Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bituminøse bærelag (og kontroll av bituminøse materialer) Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen 29. mai 2007 Oslo 7. juni 2007 Hamar Foreleser: Geir Berntsen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bituminøse bærelag (og kontroll av bituminøse materialer) Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen 29. mai 2007 Oslo 7. juni 2007 Hamar Foreleser: Geir Berntsen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bituminøse bærelag (og kontroll av bituminøse materialer) Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen 29. mai 2007 Oslo 7. juni 2007 Hamar Foreleser: Geir Berntsen, Seksjon veg- og geoteknkk

2 Bærelagstyper

3 Varmblandet bituminøse bærelag – Ag, As og Ap Asfaltert grus (Ag) er en ensartet blanding av tørket, oppvarmet grus og bitumen og har minst 35 % av steinmaterialet > 2 mm. Anvendes som bærelag og bindlag; ofte som øvre bærelag. Asfaltert sand (As) anvendes som bærelag og har inntil 35 % av steinmaterialet > 2 mm. Asfaltert pukk (Ap) er en ensartet stabil blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale hvor den overveiende del er pukk(stein > 4 mm). Anvendes som drenerende bærelag og til forsterkning av gamle faste dekker.

4 Krav til Ag og As etter Marshallmetoden

5 Marshallmetoden

6 Kravspesifikasjoner, Ap

7 Penetrert pukk (Pp) Penetrert pukk består av et ensgradert åpent pukklag, som avbindes ved påsprøyting av et bindemiddel og deretter avstrøs med ubehandlet finpukk, asfaltert finpukk (Af) eller asfalt (Agb, Ag, Ap, Ma). Avstrøingsmaterialet valses ned i det penetrerte pukklaget så dette forkiles og blir stabilt.

8 Kravspesifikasjon, Pp

9 Knust asfalt (Ak) •Kornfordelingen innenfor gitte grenskurver •Maks. 3 krysninger av stiplede linjer •Maks. 30 % tilsatt steinmaterialer i asfaltgranulaten

10 Ak - fortsettelse Ubundet asfaltgranulat kan bare brukes i ett lag i overbygningen, medfølgende ÅDT-begrensninger: - Øvre bærelag – ÅDT < Nedre bærelag – ÅDT < Ak bør ikke brukes i områder med stor tung statisk eller saktegående trafikkbelastning (busslommer, lyskryss, kanalisering). Asfaltgranulat legges ut i ett eller flere jevntykke og homogene lag med samlet tykkelse: - inntil 10 cm i øvre og nedre bærelag, og - inntil 20 cm i forsterkningslag.

11 Andre kaldblandete bærelag – Eg, Ep, Sg og Bg Emulsjonsgrus (Eg) er stabilisert stein- og grusmaterialer hvor bitumenemulsjon er brukt som bindemiddel. Blandes i verk/produksjonsutleggere. ÅDT<5000. Emulsjonspukk (Ep) er kaldblandet drenerende bitumenstabilisert masse av stein og grus hvor bindemiddelet er bitumenemulsjon. Blandes i verk/produksjonsutleggere. ÅDT<5000. Skumgrus (Sg) er en kaldblandet masse av stein og grus hvor bindemiddelet er skumbitumen. Blandes i verk eller i produksjonsutleggere. Bitumenstabilisert grus (Bg) er kaldblandete bitumenstabiliserte stein- og grusmasser. Bindemiddelet er skum eller emulsjon. Blandes ved fresing på veg.

12 Indirekte strekkstyrke

13 Kornfordeling Eg, Sg og Bg

14 Stabiliseringsmetoder

15 Dypstabiliseringsfres

16 Fordeler med stabilisering Gode grusmaterialer sees på som en viktig ikke-fornybar naturressurs som må utnyttes forsiktig. Derfor er dette en meget miljøvennlig metode sammenlignet med andre forsterkningsmetoder. Gir minimal heving av vegen Gunstig kostnadsmessig ?

17 Veger med behov for forsterkning

18

19 Stabilisering

20 Oppsummering bit. bærelag Knust asfalt (Ak) Ubundet granulat Tett, stabilPga. stabilitetsproblem må massetypen ikke legges i for tykke lag eller på steder med belastning som kan medføre deformasjoner

21 Teknisk kvalitets- kontroll •Entreprenørkontroll •Byggherrekontroll •Etterkontroll •Spesielle forhold •Prøvetaking •Analysemetoder (To kontraktstyper: •reseptorienterte kontrakter •funksjonskontrakter)

22 Kontrolltyper •Entreprenørkontroll –oppstartskontroll –regulær driftskontroll •Byggherrekontroll –visuell kontroll –stikkprøvekontroll –etterkontroll (entr. gis anledning til å delta)

23 Prinsippskisse for kontroll- systemet

24 Kontroll av råvarer •Bindemiddel: 1 prøve pr. leveranse eller minimum en prøve pr. måned •Tilslag: LA-verdi, mølleverdi, flisighetsindeks og knusningsgrad – 1 prøve pr. påbegynt tonn asfaltmasse

25 Kontroll av utlagte masser Beskrevet for hver dekketype. Eksemplet viser verksproduserte masser lagt med ordinær utlegger.

26 Kontroll av ferdig dekke •Friksjon måles dersom det er misstanke om at dekket er for glatt. •Densitet og hulrom skal for verksblandede slite- og bindlag doku- menteres med densitetsmåler for hver 500 m utleggerbredde når underlaget er planfrest eller opprettingslag og dekketykkelsen er minimum 70 kg/m 2.

27 Isotopmåler

28 Byggherrekontroll Byggherrekontrollen omfatter •Visuell kontroll •Stikkprøvekontroll av: –tilslagsmaterialer –prosedyrer/utførelse/masser under produksjon/legging –ferdig dekke •Oppfølging av at entreprenøren følger KS-systemet som beskrevet i kontrakten •Eventuell etterkontroll. All prøvetaking på veg utføres som rettet prøvetaking mot mulige svake felter som f.eks. lastbytter.

29 Stikkprøvekontroll på veg Aktuelt med kontroll av bl.a.: •Massetemperatur, massesammensetning og masseforbruk/lagtykkelser •Utførelse: skjøter, kanter/skuldre, utspleisinger, homogenitet etc. •Værforhold under legging •Densitet/hulrom •Heft •Spor og jevnhet (automatisk og med manuell rettholt) •Følgesedler/utskrifter fra vektstasjon.

30 Etterkontroll •Kontrollengder – 200 m •Baserer seg på masseprøver tatt under utlegging og borkjerneprøver

31 Borkjerneprøver

32

33

34

35 Minimum stikkprøvekontroll i RØ Hovedprosess 5, Vegfundament, og hovedprosess 6, Vegdekker

36 Nye CEN-standarder for asfalt •Skal gjelde fra •HB 018 vil bli oppdatert •Produsenten av asfaltmassen må deklarere hver enkelt massetype (attestasjonsmodul 2+) •Produsentens kvalitetssikringssystem (FPC) skal sertifiseres av kontrollorgan


Laste ned ppt "Bituminøse bærelag (og kontroll av bituminøse materialer) Fagkurs 2 for Byggherreseksjonen 29. mai 2007 Oslo 7. juni 2007 Hamar Foreleser: Geir Berntsen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google