Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Om CO 2 husholdning på jorden I 1.Pål Wendelboe har i 25 år arbeidet med en ovn som kan brenne i 45 min. med temp. 700ºC av 1,5 kg flis. Ovnen koster.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Om CO 2 husholdning på jorden I 1.Pål Wendelboe har i 25 år arbeidet med en ovn som kan brenne i 45 min. med temp. 700ºC av 1,5 kg flis. Ovnen koster."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Om CO 2 husholdning på jorden I 1.Pål Wendelboe har i 25 år arbeidet med en ovn som kan brenne i 45 min. med temp. 700ºC av 1,5 kg flis. Ovnen koster NOK 500,- og kan lages av en blekkenslager på en formiddag. 2.Den brenner uten røk og sot, og kan brenne halm, gress, peanøttskall osv. til oppvarming av mat.

2 2 Om CO 2 husholdning på jorden II •I Zambia er det 9 mill. innbyggere. Av disse er 1,5 mill. sysselsatt i produksjon, omsetning osv. av trekull. •Alle stråtak Afrika blir skiftet ut hvert 4. år og brent opp på ½ time. Ett tak kunne gitt brensel nok til matlaging i 4 måneder vha Wendelboes ovn. •I Senegal ligger det berg av peanøttskall og råtner. •Hvor ligger fokus for miljømyndighetene i verdens rikeste land? På søppelfyllinga i Risør!

3 3 Har deponiene (for ordinært avfall) fortsatt noen rolle etter 2009? •Stille spørsmål ved begrunnelsen for deponiforbud – strategi for nedbrytbart avfall •Belegg for skepsis til riktigheten av begrunnelsen •Bioceller – gassuttak på forskriftsmessige deponi. Metan – et problem/en ressurs •Plast – et problem/en ressurs

4 4 Strategi for nedbrytbart avfall •NRF bad SFT i 2002 om å lage en strategi for mer biologisk behandling: Ikke gjort •NRF ønsket en evaluering av eksisterende virkemidler før det ble innført nye: Ikke gjort SFT selv mener at målene kan nås med dagens virkemidler!! •Virkemidler på avfallssektoren skulle vært veid opp mot tiltak i andre sektorer: Ikke gjort •SFT har redusert anslaget på oppsamlet deponigass fra 50 % til 31 % uten noen verifisering. Når strategien ble laget, var anslaget på klimagassutslipp fra deponiene på 7%. Miljøgevinsten på deponiforbud er positiv selv om deponienes andel av klimagassutslipp er 0 %. Likevel er SFTs begrunnelse reduksjon av utslipp av metan!

5 5 Strategi for nedbrytbart avfall heter nå strategi for brennbart avfall •Under dekke av å redusere metangassutslipp settes nå 10% TOC opp som grense for innhold i det som kan deponeres •Plastavfall som ikke var med i strategiene for nedbrytbart avfall er nå kommet med for den har stor brennverdi •Stabilisering av avfallet for å få ned BOF og KOF og metanproduksjon er blitt uinteressant

6 6 Restavfall før, nå og i fremtiden •Kjetil Hansen fortalte oss den at restavfallet nå inneholder •30% matavfall •14 % papiravfall •18 % plast •16% div •27% annet brennbart •5 % ikke brennbart •Hvorfor er det ikke interessant hva vi kan gjøre for å forbedre dette? Er det denne mixen som gir 2000 m3 CH4 pr tonn? Hva med en magrere mix og et større gassuttak?

7 7 •A Changing Climate for Energy from Waste? •Final Report for Friends of the Earth •Author: •Dr Dominic Hogg •03/05/2006

8 8 Table 3: Potential CO2 (equ) Savings at 100% Capture from Residual Waste

9 9 Plast • t plastavfall i Norge pr. år •72% deponeres ( t) •9 % materialgjenvinnes •19 % forbrennes

10 10 Hjelper avfallsforbrenning til å redusere utslipp av drivhusgass 1 •CO2 prod. Pr Kwt med varme = el verdi, og uten å regne CO2 fra biogenetisk materiale •CO2 prod pr kwt når varme = 0,4 el verdi, men medregnet CO2 fra biogenetisk materiale

11 11 Hjelper avfallsforbrenning til å redusere utslipp av drivhusgass 2 •Fremtidig scenario CO2 prod. Pr Kwt med varme = el verdi uten å regne CO2 fra biogenetisk materiale •CO2 prod pr kwt når varme = 0,4 el verdi men medregnet CO2 fra biogenetisk materiale

12 12 Biobrensel er CO2 nøytralt (!) •Fossilt brensel er i økende bruk og gir utslipp av CO2 •Hvilken annen medisin kan vi foreskrive enn å prøve å binde mer CO2 ved å plante skog og la være å brenne den? •Det eneste CO2 nøytrale ved biobrensel er å ha en produksjon av biobrensel som er like stor som forbruket av fossilt brensel og så la være å brenne det!

13 13 Biobrensel er CO2 nøytralt (?) •I stedet hogger vi ned skogen også og lar ørkenen bre seg utover. •Det er meningsløst å legge høye avgifter på klimagasser fra forskriftsmessige deponier og så tillate at folk kjøper seg sommerhus i Brasil, Syria og Tyrkia •Flytrafikken er ikke inn under Kyotoavtalen. Bærekraft er bra til sitt bruk (søppel) Norge har flyvaner tilsv. 40 mill personer) •Investeringer i Bergensbanen kunne fått ned reisetiden med Tog Oslo-Bergen til 3 timer og gjort flyene unødvendige, men da ville Kokstad og Gardermoen bli utkanter igjen! •Innsp. høyhastighetstog: t CO2 ekv. •Hvor er Bellona? (på søppelfyllinga med lupe!)

14 14 Social Costs of GHG Emissions from Residual Waste Treatments.

15 15 Innsamlings og behandlingskostnader •Deponering 500 – 900 kr pr. tonn •Forbrenning 400 – 800 kr pr tonn •SFT konklusjon: Forbrenning er billigst •Realiteten: •Deler av deponeringskostnaden henger med •Fremskynding av lukning og etterdrift •Dårlig økonomi til å optimalisere etterdriften •Kostbar tilrettelegging for omlasting og bufring ved driftsstans og varme somre

16 16 Felles interesse for forbrenningsanlegg og deponier •Staten må på banen i en helt annen grad for å finansiere fordelingsnett for vannbåret varme, evt. overføringsledninger for gass til forbrukerområdet. •Folk vil helst ikke ha deponier tett innpå seg og er også skeptiske til avfallsforbrenningsanlegg. •Skal deponiene så straffes fordi der ikke ligger tett med varmekunder tett inntil? •Deponier med uttak av metan og utnyttelse i varmekjel og generator har samme behov for infrastruktur som avfallsforbrenningsanlegg. •Tilrettelegging for forbrenning krever tid også

17 17 Avfallsbasert brensel som handelsvare •Forbrenningsanlegg som primært skal brenne avfall er sluttbehandling, dvs sluttbehandlingsavgfit •Dersom avfallet blir levert til anlegg som primært ikke brenner avfall, men produserer energi eller cement, er det gjenvinning. Dette gjør det lettere å krysse landegrenser med transport av restavfall som brensel (ikke sluttbeh.avg.) •Forbrenningsanlegg må vise til BAT og varmen skal brukes så langt det er praktisk mulig uten urimelige kostnader for å komme under ”gjenvinning”. (ikke sluttbeh.avg.) •Mange forbrenningsovner har bare el-produksjon og faller ut, dvs. sluttbehandlingsavgift •Mange kan ikke vise til BAT og faller ut, dvs sluttbehandl.avg.

18 18 Forbrenningsbehov/kapasitet •Forbrenningskapasitet Mai 2006: t/år •Behov (SFT) t/år, dvs.dobling innen 2 år Ovennevnte tabell: • t/år hush.avfall • t/år totalt med hush. og næringsavfall •Eksport til Sverige/Danmark: t/år ? •Treavfall som eksporteres: t/år •- import ( t?) •Dvs. kanskje behov for nedre estimat 5 eller øvre estimat 20 anlegg på t/år á NOK 700 mill. + store summer i fordelingsnett for vannbåret varme + radiatorer, golvvarme etc hos kundene, alt innen 2009 !!

19 19 Alminnelige motforestillinger til forbrenning •Naturvernforbundet er redd forbrenning vil gå på bekostning av gjenvinning •Fremtiden kan gi bedre muligheter for å gjenvinne ressurser som ligger i deponiene •Forbrenning av avfall fremskynder utslipp fra både fossilt og biogenetisk (CO2 nøytralt) materale

20 20 Deponiforbudet fører til •2 år til med ekstrém konkurranse for å fylle opp deponier som skal lukkes. •=strupetak på sorterings- og forbrenningsanlegg

21 21 Waste management hierarchy Prevention Reuse Recycling Energy Recovery Incineration Landfill Waste management hierarchy

22 22 What is sustainable landfill? n Solve environmental problems within own generation n No unacceptable emission during and after operation n Stable situation after completion n From that moment no aftercare required What is sustainable landfill?.

23 23 Acceptable emissions n Equilibrium status or Final Storage Quality has two aspects: n degradation of organics (and formation of methane) n leaching of contaminants n EU Landfill Directive: n reduction of landfilling biodegradable MSW (Art. 5.2) n reduction of leaching: acceptance criteria (Annex II)..

24 24 Grønn skatt Norge: sluttbehandlingsavgift deponi.

25 25..

26 26

27 27

28 28 Drivkrefter for deponiforbud •Redusere klimagassutslippene •Erstatte fossilt brensel med fornybar energi •Bygge opp egen forbrenningskapasitet for å redusere import •Øke motivasjonen for å forebygge avfallsøkning •Introdusere livsløpsanalyse som grunnlag for ny avfallspolitikk og lovgivning (Bevege EU mot et økonomisk og miljømessig mer effektivt gjenvinningssamfunn )

29 29 Hvilken deponering er gjenvinning og hvilken er sluttbehandling •Bioceller som skal graves opp, er MBT anlegg •Bioceller som ikke skal graves opp, er sluttbehandling. •Stabilisert masse faller utenfor biologisk nedbrytbart materiale og kan deponeres selv om den har 100 % TOC •Klimagassutslipp øker hvis vi brenner stabilisert materiale som kanskje til og med inneholder 50% fossilt baserte produkter

30 30 Dagens sit. for deponier i Norge •De aller fleste har fått godkjent risikoanalyse og kan regne med tillatelse til å drive etter 2009 Kostnad NOK 100 millioner? •De fleste har startet kildesortering NOK 2 milliarder •Det har vært forbud mot avsetning til fremtidig opprydding til 2004 (krav om selvkost). Skattemessig måtte vi vente på rettssak i Norsjøen om anledning til å sette av midler skattefritt. Fremdeles vil kostnaden kun bli godkjent i det året kostnaden påløper ? •Mange deponi har ikke tilstrekkelige fonds i 2009.

31 31 Dagens sit. for dep. i Norge 2 •Godkjent risikoanalyse – lav avgift •Venter på ny konsesjon for utslipp •Kort frist på implementering av mottakskontroll som langt på vei er bortkastet hvis det blir krav om forbrenning. Mer arbeidskraft for å kontrollere leveranser. Ny sorteringsplass. Mer administrasjon •Kort frist på å få tilrettelegge for levering til forbrenningsanlegg. Omlastingshall, bufferlager for driftsstans og sommersituasjonen. •Trues med lokalt renseanlegg for sigevann (NORVAR-prosjekt)

32 32 Mangler i beslutningsgrunnlaget •Resultatet av livssyklus analyser er anerkjent avhengig av hvilke antagelser man gjør innledningsvis. Dette gjør det noe naivt å tro at man får enkle og rette svar selv om man bygger på slike analyser. •Lisboa agendaen forutsetter at man tar hensyn til kost/nytte for alternative løsninger. Dette blir ansett som irrelevant i forhold til avfallsforbrenning •Konsekvenser mht planlegning, beslutning, bygging, økonomi, tid, forvaltning er ikke utredet eller tatt hensyn til

33 33 Avslutning •Jeg er flau over å være med å bygge opp deponier slik de er i dag, men •Jeg vil heller være med på å få bort plasten til gjenvinning enn å brenne den (forby bæreposer av plast) •Jeg vil heller bruke en god del penger på å forbedre deponiene som bioceller eller lignende og fremtidige råstoffkilder enn å •bruke 30 milliarder på nye forbrenningsanlegg, ledningsnett og radiatorer på 2 år!


Laste ned ppt "1 Om CO 2 husholdning på jorden I 1.Pål Wendelboe har i 25 år arbeidet med en ovn som kan brenne i 45 min. med temp. 700ºC av 1,5 kg flis. Ovnen koster."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google