Læreforutsetninger: Fagbrev og 2 års praksis fra TIP programmet

Presentasjon om: "Læreforutsetninger: Fagbrev og 2 års praksis fra TIP programmet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læreforutsetninger: Fagbrev og 2 års praksis fra TIP programmet
Strukturen i fagskoleutdanningen Sveise teknikk Bil teknikk Drifts teknikk Maskin Maskintekn drift Meka- tronikk Beskrivelse av teknikerkompetansen i forhold til studentens yrkesutdanning Praksis Fordypningsemner Grunnlagsemner Felles emner Mekaniker Automatiker Sveiser Læreforutsetninger: Fagbrev og 2 års praksis fra TIP programmet

2 Fra NOKUTs begrepsavklaringer
Yrkesrettet utdanning er en utdanning som gir kvalifikasjoner som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Det omfatter også virke i frivillige organisasjoner og som utøvende kunstner.

3 Kompetansebegrepet? Kompetansebegrepet er definert av flere miljøer. Her er noen eksempler: Samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål”

4 Kompetansebegrepet kognitiv kompetanse, herunder anvendelse av teori og konsepter og uformell implisitt kunnskap tilegnet gjennom erfaring; Funksjonell kompetanse (ferdigheter eller praktisk kunnskap), det en person bør være i stand til å gjøre når hun/han fungerer innenfor et gitt arbeidsområde, opplærings/studiefelt eller en sosial sammenheng; Personlig kompetanse, som handler om å vite hvordan man oppfører seg i en bestemt situasjon; og Etisk kompetanse, som handler om å inneha visse personlige og faglige verdier

5 Kompetansebegrepet “Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål.” (Lai 2004: 48)

6 Kompetansebegrepet I dagligspråket defineres kompetanse gjerne som evnen til å klare en oppgave eller beherske et yrke i møte med komplekse krav, situasjoner og utfordringer.

7 Kompetansebegrepet Definisjon av kompetanse:
”Med kompetanse menes i dette dokumentet summen av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som hver enkelt ansatt må inneha, dvs. individbasert kompetanse: Kunnskap: Teoretisk eller oppgaverelaterte kunnskaper som medarbeiderne har tilegnet seg herunder evne til å finne relevant informasjon Ferdigheter: Evnen til å gjennomføre nødvendige handlinger (tjenester mot brukerne), dvs. mestre de oppgaver som den nye forvaltningen har. Holdninger. Er den indre motivasjon en medarbeider har for å gjøre en god jobb for brukerne av velferdsforvaltningen (stikkord: trygghet, ansvarsfølelse, vilje)” Bygger på Rapport: Forslag til kompetansekrav – prosjekt Kompetanse og kultur - NAV Interim

8 Definisjon av kompetanse fra St.meld. 30.
Fra St.meld. nr. 30 ”Evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave”. Videre: Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan.

9 Kompetanse og studentens forutsetninger
Angir hva studentene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike trinn Studentene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene Skolen må ta utgangspunkt i studentens studieforutsetninger slik at hver enkelt student stimuleres til høyest grad av måloppnåelse.

10 Kompetanse innbærer: Kunnskaper – ”å vite”
Ferdigheter – ”å kunne gjøre” Evner – ”å ha talent for” Holdninger – ”å ønske og ville”

11 Fagsentrering vs samfunnsrelevans og studieforutsetninger
- Bredde arbeids- og samfunnslivets kvalifikasjonskrav/ - Dybde kompetansebehov - teknikerens kompetanse etter endt utdanning - studentenes faglige forutsetninger - studiestrategier - motivasjon

12 Goodlads læreplanforståelse
Ideenes studieplan; Grunnleggende ideer, antakelser, oppfatninger og posisjoner om utdanning og læring, skole, menneske Den formelle studieplan Den som skriftlig foreligger Den oppfattede studieplan Fortolkninger av den formelle planen; kombinasjon av ”offisielle” og ”personlige” intensjoner Den operasjonelle studieplan Undervisningen slik den blir gjennomført Den erfarte studieplan Studentenes opplevelse og erfaring

13 Kompetanseplattform Kompetanseplattform er et begrep fra Kunnskapsløftet. Det er en kompetanseplattform for hvert fag. En kompetanseplattform beskriver hva som er det daglige arbeidet i fagfeltet, arbeidsområder, fordypningsområder og krav til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kompetanseplattformene danner grunnlaget for utarbeiding av læreplanene.

14 Kompetansemål Kompetansemål er det sentrale i læreplanarbeidet!
Målene må formuleres slik at det er klart hva en tekniker skal kunne gjøre, mestre etter å ha fått kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er beskrevet i læreplanen. Kompetansemålene bør ikke ha føringer for hvilke metoder (didaktiske og pedagogiske føringer) og arbeidsformer som skal brukes for å lære fagene / modulene. Lokal tolkning er sentralt! Krever didaktisk kompetanse Kompetansemålene må være konkrete, tydelige og målbare.

15 Oppbygging av læreplanene
Formål Struktur; dele i moduler ½ årsenheter, årsenheter??? Beskrivelse av modulene Generelle krav til teknikere (for eksempel holdninger, deltakelse i grupper / prosjekter) Beskrive kompetansemål knyttet moduler og sluttkompetanse. Vurdering

16 Hvorfor begrepet læringsutbytte?
Referer til EQF som er en felles europeisk referanseramme som skal være et verktøy for å sammenligne ulike lands utdanningssystemer. EQF skal ikke bidra til harmonisering av utdanningene, men gjøre det lettere å forstå og å sammenligne ulike utdanningssystemer

17 Mer om EQF EQF benytter 8 nivåer som bygger på læringsutbytte, uttrykt i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Målet er å flytte fokus fra innsatsfaktor, som utdanningslengde og utdanningssted over på hva en person med en viss kvalifikasjon faktisk vet og kan!

18 Læringsutbytte Ved å flytte fokus over på læringsutbytte ønsker en blant annet å: Gjøre det lettere å sammenligne ulike utdanninger Fremme livslang læring ved å bedre utgangspunktet for vurdering av realkompetanse Bedre utdanningens relevans for arbeidslivet Fremme sosial integrasjon av arbeidstakere og studerende Lette overføring og anvendelse av kvalifikasjoner mellom ulike land og utdanningssystemer.

19 Noen viktige beskrivelser
Eksempler: Læringsutbytte: ”De kunnskaper, ferdigheter, og annen kompetanse en person har tilegnet seg eller kan demonstrere etter å ha fullført en læringsprosess (et emne, modul, osv.)” Læringsutbytte utformes ut fra aktuelle nivåbeskrivelser, og skal være oppnåelige for studenten på dette nivået i løpet av den tiden som er avsatt til emnet, modulen, osv. Mål et uttrykk for intensjonen med læring, indikerer hva læreren har til hensikt å ”dekke” i studiet, emnet, modulen, osv.

20 Definisjoner Nivåbeskrivelser: Generelle beskrivelser av karakteristika som forventes på fagskolenivåene, og som læringsutbytte og vurderingskriterier vurderes opp mot. Vurderingskriterier: Beskrivelse av hva studenten forventes å kunne gjøre / utrette for å vise at læringsutbytte er oppnådd. Studentens arbeidsbelastning: Knyttes til fagskolepoeng og omfatter forberedelse til og deltakelse i undervisning/ forelesninger, kurs, seminarer, praksis, studier på egen hånd, forberedelse til og gjennomføring av eksamen

21 Læringsutbytte Omtale av læringsutbytte bør begrenses, 5-8 momenter, som hver innholder 1 – 2 setninger. Beskrivelsen må være mer detaljert for emner, og mer generell og overordnet for fagskolestudiet

22 Eksempel på mal for å beskrive et emne
Emneomfang, fagskolepoeng Læringsutbytte Vurderingskriterier Studentens arbeidsbelastning

23 Fag- og studieplaner Eksempel på innhold i fag- og studieplaner:
Yrkeskompetanse studiet gir Læringsutbytte Muligheter etter endt fagskoleutdanning Opptakskrav Forkunnskaper, eventuelt anbefalte forkunnskaper ut over opptaksgrunnlaget Progresjonskrav Andre opplysninger om studiet, for eksempel PC krav, studieavgift osv.

24 Eksempel på tekst som beskriver læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet skal studentene: Kunne grunnleggende matematiske regler for å beherske algebra Kunne demonstrere bruk av algebra brukt i sveise teknikk Kunne anvende algberaisk tenkemåte knyttet til enkle sveisekonstruksjoner Kunne anvende algebra som er relevante for sveiseteknikker.

25 Oppgave Lag en beskrivelse av læringsutbytte for et fag / og eller emne.