Elevenes psykososiale miljø Nord-Trøndelag 05.12.12 Morten Hendis.

Presentasjon om: "Elevenes psykososiale miljø Nord-Trøndelag 05.12.12 Morten Hendis."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elevenes psykososiale miljø Nord-Trøndelag 05.12.12 Morten Hendis

2 Krenkelser og mobbing er skadelig

3 Mange mobbeofre får alvorlige ettervirkninger. Hele 33 prosent av norske skoleelever som har blitt mobbet hadde høy forekomst av posttraumatiske stresslidelser (PTSD). Dette kommer frem i en kartlegging av mobbing blant 963 skoleelever i åttende og niende klasse. ( Studien viser også at jenter er mer utsatt for å få PTSD-symptomer enn gutter.) Idsøe m.fl.: Bullying and PTSD symptoms, Journal of Abnormal Child Psychology, August 2012, Volume 40, Issue 6, pp 901-911, doi: 10.1007/s10802-012-9620-0.Bullying and PTSD symptoms

4 En gang slapp de steiner ned mot meg fra en trapp pa ̊ skolen. Ma ̊ let var a ̊ treffe meg, og det klarte de. Na ̊ ignorerer de meg bare. Jeg har ikke blitt invitert i bursdagselskap til noen siden fjerde klasse. Gutt 15 år Jeg har dysleksi. Skolen sa at jeg skulle holde på med sosiale ferdigheter i et halvt år og deretter begynne med fag. Da mamma og pappa var bekymret for at jeg ikke hadde lekser og skulle skrive noe hjemme, sa skolen at de ikke behøvde å bekymre seg, fordi jeg skrev på skolen, - men da skoleåret var slutt, var skrivepermen min tom.

5 • Norsk lov siden 2003 (Inkorporert gjennom menneskerettighetsloven) • Gir barn konkrete rettigheter • Ser barn på en ny måte Fakta om barnekonvensjonen

6 Hva er Barneombudet?

7 Barnekonvensjonen har 42 artikler som henger sammen, men denne blir ofte glemt...

8 Retten til å uttale seg ’fritt’ og ’direkte’  ’Fritt’: uten press, manipulering - den unges eget syn (GC no. 12) – Hvis mistanke om at den unge fremmer andres interesser: betydning for vekten  ’Direkte eller gjennom representant’: – Barnekomitéen anbefaler direkte ’høring’ der det er mulig – Eks på representant: den unges foreldre, helsesøster el. – NB! Det kan være en interessekonflikt mellom den unge og foreldrene  Det sentrale: at den unge får sagt det han eller hun ønsker, uten å føle seg presset eller å måtte ta hensyn til foreldrene

9 Ungdom som sier sin mening kan skape utrygghet hos voksne http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8288261

10 Hører vi på dem?

11 Barneombudets skolesatsing

12 - Henvendelser (daglig/ukentlig) - Offentlige rapporter (tilsyn) - Innsyn i en rekke klagesaker Bakgrunn - Kontakter: * Elevråd * FUG/FUB * Ungdoms- panelet * Ekspert- grupper * Elev- org. * Elever og foreldre * Fagmiljøer

13 Noen hovedutfordringer - Elever og foreldre kjenner ikke sine rettigheter -Elevene blir ikke hørt - Flere voksne i skolen forstår ikke sin handlings og varlingsplikt. - Klagesystemet er tungrodd - Skolene mangler ofte kompetent støtte til å løse utfordringene (PPT, skolehelsetjeneste, barnevern osv..)

14 Ulike definisjoner av mobbing ”…gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing” (Elevundersøkelsen 2008) Olweus (1992:17) definerer mobbing slik: "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer"

15 Generell definisjon av mobbing (Olweus) Gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra ett eller flere individ rettet mot et individ som har vanskelig for a ̊ forsvare seg (som føler seg mer eller mindre hjelpeløs). Tre hovedkriterier: ”Ondsinnet atferd” Gjentakelse over tid Ubalanse i faktisk eller persipert styrkeforhold

16 Opplæringsloven kap 9A Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

17 Kap 9a  Kravet i § 9a-1 er knyttet til at miljøet skal ha en positiv virkning pa ̊ eleven. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har et miljø som ikke har da ̊ rlig innvirkning pa ̊ elevens læring, trivsel og helse.  Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø er en individuell rett, noe som innebærer at det er den enkeltes oppfatning av skolemiljøet som er det avgjørende. (Se fvl § 17 (1) andre punktum, barneloven § 31 og BK art. 12.)

18 Saksbehandling  Forholdet mellom korrekte og hensiktsmessige avgjørelser og effektivitet og partenes behov for å få saken avsluttet – ”uten ugrunnet opphold” (Jfr. også tolkningen av dette i UDIR 2-2010)

19 Innholdet i skolens vedtak 1.Skolen må i enkeltvedtaket gi en vurdering av om retten etter § 9a-1 er oppfylt. 2.Elevens mening skal fremkomme i saken 3.Skolen må i enkeltvedtaket fastsette egnede tiltak 4.Plan for evaluering og justering 5.Tidsplan for gjennomføring og evaluering

20 Eksempler på tiltak, Udir-2-2010 Inndeling av tiltak: 1.individrettede tiltak – systemrettede tiltak 2.nivået tiltaket retter seg mot: – enkeltelever – flere elever i klassen – tiltak rettet mot klassemiljøet – tiltak rettet mot hele skolen 3.tiltak rettet mot den som har krenket – tiltak rettet mot det som har blitt krenket 4.pedagogiske/forebyggende tiltak – organisatoriske tiltak - rettslige tiltak

21 Nasjonale tilsyn med kap. 9A, avdekker at for mange skoler ikke fatter vedtak, men;  Plikten til å stanse krenkelsene er absolutt etter loven.  Dersom en ungdom sier at hun ikke har det bra, er dette tilstrekkelig for å ”gjøre noe”! Videre undersøkelse og vedtak kan komme etterpå  Ikke la kravet til vedtak og plan hindre deg i å gjøre en praktisk-pedagogisk god jobb for den krenkede og de som krenker, lag gode rutiner

22

23 Hvor finner elever og foresatte informasjon om sine rettigheter etter kap 9A?

24 Hvem må delta i arbeidet for et miljø fritt for krenkelser for at vi skal lykkes?  Alle elever  Elevråd  SMU  Alle voksne i skolen  Foresatte  Lag og organisasjoner i nærmiljøet (Lenvik, Horten)  Kjøpmannen ”på hjørnet”

25 Dette må du sjekke • ”Ville jeg ha akseptert å bli utsatt for dette?” • ”Står det i loven at jeg har lov til dette?” • ”Er eleven hørt” • ”Er dette det beste for eleven?” • ”Kjenner familien til klageretten?”

26 Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle Plikt til å avverge Opplæringsloven §9a-3 Straffeloven §139

27 Du kan gjøre en stor forskjell… Du kan være: MODIGHANDLEKRAFTIGOG

28 Takk for oppmerksomheten www.barneombudet.no facebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudetfacebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet