brytbare) og akkumuleres i fettvev i organismene noe som påvirker nærings- kjeden Dioxin – Dannes også ved forbrenning – kreftfremk.

50 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard FLYKTIGE ORGANISKE FORBINDELSER Brukes som løsningsmidler i industrien etc. Bidrar til grunnvannsforurensning

51 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard GENETISK FORANDRING Østrogenliknende stoffer i fisk

52 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard HYGIENISK KONTAMINERING Hygienisk kontaminering kan være et samlebegrep for : Patogene bakterier – eksempler: Termotolerante bakterier - Indikerer fersk fekal forur. Salmonella – tyfus, mageinfeksjon Vibrio chlorae - kolera Parasittiske protozoer - eks Cryptospiridium, Giardia - Gir mageinfeksjoner, diaré Virus – kan gi gulsott, poliomelitt, øyeinfeksjoner, diaré Hormonhermere (endocryne disruptors) Eksempel : dioksin

53 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard EKSEMPLER PÅ VANNBÅRNE SYKDOMMER

54 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard KLASSIFISERING AV VANNBÅRNE SYKDOMMER

55 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard EKSEMPLER PÅ GLOBAL DØDELIGHET SOM FØLGE AV VANNBÅRNE INFEKSJONSSYKDOMMER

56 NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard EKSEMPEL PÅ SPREDNING AV KOLERA FRA INDONESIA


Laste ned ppt "NTNU - Norwegian University of Science and Technology Dep. Hydraulic and Environmental Engineering Prof. Hallvard Ødegaard BM2 Miljøteknikk Foreleser :"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google