© 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Unngå drukningsdøden i informasjonsflommen eller: Hva gjør du og dine kunder når Google.

Presentasjon om: "© 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Unngå drukningsdøden i informasjonsflommen eller: Hva gjør du og dine kunder når Google."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Unngå drukningsdøden i informasjonsflommen eller: Hva gjør du og dine kunder når Google ikke strekker til? Steve Pepper, daglig leder, Ontopia Convenor SC34/WG3, Editor XML Topic Maps

3 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hvem er dere? •Informasjonsdirektører, redaktører, informasjonsmedarbeidere, dokumentasjonsansvarlige, IT-direktører og andre som arbeider med tilrettelegging og formidling av informasjon –Konsulenter og som lager løsninger for informasjonsdirektører, redaktører, informasjonsmedarbeidere, dokumentasjons-ansvarlige, IT- direktører og andre som arbeider med tilrettelegging og formidling av informasjon –Journalister som skriver om problemene til informasjonsdirektører, redaktører, informasjonsmedarbeidere, dokumentasjonsansvarlige, IT- direktører og andre som arbeider med tilrettelegging og formidling av informasjon –Forskere og studenter som interesserer seg for problemene til informasjonsdirektører, redaktører, informasjonsmedarbeidere, dokumentasjonsansvarlige, IT-direktører og andre som arbeider med tilrettelegging og formidling av informasjon •Dere har et stort problem, ikke sant? Det er derfor dere er her?

4 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 The No. 1 question we're trying to solve is... “Where's my stuff?” Right now, file space on any PC is a cesspool... Bill Gates Fortune Magazine, July 8 2002 Hva er problemet? Teknologi har gjort informasjon så tilgjengelig at enkelte snakker om at brukere blir overbelastet – snøskred, oversvømmelse og andre naturkatastrofer brukes ofte som metaforer. Jon Bing Teknologi har gjort informasjon så tilgjengelig at enkelte snakker om at brukere blir overbelastet – snøskred, oversvømmelse og andre naturkatastrofer brukes ofte som metaforer. Jon Bing Teknologi har gjort informasjon så tilgjengelig at enkelte snakker om at brukere blir overbelastet – snøskred, oversvømmelse og andre naturkatastrofer brukes ofte som metaforer. Jon Bing The No. 1 question we're trying to solve is... “Where's my stuff?” Right now, file space on any PC is a cesspool... Bill Gates Fortune Magazine, July 8 2002

5 Kjært barn har mange navn •“Infoglut” •“Informasjonsflod” •“Information tsunami” •Sannheten er: •Vi drukner i informasjon! http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002

6 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Symptomer på drukningsdød •Konsumentene opplever: –å søke på nettet og få alt for mange treff –å kjøre seg fast i unavigerbare nettsteder –å lete seg ihjel etter andres “stuff” •Produsentene opplever: –å lete seg ihjel etter eget “stuff” –å måtte lage ting om igjen, selv om de finnes fra før •Duplisering, inkonsistens, dobbeltarbeid •Bortkastet tid, spilte ressurser •Misfornøyde kunder

7 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Så hva er løsningen? •Nesten riktig. •Emnekart er en av disse. •Kanskje den viktigste av dem alle. Teknologi har gjort informasjon så tilgjengelig at enkelte snakker om at brukere blir overbelastet – snøskred, oversvømmelse og andre naturkatastrofer brukes ofte som metaforer. Teknologi har gjort informasjon så tilgjengelig at enkelte snakker om at brukere blir overbelastet – snøskred, oversvømmelse og andre naturkatastrofer brukes ofte som metaforer. Men dette er bare symptomer på at den nye teknologien også krever nye og bedre løsninger. Emnekart kan være en av disse.

8 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hva burde dere forvente? •Målet med dette foredraget er å formidle en forståelse av –Omtrent hva emnekart går ut på –Noe av hva emnekart kan hjelpe dere med –Hvordan dere kan vite om dere trenger emnekart •Målet med de andre presentasjoner er å fortelle –Hvordan emnekart brukes i praksis

9 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 En liten advarsel •Dere kommer til å høre mye nytt og spennende •Emnekart er en svært subtil teknologi med mange bunner –Pa samme tid enkel (på overflaten) og uendelig kraftig (i dybden) –Selv vi som har jobbet med det i årevis oppdager stadig nye ting •Å forstå emnekart krever en litt uvant måte å tenke på –De fleste opplever først en del forvirring –Så begynner ting å falle på plass –Så kommer den ene aha-opplevelse etter den andre! •Derfor –Fortvil ikke om dere ikke får med dere alt idag –Vær tilfredse om dere får en omtrentlig forståelse av hva emnekart går ut på og hva de kan brukes til –Emnekartmiljøet i Norge står klart til å hjelpe dere videre

10 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Utfordringene vi står ovenfor •Gjenfinning av informasjon –Verdien av digitalt innhold er lik null dersom brukeren ikke kan finne den raskt og effektivt –Som produsent av informasjon er din oppgave å sørge for at dine kunder kan finne frem i din informasjon •Gjenbruk av informasjon –Verdien av digitalt innhold er svært begrenset dersom det ikke kan gjenbrukes over tid og på tvers av applikasjoner –Som produsent av informasjon er det i din interesse å kunne gjenbruke informasjon i flere sammenhenger, uten å måtte lage det på nytt •Sammenkobling av informasjon –Digitalt innhold når ikke sin optimale verdi dersom den ikke kan kobles sammen med annen informasjon. –Som produsent av informasjon er du interessert i å koble sammen informasjon som stammer fra ulike kilder – for å øke dens verdi

11 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Er dette nye problemer? •Eller er det gamle problemer i nye former? •Ta for f.eks. problemet med gjenfinning •For oss er internettet gigantisk –Vi tror det er derfor vi ikke finner frem •Men det har eksistert gigantiske boksamlinger i hundrevis av år –Hvordan fant man frem da? –Svar: Man brukte bibliotekarer – som hadde metoder vi fortsatt har bruk for –Ihvertfall ett av bibliotekarens prinsipper – samlokaliseringsprinsippet – er blitt enda mer viktig idag •Og for inntil få år siden ville en bok på 700 sider også blitt vurdert som gigantisk –Hvordan fant man frem til informasjon i en slik bok? –Man brukte stikkordregisteret

12 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hva er et stikkordregister? •Det er et kart over emnene som finnes i boken –Hvert oppslagsord er et “knutepunkt” for all informasjon som finnes om vedkommende emne –Sidetallene peker rett på relevante steder –Emner med likelydende navn (“homonymer”) er skilt fra hverandre –Kryssreferanser håndterer emner som har flere navn –Henvisninger (“se også...”) knytter sammen relaterte emner •Tenk om det fantes stikkordregistre –over alt som finnes på din harddisk –alt som finnes i din organisasjon –innholdet i ODIN –hele ’nettet!

13 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Men vi har da Google?!?? •Joda •Og Google er forbausende bra •Men også Google har svakheter •La oss prøve et raskt søk på “tosca”

14 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 202,000 = mailto:midsummer_helena@yahoo.com

15 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Svakheter ved Google (og annen fulltekstsøk) •Det indekserer hvert eneste ord –Derfor får du for mange treff •Det diskriminerer ikke –Derfor får du for mange irrelevante treff –Det vet ikke forskjell på •operaen Tosca •tidsskriftet La Tosca, •Topological Oscillation Search with kinematiCal Analysis •midsummer_helena@yahoo.com •tosca kakor, osv. •Det vet ikke at ting kan ha flere navn –Derfor går du ofte glipp av relevante treff •Disse problemene har ikke stikkordregistre – eller emnekart “homonym-problemet” precision “synonym-problemet” recall

16 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Et enkelt stikkordregister Madama Butterfly, 70-71, 234-236, 326 Puccini, Giacomo, 69-71 sopran, 41-42, 337 Tosca, 26, 70, 274-276, 326 emner sidetall (referanser til forekomster)

17 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Bestanddeler i et enkelt stikkordregister •emner (vist som en liste av navn) •forekomster (vist som en liste av referanser) •det kan være ulike typer emner … og til og med ulike typer referanser •men prinsippet er alltid det samme

18 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Et mer komplisert stikkordregister Cavalleria Rusticana, 71, 203-204 Mascagni, Pietro Cavalleria Rusticana, 71, 203-204 Rustic Chivalry, se Cavalleria Rusticana sangere, 39-52 Se også ulike rolle- og personnavn bariton, 46 bass, 46-47 sopran, 41-42, 337 tenor, 44-45 + øvrige konvensjoner (komponist) n forekomsttyper emner med flere navn assosiasjoner mellom emner + multiple registre • Navneregister • Stedsregister • Emneregister emnetyper Andre begreper:

19 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Grunnidéene i stikkordregistre er altså Emner –navngitte temaer –kan ha flere navn –kan være kategorisert Assosiasjoner –koblinger mellom emner Forekomster –relevant informasjon –kan være kategorisert –bruker referanser Dette er også nøkkelbegrepene i emnekartmodellen! La oss nå se raskt på et glossar og en tesaurus før vi tar opp emnekart

20 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hva er et glossar bass: The lowest of the male voice types. Basses usually play priests or fathers in operas, but they occasionally get star turns as the Devil. diva: Literally, “goddess” – a female opera star. Sometimes refers to a fussy, demanding opera star. See also prima donna. first lady: See prima donna. Leitmotif (German, “LIGHT-mo-teef”): A musical theme assigned to a main character or idea of an opera; invented by Richard Wagner. prima donna (“PREE-mah DOAN-na”): Italian for “first lady”. The singer who plays the heroine, the main female character in an opera; or anyone who believes the world revolves around her. soprano: The female voice category with the highest notes and the highest paycheck. bass: The lowest of the male voice types. Basses usually play priests or fathers in operas, but they occasionally get star turns as the Devil. diva: Literally, “goddess” – a female opera star. Sometimes refers to a fussy, demanding opera star. See also prima donna. first lady: See prima donna. Leitmotif (German, “LIGHT-mo-teef”): A musical theme assigned to a main character or idea of an opera; invented by Richard Wagner. prima donna (“PREE-mah DOAN-na”): Italian for “first lady”. The singer who plays the heroine, the main female character in an opera; or anyone who believes the world revolves around her. soprano: The female voice category with the highest notes and the highest paycheck. •En glossar brukes til noe annet enn et stikkordregistre: •Hensikten er ikke å peker til alle forekomster av et emne •...men heller å gi én bestemt type forekomst – definisjonen •(og noen ganger en annen type forekomst – uttalelsen). •Derfor, istedenfor å bruke en peker til definisjonen •...blir definisjonen (og uttalelsen) simpelthen gitt fortløpende og “inline”. •Det ser annerledes ut på papir, men den underliggende “modell” er nøyaktig den samme.

21 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hva er en tesaurus? Merk: Assosiasjonene er kategoriserte! (og enn på en nokså hjernedød måte) soprano definition: broader terms narrower terms related terms The highest category of female (or artificial male) voice vocalist, singer lyric soprano, dramatic soprano, coloratura soprano mezzo-soprano, treble Grunnbegrep: emner assosiasjoner forekomster Øvrige begrep: emnetyper forekomsttyper assosiasjonstyper

22 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Og semantiske nett? MANNHUND BITER agentobjekt begrep (= emner) relasjon (= assosiasjoner)

23 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 The TAO of Topic Maps Topics, Associations, Occurrences Subject Identity Scope = Emner, Assosiasjoner, Forekomster = Temaidentitet = Perspektiv Topics, Associations, Occurrences Subject Identity Scope

24 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Emnekart: en internasjonal standard •Røttene går tilbake til tidlig på 90-tallet –Davenport Group  CAPH  ISO –Med andre ord: En moden standard •Internasjonal standard (ISO/IEC 13250:2000 Topic Maps) –Modell og syntax som er basert på SGML •Web standard (XML Topic Maps 1.0, 2001) –XML versjon til bruk på Web –Godkjent av ISO, oktober 2001

25 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Emnekart – korte definisjoner •En ny måte å organisere, gjenfinne og navigere informasjonsressurser •En kunnskapsteknologi som er optimalisert til bruk i informasjonshåndtering •En metode for samlokalisering av all viten om et gitt tema

26 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 De to lagene •Grunnidéene bygger på stikkordregistre •Disse grunnidéene er blitt utvidet og generalisert til bruk med digitalt innhold •Tenk dere to lag: •Informasjonslaget –et sett av informasjonsressurser (nederst), og •Kunnskapslaget –en “kunnskapsvev” (øverst) •Dette tilsvarer hvordan en bok består av innhold og register kunnskapslaget informasjonslaget (register) (innhold)

27 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 (1) Informasjonslaget •Det nederste laget består av innhold –vanligvis digitalt, men trenger ikke være det –kan være i et hvilket som helst format: Word, HTML, XML, PDF –kan være tekst, grafikk, video, lyd, osv. •Dere er alle produsenter; tenk på deres eget innhold •Dette tilsvarer innholdet i boka –(and Bill Gates’ cesspool) informasjonslaget

28 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 komponerte født i komponerte Puccini Tosca Lucca Madame Butterfly (2) Kunnskapslaget •Det øvre laget består av emner og assosiasjoner –Emner representerer de ulike temaer som informasjonen omhandler •Tilsvarer listen over emner i et stikkordregister –Assosiasjoner representerer koblinger mellom temaer •Tilsvarer “se også” referanser i et register kunnskapslaget

29 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Forekomster kobler sammen lagene •Disse to lagene er koblet sammen –Forekomster peker til informasjon som er relevant for et gitt emne –Referansene tilsvarer sidetallene i et stikkordregister Puccini Tosca Lucca komponerte født i komponerte Madame Butterfly kunnskapslaget informasjonslaget

30 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Kort oppsummering •En informasjonsmengde –kan være hva som helst •Et kunnskapslag knowledge layer information layer •Assosiasjoner –uttrykker koblinger mellom emner composition birth composition •Forekomster –pekere til informasjon som er relevant for emnet •Emner –dekker informasjonens emneområde Puccini Tosca Lucca Madame Butterfly

31 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hvilke resultater gir dette? •Alle temaer som er av interesse i kunnskapsdomenet blir identifisert og navngitt •Viktig kunnskap om koblinger mellom emner blir fanget opp: –Person A er født i land B –Verktøy A skal brukes med motor B –Lege A har skrevet resept på medisin B for pasient C –Utredning A omhandler sak B og er utgitt av departement C •Emner blir knutepunkter for alt man vet om et tema –Det betyr samlokalisering av all relevant informasjon •Enkle kategorier og hierarkier blir borte –Istedet får man rike assosiative koblinger som bedre avspeiler vår komplekse verden •Kunnskap blir gjort eksplisitt Omnigator demo

32 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Ikke alle lar seg overbevise så lett! •“Jeg har lest kronikken dere hadde i Aftenposten, og ble litt forbauset over at dere syntes en teknologi som baserer seg på intellektuell indeksering, og i bunn og grunn er en tesaurusvariant, er så veldig spennende.” •“Tesaurusvariant” (du, liksom!) –En tesaurus er et enkelt hierarki med enkle krysslenker •Mer avanserte relasjoner (e.g. “komponert av”) håndteres ikke... QED –Den støtter kun noen få forekomsttyper •definisjon, merknad (hva med biografi, synopsis, epostadresse?)... QED –Kategorisering av emner (emnetyper) finnes ikke •Det finnes kun “begrep” (er Puccini et begrep?)... QED •“Intellektuell indeksering” –Ikke sant •Mange emnekartapplikasjoner krever ingen intellektuell indeksering i det hele tatt

33 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Om det som er blitt fortalt så langt •Noe er nytt og noe er gammelt •Etablerte, velprøvde og fungerende idéer er tatt fra ulike felt: –stikkordregister, glossar, tesaurus –bibliografiske prinsipper (f.eks. samlokalisering) –til og med formell logikk og kunstig intelligence •Disse er smidd sammen til en helhetlig modell •Denne modellen har en formell beskrivelse •Den har en utvekslingssyntaks •Og det er en internasjonal standard –standardprogramvare –utveksling mellom systemer –sammenknytting av systemer •Litt mer enn en “tesaurusvariant”, spør du meg –Og så langt har dere bare hørt halvparten…

34 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002... fordi dette er bare begynnelsen •Emnekart har mange andre egenskap –(Jeg sa at emnekart har mange bunn, ikke sant?) –Vi kan ikke gå inn på alle nå –Vi nøye oss med to av dem •Automatisert sammenfletting –Emnekart kan kobles sammen automatisk –Det som gjør dette mulig er temaidentitet (“subject identity”) •Innebygget støtte for kontekstavhengighet –Kunnskap er ikke absolutt. Den har også et subjektivt element –Emnekart bruker perspektiv (“scope”) til å håndterer dette

35 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Temaidentitet og det tredje laget •Det finnes et tredje “lag”: “virkelighet” •Hvert emne i emnekartet representerer et tema i den “virkelige verden” –Temaidentiet slår fast hvilket tema et emne representerer –Det virker både for mennekser og for datamaskiner –Med en PSI (published subject indicator) kan emner “deles” på tvers av emnekart, e.g. http://psi.opera.org/composers/#puccini “virkelighet” emnekartet Madame Butterfly Tosca Lucca Puccini

36 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hvordan sammenkobling fungerer •Takket være temaidentitet er det mulig å flette sammen emnekart automatisk –Når to emnekart kobles sammen, blir emner som representerer det samme temaet slått sammen til ett emne (samlokaliseringsprinsippet). –Og når to emner blir slått sammen, får det nye emnet summen av alle egenskaper til de to opprinnelige emner. Slik blir all viten om temaet tilgjengelig fra ett sted (igjen: samlokaliseringsprinsippet). name occurrence association role T name occurrence association role T name A second topic “about” the same subject Slå sammen de to emnene name occurrence association role T name Slå sammen de to emnene......og det nye emnet har summen av all egenskapene til de to opprinnelige

37 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hva sammenkobling av emnekart brukes til •Gjenbruk av kunnskap –f.eks. et emnekart om geografi kan brukes på tvers av mange applikasjoner •Når man først har fanget opp kunnskapen om at “Oslo” er en “by” i “landet” “Norge” én gang, bør det ikke være nødvendig å måtte gjøre det en gang til •Sammenkobling av kunnskap –kunnskap som befinner seg i ett system kan brukes sømløst sammen med kunnskap i et annet system •det er ikke nødvendig å innføre nye systemer •Desentralisering av kunnskap –ansvar for å vedlikeholde kunnskap kan desentraliseres, uten at man mister muligheten til å samle den sammen ved behov •avdeling A og B kan vedlikehold sin kunnskap hver for seg •likevel kan begge ha adgang til hverandres kunnskap

38 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hvordan perspektiv (“scope”) fungerer •Emner har “egenskaper” –dvs. navn, forekomster, og roller i assosiasjoner •Hver egenskap har gyldighet innenfor et bestemt perspektiv, f.eks. –navnet “Allemagne” for the emnet Tyskland i perspektivet “fransk” –en gitt forekomst i perspektivet “tekniker” –en gitt assosiasjon er sant i perspektivet (dvs. ifølge) “Autoritet X” name occurrence association role name occurrence association role name T T occurrence association role name T Filtering by scope

39 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hva perspektiv brukes til •Ulike verdensanskuelser –Virkelighetens verden er tvetydig; kunnskap har en subjektiv dimensjon •Med perspektiv er det mulig å uttrykke flere motstridende syn på samme tid •Kontekstavhengig viten –Kunnskap kan være gyldig kun i en bestemt kontekst, og ikke ellers •Perspektiv gjør det mulig å uttrykke kontekstavhengig gyldighet •Skreddersøm av informasjon og kunnskap –Ulike brukere har ulike behov for kunnskap •Med perspektiv kan man ta hensyn til alder, utdannelsesnivå, språk, teknisk ferdighet, sikkerhetsklarering, osv. og gi skreddersy informasjonen etter konsumentens behov

40 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Hva kan emnekart brukes til? Nettsteder Web-portaler Knowledge Management Integrasjon av applikasjoner og mye mer... Nettsteder Web-portaler Knowledge Management Integrasjon av applikasjoner og mye mer... Nasjonal kunnskapsbase – modell for din bedrifts kunnskapsbase

41 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 En åpen og demokratisk nasjonal kunnskapsbase •Våren 2001 innbød Kulturdepartementet til en anbudskonkurranse om å skape en Nasjonal kunnskapsbase –Tre anbud kom til finalen –Begge to ble forkastet av undervisningsministeren •Eksisterende og nye aktører ble oppfordret til å tenke nytt –Pål Steigan og Steve Pepper gjorde nettopp det •Vi foreslo emnekart som grunnlag for en “åpen og demokratisk kunnskapsbase i de franske encyclopedistenes ånd” –Kronikk i Aftenposten 10. desember 2001 –Svært mange positive reaksjoner –Men ikke et pip fra departementet –Saken er skjøvet under teppet

42 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Arkitektur for kunnskap.no •Den må ha en sterk og fleksibel ryggrad –Ryggraden er en slags begrepsmessig infrastruktur –Den bør eies og kontrolleres av en uavhengig stiftelse –Dette bør bli statens ansvar •Den må ha en kvalitetssikret fundament –Det vil si nøytrale artikler av høy kvalitet –Dette bør også eies og kontrolleres av en uavhengig stiftelse –Igjen er dette statens ansvar •Den må ha påbygg –Dette er utfyllende stoff som bør være så variert som mulig –I teorien bør hvem som helst kunne bidra –Det er de emnekart-baserte arkitektur som gjør dette mulig

43 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Rollen til emnekart i kunnskap.no (1 av 3) Ryggraden: •Et basis sett av emner og assosiasjoner •Dette utgjør en “kunnskapsvev” for navigasjon •For hvert emne defineres en temaindikator, f.eks. “http://psi.kunnskap.no/forfattere/#ibsen” •Disse blir publisert offentlig og utgjør da en infrastruktur av felles “knutepunkter” for temaer

44 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Rollen til emnekart i kunnskap.no (2 av 3) Fundamentet: •De kvalitetssikrede artiklene knyttes simpelthen opp som forekomster av emnene i ryggraden

45 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Rollen til emnekart i kunnskap.no (3 av 3) Påbyggene: •Enten andre forekomster av emner i ryggraden –artikler, bilder, osv. som utfyller stoffet i fundamentet... –... eller motsier det –(disse hektes automatisk på ryggraden) •Eller hele emnekart som automatisk flettes sammen med kunnskap.no •Begge type påbygg kan i teorien leveres av hvem-som-helst –Og takket være perspektiv vil brukeren alltid hvem som er kilden til tilleggsstoffet, og slik kunne velge hvem hun vil “stole på” •Vi foreslo Store norske leksikon som det initielle grunnlaget for både ryggraden og fundamentet, men dette er ingen betingelse

46 Slik kunne nasjonal kunnskapsbase virke CapLex Sámi Radio Norsk biografisk leksikon NRK Pax norge.no Klasse 5B Ibsensenteret Norsk filateliforening Ola og Kari Nordmann Utvidelse av SNL Store Norske Leksikon 2. Fundament av forekomster taes (f.eks. fra SNL) Nasjonal- biblioteket 3. Påbygg hektes på utenfra 4. Nye rammeverk utvider bygget 1. Rammeverk av emner og assosiasjoner ekstraheres (f.eks. fra SNL) Rammeverk for helse, byttelånt fra f.eks. Health Canada 5. Og så fortsetter det... Slik kunne det virke

47 Det uunngåelige Ibsen-eksempelet SNL Skien kom- mune Cap Lex NBL Henrik Ibsen Hedda Gabler Skien Et dukkehjem A doll’s house skrev født i skrev “virkelighet” emnekartinformasjon kunnskap andre emnekart flettes inn... Ibsen- senter Et dukkehjem Helmer Dr. Rank Fru Linde Krogstad Nora

48 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Løsningens sosiale fordeler •Ingen kommersielle aktører blir forfordelt –Attraktiv både for tilhengere av “fri konkurranse” –og for “fri programvare”-bevegelsen •Åpner for deltakelse fra alle som vil formidle informasjon eller kunnskap –Kommersielle, statlige, og utdanningsinstitusjoner –Minoritets- og frivillige organisasjoner –Andre interessegrupper; alle aldersgrupper •Gir vesentlige konkurransefortrinn for Norge –Styrker forskningsformidlingen –Solid grunnlag for internasjonalt samarbeid –Knutepunkt for e-handelsløsninger –Et utstillingsvindu for Norge som kunnskapsnasjon

49 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Forretningsmodeller •Aktører som bidrar med innhold bestemmer sin egen forretningsmodell –abonnement, reklame, gratis, annet... •Stiftelsen kunnskap.no eier ryggraden og fundamentet –Begge disse har verdi i seg selv –Kombinasjonen vil kunne lisensieres til kommersielle aktører i Norge •Ryggraden er svært lett å oversette til andre språk –Kan lisensieres til stater, institusjoner og kommersielle aktører –Kan gis bort som u-hjelp •Ryggraden er godt egnet til trådløs kommunikasjon –Leksikon tilgjengelig via WAP-telefon eller annen håndholdt enhet –Mikrobetalinger administreres av telefonselskapene

50 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Temaidentitet – magien som gjør alt dette mulig •Hvert emne representerer et tema i den “virkelige verden” –Temaidentiet slår fast hvilket tema et emne representerer –Det virker både for mennekser og for datamaskiner –Men en publisert temaindicator kan emner “deles” på tvers av emnekart, e.g. http://psi.opera.org/composers/#puccini “virkelighet” emnekartet Madame Butterfly Tosca Lucca Puccini

51 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Den gode nyheten er •At ingen behøver å vente på departementet! –Og gud skje lov for det –Dette kan gjøres uten politikerne •Hvem som helst kan publisere temaindikatorer –Ontopia har allerede gjort det! –http://psi.ontopia.net/ontopia/#ontopia= Ontopia –http://psi.ontopia.net/ontopia/#omnigator= Omnigator –http://psi.ontopia.net/ontopia/#pepper= meg! •Hvem som helst kan lage emnekart –forskning.no og forbrukerportalen.no har allerede gjort det! –de har emnekartlagt informasjonen sin –når de har laget PSIer vil de kunne utveksle stoff fullstendig automatisk –(dette er en meget kraftig form for Web Service – en emnetjeneste)

52 http://www.ontopia.net/ © 2002 Ontopia AS Emnekart Norge 2002 Til slutt •Norge er allerede i ferd med å bli et utstillingsvindu –Uten drahjelp fra staten –(Men det hadde gått utrolig mye fortere med drahjelp...) •Det finnes kompetanse på den nye teknologien her i Norge som savner sidestykke ellers i verden –Tror du meg ikke, så ta en titt på ComputerWorld! –Bruk den kompetansen for det det er verdt! –Bli med i EF (Emnekartografisk Forening) •Notér dere kurset som Statskonsult avholder den 8. november: –Emnekart (topic maps) i teori og praksis –Dette er en praktisk kurs for dere som vil ta det neste skrittet –Påmeldingsfrist er idag, men mandagsmorgen går kanskje også bra •Ha en god konferanse: Dere har mye å glede dere til!