Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HVORDAN KAN EN KOBLE AREALPLAN TIL EN AVTALE MELLOM STAT OG KOMMUNE(R)? Utviklingsavtale Betraktninger og refleksjon fra sidelinjen 10.03.2009 Rolf H.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HVORDAN KAN EN KOBLE AREALPLAN TIL EN AVTALE MELLOM STAT OG KOMMUNE(R)? Utviklingsavtale Betraktninger og refleksjon fra sidelinjen 10.03.2009 Rolf H."— Utskrift av presentasjonen:

1 HVORDAN KAN EN KOBLE AREALPLAN TIL EN AVTALE MELLOM STAT OG KOMMUNE(R)? Utviklingsavtale Betraktninger og refleksjon fra sidelinjen Rolf H. Jensen

2 Disposisjon • Om forhandlinger • Om kompromiss • Om utbyggingsavtaler – andre avtaler, OPS • Om Follo-prosjektet – Erfaringer – Begrensninger – Muligheter • Om en prinsippmodell • Om politiske forutsetninger

3 OM FORHANDLINGER • To planners, bargaining seemed uncomfortably unprofessional. It compromised the purity, the detachment, of the planner’s vision and skills. It undermined the regulations planners formulated and oversaw, smacked of the log- rolling politics many of them loathed, and violated many of the principles of their professional training. In short, planners believed – and expected outsiders to believe – that land- use plans and zoning ordinances were there to be followed. (Popper, 1985:27)

4 Om forhandlinger 2 • Politiske rammer og mål på berørte nivåer • Skape genuine (egne) arenaer for – Dialog • Samhandling • Forhandlinger • Skreddersy arenaene til formålene – Eks. Arenamodellen for Sandvika i Bærum • Basale forhandlingskunnskaper • Eks. ”Fra nei til ja” (Fisher, Ury og Patton, 1992) – Skill mellom sak og person – Fokuser på interesser, ikke posisjoner – Skap muligheter for gjensidige fordeler – Krev bruk av objektive kriterier • Vær obs på BATFOL (Beste Alternativ Til en Forhandlingsløsning) • Makt (dele, avgi) • Tillit • Byråkratiets spilleregler og ren regulative svøpe

5

6 Om kompromiss: • Sitater fra den israelske forfatteren Amos Oz: – Mange betrakter kompromiss som inkonsistent og opportunistisk – Kompromiss er ikke et svik eller en svakhet – ”Kompromiss” er synonymt med ”liv” – Motsetningen til kompromiss er ikke idealisme eller integritet – motsatsen til kompromiss er fanatisme og død • Sitat fra den israelske statsministeren Levi Eshkol: – Om nødvendig går jeg med på et kompromiss, og et til, og et til – til jeg får det som jeg vil. • (Refleksjon om innføringen av ”Konsekvens-utredninger” på midten av 1970-tallet.) • Sitat fra samtaleprogram med Fredrik Skavlan på SVT, sendt på NRK

7 OM UTBYGGINGSAVTALER • Nå i PBL og forskrift • Kommunal økonomi – pressområder, by og land • Regulering og utbyggingsavtaler • Økt omfang – klarere bruk • Erfaring i kommunene • ANDRE AVTALER – Privatrettslige i kommunene (OPS) – Fylkeskommunen – Staten (OPS) • VESENTLIG EGENSKAP – Forpliktende over tid – Ut over politisk valgperiode – Regulative forhold innbakt i avtalene

8 FOLLO PROSJEKTET (2003 – 2005) • ”Bindende avtaler mellom kommune, fylket og stat – et instrument i regional utvikling” eller ”Utviklingsavtale Follo”

9 Follo prosj forts • De 7 Follo-kommunenes utviklingsprosjekt med 3 delelementer under hovedprosjektet: – Samferdselsstrategi – Fremtidig arealbruk – Samordnet kommuneplanrullering • Rapportering og evaluering: – Forhandlinger og avtaler – hvordan forebygge avtalebrudd (Jensen, R.H – NORUT rapp. 5) – Alle veier til samordning går gjennom personer i samarbeid: planlegging, prosjekt, avtale, partnerskap (Farner, A – NORUT rapp. 8) – Slå en sprekk i Statens vegg? (Ellingsen, M-B 2005, NORUT rapp. 10)

10 FOLLO PROSJEKTET – ERFARINGER (1) • Prosjektet lyktes med: • Å initiere kommunesamarbeid i Follo (samordne kommunens planlegging i tid) • Follo tok en regional utviklerrolle • • Prosjektet lyktes imidlertid ikke i hovedmålsetningen: • Oppnådde ikke å binde staten med avtaler • Forklaringsfaktorer på tre nivåer: – Operativt – Strategisk – Strukturelt – (samt tidsfaktoren)

11 FOLLO PROSJEKTET – ERFARINGER (2) • Tid: – For store ambisjoner i forhold til tid – Endringer krever lengre tid gjennom prosesser – særlig politisk • Operativt: – Manglende innpass tilstrekkelig høyt oppe, både politisk og administrativt • Strategisk: – Prosjektet valgte å satse på relasjonsbygging på faglig mellomnivå – Flytting av fokus fra avtaler til ”pakkeutvikling”, et (tvunget) veivalg som slo feil (NTP) • Strukturelt: – Viktigste grunn: å binde opp staten er overskridende i forhold til dagens forvaltningssystem – Ambisjonen å ”binde juridisk” stortingets politiske handlingsfrihet i budsjettprosessene lyktes ikke

12 VEIEN VIDERE FRA FOLLO PROSJEKTET (1) • Forutsetning: – Fortsatt ønsker om ”merverdi” i synergiløsninger • Operativ ryddighet: – Tydelighet – innad og utad gjennom vedtatte strategier – Prosesstenkning – underveis resultater er viktig – Tid – utvikling er langsiktig arbeid – Tilgang til de rette arenaer er helt nødvendig – Forankring krever involvering og oppfølging – Videreføring må legges inn som målsetninger fra start

13 VEIEN VIDERE FRA FOLLO PROSJEKTET (2) • Strategisk samarbeid • – Kommunesamarbeid – Innsikt i dynamikken mellom forvaltningsnivåene – Villighet til nye roller mellom politikk og byråkrati på tvers av nivåer – Sikre politisk og administrativ legitimitet – Utnytte personlige relasjoner – Tillitsbygging

14 VEIEN VIDERE FRA FOLLO PROSJEKTET (3) • Strukturelle stengsler? – De faste regulative prosessene • Budsjettbehandling, NTP • Fylkenes planer og prioriteringer • Kommunens planer og prioriteringer – Hierarkiets betydning for nivåene • Hvem ”bestemmer” hva • BATFA-ene • Posisjoner og makt – Tillits- og nettverksbygging • Små eller store sprekker i statens vegg

15

16 OM POLITISKE FORUTSETNINGER • Staten må være villig til å (1): – Benytte utviklingsavtaler som virkemiddel – Bevilge midler til et ”utviklingsfond” for samordnet areal- og transportpolitikk – Ha et kontinuerlig og langsiktig perspektiv – Definere rammer og mål for ”utviklingsfondet” – Delegere til byråkratiet å håndtere delmål og operasjonalitet for ”utviklingsfondet”

17 OM POLITISKE FORUTSETNINGER2 • Staten må være villig til å : – Sørge for systematisk erfaringsinnhenting og tilbakemeldinger – Byråkrater fra stat og fylke må samarbeide om utnyttelse av ”utviklingsfondet” – Inkludere fylkespolitikere på en konstruktiv måte, for deres samferdselsansvar (eventuelt med ny PBL også arealansvar) – Anvende ”utviklingsfondet” for prøveordninger m.m. (betydelig frihetsgrad for kreativitet) – Anvende ”ris bak speilet” ved tap av midler og/eller regulativt ”diktat” ved manglende oppfølging av avtaler

18 OM POLITISKE FORUTSETNINGER3 • Fylkeskommunen må være villig til å: – Akseptere og anvende avtaleforutsetninger med ”utviklingsfondet” som basis – Selv videreutvikle ”premiering” med egne midler og ordninger gjennom bruk av avtaler – både oppover og nedover i nivåene – • Kommunene må være villige til å: – Søke samarbeid med andre kommuner om felles koordinering og tiltak – Være villig til å forberede og inngå utviklingsavtaler – Ta felles kommunalt ansvar – Osv – • Kfr. erfaringene fra Follo-prosjektet


Laste ned ppt "HVORDAN KAN EN KOBLE AREALPLAN TIL EN AVTALE MELLOM STAT OG KOMMUNE(R)? Utviklingsavtale Betraktninger og refleksjon fra sidelinjen 10.03.2009 Rolf H."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google