Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvor er norskfagets røtter? Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene.  Nasjonale særtrekk finnes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvor er norskfagets røtter? Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene.  Nasjonale særtrekk finnes."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Hvor er norskfagets røtter?

3 Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene.  Nasjonale særtrekk finnes i de mest avsidesliggende daler  Malemåte og stil er saklig, registrerende, men motivet røper romantikkens innflytelse

4 Thomas Fearnley ( ): Slindebirken (1839)  Små mennesker i storslått natur  Forbindelse til fortida symbolisert ved den overdimensjonerte gravhaugen som bjørka har sine røtter i

5 Nasjonalromantikken (forts.) Adolph Tidemann ( ): Husandakt 1859  Nasjonalromantisk folkelivsskildring  Hvilke verdier utstråler bildet?

6 Nasjonalromantikk  realisme/naturalisme

7 Erik Werenskiold ( ): En bondebegravelse (1885)  Nøktern og saklig  Klart dagslys  Usentimental verdighet  Fattigslig kirkegård  Naturalistisk motstykke til nasjonalromantikkens ”søndagsbønder”

8 Fagepoker i norskfaget (Fra Inge Moslet: Norskdidaktikk 1999) VVakkernorsken på 50/60-tallet PPraktisknorsken fra 60/70-tallet KKritisknorsken fra 70/80-tallet KKreativnorsken fra 80/90-tallet HHer-og-nå-norsken fra 90-tallet og framover

9 Vakkernorsken  Lærerrolle: Skoleautoritet, kulturbærer og språkeier. Autoritativt mandat til å skille mellom vakkert og stygt, rett og galt når det gjaldt språk og tekst  Fagplanens språkideal: ”klar, logisk og riktig språkbruk” - ”vakker og levende språkform”  I språkdelen dominerer systemforståelsen av språk på ord- og setningsnivå

10 Vakkernorsken (forts.) Skrivetekstene bar innholdsmessig fremdeles preg av nasjonsbygging:  Skoleskrivinga i folkeskolen skjedde ut fra ”riksoppgaver” som tematiserte norske barns friske utfoldelse i storslagen norsk natur eller idyllisert heimemiljø:  ”Da snøen kom”  ”Sommerferien min”  ”Et dyr jeg er glad i”

11 Vakkernorsken (forts.)  Oppover i klassetrinnene fikk den ”resonnerende” stilen mer og mer prestisje.  Den erfaringsnære litterært prega skrivingen ble trinnvis nedgradert, mens den ofte erfaringsfjerne artikkelprega skrivingen ble trinnvis oppgradert.  Målet var å dyrke fram skribenter med evne til utredning, resonnement og argumentasjon

12 Vakkernorsken (forts.)  Sjangerfaste stilskrivingskonvensjoner med uskrevne lover for temavalg, oppbygging og format  Stram klasseromsdramaturgi for tilbakelevering og ”gjennomgåing”  Rettingstradisjonen var sterkt korrigerende

13 Vakkernorsken (forts.)  Rollebilde: Den myndige norsklæreren som vandrer omkring på den opphøyde kateterplatten eller paraderer mellom pultrekkene

14 Praktisknorsken  Fra utvalgsskole til enhetsskole (Innføring av niårig grunnskole)  Samfunnsutvikling prega av vekstoptimisme og teknologisering  Forsøksrådet for skoleverket: ” elevene (skal) først og fremst innøve en rekke ferdigheter, og pensum må være konsentrert om disse ferdighetene” (Forsøk og reform i skolen nr )

15 Praktisknorsken (forts.)  Lærerrolle: Fagspesialist og pedagogisk arbeidsformann  Faget norsk skal nå fungere som redskap for elevene.  Den tradisjonelle undervisningen med høytlesning, stilskriving og formell grammatikkdrill skal avløses av friere arbeidsformer

16 Praktisknorsken (forts.)  Elevene skal gjøres funksjonsdyktige i organisasjons- og yrkesliv  Møte- og diskusjonsteknikk vektlegges  Studieteknikk innføres som emne i norsken

17 Praktisknorsken (forts.)  Stilen blir langsvarsoppgave og suppleres med en rekke nye sjangrer:  referat  rapport  intervju  diskusjonsopplegg  brev  søknad osv.

18 Praktisknorsken (forts.)  Rollebilde: Bort med kvitskjorta og kalosjene og på med lagerfrakken! ”Fra å være borgerligjorte formidlere av vakkernorsken ikledde vi oss rollen som pedagogiske arbeidsformenn for praktisknorsken” (Inge Moslet)

19 Kritisknorsken  Antiautoritære strømninger ved inngangen til 1970-åra:  Studentopprør  Kvinnebevegelse  Miljøbevegelse  Kamp mot EF

20 Kritisknorsken (forts.)  Lærerrolle: Nyhumanisert og nyradikalisert klasselærer  Ideen om korrektiver og motforestillinger –kritisk lesning etter ”Gull og glitter- metoden”  Språket i bruk blir et like viktig studiefelt som språket i system (språksosiologi, språkbruksanalyse)  Rollebilde: Den diskusjonsvennlige, dialoginnstilte læreren som la bort lagerfrakken og tok på dongeribuksa og buserullen

21 Kreativnorsken  Lærerrolle: Språklig-kulturell støttekontakt, med ansvar for stimulering, mild rettleiing og terapi  LTG og ”kreativ skriving”  Gjennom skriveoppgavene skulle det skapende språkpotensiale til barna løses ut  I stedet for ”å gi oppgaver” skulle man ”skape skrivesituasjoner”  Læreren var ikke lenger enemottaker av elevtekstene; elevene skapte noe for noen

22 Kreativnorsken (forts.)  Kreativ skriving innbar en sjangerprofilering over mot personlige, skjønnlitterære skrivemønstre  Større spillerom for subjektiv innlevelse, følelser, fabulering, fantasi  Eksperimentering med språk, form og virkemidler  Småskriving – ofte med poetisk tilsnitt

23 Her-og-nå-norsken  Svært vanskelig å karakterisere den perioden en selv står midt oppe i  Det finnes mange merkelapper på det samfunnet vi nå lever i:  Det postmoderne samfunnet  Det flerkulturelle samfunnet  Det markedsstyrte samfunnet  Konkurransesamfunnet  Medie- og informasjonssamfunnet

24 Her-og-nå-norsken (forts.)  Læreren er (for)blitt en ”nærere” person:  Gruppedeltaker  Samtalepartner  Konsulent  Veileder  Samhandling er blitt selve nøkkelbegrepet i L97 og læreren er tiltenkt regissør-rollen  Barn av i dag er innstilt på behovstilfredstillelse og selvbekreftelse her og nå

25 Her-og-nå-norsken (forts.)  Prosessorientert skriving med rask respons  En ”her-og-nå-sjanger” som samtalen er kraftig oppgradert  Framvekst av en rekke elektroniske ”her- og nå- sjangrer  SMS-meldinger  Chat  E-post  Norsketimer er ikke lenger ”ventetid”, men ”væretid”

26 Periodekritikk  Hvilken periode passer bildet best til?  Det er viktig å huske på at periodeinndelinger aldri er absolutte.  Elementer fra tidligere perioder vil som regel være med på lasset hele tida. Slik dette bildet fra innledningen til norskkapitlet i L97 viser. Ved et vindu Helene Gundersen 1886

27 Hvordan vil framtidsnorsken se ut?  Svært usikkert hvor, hvordan og hvorfor 2000-årsnorsken vil bevege seg  Fornyingsimpulser kommer fra små og store skolemiljø og fra et bredt fagvitenskaplig miljø  Faget og undervisningen er hele tiden under påvirkning av kulturelle og politiske omskiftninger – både nasjonalt og internasjonalt

28 Hva med ”Slindebirken”? ” I skrivende stund er det krig på Balkan og uro i Europa. Vi blir dramatisk konfrontert med menneskelige basisverdier, vi virvles inn i folkeforflytninger, nye ideologier og nye kulturstrømninger. Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg et norskfag som stabilt og ensidig er basert på det å være norsk i Norge.” (Inge Moslet 1999)

29 Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: 1. Språklære  Grunnleggende innsikt i det norske språksystemet, både som skriftspråk og talespråk  Fonologi, ortografi, morfologi, syntaks, semantikk  Arbeide med språket i et kontrastivt perspektiv

30 Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: 2. Tekstlære  Kommunikasjonsteori  Sjangerlære  Tekstlingvistikk  Arbeide med tekster i ulike sjangrer:  Muntlige tekster  Elevtekster  læreboktekster  elektroniske tekster

31 Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: 3. Språkleg norm og variasjon  Dette emnet er svært nedtonet:  ”Noko kjennskap til sentrale trekk ved norsk talemål og nyare språkhistorie”  ”Kunnskap om språkvariasjon, språkendring, språkrøkt og språkplanlegging”

32 Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: 4. Barnespråk  Kunnskap om muntlig og skriftlig språklæring og språkutvikling  Utvikling av språklig bevissthet som grunnlag for lese- og skriveinnlæringa  Innsyn i innlæringssituasjonen og språklæringa for barn som har norsk som andrespråk

33 Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: 5. Lese og skriveopplæring  Sette seg grundig inn i ulike teorier om lese- og skriveprosessene  Arbeide med problematikken knyttet til lese- og skrivevansker

34 Språklige målområder, Norsk 2 De språklige emnene i Norsk 2 avspeiler i stor grad tradisjonen: e) Språkhistorie f) Norrønt g) Talemål og språksosiologi h) Nabospråk  Nytt emne: d) Multimediale tekster


Laste ned ppt "Hvor er norskfagets røtter? Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene.  Nasjonale særtrekk finnes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google