Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samtaler om liv og død Stein Husebø. Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Alvorlig syke og døende pasienter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samtaler om liv og død Stein Husebø. Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Alvorlig syke og døende pasienter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samtaler om liv og død Stein Husebø

2 Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Alvorlig syke og døende pasienter

3 Forberedende kommunikasjon Gi pasient og pårørende (personale) anledning drøfte utfordringer:  Urolig adferd  Forsone seg med den forestående død  Ta brodden av etiske konflikter om unødige behandlingstiltak  Planlegge palliative care  Mor er døende

4 Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve…… Og hold meg ikke i live når døden er på vei

5 Formidle dårlige nyheter  Tid  Deltakere  Aldri samtaler uten pasienten til stede  Unntak: bevisstløshet, demens, døende  Sykepleier med  Integrer pårørende, barn  Tillit  Folkeskikk  Mot/ følelser/ reaksjoner  Ta i mot kjeft  Neste samtaler  Mobilnummer  Unfinished business

6 Håpløshet  Kreft i overkjeven  Smerter  Lidelse  Krenkelser

7 Den verste krenkelse…. Vi kan påføre noe menneske Er å benekte deres lidelse Cesare Pavese

8 Kompetanse  Sårstell  Smertelindring  Sjelesorg  Sårbarhet  Tilstedeværelse  Tåle smerte

9 Alvorlig syke og døende Spørsmål  Hvilken informasjon har du fått om sykdommen/ situasjonen?  Er du engstelig for hvordan det vil gå med dine barn?  Si mer om det.....  Jeg vil gjerne snakke åpent med deg om tiden du har fremfor deg......?

10 Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Alvorlig syke og døende pasienter

11  Levealder 49 år  30 % døde før alder av 20 år  Alle familier erfaring med dødsfall hjemme  Liket var hjemme til begravelsen  Levealder over 80 år  Vi tok livet av døden  Den flyttet inn på institusjon  Barn og voksne har sjelden eller aldri opplevd at farmor døde hjemme  Få har sett et lik

12 Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Alvorlig syke og døende pasienter

13 Hva er etikk? Spørsmålene:  Hva er ett godt liv?  Hva er en god avgjørelse for å fremme ett godt liv?  For mange døende er døden en befrielse = ett godt liv

14 Pasienter med samtykkekompetanse  Forklar utrednings- og behandlingsalternativ  Innhent informert samtykke  Pasienten avgjør hvilket alternativ han ønsker  Vi avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig

15 Lars Olsen – 63 år  MS (Multippel Sklerose) siden 11 år  Innlagt på korttidsopphold fra sykehus  Sengeliggende, dårlig allmenntilstand,  Livstruende respiratorisk insuffiens  Tar ikke mer til seg mat eller drikke  Pasienten signaliserer at han ser frem til at det snart er slutt  Han vil ikke tilbake til sykehus

16 Lars Olsen 2  Han har fire barn 22 – 29 år  Skilt siden 10 år tilbake, ingen kontakt  Datter bor i utlandet  Eldste sønn, Olav, er spesielt sterkt knyttet til far og kommer hver dag  Felles samtale: Pasient, Olav, lege, sykepleier

17 Lars Olsen – felles samtale  Hva tenker du om fremtiden, Lars?  ………… Nok er nok……….  Hva tenker du Olav?  Han trenger god behandling og en ernæringssonde. Han kan leve i ti år til…  ……Olav, slik sykdommen har utviklet seg, vil far dø i løpet av de neste uker eller måneder, og vi må lytte til hans ønsker…….

18 Døende pasient: Livsforlengende behandling? PÅRØRENDES BEHOV/ SORG Du er veldig glad i ham, ikke sant? ET GODT LIV Hvilken avgjørelse fremmer et godt liv/ en god død? INFORMERT SAMTYKKE Hvilken avgjørelse tar pasienten?

19 Legen og informert samtykke  Vi har kunnskap, forståelse og erfaring som pasient/ pårørende ikke har  De kan ikke treffe beslutninger uten åpen tilgang til vår forståelse etc.  Åpne forhandlinger om tiltak  Vår anbefaling / Konsekvensen av tiltak  Palliasjon som alternativ til unødige tiltak

20 Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Alvorlig syke og døende pasienter

21 Pasienter uten samtykkekompetanse  Pårørende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten  Utfordringen er formodet samtykke  Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt?  De pårørende er sentrale informasjons- kilder til formodet samtykke  Også: personale, lege, vennner  Mitt Livstestamente, Formynder

22 Din pasient Gro Harland  89 år, helt dement, hjertesvikt  Pasient på din post siste 3 år  Tiltagende appetittløs og sengeliggende  To måneder siden: akutt hjertesvikt  Sykehus 9 dager: hjertesvikt bedre  Slapp, sengeliggende  Sønn på hjemstedet, datter i Tromsø

23 GRO 89 NILS – død 39 år OLA – DØD 8 ÅR Døde 59 år siden OLA – DØD 8 ÅR Døde 59 år siden LARS 66 ELISABETH - 52 PETRA - 26 OLA - 24 NILS 41 Vibeke 39

24 Gro får pånytt hjertesvikt  Sønnen Lars kontaktes  Dere forklarer at Gro er døende  Han mener hun må få være på sykehjemmet  Dere også  Datteren Elisabeth ringer og forlanger at Gro sendes til sykehus  Hva gjør vi?

25 Elisabeth problem/ ressurser Problem:  Glad i mor?  Krenket av mor?  Bor langt vekke  Dårlig samvittighet?  Har selv problemer?  Vil ikke at mor skal dø = sorg  Trenger tid Ressurser:  Glad i mor  Krenket av mor  Vil det beste for mor  Har det bra

26 Døende pasient: Livsforlengende behandling? PÅRØRENDES BEHOV/ SORG Du er veldig glad i mor, ikke sant? ET GODT LIV Hvilken avgjørelse fremmer et godt liv/ en god død? FORMODET SAMTYKKE Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt?

27 Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Planlegging av Palliative Care Alvorlig syke og døende pasienter

28 Palliativ Care = Omsorg ved livets slutt  Smerte og symptomlindring  Kommunikasjon  Etikk  Kropp, psyke, sosialt, sjel  Døden som en del av livet  Ritualer og sorg  Pasient og pårørende  Hjemme  Sykehjem  Sykehus  Uavhengig av alder og diagnose  Tverrfaglig teamarbeid Husebö, Klaschik. Palliativmedisin Eide Forlag 1998

29 NavnInnholdKonsekvens DødshjelpOmsorg og hjelp til døendePåbudt og helt nødvendig til alle i livets sluttfase Aktiv dødshjelp = Eutanasi= Barmhjertighetsdrap Giftbeger, eller en sprøyte, fra legen: Som dreper pasienten, gjennom lammelse av hjerte eller respirasjon. Dødsårsaken er legens giftbeger eller sprøyte. Straffbart for legen, Billig for samfunnet Nederlag for verdighet Passiv dødshjelp = God og klok medisinsk behandling av døende Å avslutte meningsløs medisinsk behandling som forhindrer at en døende pasient kan dø med verdighet, mett av dage. Dødsårsaken er sykdommen og livet. Påbudt, men ofte neglisjert av helsevesenet Forhindret av uvitenhet og mangelfull kompetanse Palliative Care = Omsorg ved livets slutt = Lindrende behandling Den store løsning. Eldreomsorg. Sykehjem, kjærlighet, åpne samtaler, lindring, respekt for livet, respekt for NOK er NOK Sikrer de døendes og de etterlattes verdighet Gir rom for forberedelse og gode samtaler

30 MålgruppeEtikkPraksis Våken, kompetent pasient Informert samtykkeLegen informerer pasienten om aktuelle behandlingstiltak og kontrollerer at pasienten har forstått valgmulighetene. Pasienten velger. Bevisstløs, forvirret, dement, døende pasient uten samtykkekompetanse Formodet samtykkeDrøfting og kartlegging av spørsmålet: Hvilken avgjørelse hadde pasienten tatt i den aktuelle situasjonen? Informasjonskilder: Pårørende, pleiepersonale, fastlege, andre Verken eller Uklart om pasienten forstår sin situasjon og sine valg Legen ”hjelper” eller ”manipulerer” pasienten til valg = paternalisme Forhandlinger mellom lege, pasient, pårørende og personale. DøendeLivets høydepunkt, Dersom forholdene blir lagt til rette Beskyttelse mot umulige valg og meningsløs behandling. Palliativ Care

31 Symptomlindring – de siste dager og timer Alle medikamenter kan administreres subcutant, (bruk butterfly), også i sprøytepumpe MedikamentIndikasjonDosering Døgndose i parentes! MorfinSmerte, dyspnoe 5-10-? mg hver 4. Time (30 – 60 - ? mg) ScopolaminDødsralling, sekret, ileus mg inntil x 4 (0.6 – 2.5 mg) Haloperidol Haldol Kvalme, forvirring 0.5 – 2.5 mg x 2 ( 1 – 5 mg) Midazolam Dormicum Panikk, angst, uro 2.5 – 5 mg inntil x 4-6 (5 – 10 - ? mg)

32 Palliativ plan  Ved livstruende komplikasjoner skal pasienten ikke reanimeres/ innlegges på sykehus (se journalnotat)  Datter Elisabeth skal kontaktes  Ring legen (mobilnummer)  Kontinuerlig tilsyn  Butterfly  Ved smerte eller dyspnoe: 10 mg morfin sc.  Ved dødsralling: 0.3 – 0.6 mg scopolamin sc.  Feber: 1g Novalgin sc.  Ved panikk, angst, uro: 5 mg Dormicum sc.  Gjenta dosering om behov

33 Når palliativ plan?  Døende pasient  Irreversibel, livstruende sykdom  3. infarkt eller akutt hjertesvikt  Tiltagende, irreversibel resp.insuff  Pasienten er ”mett av dage”  Døden er et godt/ et bedre alternativ enn livet  Vil pasienten dø i løpet av neste måneder?

34 Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Planlegging av Palliative Care Pasient og pårørende – ved dødsfallet Alvorlig syke og døende pasienter

35 Håp? I dag:  Yrke og arbeid  Betale regninger  Karriere  Lykke  Helse  Ferie  Å komme hjem  At våre barn har det bra Uten helse:  Optimal helse  Sosial integrasjon  Å bli sett  Å være elsket  Ikke lide unødig  Meningen med livet?  En god dag  Å dø med verdighet  Å bli savnet

36 Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp.

37 Håp  Håp er ikke optimisme. Det er ikke overbevisningen om at noe eller alt vil ende godt, men bevisstheten om at noe har mening, uavhengig av hvordan det ender. Vaclav Havel

38 Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Informert samtykke Formodet samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Planlegging av Palliative Care Pasient og pårørende – ved dødsfallet Etterpå Alvorlig syke og døende pasienter

39 Når pasienten dør….  Evaluering av den siste tiden/ dødsfallet  Rutiner og ritualer  Møte med pårørende  Ettersamtaler (drama, konflikter, behov)  Tre minutter i rommet  Minnestund  Vi tenker på deg i dag…….


Laste ned ppt "Samtaler om liv og død Stein Husebø. Etikk og Kommunikasjonstrappe Forberedende samtaler – et godt liv/ en god død Alvorlig syke og døende pasienter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google