Fagskoleutdannedes studiesituasjon og arbeidsmarkedssituasjon 12-11-13 Erica Waagene Kandidatundersøkelse blant fagskoleutdannede uteksaminert våren 2012.

Presentasjon om: "Fagskoleutdannedes studiesituasjon og arbeidsmarkedssituasjon 12-11-13 Erica Waagene Kandidatundersøkelse blant fagskoleutdannede uteksaminert våren 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagskoleutdannedes studiesituasjon og arbeidsmarkedssituasjon 12-11-13 Erica Waagene Kandidatundersøkelse blant fagskoleutdannede uteksaminert våren 2012 Erica Waagene Liv Anne Støren

2 Data og formål med undersøkelsen 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 20132

3 Spørreundersøkelse Gjennomført vinter/vår 2013 Mulighet til å svare på web eller på grønt papirskjema Sendt til 4235 personer (alle) som skulle ha fullført en fagskoleutdanning våren 2012 166 i retur 1681 besvarte undersøkelsen 6,1 prosent svarte at de ikke hadde fullført en fagskoleutdanning våren 2012 1585 hadde fullført en fagskoleutdanning våren 2012 og besvarte undersøkelsen Svarprosent: 41,3 (9 prosentpoeng økning fra i fjor) 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 20133

4 Formål Relevans av utdanningen for det arbeidet kandidatene har, og i hvilken grad de har fått (relevant) jobb Eventuell videre utdanning, og hva slags utdanning dette er, samt fremtidige utdanningsmål Hvem de fagskoleutdannede er (kjønn, alder, sosial bakgrunn, utdanning fra videregående opplæring, osv.) Motiver for valg av utdanning 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 20134

5 Nettoutvalget, etter fagfelt. Prosent 20112012 Humanistiske og estetiske fag2319 Lærerutdanning og pedagogikk (0) Mediefag34 Økonomiske og administrative fag818 Naturvitensk. fag, håndverksfag og tekniske fag3940 Helse- og sosialfag1610 Primærnæringsfag01 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag910 Uoppgitt fagfelt2 N (=100 %)12831585 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 20135

6 Hvem er fagskolekandidatene? 12-11-136Fagskolekandidatundersøkelse 2013

7 Studieretning i VGS 51 % har studiekompetanse fra VGS –32 % «bare» studiekompetanse, 19 % dobbeltkompetanse 40 % har yrkeskompetanse fra VGS –36 % med fag-/svennebrev, 4 % fra skole 8 % har ikke fullført med studie- eller yrkeskompetanse fra VGS 1 % ukjent 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 20137

8 Fagfelt i VGS De fleste kommer fra studiespesialisering, elektrofag, helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon og bygg og anleggsteknikk De fleste bygger på fagvalg i VGS når de velger fagfelt i fagskoleutdanningen De med studiespesialisering i VGS velger som regel humanistiske og estetiske fag eller økonomisk-administrative fag. 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 20138

9 Kjønn, alder og familiebakgrunn 59 % menn og 41 % kvinner Vel halvparten under 30 år (tyngdepunkt mellom 22 og 30 år) Helse- og sosialfag har høy andel over 40 år (64 %) 29 % har en far og/eller mor med høyere utdanning Mange har foreldre som selv har tatt en fagskoleutdanning (far: 12 %, mor: 7 %) 10 % er født utenfor Norge 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 20139

10 Svært kjønnsdelt fagskoleutdanning 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201310

11 Motivasjon for utdanningen 12-11-1311Fagskolekandidatundersøkelse 2013

12 De viktigste motivene PlassGrunn Andel (%) 1Det faglige innholdet i denne utdanningen interesserer meg72 2Jeg ønsket å gå inn i et spesielt yrke49 3 Jeg ville ha en jobb som gir en rimelig sikker og forutsigbar framtid 30 4Jeg har visst i flere år at det var denne utdanningen jeg skulle ta 26 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201312

13 Økonomisk støtte fra arbeidsgiver 23 % hadde fått økonomisk støtte fra arbeidsgiver 28 % av mennene og 17 % av kvinnene Helse- og sosialfag har den største andelen (46 %) Naturvit. fag og tekniske fag (33 %) og Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag (22 %) Mediefag (Ingen) Humanistiske og estetiske fag (1 %) 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201313

14 Var utdanningen et ledd i en karriereplan? 72 % har svart JA på dette Litt flere menn (76 %) enn kvinner (67 %) Helse- og sosialfag (57 %) har den laveste andelen her Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag (79 %) og Naturvit. fag og tekniske fag (77 %), samt primærnæringsfag (88 %) har de største andelene her 70 % oppgir at dette var etter eget ønske 1 % oppgir at det var etter pålegg fra arbeidsgiver 7 % oppgir at det var etter ønske fra arbeidsgiver 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201314

15 Arbedismarkedssituasjonen 12-11-1315Fagskolekandidatundersøkelse 2013

16 Noen definisjoner Arbeidsstyrken: De som enten er sysselsatte eller arbeidsledige Sysselsatt: Alle som oppfattet seg som hovedsakelig yrkesaktiv eller utførte minst én times inntektsgivende arbeid i uka 4. – 10. mars 2013, eller hadde et inntektsgivende arbeid som de var midlertidig borte fra i undersøkelsesuka. Som sysselsatte regnes også de som var i enkelte sysselsettingstiltak (som for eksempel lønnstilskudd). Arbeidsledig: Omfatter alle som var uten inntektsgivende arbeid (det vil si var ikke-sysselsatte). I tillegg måtte de ha søkt arbeid (og kunne påtatt seg arbeid) Ufrivillig irrelevant arbeid: I irrelevant arbeid pga vansker med å få arbeid i samsvar med utdanningen Undersysselsetting: jobber deltid, men ønsker å jobbe heltid 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201316

17 Hovedaktivitet mars 2013 (ca. tre kvart år etter eksamen) 1712-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 2013

18 Prosentandel arbeidsledige tre kvart år etter eksamen (2012 og 2013) blant fagskolekandidater utdannet våren 2011 og 2012 1812-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 2013

19 Prosentandel i ufrivillig irrelevant arbeid. Andel av kandidater i arbeidsstyrken, i ulike fagfelt 1912-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 2013

20 Vurdering av utdanningens relevans for arbeidslivet (skala 1- 5) 2012-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 2013

21 Heltid eller deltid 12-11-1321Fagskolekandidatundersøkelse 2013

22 Grunner til å jobbe deltid 2212-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 2013

23 Videre utdanning 12-11-1323Fagskolekandidatundersøkelse 2013

24 Prosentandel i ulike faggrupper som holdt på med videre utdanning 2412-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 2013

25 Nivå og fagfelt på den videre utdanningen 60 % på universitets- eller høyskolenivå 65 % av dem som holdt på med videre utdanning holdt på med utdanning innenfor samme fagfelt som fagskoleutdanningen 68 % av dem som holdt på med videre utdanning studerer på heltid 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201325

26 Motiver for videre studier Vanligst: Økt interesse for faget fikk dem til å fortsette (47 %) Få, bare 3 %, oppga problemer med å få relevant jobb som viktigste årsak til videre studier 16 % blant de med økonomisk administrativ utdanning oppga problemer med å få relevant jobb som viktigste årsak til videre studier 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201326

27 Noen hovedfunn Til slutt: 12-11-1327Fagskolekandidatundersøkelse 2013

28 Noen hovedfunn: Den viktigste grunnen for valg av fagskoleutdanning var at det faglige innholdet i utdanningen interesserte dem. Nær 1 av 4 kandidater hadde fått økonomisk støtte fra arbeidsgiver til å ta fagskoleutdanningen. Utdanningens relevans for arbeidslivet vurderes forskjellig i de ulike faggruppene. Helse- og sosialfag får høyest skår, mediefag får lavest skår. Arbeidsledigheten har økt mye blant kandidater i økonomisk- administrative fag. Her har kandidater som er født utenfor Norge en spesielt høy arbeidsledighet. 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201328

29 Noen flere hovedfunn: De med mediefag har en relativt høy andel i ufrivillig irrelevant arbeid (ca. 20 %) Nesten 1 av 4 holdt på med videre utdanning, men bare 3 % svarte at dette var pga problemer på arbeidsmarkedet 12-11-13Fagskolekandidatundersøkelse 201329

30 www.nifu.no erica@nifu.no