Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ØKONOMISTYRING I KOMMUNENE MÅLØY 18.11 2013 Professor Bjarne Jensen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ØKONOMISTYRING I KOMMUNENE MÅLØY 18.11 2013 Professor Bjarne Jensen."— Utskrift av presentasjonen:

1 ØKONOMISTYRING I KOMMUNENE MÅLØY Professor Bjarne Jensen

2 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Hvorfor offentlig virksomhet? •Regulering, styring, planlegging av samfunnsutv. • Fellesgoder: Forsvar, rettsvesen, samferdselsnett, parker mv. – Markedet fungerer ikke. • Naturlige monopoler: Vann og avløp, forsyningsnett elektrisitet osv. – Markedet gir dårligere løsninger. • Individuelle tjenester: Helse- og sosialomsorg, utdanning, oppvekst og kultur som det politiske flertall ikke ønsker at markedet skal løse. FELLESGODER PRODUSERES I OFFENTLIG REGI FORDI DE LØSES MER EFFEKTIVT/BEDRE ENN OM VI LAR MARKEDET IVARETA DET

3 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST MISFORSTÅELSE AT PRIVAT VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING, MENS OFFENTLIG VIRKSOMHET ER FINANSIERT AV PRIVAT VERDISKAPNING EKSEMPEL PÅ OPPFATNINGER: Jon Olav Mjølhus partner i Epsilon Capital, Kronikk i Dagens Næringsliv •”Det er fortsatt, og enn så lenge, over dobbelt så mange som jobber i det private som det offentlige. De sistnevnte lønnes av de førstnevnte. Ikke omvendt. ””Ingress Velferd kommer fra verdiskapning – og i den rekkefølgen. Du blir ikke rikere av å åpne en bar og ha deg selv som kunde. Andre land må øke skattene, men Norge bør gjøre det motsatte.” Bjarne Håkon Hanssen ved overgan fra off. virk. til Konsulentbransjen: •”Hadde brukt mesteparten av sitt voksne liv til å bruke penger nå skulle han i stedet skape verdier”

4 M. Tetchner VG 29/6 2012: «Vår offentlige sektor, ikke minst hver krone som brukes til å betale politikere, betales av privat sektors overskudd.» Forsker Anne Marie Stamsø: OFFENTLIG SEKTOR «LEVER» NEMLIG AV PRIVAT SEKTOR I DEN FORSTAND AT VERDIENE SOM SKAPES I PRIVAT SEKTOR, GÅR TIL Å FINANSIERE OFFENTLIGE TJENESTER» Velferdsstaten i endring. Gyldendal akademiske. S 59. Stein Regaard Los sjefsøkonom: Flåthen taler på vegne av dem som skaper verdier, ikke bare de som finansieres over offentlige budsjetter” (Sitat fra intervju i forbindelse med 60 årsdagen Aftenposten 22. mars 2011) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

5 PUBLIC CHOISE – NYE TEORIER OM OFFENTLIG VIRKSOMHET BAKGRUNN VEKSTEN I OFFENTLIG SEKTOR: •INDIREKTE KOSTNADER KNYTTET TIL EFFEKTIVITETSTAP VED ØKT BESKATNING •STYRINGSSVIKT I OFFENTLIG VIRKSOMHET FORDI POLITIKERE OG ANSATTE HAR INCITAMENTER TIL Å UTVIKLE OFFENTLIG VIRKSOMHET FOR Å FREMME EGNE INTERESSER OG MÅL KONSEKVENSER: •OFFENTLIG SEKTOR BØR VÆRE SÅ LITEN SOM MULIG •OFFENTLIG SEKTOR BØR STYRES ETTER SAMME PRINSIPPER SOM MARKEDSSTYRT VIRKSOMHET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

6 OFFENTLIGE UTGIFTER. PST.ANDEL BNP OECD LAND REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

7 Vekst i offentlig og privat konsum REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

8 Utvikling i sysselsatte årsverk privat og offentlig virksomhet (Tallgrunnlag nasjonalregnskapet) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

9 PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM. VEKST I FASTE PRISER KILDE SSB REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

10 KOMMUNALE INNTEKTER OG SAMLET RESSURSBRUK I NORGE REALVEKST REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

11 BAUMOLEFFEKTEN Visse arbeidsintensive tjenester legger ikke til rette for rasjonalisering. Eksempler: •Vanskelig å rasjonalisere framføringen av Bethowens fiolinkonsert eller Ibsens teaterstykke ”Et dukkehjem” •Gjelder også en rekke håndverktjenester – frisørtjenester, elektrikertjenester og lignende. •I en stor del av offentlig virksomhet gjelder lignende forhold om standarden skal opprettholdes. Eks. Pleie - og omsorgstjenester, undervisning og oppvekst, helsetjenester, kulturtilbud. Der Baumoleffekten gjør seg gjeldende blir produksjonen relativt sett mer kostnadskrevende ettersom rasjonaliseringseffekten skrider fram i sektorer der rasjonalisering er mulig (industriproduksjon og produksjon i landbruk og fiske).

12 Sysselsetting private tjenester og offentlige virksomhet. ( Prosentandel av årsverk tjenester) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

13 13 OFFENTLIG VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING, MEN STYRES, FORDELES OG FINANSIERES PÅ ANDRE NMÅTER ENN FORRETNINGSVIRKSOMHET •OFFENTLIG PRODUKSJON ER VERDISKAPNING PÅ LINJE MED PRODUKSJON I MARKEDER OFFENTLIG PRODUKSJON/FELLESGODER FORDI MARKEDSLØSNINGE •ER IKKE EFFEKTIVE SAMFUNNSØKONOMISK •UØNSKETE FORDELINGSVIRKNINGER - OFFENTLIG PRODUKSJON FORDELES ETTER ANDRE PRINSIPPER NPM – STYRINGSMETODER FOR OFFENTLIG PRODUKSJON BASERT PÅ KONKURRANSE ELLLER ”KUNSTIGE MARKEDER/KVASIMARKEDER” – OFFENTLIG EGENREGI OPPFATTES SOM MONOPOLVIRKSOMHET

14 HOVEDKONKLUSJON –NPM ELLER FORVALTNINGSSTYRING •DET KAN HVERKEN DOKUMENTERES ELLER FORVENTES AT NPM-METODENE GIR LAVERE KOSTNADER OG MERE EFFEKTIV DRIFT AV VELFERDSTJENESTENE •SÅ LENGE FINANSIERINGEN BEGRENSER OMFANG OG KVALITET PÅ VELFERDSTJENESTENE VIL VALGFRIHET VÆRE BEGRENSET VED VALG AV ORGANISERING BØR VEKTLEGGES •FORDELINGSVIRKNINGER •STYRINGSMULIGHETER •INDIREKTE KOSTNADER: HØYERE TRANSAKSJONSKOSTNADER, OMSTILLINGSKOSTNADER OG VIRKNINGER PÅ SKATTEINNTEKTER INDIREKTE KOSTNADER KAN SAMLET UTGJØRE RUNDT 10 PST AV KONTRAKTSSUMMENE VED KONKURRANSEUTSETTING REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

15 Forskjeller økonomistyring – forretning og offentlig velferdsgoder Offentlig velferdsgoder •Disponerer inntekter for å dekke fellesbehov/tjenester •Resultat i form av økonomisk overskudd er irrelevant •Resultat vanskelig å måle/lar seg ikke måle med enkle indikatorer •Budsjett bindende vedtak om ressursbruk •Regnskapet registrerer om midlene er brukt i henhold til vedtak Forretningsvirksomhet: •Har kostnader for å skape inntekter. •Budsjettets betydning omdiskutert. Internt dokument/løs plan for å skape størst mulig økonomisk resultat/profitt. •Mål - maksimere økonomisk overskudd. •Regnskapet viser det økonomiske resultat

16 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST Forskjell i økonomiprosess - forretningsvirksomhet og offentlige velferdsgoder

17 17 HOVEDFUNKSJONENE I ØKONOMISTYRING I OFF. VIRK 1.ØKONOMISK PLANLEGGING OG BUDSJETTERING FOR Å TREFFE BESLUTNINGER OM DEN VIRKSOMHET SOM SKAL DRIVES 2. ØKONOMISKE DRIFTS - OG KONTROLLOPPGAVER KNYTTET TIL GJENNOMFØRING AV VIRKSOMHETEN 3. KONTROLL MED GJENNOMFØRING OG EFFEKTIVITET I OFF. VIRKSOMHET

18 VERKTØY I ØKONOMISTYRING I OFFENTLIG VIRKSOMHET •REGNSKAP – REGISTRER VIRKSOMHETENES UTGIFTER, INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS OG VERDIER •ÅRS BUDSJETT – PLAN FOR UTGIFTER, INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS SAMMENKOBLET MED VIRKSOMHET I KOMMENDE ÅR •ØKONOMISKE PLANER/LANGTIDSBUDSJETT – PLANER FOR UTGIFTER, INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS FOR EN LENGRE PERIODE VANLIGVIS 4 ÅR SAMMENKOBLET MED VIRKSOMHETENS AKTIVITET •ØKONOMISKE ANALYSER 18 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

19 FORSKJELLER I VERKTØY OFFENTLIG OG PRIVAT VIRKSOMHET •STATS- OG KOMMUNEFORVALTNING HAR STANDARISERTE OG FORMELLE KRAV BÅDE TIL REGNSKAP OG BUDSJETT I LOVER OG KONKRETE REGLER OG RETNINGSLINJER •FORRETNINGSVIRKSOMHET HAR INGEN KRAV OM BUDSJETT KUN KRAV TIL REGNSKAP PRINSIPPER OG REGLER FOR REGNSKAP I OFFENTLIG VIRKSOMHET OG FORRETNINGSVIRKSOMHET ER FORSKJELLIGE HOVEDFORSKJELLEN AT FORRETNINGSREGNSKAPETS VIKTIGSTE RESULTATMÅL ER Å VISE VIRKSOMHETENS LØNNSOMHET OG ØKONOMISKE INNTJENING MENS DET I OFFENTLIG VIRKSOHET SKAL VISE HVILKE INNTEKTER VI HAR HATT OG HVORDAN DE ER BRUKT 19 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

20 PLANSYSTEMENE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER •KRAV TIL PLANLEGGING OG PLANSYSTEMENE ER LOVFESTET OG SYSTEMATISK BYGGET OPP 1.KOMMUNEPLAN –TIDLIGERE GENERALPLAN - OMFATTER HELE KOMMUNENS VIRKSOMHET – FYSISK PLAN 2.SEKTORPLANER – NEDFELT BESTEMMELSER I SÆRLOVER 3.ØKONOMIPLAN – 4 ÅRSPERSPEKTIV – LANGTIDSBUDSJETT 4.ÅRSBUDSJETT NOEN AV UTFORDRINGENE: •KONSISTENS OG SAMMENHENGER MELLOM DEM – HVORDAN KLARE Å IVARETA DET •HVORDAN FORHOLDE SEG TIL ENDRINGER I FORUTSETNINGER •PROSESSER OG SYSTEMER SOM KOBLER DEM SAMMEN, •HVEM SKAL DELTA I PROSESSENE

21 SYNET PÅ PLANLEGGING HAR ENDRET SEG •LANGTIDSPLANER MED FOR KONKRET INNHOLD KOM I MISKREDIT ETTER SOVJETUNIONENS SAMMENBRUDD •ØKONOMISKE PLANER ER VANLIGVIS STRATEGISKE PLANER 1. MÅL – HVA SKAL OPPNÅS? 2. ALTERNATIVE TILTAK /LØSNINGER 3. KONSEKVENSBEREGNINGER 4. HANDLINGSPLAN – LØSNINGER •FYSISKE PLANER – MER KONKRETE OPPLEGG FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK 21 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

22 22 HOVEDSPØRSMÅL ØKONOMISK PLANLEGGING OG BUDSJETTERING •FASTSETTE ØKONOMISKE RAMMER FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET •FORDELE ØKONOMISKE RAMMER PÅ OPPGAVER OG FORMÅL – HVORDAN SØRGE FOR Å ARBEIDE MED RIKTIG SAK / YTRE EFFEKTIVITET (EFEKTIVITETSKRITERIET VELFERDEN/NYTTEN AV SISTE KRONE ER LIK TIL ALLE FORMÅL – DERSOM DET IKKE ER TILFELLE KAN VI VED Å OMFORDELE MIDLER FRA FORMÅL MED LAVERE GRENSENYTTE TIL FORMÅL MED HØYERE GRENSENYTTE ØKE DEN SAMLEDE VELFERD) •HVILKE TILTAK OG RESSURSER SKAL BRUKES FOR Å LØSE OPPGAVEN. HVORDAN ARBEIDE MED SAKEN PÅ RIKTIG MÅTE / INDRE EFFEKTIVITET

23 23 Budsjettets hovedfunksjoner : -Konstitusjonell /legalitetsfunksjon -Politisk funksjon -Administrativ funksjon - Informasjonsfunksjon

24 24 BUDSJETTSYSTEMER / TEKNIKKER •TRADISJONELT BUDSJETT – INNTEKTER OG UTGIFTER FORDELT PÅ KONTI •PRESTASJONSSBUDSJETTER –BEVILGNINGER KOMBINERES MED PRODUKSJONSMÅL OG PRODUKTIVITET OG ENHETSKOSTNADER KAN BEREGNES •PROGRAMBUDSJETTER – SYSTEMATISK INNDELING AV BUDSJETTET ETTER FORMÅL OG TILHØRE4NDE TILTAK •NYTTE – KOSTNADS ANALYSER •RAMMEBUDSJETTERING – ØKONOMISK RAMME BASERT PÅ ERFARINGER / TIDLIGERE FORBRUK/ØNSKET FORDELING. STOR INTERN FRIHET TIL Å DISPONERE RAMMEN •NULL - BASE BUDSJETTERING – BEVILGNINGENE GIS EN FULLSTENDIG GJENNOMGANG /REVURDERING. •INPUTBUDSJETTERING – BEVILGNINGER TIL INNSATSFKTORER/RESSURSER •OUTPUTBUDSJETTERING – HVA SKAL LEVERES/PRODUSERES

25 25 EFFEKTIVITETS / PRODUKTIVITETS -BEGREPER •ARBEIDSPRODUKTIVITET= PRODUKTMENGDE/ARBEIDSINNSATS •PRODUKTIVITET=PRODUKTMENGDE/RESSURSMENGDE=PRODUKT MENGDE/TOTALKOSTNAD •ENHETSKOSTNAD=TOTALKOSTNAD/PRODUKTMENGDE=1/PR- ODUKTIVITET •EFFEKTIVITET=RESULTAT/RESSURSINNSATS •KOSTNADSMINIMERING – HVORDAN PRODUSER EN GITT MENGDE ELLER ET GITT MÅL NÅS MED LAVEST MULIG KOSTNADER •PRODUKTMAKSIMERING – GITT EN BESTEMT BEVILGNING HVORDAN PRODUSERE MEST MULIG •VELFERDSEFFEKTIVITET = VELFERDSEFFEKTER / RESSURSMENGDE SELV RØYNDE FORSKERE KLARER IKKE Å HÅNDTERE SLIKE BEGREPER – SÆRLIG BLANDES BEGREPENE PRODUKTIVITET OG EFFEKTIVITET

26 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST


Laste ned ppt "ØKONOMISTYRING I KOMMUNENE MÅLØY 18.11 2013 Professor Bjarne Jensen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google