Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån •Gjenfortelling av en aktuell rapport Rolf Barlindhaug og Kim Astrup: NIBR- rapport 2008:13 •Er det.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån •Gjenfortelling av en aktuell rapport Rolf Barlindhaug og Kim Astrup: NIBR- rapport 2008:13 •Er det."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån •Gjenfortelling av en aktuell rapport Rolf Barlindhaug og Kim Astrup: NIBR- rapport 2008:13 •Er det samspill og samvirke ? •Hva er problemene? •Oppfølgingstemaer for diskusjon

2 Bakgrunn •Målet i St.m 23 ( ) er at flere vanskeligstilte skal eie sin egen bolig •I tbrevet 2007; bes Hb ”om å ”synliggjøre gode sammenhenger mellom v.m, og evaluere sammenhengene med sikte på å forbedre samspillet mellom dem” •HB ønsker at kommunene ser vm i sammenheng jf Rundskriv U-10/2002 •NIBR = evaluator,Strategikontoret (Per Å, Lars- M og Per- Erik) i referansegruppa

3 Definerte problemstillinger •I hvilken grad spiller startlån, boligtilskudd og bostøtte sammen; tas i bruk ”virkemiddelpakker?” –5 % av startlånsm. fikk boligtilskudd og bostøtte i 2007 •Hva er evt ”hullene” mellom ordningene? •Kan ”samspillseffektene” forbedres for å flere vanskeligstilte etablert? •Konsekvenser av endringer i regelverket •Er samspillet avhengig av kommunal organisering og kompetanse? •Drøfte statlige etableringssubsidier i en større sammenheng

4 Metode for å gi svar •Konstruere en regnemodell i EXCEL med eksisterende regelverk for de ulike ordningene •Gjøre beregninger med regnemodellen: •Intervjue Husbankens regionkontorer for å belyse betydningen av kommunal organisering og kompetanse (hos oss: Siri S) •Sett på alternative etableringsordninger i England og Irland for å lufte mulige alternativer til dagens ordninger

5 Nøkkelbegrepet: Økonomisk margin: + Inntekt (skattepliktige + skattefrie) - Skatt -Boutgifter + Bostøtte - Livsoppholdsutgifter = Økonomisk margin Kriterium for å få startlån: Positiv Økonomisk margin = Betalingsevne

6 Metodikken er å Se på/ beregne konsekvensene av våre virkemidler for 5 ulike husholdningstyper med gitt inntekt og som trenger en bolig: a)….bolig... pris, … finansieringsplan? b)Valget har en konsekvens:… boutgifter? •Bostøtte beregnes når a og b er valgt •I modellen kan en se på hvordan husholdningenes situasjon endres ved å variere boligpris, boligtilskudd og inntekt

7

8 Hvordan bruke modellen •Med dagens regelverk for bostøtte og ved å variere andelen av kjøpesummen som dekkes av boligtilskudd med: hhv 0,20 og 40 pst. kan en ”simulere” beregne konsekvensene •Fremstilles enkelst i grafer for fem husholdningstyper som viser hvordan utbetalt bostøtte og økonomisk margin varierer med personinntekt •Gir ( i prinsippet ) en ” uendelig” mengde resultater…her vises for… enslig forsørger med ett barn

9 Inntekt måles langs x-aksen, mens y-aksen viser hvordan bostøtte og økonomisk margin varierer med inntekt. Eks. 1 : Enslig forsørger med ett barn

10 Figurlesing: •Bostøtte fås inntil en øvre inntekstgrense på på 174’ (region 0) for denne husholdningstypen •Med et boligtilskudd på 40 pst kreves det en inntekt på 201’ for å kunne betjene et startlån •Generelt kan det vises ”samme resultater” i øvrige regioner/grupper med høyere bostøttetak •I Oslo gis det bostøtte til enslige forsørgere med ett barn opp til inntekter på 202’, mens selv med 40 pst boligtilskudd må husholdningen ha en inntekt på 249’ for å kunne betjene et startlån. For denne husholdningstypen vil mao ikke bostøtte med dagens regelverk være til hjelp i en etableringssituasjon

11 Noen hovedkonklusjoner • Små samspillseffekter mellom bostøtte og startlån, selv med maksimale boligtilskudd • Mangel på samvirke er klarest for barnefamilier og for par uten barn • Noe mer samspillseffekter for unge enslige og unge uføre • Ikke så storeregionale forskjeller. Men minst rom for samvirke i pressområder • Robuste konklusjoner : betyr at konklusjonene er lite følsomme ift endringer i forutsetninger og variable (som f.eks boligprisene)

12 Hvordan kan samspillet forbedres? Når boligpriser og inntekt holdes konstant. 1. Boligtilskuddet økes 2. Inntektskravet til startlån reduseres 3. Inntektsgrensen for bostøtte økes

13 F.eks Boligtilskuddet økes til 60 pst? inntil 40 pst hjelper jo ikke! Forslaget sees foreløpig bort fra Inntektskravet til startlånet reduseres Kalkulasjonsrenten skal settes ned? Avdragene utsettes? Inntektsgrensen for bostøtte økes

14 Inntektskravet til startlånet reduseres? Reduser kalkulasjonsrenta fra dagens 6,5 pst? Farlig,.. ( bankene har 9,0 pst..) gjør at husholdningene blir mer sårbare for renteøkninger og risiko for mislighold øker Risiko for lånekunden er lite framme (… vi er opptatt av fordeling mellom kommune og stat) Endre avdragsprofil/redusere avdragene og øke tilbakebetalingstiden? Fra 20 til 30 år? Gir større risiko for HB og mindre oppbygging av egenkapital for lånekunden, men er egentlig et spørsmål om en spareplan

15 Svaret er forbedring av bostøtten • Dagens boutgiftstaket er ikke tråd med markedsutvikling og inflasjon • Boutgiftstaket differensieres for lite i forhold til husholdningsstørrelse og i forhold til pressområder • Bedre samspill fordrer at inntektsgrensene for bostøtte økes, /alternativt en økning av boligtilskuddsandelen til 60 pst?

16 Betydning av kommunal organisering og kompetanse •For liten bevissthet om livsoppholdssatser – bruker SIFO- satsene for slavisk •Små kommuner har problemer med å gi store boligtilskudd når rammen er liten •Noen informanter mener at mange kommuner ikke sjekket ut om startlånesøkere kan få bostøtte •Fragmentert organisering - ikke samlokalisert •Kompetansen i mange kommuner for dårlig

17 Oppfølgingstemaer for diskusjon: Behovet for statlige etableringssubsidier? •Hvor mange ”trenger” etableringsstøtte i dag? •”Nyrekrutteringen”avhenger av? –Demografisk utvikling –Bosettingsmønster (og priser i boligmarkeder) –Økonomis/Generell fordelingspolitikk / fattigdomsstrategi / trygde- og stønadssatser –Leiemarkedets rolle, både kommunalt og privat –Skal vi heller oppgi eierambisjonen, alt. stille krav til hvor gammel/ hvor mye egenkapital en ”normal ungdom” skal være for å få statlige bidrag til å etablere seg?

18 Alternative etableringsordninger •Mange studieturer i Husbankregi !- se f.eks.Husnettet/Internasjonalt/Rapporter –Se f.eks rapportene fra London •Kan flere hjelpes innenfor samme ramem? •Shared Ownership; ”delt eierskap” /søkeren kjøper en andel i boligen og leier resten, og kjøper seg gradvis opp – reduserer risikoen •Homebuy: rente og avdragsfritt lån som alternativ til boligtilskudd

19 Øvrige anbefalinger fra NIBR •Et saksbehandlingsverktøy kan bevisstgjøre kommunen på når det ikke er nødvendig å gi boligtilskudd •Livsoppholdssatser bør bestemmes individuelt (SIFO bør nyanseres) •30 års avdrag på startlån, ikke reduksjon av kalk.renten •Ønsket om å gi flere startlån bør nyanseres. Risiko og individuelle skjebner •Større bevissthet omk utmåling av boligtilskudd

20 Etterord •KRD ble presset til å frigi rapporten fra Stortinget •Rapporten viser kanskje noe vi visste fra før- manglende overlapping •Forslagene er jo ikke tilstrekkkelig for å løse problemene – alternative ordninger? •Videre prosess m/ anbefalinger

21 Dett var dett

22 Forutsetningene i modellen

23 Om forutsetningene. Finansieringsmodulen •Boligpriser fra NEF for 4 områder. Samme inndeling som bostøttesystemet priser •Forutsetning om hvor store boliger ulike hus.typer trenger (minimum) •Egenkapital: 0 •Boligtilskudd: 0, 20 og 40 prosent

24 Region 1: Oslo Region 2: Stavanger, Bergen og Trondheim Region 3: Kristiansand, Drammen, Tromsø og Fredrikstad

25 Om forutsetningene Boutgiftene (= renter og avdrag på lån + drift og vedlikehold) •Husbankens kalkulasjonsrente på 6,5 % •Nedbetalingstid: 20 år – annuitet •Drift og vedlikehold – i bostøtteberegning avhengig av boligstørrelse – for alle når økonomisk margin skal beregnes

26 Om forutsetningene Bostøttemodulen •Eksisterende regelverk er lagt inn (som kjent nokså komplisert) –Forhøyede boutgiftstak i 3 regioner –Personinntekt brukes i beregningen –Ingen formue –Lett å gjøre endringer i •Boutgiftstakene •Innslagspunkt for progresjon i rimelig boutgift •Progresjonssats

27 Forutsetninger om livsoppholdsutgifter •I modellen kan det velges mellom –SIFOs satser –SIFOs minstesatser –Namsfogdens satser (gjeldsordningsloven) –Økonomisk stønad til livsopphold (sosialhjelpssatsene) •SIFOs minstesatser –Individspesifikke utgifter –Husholdsspesifikke utgifter –Satsene varierer med alder på barn –Antar barnehageutgifter på små barn (2071 kr. 1. barn og 1449 kr. 2. barn) –Lys og varme fra Levekårsundersøkelsen er lagt til

28 Inntekter •Personinntekt (lønn eller trygd) •Barnetrygd •Bidrag (800 kr. i måneden) •Stønad til barnetilsyn –Enslige: 64 % av barnehageutgifter, men max / (1 / 2 barn, skattefritt) –Par: Fradrag i kapitalinntekt, 1 barn kr. pr. år, 2 barn kr. pr år.

29 Modellen kan vise mulige endringer i regelverket. Eks her (1 v + 1 b, reg 2 utgiftstak: kr. Godkjente boutg: (20 pst. tilskudd) To variable er uavhengig av inntekt og er vannrette linjer Rim.boutg (egenandel) har ulike innslagspunkter og er progressiv. 70 pst av diff. utg.tak og egenandel = bostøtte

30 Enslig forsørger med et barn; tiltagende avvik mellom startlån og bostøttekvalifikasjon


Laste ned ppt "Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån •Gjenfortelling av en aktuell rapport Rolf Barlindhaug og Kim Astrup: NIBR- rapport 2008:13 •Er det."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google