Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ordinært inntak m.m. v/Kasper Tøstiengen. • Et godt inntak: • Fungerer bra teknisk • Få feil • Nesten alle søkere fra ungdomsskolen fikk et tilbud i 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ordinært inntak m.m. v/Kasper Tøstiengen. • Et godt inntak: • Fungerer bra teknisk • Få feil • Nesten alle søkere fra ungdomsskolen fikk et tilbud i 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ordinært inntak m.m. v/Kasper Tøstiengen

2 • Et godt inntak: • Fungerer bra teknisk • Få feil • Nesten alle søkere fra ungdomsskolen fikk et tilbud i 1. inntaket i juli • Utfordringer: • Bevissthet rundt svarprosedyrene (spesielt minoritetsspråklige elever bør få ekstra god informasjon før sommerferien starter og de reiser tilbake sitt hjemland på ferie) • Minoritetsspråklige som henvender seg i løpet av sommeren. Hele familier møter opp, sammen med tolk osv. og forventer at vi ordner opp. • Vitnemålsspørsmål: • Inntakskontoret får fortsatt henvendelser fra fortvilte høgskolesøkere som ikke har fått vitnemål (ofte har disse tatt enkeltfag som privatist, kanskje i et annet fylke osv.) • Det er kun skolene som kan skrive ut vitnemål Oppsummering av årets elevinntak

3 • Et godt gjennomført inntak: • Fungerer bra teknisk • Få feil (menneskelige) • Nesten alle søkere fra ungdomsskolen fikk et tilbud ved 1. inntaket i juli • Utfordringer: • Bevissthet rundt svarprosedyrene (spesielt minoritetsspråklige elever bør få ekstra god informasjon før sommerferien starter og de reiser tilbake sitt hjemland på ferie) • Minoritetsspråklige som henvender seg i løpet av sommeren. Hele familier møter opp, sammen med tolk osv. og forventer at vi ordner opp. • Vitnemålsspørsmål: • Inntakskontoret får fortsatt henvendelser fra fortvilte høgskolesøkere som ikke har fått vitnemål (ofte har disse tatt enkeltfag som privatist, kanskje i et annet fylke osv.) • Det er kun skolene som kan skrive ut vitnemål Oppsummering av årets elevinntak

4 • Inntak på Vg1 i ett av tre alternative programområder • må søke i prioritert rekkefølge: 1 – 2 – 3 • kan sette opp inntil 3 skoleønsker pr. programområde, ofte er det lurt å sette opp flere skoler men det er ikke noe krav • NB! Retten gjelder inntak på programområde, IKKE skole • Inntak på et Vg2 som bygger på det Vg1 som er fullført • nå gjelder ikke ett av tre alternativer lenger • har ikke krav på å få det programområdet man prioriterer – karakterene avgjør hvis det er flere søkere enn plasser • Inntak på et Vg3 som bygger på det Vg2 som er fullført • Innenfor de fleste yrkesfag avsluttes opplæringsløpet med 2 års læretid i en bedrift. Dersom man ikke får læreplass, vil man få tilbud om et alternativt Vg3 i skole som går over ett skoleår. Søkernes rettigheter

5 • Dersom søkeren ikke kommer inn på et av sine aktive ønsker, vil inntakssystemet plassere søkeren på en annen skole i fylket som har ledig plass. • Alle plasser blir først fylt opp med aktive ønsker. • Videresøkingen som blir gjort av inntakssystemet skal ta hensyn til geografi, dvs. at systemet leter etter ledige plasser nærmest mulig der søkeren har sin adresse. • Generelt kan vi si at det som oftest er stort press i sentrale områder og mindre press i distriktene. • Det innebærer at videresøking ofte medfører plassering på en skole utenfor sentrale områder. «Videresøking»

6 • Per bor på Hamar og har satt opp følgende søknad: 1.Vg1 elektroHamar katedralskole 2.Vg1 idrettStorhamar videregående skole 3.Vg1 studiespes.Hamar katedralskole • Per oppnår 3,5 i gjennomsnittskarakter i 10. trinn og omregnet til konkurransepoeng blir det 35,0 poeng i inntaket. • Poenggrensen for inntak på Per sine ønsker ble følgende: 1.36,2 poeng 2.37,1 poeng 3.36,7 poeng • Dette betyr at Per havner på venteliste på alle sine aktive ønsker, og inntakssystemet finner en ledig plass til han på Vg1 studiespesialisering på Skarnes v.g.skole. Dvs. langt unna der han bor. Dette fordi det ikke var ledig plass på noen skoler som lå nærmere. Eksempel på «videresøking»

7 • Hva kunne Per gjort annerledes for å muligens unngå denne situasjonen? • Han burde satt opp flere skolealternativer på søknaden, spesielt så lenge han hadde en poengsum som ikke var trygg med tanke på inntak til hans prioriterte ønsker. • Det viste seg at poenggrensen for inntak på Vg1 elektro på Ringsaker v.g.skole ble 34,5 poeng, og han ville kommet inn der hvis han hadde søkt. Men i inntaket er plassene allerede fylt opp og det er i tillegg venteliste. Han er med andre ord for sent ute med å sette opp dette ønsket nå. • Han burde også vurdert å sette opp flere skoler på sine øvrige ønsker innenfor «nærområdet» sitt. Eksempel på «videresøking» forts.

8 • Det lages en oversikt over poenggrensene for hvert år, slik at det er mulig å orientere seg i forhold til hvilke muligheter man har til å komme inn på sine valg. Denne oversikten legges ut på fylkeskommunens hjemmeside under «Utdanning» - «Statistikk».www.hedmark.org • Oversikten viser gjennomsnittskarakteren for den sist inntatte søkeren ved 2. inntaket i august hvert år. Poenggrensene vil endre seg noe etter at skolene tar over inntaket, men det er viktigst å vise poengsummen som gjelder før skolen starter • Poenggrensene vil variere fra år til år, på bakgrunn av antall søkere, plasskapasitet og karakternivået på søkerne. • DETTE ER ET NYTTIG VERKTØY I EN REALITETSORIENTERING, MEN KREVER BEVISST BRUK – POENGGRENSENE ENDRER SEG Poenggrenser ved inntak

9 Litt om grunnkompetanse • Et lovfestet kompetansebegrep • Kan defineres som tilegnet kompetanse gjennom et individuelt tilpasset opplæringsløp, som er på nivå under fagbrev eller vitnemål. • For mange elever vil dette være det realistiske målet. • Poenget er at alle skal ha mulighet for å gjennomføre videregående opplæring ut i fra egne forutsetninger. • Etter avsluttet opplæring i henhold til den individuelle opplæringsplanen, vil kandidaten motta et kompetansebevis som viser hva slags opplæring som er gjennomført og bestått. • Er dette et planlagt opplæringsløp eller er det et resultat av at eleven mislyktes med å nå alle målene i læreplanen? • Pr. i dag er det 77 som har tegnet opplæringskontrakt i Hedmark.

10 13,7% 9,9% 5,7% 9,6% 4,0% 27,2% 24,3% 8,8% 4,6% 3,8 % 32% 19% 29,5% Kilder: Skoleporten og Vigo

11 Påbygg til generell studiekompetanse • Et krevende år - høy strykprosent! • Hvorfor er det så mange som søker dette tilbudet…? • Hva kreves for å ha muligheter for å fullføre og bestå…? • Andre fylkeskommuner har gjort «dramatiske» endringer i plasstallet for å øke gjennomføringsgraden • Det blir vurdert tiltak også i Hedmark: • Ikke akseptere noen strykkarakterer fra Vg2 • Heve «listen» for inntak (karakternivå) • Hovedutfordringen er: Hva er alternativet til søkerne…?

12 Utfordringer knyttet til påbygning til generell studiekompetanse Karakterer fra Vg2 og kompetanseoppnåelse – nasjonalt nivå Hentet fra studien: «Påbygg et gode eller en nødløsning» av Eifred Markussen og Silje Kristin Gloppen fra NIFU Step

13

14

15

16 «Finn din vei» • Fylkesrådet vedtok det nye tilbudet den • «Finn din vei» erstatter tidligere Skole- og arbeidsforberedende kurs (SAK). • Tilbudet etableres ved: • Nord-Østerdal vgs, Elverum vgs, Storhamar vgs, Hamar katedralskole, Ringsaker vgs, Skarnes vgs og Solør vgs. • Sentrum vgs er satt «på vent» på grunn av plassmangel • «Oasen» på Ringsaker vgs (15 plasser) vil fortsette som før. • Prosjekt «Ungdom i farta» på Storhamar vgs fortsetter ut skoleåret 2012/2013.

17 Ungdom med rett til videregående opplæring som:  ikke har søkt om videregående opplæring  har takket nei til tilbud om videregående opplæring  avbryter videregående opplæring i løpet av skoleåret  ikke er i arbeid Et godt alternativ til de som:  vil, men som ikke helt vet…  ikke vet hva de ønsker med livet sitt og ikke har troen på egne evner…  har lyst på jobb, men er usikker på valget…  har lyst på skole, men ikke er klar for skole… Målgruppe Dvs. ungdommer i Oppfølgingstjenestens målgruppe!

18 For fylkeskommunen:  Å få ungdom til å velge opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak  Øke livskvalitet, selvtillit, sosial kompetanse og arbeidskapasitet  Legge et grunnlag for videre skolegang  Forhindre lediggang og hjemmesitting For ungdommen:  Reflektere over egne ønsker og egen framtid  Utvikle gode strategier for å kunne mestre både eget liv og skolehverdagen  Bedre psykisk og fysisk form/helse  Bedre kosthold  Møte opp og fullføre noe Målsettinger

19 1.Kapasitet på tilbudet er fleksibelt, men skal ha et utgangspunkt på 15 elevplasser. 2.Utgangspunkt i den generelle del av læreplanen. 3.Faglærere benyttes ved utprøving av ulike fagområder. 4.Fysisk aktivitet to ganger i uka. 5.Baseres på stor fleksibilitet i organisering for å gi muligheter for individuelle tilpasninger og skreddersydde opplegg for den enkelte. Organisering og innhold - felles

20 • Nav (egen delavtale) • Helsefaglig personell • BUP • PP-tjenesten (systemrettet arbeid) • Hedmark Trafikk (skoleskyss) Samarbeid med andre aktører

21  Tilbudet er ikke søkbart i den ordinære søknadsprosessen.  Inntak foregår fortløpende gjennom hele året.  Alt inntak skjer i samarbeid mellom OT og skolen.  OT og skolen rangerer kandidater og blir enige om hvem som skal tas inn.  Skolen v/rektor foretar inntaket. Inntak - prosedyre

22 • Deltakerne bruker ikke av ungdomsretten på tilbudet. • Tilbudet innebærer timer pr. uke, og følger skolenes ordinære start og sluttider. • Deltakerne vil få dekket skoleskyss til og fra aktuell skole med utgangspunkt i skolens ordinære start- og sluttider. • Tilbudet kan benyttes kun en gang og varigheten begrenses i utgangspunktet til ett år, men dette må tilpasses i forhold til skoleåret. • Tilbudet er ikke definert som videregående opplæring og er dermed ikke låne- eller stipendberettiget i Lånekassen. Andre forhold

23 • Heftet «Vil bli noe! » • Heftet «Slik søker du videregående opplæring» Hedmark fylkeskommune • Heftet «Til deg som har søkt videregående opplæring» Hedmark fylkeskommune • - oversikten over tilbudene ved våre videregående skoler vil bli synliggjort så fort fylkesrådet har gjort vedtaket (10. desember) • : Lite om inntak, men mer om fagopplæring og en del rådgiverstoff Informasjon på papir og på nett

24 Tilbudsstruktur og dimensjonering TidspunktAktivitet August/sept • Videregående skoler og opplæringskontorer inviteres til å komme med innspill i forkant av høringsutkast Sept/okt • Innspill samles og innarbeides i høringsutkast • Høringsutkast sendes ut på bred høring Oktober • Innspillene vurderes • Utkast til sak til fylkesrådet ferdigstilles November • Utkast til sak behandles i diverse råd og utvalg • Saken ferdigstilles Desember • Fylkesrådet vedtar hvilke tilbud som skal lyses ut Mars • Søkertall foreligger og sendes ut til skolene • Skolene melder tilbake sitt forslag til dimensjonering Mars/april/mai • Prøveinntak foretas for å komme fram til en forsvarlig dimensjonering • Dette foregår administrativt, men fylkesrådet blir informert ved behov for større endringer


Laste ned ppt "Ordinært inntak m.m. v/Kasper Tøstiengen. • Et godt inntak: • Fungerer bra teknisk • Få feil • Nesten alle søkere fra ungdomsskolen fikk et tilbud i 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google