HVORDAN KAN EN KOBLE AREALPLAN TIL EN AVTALE MELLOM STAT OG KOMMUNE(R)? Utviklingsavtale Betraktninger og refleksjon fra sidelinjen 10.03.2009 Rolf H.

Presentasjon om: "HVORDAN KAN EN KOBLE AREALPLAN TIL EN AVTALE MELLOM STAT OG KOMMUNE(R)? Utviklingsavtale Betraktninger og refleksjon fra sidelinjen 10.03.2009 Rolf H."— Utskrift av presentasjonen:

1 HVORDAN KAN EN KOBLE AREALPLAN TIL EN AVTALE MELLOM STAT OG KOMMUNE(R)? Utviklingsavtale Betraktninger og refleksjon fra sidelinjen 10.03.2009 Rolf H. Jensen

2 Disposisjon • Om forhandlinger • Om kompromiss • Om utbyggingsavtaler – andre avtaler, OPS • Om Follo-prosjektet – Erfaringer – Begrensninger – Muligheter • Om en prinsippmodell • Om politiske forutsetninger

3 OM FORHANDLINGER • To planners, bargaining seemed uncomfortably unprofessional. It compromised the purity, the detachment, of the planner’s vision and skills. It undermined the regulations planners formulated and oversaw, smacked of the log- rolling politics many of them loathed, and violated many of the principles of their professional training. In short, planners believed – and expected outsiders to believe – that land- use plans and zoning ordinances were there to be followed. (Popper, 1985:27)

4 Om forhandlinger 2 • Politiske rammer og mål på berørte nivåer • Skape genuine (egne) arenaer for – Dialog • Samhandling • Forhandlinger • Skreddersy arenaene til formålene – Eks. Arenamodellen for Sandvika i Bærum • Basale forhandlingskunnskaper • Eks. ”Fra nei til ja” (Fisher, Ury og Patton, 1992) – Skill mellom sak og person – Fokuser på interesser, ikke posisjoner – Skap muligheter for gjensidige fordeler – Krev bruk av objektive kriterier • Vær obs på BATFOL (Beste Alternativ Til en Forhandlingsløsning) • Makt (dele, avgi) • Tillit • Byråkratiets spilleregler og ren regulative svøpe

5

6 Om kompromiss: • Sitater fra den israelske forfatteren Amos Oz: – Mange betrakter kompromiss som inkonsistent og opportunistisk – Kompromiss er ikke et svik eller en svakhet – ”Kompromiss” er synonymt med ”liv” – Motsetningen til kompromiss er ikke idealisme eller integritet – motsatsen til kompromiss er fanatisme og død • Sitat fra den israelske statsministeren Levi Eshkol: – Om nødvendig går jeg med på et kompromiss, og et til, og et til – til jeg får det som jeg vil. • (Refleksjon om innføringen av ”Konsekvens-utredninger” på midten av 1970-tallet.) • Sitat fra samtaleprogram med Fredrik Skavlan på SVT, sendt på NRK 28.02.09.

7 OM UTBYGGINGSAVTALER • Nå i PBL og forskrift • Kommunal økonomi – pressområder, by og land • Regulering og utbyggingsavtaler • Økt omfang – klarere bruk • Erfaring i kommunene • ANDRE AVTALER – Privatrettslige i kommunene (OPS) – Fylkeskommunen – Staten (OPS) • VESENTLIG EGENSKAP – Forpliktende over tid – Ut over politisk valgperiode – Regulative forhold innbakt i avtalene

8 FOLLO PROSJEKTET (2003 – 2005) • ”Bindende avtaler mellom kommune, fylket og stat – et instrument i regional utvikling” eller ”Utviklingsavtale Follo”

9 Follo prosj forts • De 7 Follo-kommunenes utviklingsprosjekt med 3 delelementer under hovedprosjektet: – Samferdselsstrategi – Fremtidig arealbruk – Samordnet kommuneplanrullering • Rapportering og evaluering: – Forhandlinger og avtaler – hvordan forebygge avtalebrudd (Jensen, R.H. 2004 – NORUT rapp. 5) – Alle veier til samordning går gjennom personer i samarbeid: planlegging, prosjekt, avtale, partnerskap (Farner, A. 2004 – NORUT rapp. 8) – Slå en sprekk i Statens vegg? (Ellingsen, M-B 2005, NORUT rapp. 10)

10 FOLLO PROSJEKTET – ERFARINGER (1) • Prosjektet lyktes med: • Å initiere kommunesamarbeid i Follo (samordne kommunens planlegging i tid) • Follo tok en regional utviklerrolle • • Prosjektet lyktes imidlertid ikke i hovedmålsetningen: • Oppnådde ikke å binde staten med avtaler • Forklaringsfaktorer på tre nivåer: – Operativt – Strategisk – Strukturelt – (samt tidsfaktoren)

11 FOLLO PROSJEKTET – ERFARINGER (2) • Tid: – For store ambisjoner i forhold til tid – Endringer krever lengre tid gjennom prosesser – særlig politisk • Operativt: – Manglende innpass tilstrekkelig høyt oppe, både politisk og administrativt • Strategisk: – Prosjektet valgte å satse på relasjonsbygging på faglig mellomnivå – Flytting av fokus fra avtaler til ”pakkeutvikling”, et (tvunget) veivalg som slo feil (NTP) • Strukturelt: – Viktigste grunn: å binde opp staten er overskridende i forhold til dagens forvaltningssystem – Ambisjonen å ”binde juridisk” stortingets politiske handlingsfrihet i budsjettprosessene lyktes ikke

12 VEIEN VIDERE FRA FOLLO PROSJEKTET (1) • Forutsetning: – Fortsatt ønsker om ”merverdi” i synergiløsninger • Operativ ryddighet: – Tydelighet – innad og utad gjennom vedtatte strategier – Prosesstenkning – underveis resultater er viktig – Tid – utvikling er langsiktig arbeid – Tilgang til de rette arenaer er helt nødvendig – Forankring krever involvering og oppfølging – Videreføring må legges inn som målsetninger fra start

13 VEIEN VIDERE FRA FOLLO PROSJEKTET (2) • Strategisk samarbeid • – Kommunesamarbeid – Innsikt i dynamikken mellom forvaltningsnivåene – Villighet til nye roller mellom politikk og byråkrati på tvers av nivåer – Sikre politisk og administrativ legitimitet – Utnytte personlige relasjoner – Tillitsbygging

14 VEIEN VIDERE FRA FOLLO PROSJEKTET (3) • Strukturelle stengsler? – De faste regulative prosessene • Budsjettbehandling, NTP • Fylkenes planer og prioriteringer • Kommunens planer og prioriteringer – Hierarkiets betydning for nivåene • Hvem ”bestemmer” hva • BATFA-ene • Posisjoner og makt – Tillits- og nettverksbygging • Små eller store sprekker i statens vegg

15

16 OM POLITISKE FORUTSETNINGER • Staten må være villig til å (1): – Benytte utviklingsavtaler som virkemiddel – Bevilge midler til et ”utviklingsfond” for samordnet areal- og transportpolitikk – Ha et kontinuerlig og langsiktig perspektiv – Definere rammer og mål for ”utviklingsfondet” – Delegere til byråkratiet å håndtere delmål og operasjonalitet for ”utviklingsfondet”

17 OM POLITISKE FORUTSETNINGER2 • Staten må være villig til å : – Sørge for systematisk erfaringsinnhenting og tilbakemeldinger – Byråkrater fra stat og fylke må samarbeide om utnyttelse av ”utviklingsfondet” – Inkludere fylkespolitikere på en konstruktiv måte, for deres samferdselsansvar (eventuelt med ny PBL også arealansvar) – Anvende ”utviklingsfondet” for prøveordninger m.m. (betydelig frihetsgrad for kreativitet) – Anvende ”ris bak speilet” ved tap av midler og/eller regulativt ”diktat” ved manglende oppfølging av avtaler

18 OM POLITISKE FORUTSETNINGER3 • Fylkeskommunen må være villig til å: – Akseptere og anvende avtaleforutsetninger med ”utviklingsfondet” som basis – Selv videreutvikle ”premiering” med egne midler og ordninger gjennom bruk av avtaler – både oppover og nedover i nivåene – • Kommunene må være villige til å: – Søke samarbeid med andre kommuner om felles koordinering og tiltak – Være villig til å forberede og inngå utviklingsavtaler – Ta felles kommunalt ansvar – Osv – • Kfr. erfaringene fra Follo-prosjektet