Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

AKUTTE ØYELIDELSER Overlege Atle Einar Østern Øyeavdelingen Oslo universitetssykehus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "AKUTTE ØYELIDELSER Overlege Atle Einar Østern Øyeavdelingen Oslo universitetssykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 AKUTTE ØYELIDELSER Overlege Atle Einar Østern Øyeavdelingen Oslo universitetssykehus

2 AKUTTE ØYELIDELSER  Smerter  Inflammasjon  Infeksjon  Trykk  Lysømfintlighet  Kornea  Uvea  Synstap  Uklarheter  Netthinnesykdom  Synsnerveaffeksjon  Cerebral affeksjon

3 PRESEPTAL CELLULITT  Infeksjon foran orbitas fremre septum  Går fra periost til øyelokkets tarsalplate.  Danner barriere mot dypere orbitale strukturer.

4 PRESEPTAL CELLULITT Funn:  Rød, varm, palpasjonsøm hevelse over øyet, i øyelokk og periorbitalt.  Staphylococcus aureus og epidermidis. Haemophilus influenzae. Behandling:  Mild og moderat preseptal cellulitt, pasient  5 år:  Diclocil el. Keflex tbl. i 7-10 dager.  Moderat / alvorlig preseptal cellulitt, barn  5 år, forverring med peroral medikasjon, påvirket allmenntilstand og høy feber:  Eksempelvis Keflin i.v. eller Pentrexyl / Ekvacillin i.v. (ev. ved barneavd.).

5 ORBITAL CELLULITT (Orbita-flegmone, postseptal cellulitt). Infeksjon bak orbitas fremre septum. Symptomer / anamnese:  Rask utvikling.  Dobbeltsyn.  Smerter (ved øyebevegelser). Funn:  Hevelse i øyelokk og rundt øye med rubor, varme og palpasjonsømhet.  Proptose (øyet buler frem). Innskrenket øyebevegelse!  Konjunktival injeksjon (rødt øye) og hevelse.  Feber. Red. allmenntilstand.  Komplikasjoner:  Permanent synstap.  Subperi-orbital/orbital absess.  Meningitt. Hjerneabsess. Sinus cavernosus thrombose (svært alvorlig tilstand).

6 ORBITAL CELLULITT Etiologi:  Lokal spredning fra annet infeksjonsfokus.  Etmoiditt hos 90% (oftest barn/unge). Mediale orbitale vegg er tynn.  Direkte spredning fra infeksjon i øyet og dets omgivelser.  Direkte inokulasjon:  Orbitalt traume.  Post-operativt.  Hematogen spredning pga bakteremi. Utredning:  Innlegges sykehus som øyeblikkelig hjelp! CT-bilder tas. Visus-målinger. Behandling:  Behandles med i.v. antibiotika, overgang dernest til peroral antibiotika.  Ved absess-dannelse vurderes kirurgisk drenasje.

7 DAKRYOCYSTITT (Tåresekk-betennelse) Symptomer / anamnese:  Smerter.  Feber. Funn:  Rubor / tumor ved nedre nasale øyelokk og videre nasalt periorbitalt.  Eksprimering av puss fra tåreveis-punktet.  Preseptal eller orbital cellulitt?

8 DAKRYOCYSTITT Behandling:  Puss: Kloramfenikol profylaktisk.  Systemiske antibiotika:  Afebril: Diclocil el. Keflex tbl. i 7-10 dager.  Feber: Innlegges. I.v. beh. som ved orbital cellulitt.  Smertebehandling.  Varme kompresser.  Forsiktig massasje.  Drenering ved spent, smertefull absess som ikke har spontant åpnet seg.  Kirurgi: Indikasjon ved residiv er dacryocystorhinostomi (= Toti) eller dacryocystektomi.

9 BAKTERIELL KONJUNKTIVITT Symptomer / anamnese:  Ensidig debut. Andre øyet affiseres ofte 1-2 dager senere.  Ruskfølelse. Brenning.  Gjenklistring om morgenen. Funn:  Lett rødt, hovent øyelokk.  Mukopurulent puss langs cilier.  Konjunktival injeksjon. Etiologi:  Stafylokokker, streptokokker, pneumokokker og haemophilus influenzae.  Ev. chlamydia trachomatis, meningokokker eller neisseria gonorrhoeae.

10 BAKTERIELL KONJUNKTIVITT Behandling:  Spontan helbredelse (60% innen 5 dager).  Håndvask.  Seponere kontaktlinser til minimum 2 døgn etter fravær av symptomer.  Ev. "Vent og se resept".  Start gjerne behandling tidlig hos barn. Kan da vende tilbake til barnehage/skole. Retningslinjer fra 2009: Fravær ikke nødvendig ved mild konjunktivitt.  Fjerne puss før drypping. Bruke sterile tupfere/kompresser. Vaske med øyebadevann/fysiologisk saltvann, særlig om morgenen.  Antibiotika-dråper:  Kloramfenikol øyedråper x 1-2 dråper hver timer (ev. x 4 i det andre øyet) i 2-3 dager. Dernest hver time inntil 2 dager etter symptomfrihet;  Kloramfenikol øyesalve om kvelden (vesper) i samme tidsrom eller alene 3-4 ganger.  Alternativ: Fucithalmic øyedråper x 4 første døgn, dernest x 2 o.u.  Alternativ: Azyter x 2 i 3 dager.  Bedring bør inntreffe etter 1-2 døgn (da ikke lenger smittefarlig).  Kontroll? Fotofobi? Forverring?

11 VIRAL KONJUNKTIVITT (Adenoviral keratokonjunktivitt) Symptomer / anamnese:  Smitter lett:  Hos familiemedlemmer?  Epidemisk.  Ensidig debut. Andre øyet involveres hos 60%  Fremmedlegemefølelse. Svie. Kløe. Vandig sekresjon.  Ved keratitt: Sterke smerter og lysømfintlighet.

12 VIRAL KONJUNKTIVITT Funn:  Øvre luftveis-infeksjon.  Rødt, hovent øyelokk.  Rødt øye: Betydelig injisert. Subkonjunktivale blødninger.  Chemose (konjunktival hevelse).  Follikler ("ris-korn"-liknende flekker) i palpebrale konjunktiva.  Membran-dannelser.  Keratokonjunktivitt: Små sår på hornhinnen.

13 VIRAL KONJUNKTIVITT Etiologi (klassifikasjon):  Ikke-spesifikk akutt follikulær konjunktivitt:  Ofte mildere forløp.  Sår hals og forkjølelse er vanlig.  Faryngo-konjunktival feber (adenovirus type 3, 4 og 7):  Ofte hos barn.  Øvre luftveis-symptomer.  Ofte mildere keratitt (30%).  Epidemisk keratokonjunktivitt (adenovirus type 8, 19 og 37):  Ofte keratitt (80%).  Kronisk / residiverende adenoviral keratokonjunktivitt:  Kan bestå over år.

14 VIRAL KONJUNKTIVITT Behandling:  Smitte-hygiene: Smittes gjennom hender (inkl. indirekte) og dråpesmitte.  Desinfisere utstyr på legekontor.  Svært viktig med hyppig håndvask.  Separate håndklær.  Vurderes sykemelding (unngår å smitte kolleger).  Spontan bedring etter dager til uker. Ingen kurativ terapi ("forkjølelses-virus").  Topikale antibiotika ved mistanke om sekundær bakteriell infeksjon.  Kunstige tåresubstitutter uten konserveringsmiddel (lindrer).  Smerte-behandling: Paracet eller Paralgin Forte. Aldri lokale anestetika.  Korneale lesjoner forsvinner etter måneder og år.

15 EPISKLERITT Inflammasjon i skleras ytre lag. Symptomer / anamnese:  Akutt debut.  Mild smerte.  Residiv.  Mye vanligere enn skleritt. Funn:  Sektoriell (eller sjeldnere diffus), rødfiolett misfarging av episklera.

16 EPISKLERITT Etiologi:  Idiopatisk (vanligst). Behandling:  Mild affeksjon: Ekspektans (ofte spontan remisjon). Tåresubstitutter.  Moderat / alvorlig affeksjon:  Steroider (eksempelvis Ultracortenol eller Spersadex øyedråper).

17 SKLERITT Diffus eller lokalisert inflammasjon av sklera. Symptomer / anamnese:  Uttalte, borrende og utstrålende smerter.  Gradvis forverret rødt øye og synssvekkelse. Funn:  Injisert (rødt) øye.  Sklera ev. blå-aktig, tynn og ødematøs.

18 SKLERITT Etiologi:  50% er assosiert med systemisk sykdom, oftest bindevevssykdommer (RA, Mb. Bechterew, Wegeners granulomatose, Reiters syndrom, polyarteritis nodosa, SLE).  Infeksjoner (herpes zoster ophtalmicus, tuberkulose, borreliose, bakterie). Behandling:  NSAIDS. Ev. perorale steroider eller også immunosuppressiv behandling.  Ved perforasjonsfare: Beskyttende briller eller øyeskjold.

19 KORNEA  Okulær barriere.  Kroppens mest innerverte vev:  Subepitelialt plexus  Dypt stromalt plexus

20 INFEKSIØS KERATITT  Bakterell keratitt.  Herpes keratitt.  Soppkeratitt.  Akantamøbe-keratitt. Differensialdiagnose: Steril keratitt

21 BAKTERIELL KERATITT Anamnese:  Kontaktlinsebruk (19-42%)?  Refraktiv kirurgi?  Traume?  Steroid-bruk (som øyedråper)? Symptomer:  Smerter.  Fotofobi (lysømfintlighet).  Redusert syn.

22 BAKTERIELL KERATITT Funn:  Synsreduksjon, særlig ved sentral affeksjon.  Øyelokkshevelse.  Puss.  Injisert (rødt) øye.  Gråhvitt infiltrat med noe uklare kanter og epiteldefekt (gult fluorescein-opptak).  Sårdannelse, fortynning og ev. perforasjon.  Etter tilheling: Avgrenset arr (makel) i hornhinne. Karinnvekst.

23 BAKTERIELL KERATITT Etiologi:  Pseudomonas aeruginosa vurderes ved rask utvikling og kontaktlinsebruk.  Pneumokokker, stafylokokker og streptokokker.  Superinfeksjon med bl.a. sopp. Utredning:  Prøver fra hornhinne og konjunktiva.

24 BAKTERIELL KERATITT Behandling:  Ikke kontaktlinser i akuttfasen!  Lite (< 1/2 mm) perifert infiltrat: Kloramfenikol.  Mindre infiltrat (< 1 mm) der pseudomonas ikke kan utelukkes: Cilox øyedråper.  Alvorlig keratitt (mulig pseudomonas, sentralt infiltrat, diameter over 1,5 mm): Zinacef øyedråper (Cefuroxim) timesdrypp + Garamycin (aminoglykosid) forsterkete øyedråper timesdrypp.  Manglende bedring:  Herpes-keratitt?  Fungal keratitt?  Akantamøbe-keratitt ?

25 HERPES SIMPLEX-KERATITT  HSV type 1 (95%).  50-70% av befolkningen er infisert.  Latent i n. trigeminus (sensoriske ganglia). Sannsynligvis også i hornhinne. Holdes i sjakk av immunforsvaret.  Viktig årsak til blindhet (3. verden). Funn:  Redusert hornhinnesensibilitet. Utredning:  Positiv PCR (fra hornhinne-vev eller tårefilm).

26 EPITELIAL HERPES-KERATITT Infeksiøs tilstand med virus-replikasjon. Funn:  Dendritika: Grenformete mønstere.  Geografiske sår: Amøbe- eller kartformete. Behandling:  Selvlimiterende.  Zovirax øyesalve.  Ikke steroid-dråper!

27 STROMAL HERPES-KERATITT Funn:  Stromale inflammatoriske infiltrat.  Sekundært fortynning, arrdannelse og karinnvekst. Behandling:  Steroider (Spersadex).  Zovirax øyesalve.  Alvorlig nekrotiserende variant eller residiv-tendens: Valtrex tabletter.

28 HERPES-ENDOTELITT Funn:  Fokalt eller diffust stromalt ødem (uten infiltrat).  Fremre uveitt ("iridocyclitt"). Behandling:  Topikale steroider: Spersadex øyedråper over uker.  Zovirax øyesalve.  Ev. Valtrex tabletter ved manglende bedring og reaktivering.

29 HERPES ZOSTER OPHTHALMICUS  Reaktivering av humant herpes virus 3 (HHV-3), dvs varicella-zoster virus (=vannkopper), i område til første trigeminus-gren (n. ophthalmicus). Funn:  Halvsidige makler, papler, sår og kruster i ansiktet.  Hevelse i øyelokk.  Hutchinsons tegn: Lesjon på nesetupp er assosiert med øyeaffeksjon (ramus nasociliare fra oftalmiske gren).

30 HERPES ZOSTER OPHTHALMICUS Funn:  Dendritika (a).  Nummulær keratitt (b).  Stromal keratitt (c). Behandling:  Ved kortvarig sykehistorie (< 72 timer): Valaciclovir (Valtrex) tabl mg x 3 i 7 dager.  Ev. Zovirax øyesalve x 5 i 7 dager + ev. x 3 i 1 uke til.

31 KORNEA-EROSJON Symptomer / anamnese:  Nylig skade mot øyet (finger, gjenstand).  Akutt oppstått skarp smerte.  Fotofobi.  Residiv (gammel korneaskade/erosjon)? Funn:  Konjunktival injeksjon.  Avflakket epitel (transparent). Fluorescein-opptak. Behandling:  Første episode: Tilheles etter timer eller dager. Kloramfenikol salve.  Residiv: Kunstig øyesalve (Simplex) om kvelden. Ev. laser (PTK).

32 GLAUKOM Nervefiberskade med skotomer (blinde flekker i synsfeltet), endrete synsnerver og ofte forhøyet øyetrykk (over 21 mmHg). Glaukom-diagnose kan ofte først fastslås ved oppfølging over lengre tid. Klassifikasjon:  Åpenvinklet glaukom (idiopatisk, steroider, uveitt, skader): Asymptomatisk i lang tid.  Vinkelblokk = trangvinkelglaukom: Halo, hornhinneødem, smerter, rødt øye (sjeldent!). Behandling:  Dråper (betablokkere, prostaglandiner, brimonidin, karbonanhydrase-hemmere, pilokarpin).  Tablett (Diamox).  Laserbehandling: YAG iridotomi (lage ekstra åpning i regnbuehinnen), LTP (mot kammervinkel for å øke drenasjen), Cyclodiodelaser (redusere væskeproduksjon).  Operasjon: Filtrerende kirurgi (trabekulektomi) eller innsettelse av ventil.

33 IRIDOCYCLITT Fremre (og bakre) uveitt. Symptomer / anamnese:  Pressende smerte.  Fotofobi.  Synssvekkelse.  Tåresekresjon. Funn:  Redusert visus.  Ciliær injeksjon i konjunktiva.  Presipitater ("hvitlige flekker") på endotelsiden av hornhinnen.  Lysvei og korpuskler i fremre kammer.  Miose (liten pupille). Ev. bakre synekier (uregelmessig pupille pga sammenvoksinger mellom iris og linsen).

34 IRIDOCYCLITT Etiologi:  Idiopatisk.  HLA-B27. Morbus Bechterew.  Sarkoidose, ulcerøs colitt, Mb. Crohn, reiters syndrom, behçets sykdom, psoriasis-arthritt.  Traume.  Etter øyeoperasjoner (NB! endoftalmitt). Behandling:  Steroider (kortison) som øyedråper (Spersadex), ev. timesdrypp og salve (Ultracortenol).  Utvidende øyedråper (Cyclopentolat, Atropin). Ev. sprenge bakre synekier.  Ev. perorale steroider (Prednisolon).  Behandle bakenforliggende tilstand!  Endoftalmitt: Øyeblikkelig hjelp!!!

35 AKUTTE NETTHINNETILSTANDER BAKRE CORPUSAVLØSNING (glasslegemeløsning med fortetninger) Symptomer / anamnese:  Bevegelige flytere = mouches volantes ("rumpetroll", "fluer", "tråder", "flekker", "tåkedotter").  Lysglimt? Funn:  Frisk rød refleks ved direkte oftalmoskopi Behandling:  Ingen netthinnerift: Ekspektans. Kontroll.  Netthinnerift: Laserbehandling ("lime" rundt riften / hullet).

36 AKUTTE NETTHINNETILSTANDER CORPUSBLØDNING (glasslegemeblødning) Symptomer / anamnese:  Akutt eller subakutt visustap, gjerne først mørke eller røde fortetninger. Funn:  Svekket rød refleks (mørke partier ev. i bevegelse).  Synsreduksjon. Behandling:  Rift eller bakenforliggende netthinneløsning som skal behandles?  Fjerne glasslegemet (vitrektomi) ved manglende oppklarning etter 3 måneder.

37 AKUTTE NETTHINNETILSTANDER NETTHINNELØSNING (retinal detachment, amotio retinae) Symptomer / anamnese:  Skader? Øyeoperasjoner? Nærsynthet?  Flytere.  Lysglimt.  Skyggefelt fra periferien ("rullegardin" oppad, "mørk mur" nedad). Øker i omfang over timer eller dager.  Synstap. Funn:  Skygge i rød refleks ved direkte oftalmoskopi.  Avløst netthinne sees ved indiekte (og direkte) oftalmoskopi. Behandling: Operasjon!

38 GRENVENE- OG SENTRALVENE- TROMBOSE Symtomer / anamnese:  Synsfelt-utfall eller visustap. Raskt tilkommet over timer (”våknet om morgenen med det”). Oftest unilateralt.  Hypertensjon, arteriosklerose, diabetes, vaskulitt? Funn:  Redusert syn.  Blødninger (flammeformete eller flekkvise) i sektor av eller hele netthinne langs forløp av retinal vene. Bløte eksudater (hvite flekker på netthinne). Dilaterte, slyngete vener. Behandling:  Ev. laserbehandling ved senere nydannelse av blodkar (neovaskularisering).  Makulaødem: Sprøyter intraokulært med Anti-VEGF (Avastin eller Lucentis).  Albyl-E?

39 ARTERIE-OKKLUSJONER Symptomer / anamnese:  Plutselig unilateralt smerteløst synsfeltutfall. Ev. tidl. episoder med amaurosis fugax. Funn:  Hvitlig farging av retina med ødem langs arterie.  Kirsebær-rød makula. Etiologi:  Embolus fra a. carotis (ultralyd halskar) eller ev. hjerteklaff (ekko-kor).  Kjempecelle-arteritt (vurder alltid arteritis temporalis, ta sekning og CRP)!  Kronisk immunopati (SLE, polyarteritis nodosa, Behçet, takayasu). Behandling?  Henvisning til øyelege og ev. nevrolog.

40 OPTIKUS-NEVRITT Betennelse i synsnerven (nervus opticus) som kan opptre ved papillen (papillitt) eller bak papillen (retrobulbær nevritt). Symptomer / anamnese:  Alder gjerne år.  Oftere kvinner (2:1).  Kjent MS?  Tidligere episoder (residiv)?  Subakutt synstap (over timer eller oftere dager) i lett eller uttalt grad. Oftest unilateralt (ev. bilateralt hos barn).  Orbital eller retrobulbær smerte.  Smerter ved øyebevegelser, særlig den første uken.

41 OPTIKUS-NEVRITT Funn:  Redusert visus (fra 1,0 til ingen lyssans) og farvesyn. Synsfeltutfall.  Relativ afferent pupilledefekt.  Palpasjonsømt øyeeple.  Papillitt: Synsnerve-ødem.  Retrobulbær nevritt: Normal papille og netthinne. Etiologi:  Demyeliniserende sykdom (MS)!  Infeksjoner, inflammatorisk tilstand i nærliggende anatomisk område, kroniske immunopatier, toksisitet. Behandling:  Ev. Solu-Medrol i.v. i 3 dager etterfulgt av Prednisolon i dager. Ikke bedre sluttresultat!

42 TEMPORALIS-ARTERITT Andre navn: Arteritis temporalis, kjempecelle-arteritt, AION (AAION) = arteritic (anterior) ischemi opticus neuropathy. Temporalis-arteritt er en systemsykdom. Rammer arteria ophtalmica og derav visus hos 8-50%. Symptomer / anamnese:  Generelt: Alder > 50 (60) år, proksimale muskel- og leddsmerter (polymyalgia rheumatica), sykdomsfølelse, tretthet, red. matlyst, feber, nattesvette, tinningsmerter, nyoppstått hodepine, ubehag ved hårkjemming, kjeveclaudicatio (økende tyggesmerter).  Oftalmologiske: Episoder med:  Diplopi (parese av nervus abducens).  Forutgående sentral arterie-okklusjon eller episodisk synsreduksjon (amaurosis fugax)?  Raskt avtakende visus over timer / dager (ev. til fingertelling).  Uni- og etter hvert ev. bilaterale symptomer.

43 TEMPORALIS-ARTERITT Funn:  Generelt:  Palpasjonsøm hodebunn og tinninger.  Hard, knudrete, slynget og pulsløs (el. pulssvak) a. temporalis.  SR > 50. (Ev. forhøyet CRP og trombocytter).  Positiv temporalis-biopsi.  Oftalmologisk:  Afferent pupilledefekt.  Papilleødem (ev. i et segment). Sekvele: Papilleatrofi.

44 TEMPORALIS-ARTERITT Differensialdiagnose: NAION = nonarteritic ischemic optic neuropathy. Behandling:  Ingen øyesymptomer: Oppfølging og behandling ved medisinsk avdeling.  Øyesymptomer: Synstruende tilstand. Øyeblikkelig hjelp!  Ved behandlingsstart innen 24 timer får 50% noe synsbedring.  Hensikt med behandling er særlig å beskytte det andre øyet.  Prednisolon mg eller Solu-Medrol i.v. 250 mg x 4 i 3 dager initialt.  Langsom nedtrapping av Prednisolon ut fra klinikk og CRP/SR.  Langvarig behandling, ev. resten av livet.  Justering til vedlikeholdsdose 2,5-10 mg.  Ev. forsøksvis seponering årlig.

45 AKUTTE ØYELIDELSER  Smerter  Inflammasjon  Infeksjon  Trykk  Lysømfintlighet  Kornea  Uvea  Synstap  Uklare media  Netthinnesykdom  Synsnerveaffeksjon  Cerebral affeksjon → Henvis!


Laste ned ppt "AKUTTE ØYELIDELSER Overlege Atle Einar Østern Øyeavdelingen Oslo universitetssykehus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google