Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arve Skjerpen 10.03.2009. Ny regionalpolitikk 2007-2013  Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa – og Gøteborg – prosessene, dvs.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arve Skjerpen 10.03.2009. Ny regionalpolitikk 2007-2013  Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa – og Gøteborg – prosessene, dvs."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arve Skjerpen

2 Ny regionalpolitikk  Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa – og Gøteborg – prosessene, dvs. økt konkurransekraft og bærekraftig utvikling  Både de finansielle perspektivene og den nye regionalpolitikken skal være en integrert del av Lisboa – strategien, dvs. det blir understreket at regionalpolitikken skal være selve ”navet” i å realisere Lisboa-målene gjennom nasjonale og regionale program  Mer målrettet bruk av virkemidlene

3 Tre målområder (prioriteringer) I. KONVERGENS ( tidligere mål 1 )  Regioner med mindre enn 75% BNP målt i kjøpekraft av EUs gjennomsnitt  Regioner påvirket av den statistiske effekt av utvidelsen av EU: mindre enn 75% av EU 15, men mer enn 75% av EU 25. Disse regionene utfases i løpet av 7 års-perioden  Spesielle program for de oversjøiske områdene (Kanariøyene m.v.)  81,7 av strukturfondsbudsjettet til dette målområdet (konsentrasjon)

4 Tre målområder ( prioriteringer ) II. Regional konkurransekraft og sysselsetting (tidligere mål 2 og mål 3 ) 15,8 % av strukturfondsmidlene 1.Det første elementet: regional konkurransekraft  Innovasjon og det nye kunnskapssamfunnet  Tilgjengelighet og tjenester i allmenn interesse  Miljø og ”risk prevention”  Bypolitikk

5 Tre målområder ( prioriteringer ) 2. Det andre elementet: sysselsetting  Tilpasning av arbeidskraften til arbeidsmarkedet (livslang læring)  Jobbskaping  Gjøre arbeidsmarkedet tilgjengelig for alle, også de mest utsatte gruppene

6 Tre målområder ( prioriteringer ) III. Territorielt samarbeid ( tidligere Interreg )  Er nå et eget målområde (tidl. fellesskapsinitiativ)  Understrekes at dette er et virkemiddel som gir ”real added value” til Unionen  Grenseregionalt samarbeid videreføres (Interreg IV A). Det foreslås at også maritime grenser skal inkluderes  Transnasjonalt samarbeid (Interreg IV B) videreføres. Medlemsstatene skal vurdere om de eksisterende sonene som de 13 transnasjonale programmene er inndelt i er tilfredsstillende.  Interregionalt samarbeid (Interreg IV C) – regionalt samarbeid mellom regioner i hele Europa – foreslås integrert i de to første målområdene (konvergens og konkurransekraft) og ikke under territorielt samarbeid.  2,5 % av midlene

7 Convergence: EUR bn. Phasing out: EUR 13.9 bn. Phasing in: EUR 11.4 bn. Competitiveness: EUR 43.5 bn. Cooperation: EUR 8,7 bn. Cohesion Fund: EUR 69.6 bn. Structural Funds allocation by type of region Total: EUR billion in current prices

8

9 Planlegging og implementering av regionalpolitikken  Retningslinger (regelverk) for regionalpolitikken  Strategiske rammer på EU nivå for innholdet i programmene  Nasjonale strategiske rammer  Operasjonelle programmer (ca 450)

10 Reionalpolitikken I. 4. samhørighetsrapport  Inneholder tre hoveddeler:  1. Analyse av effekten av strukturfondene  2.Nye utfordringer for perioden  3. Drar i gang debatten for perioden 2014-? 10 spørsmål/problemstillinger reises. II. Grønnbok om Territorial Cohesion Territorial Cohesion er for første gang kommet inn i traktaten Vie spesiell oppmerksomhet til nordlige områder med lav befolkningstetthet, fjellregioner, øyer og grenseregioner III. Midtveisevaluering av strukturfondene

11 Situation and trends: regional disparities In 2004, the top regions (with 10% of the EU population) had a GDP per head that was almost 5 times higher than that in the bottom regions (with 10% of the EU population), while in 2000 it was 6 times higher

12 Situation and trends: regional growth Over the period , growth of productivity has been high in the regions of the new Member States. Yet, in 29 regions (notably in France, Italy and Spain) productivity has decreased.

13 Situation and trends: employment deficit Around 24 million additional jobs need to be created to reach the Lisbon target of employment rate More than a third of these jobs have to be created in only 30 regions in Poland, Spain, Romania and southern Italy

14 Situation and trends: the innovation deficit Regions in Scandinavia, Germany, the UK, and the Netherlands emerge as the best performers While in 86 regions home to a third of the EU population, performance is below average

15 Challenge 1: demography 85 regions (mainly in the new Member States) are already experiencing absolute population decline, and another 76 regions maintain population growth only thanks to migration

16 Challenge 1: demography In large parts of Spain, Italy, and Greece there are only 2 people in employment for every person above retirement age compared to an average for the Union of around 3 people

17 Challenge 2: industrial patterns and restructuring 39 regions have more than 3% of their total employment concentrated in the clothing, textile and leather industry (twice the average of the Union), reaching 13% in the Norte region of Portugal

18 Challenge 3: climate change 7% of the EU population live in areas at high risk of flooding (red and orange colour) In 45 provinces (NUTS III), over 20% of the population is at risk

19 Cohesion policy reduces social exclusion and poverty  Cohesion policy co-finances the training of 9 million people annually, more than half of them women;  Over 450,000 jobs were generated between 2000 and 2005 in six countries, representing 2/3 of Objective 2 funding;  Estimates suggest that around 1.4 million additional jobs will be created in Convergence regions between 2007 and 2013

20 Grønnboka om territoriell samhørighet  Artikkel 158 i den nye Lisboa-traktaten (desember 2007). I denne art. er for første gang ”Territorial Cohesion” tatt inn. Nå begrunnes regionalpolitikken med ”social, econonomic and social cohesion”.  I tillegg er det i samme artikkel tatt inn: ” det skal vies spesiell oppmerksomhet til regioner med naturlige eller demografiske handicaps slik som de nordlige områdene med lav befolkningstetthet, til fjellregioner, øyer, landsbygda og grenseregioner”

21 Grønnboka om territoriell samhørighet  Arbeidet med grønnboka om territoriell samhørighet ble igangsatt desember 2007  Grønnboka ble lagt frem i begynnelsen av oktober 2008  Høringsfrist februar 2009  Norge har gitt innspill 2 ganger  Norge vil også gi innspill innen utgangen av høringsfristen i februar  Nordregio har vært sterkt involvert

22 Grønnboka om territoriell samhørighet  Forventet: Definisjon av hva som ligger i begrepet og hva som skiller det fra sosial og økonomisk samhørighet. Ingen definisjon, men fortsatt et åpent spørsmål i forbindelse med høringen  Sterk fokus på sektorkoordinering. Og på at den territorielle samhørigheten gjelder for alle sektorene miljø, landbruk, konkurranse, statsstøtte, næring, energi m.v. Konsekvensanalyser når ny politikk etableres på ulike sektorer?  Sterk fokus på ”governance”. Dvs. at skal en lykkes med territoriell samhørighet må det vertikale samarbeidet fungere. Partnerskap fra europeisk nivå, via nasjonalt, regionalt og lokalt nivå er nødvendig.

23 Role of Cohesion Policy in the current financial crises  347 billion euro for the period investing in the real economy  Important role in restoring confidence by supporting priority infrastructure, business capacity and human potential  Powerful instrument for stability

24 Accelerate implementation by maximising existing tools  Increasing the capacity of JASPERS ("Joint Assistance in Supporting Projects in European Regions“) to accelerate implementation of major projects  Promoting entrepreneurship (JEREMIE “Joint European Resources for Micro to Medium Enterprises", micro-credits)  Enhancing co-operation with the EIB and EIF  Adapting programmes to focus more on areas with growth potential  Simplifying the delivery mechanism

25 Mobilisation of Cohesion Policy resources: the legislative package 1)Increase in advances with extra EUR 6.25 billion cash flow to Member States

26 Mobilisation of Cohesion Policy resources: the legislative package 2)Accelerate intermediate payments to major projects and state aid schemes 3)Simplifying eligibility of expenditure 4)Facilitating the management of financial engineering instruments 5)Expand the possibilities for support in energy efficiency and renewable energy in housing

27 New initiatives  Extension of the final eligibility date for implementation under the period

28 Conclusions 1.Maintaining agreed priorities while optimising resources 2.Legislative changes to be adopted by the Council and the EP by the end of March Communication adopted on on “Cohesion Policy investing in the real economy” provides concrete recommendations

29 Norges deltakelse i Interreg  Interreg III A 600 mill NOK  Interreg Nordsjøen 160 mill NOK  Interreg Østersjøen 100 mill NOK  Nordlig Periferi 90 mill NOK  Interreg III C 25 mill NOK  ESPON 3,5 mill NOK  INTERACT 0,4 mill NOK

30 Antall prosjekter med norsk deltakelse  INTERREG III A 334 prosjekter  INTERREG III B 93 prosjekter  INTERREG III C 15 prosjekter  TOTALT 442 prosjekter

31 Antall program med norsk deltakelse  4 grenseregionale program, inklusive det nye Kattegat-Skagera programmet  3 transnasjonale program (litt endret geografi fra forrige periode)  1 ENPI program, Kolarctic (Barents)  1 interregionalt program (som i forrige periode  URBACT (nytt program for Norge)  ESPON og Interact (som i forrige periode)  Det legges fra Regjeringen til grunn at den statlige finansieringen vil være i overkant av 700 mill NOK for perioden. Med regional/lokal medfinansiering vil den norske deltakelsen i prosjekter utgjøre 1,4 – 1,5 milliarder NOK, dvs. en økning fra forrige periode i størrelsesorden mill NOK

32 Innhold/prioriteringer  Grenseregionale program: SMB, entreprenørskap, reiseliv, innovasjon m.v.  Transnasjonale program: Store prosjekter aveuropeisk, nasjonal og regional strategisk betydning. 4 hovedprioriteringer i de fleste av disse transnasjonale programmene: Innovasjon (Lisboa) Tilgjengelighet/kommunikasjon (Lisboa) Miljø, katastrofehåndtering( Flom, tørke, maritim sikkerhet m.v.) (Gøteborg) Fremme attraktive byer og regioner, herunder klima, energieffektivisering, klima, kulturarv

33 Norsk budsjett  Grenseregionale program ca mill NOK  Nordsjøen ca. 160 moll NOK (Viborg)  Østersjøen ca. 96 mill NOK (Rostock/Riga)  Nordlig Periferi ca, 88 mill NOK (København)  INTERREG IV C ca.48 mill NOK (Lille)  ESPON, INTERACT og URBACT ca. 20 mill NOK (Luxemb., Wien, Paris)

34 Prosjektstøtte  Når det gjelder prosjektstøtte legger EU opptil en støtteandel på inntil 75 pst. og 85% i de nye medlemslandene  Den norske støtteandelen vil fortsatt være 50%. Det vil også gjøre det mulig å delta i flere prosjekter for norske partnere. P.g.a. stor etterspørsel har Norge nå redusert den nasjonale støtteandelen til 25 % i to av de transnasjonale programmene

35

36

37

38  EU Member States Denmark, Estonia, Finland, Latvia, Lithuania, Poland and Sweden (whole country), Germany (parts of the country)  Norway (whole country)  Russia (parts of the country)  Belarus (parts of the country)

39 Basis for programmet - Bygger videre på gode erfaringer fra Interreg, men med nytt mer strategisk og helhetlig fokus. Skape en klar Østersjø-profil innenfor rammen av EUs Lisboa- og Göteborg agendaer -Ta utgangspunkt i sterke og svake sider og muligheter/ utfordringer. Fortsatt viktig å bygge bro mellom øst og vest! - Fokusere på tema og aktiviteter som krever transnasjonale løsninger - Ha fokus på prosjekt med høy kvalitet og som har et langsiktig fokus og betydning for hele Østersjøregionen STRATEGISK MÅLSETTING Å styrke Østersjøregionens konkurranseevne basert på en bærekraftig utvikling over hele territoriet - gjennom å bidra til å utnytte regionens potensialer på tvers av grenser.

40 Prioritet 1: Stimulere innovasjon over hele Østersjø-regionen Støtte opp om kilder for innovasjon (eksisterende og nye clusters) Legge til rette for transnasjonal teknologioverføring og spredning av kunnskap Styrke samfunnets innovasjonsevne og mulighet til å ta i bruk og tilegne seg ny kunnskap (innovasjonskultur)

41 Prioritet 2: Ekstern og intern tilgjengelighet Felles målsettinger innen transport og IKT-infrastruktur for å fremme tilgjengelighet og økonomisk vekst i alle deler av Østersjø-regionen Handlinger som stimulerer videre integrasjon innen eksisterende strategiske utviklingsregioner (development zones) og etablering av nye (få til samarbeid mellom naturlig sammenhengende regioner på tvers av landegrenser for å styrke potensiale for en bærekraftig økonomisk utvikling – vekst og sysselsetting)

42 Prioritet 3: Forvaltning av Østersjøen som en felles ressurs - Forvaltning av havområdet (water mangement) med spesiel oppmerksomhet rettet mot handlinger og strategier for å forbedre miljøkvaliteten i Østersjøen bl.a. forårsaket av økt økonomisk aktivitet og klima endringer - Økonomisk forvaltning av havområdene og en bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene - Fremme maritim sikkerhet - Integrert utvikling på sjøen og i kystområdene

43 Prioritet 4: Fremme attraktive og konkurransedyktige byer og regioner Styrke hovedstadsregionene, byer og by-områder som motorer for økonomisk vekst og utvikling Strategisk støtte for i bidra til en integrert og balansert økonomisk og sosial utvikling over hele Østersjø-regionen (territoriell utvikling) Styrke sosio-økonomiske betingelser for by- og regionutvikling (public health and good governance – ENPI)

44 Sentrale kriterier for prosjekt under programmet - Strategiske og transnasjonale prosjekt Bidra til: - En bærekraftig utvikling - En integrert territoriell tilnærming - Regionbygging - Merverdi - Kompetanseutvikling Resultatene bør ha et langsiktig og varig perspektiv Utvikle felles modeller/gode løsninger, produsere læring og kunnskap/ kompetanse, legge til rette for investeringer, mer konkrete, synlige og overførbare resultater, kvalitet, spredning

45 Finansiering Totale midler i programmet ca. 237 mill € ERDF vel 208 mill € ENPI 22,6 mill € Norske penger6 mill € I tillegg kommer regional/nasjonal medfinansiering – 75/25, 85/15, 90/10 og 50/50

46

47 The participants  20 coastal regions in 8 countries around the North Sea, and the Norwegian Sea.  In addition work is being done to include 3 Russian regions as associated partners  Supported by 2 INTERREG III B programmes: North Sea and Northern periphery.  Lead partners: Rogaland County Council, and Executive Committee of Northern Norway (”Landsdelsutvalget”)

48 Economy  Total budget 4,8 mill Euros, 50% from the regions and 50% from INTERREG III B programmes  Project period: June Dec 2005

49 Activities in 6 strands:  Regional maritime clusters (one in each region)  Promotion of SSS (short sea shipping) and Develop New Services in the Corridor  Seafood transport and logistics  Maritime transport in the Petroleum Sector  Development of a sustainable maritime corridor  Management and Technical assistance

50

51 Project Basics  Project period –  10 countries – 16 ports/destinations – 28 partners  Budget 1.4 mEUR  EU Interreg IIIB project – funded 40% EU / 60% partners  Lead Partner: Wonderful Copenhagen  Many destinations – one cruise product  4 Work Packages

52

53 Main Project Objectives  20 % growth in passengers  4 % growth in market share  30 % returning passengers on other forms of Leisure or Meeting & Incentive travel to the region

54 SAFETY AT SEA Interreg IIIB North Sea Programme A Presentation from Lead Partner: Lidvard Måseide - Engineer in Chief Norwegian Coastal Administration

55 Background: Maritime safety is an important trans-national issue. Both at national level and at regional/local level there is a need for implementing risk management strategies, methods and tools for the prevention of accidents at sea and for reducing harmful effects of disasters. Overall aims:  Materialise risk management strategies  Reducing harmful effects of disasters Background: Maritime safety is an important trans-national issue. Both at national level and at regional/local level there is a need for implementing risk management strategies, methods and tools for the prevention of accidents at sea and for reducing harmful effects of disasters. Overall aims:  Materialise risk management strategies  Reducing harmful effects of disasters SAFETY AT SEA

56 Main Project Components Harmonisation of risk management strategies Development of methodologies and tools for selected themes Development and implementation of demonstration projects Trans-national level Transnational and Regional level Trans-national level Transnational and Regional level Time Schedule: June 2004 to June 2007 Tentative Budget: Total costs 4,9 million Euros Submission Date: 27 th February 2004 SAFETY AT SEA

57 Prosjekter som kan nevnes  Grenseregionale  Selen vår felles ressurs  Arbeidsformidling på Morokulien  INTERREG-toget  Universitetssamarbeid  kulturbuss uten grenser  Interregionale  Aquareg  Enable  Fjellregionsamarbeid

58 Prosjekter -transnasjonale  Connect  PIPE  Roadex  Sykkelrute rundt Nordsjøen (Guiness)  Safety at Sea (risikohåndtering, nødhavner, overvåking av korridorer, havner og terminaler, ulykkesårsaker/forbedringer)  COINCO (Den intelligente regionen) innovasjon, kommunikasjon, entreprenørskap  Hepro (folkehelse, befolkningskartlegging, risikofaktorer - utvikling av et verktøy for regionale/lokale planlegger)  Flere transportkorridor prosjekt  Green Port  Convernet (nedlagte militæranlegg)  Barents 2010  FEM  En rekke prosjekter innenfor energieffektivisering, bioenergi, vindmøller, kystsoneplanlegging, bærekraftig reiseliv, eHealth og telemedisin, kulturarv, helleristning, vannressursforvaltning

59 Interreg IVC 1. Strategisk del (kobles til Lisboa til Gøteborg) 2.Dynamisk del (Fast Track – koble ”svake” og ”sterke” regioner – uavhengig IVC) 3. Regionale og lokale initiativer (tilsvarende Interreg IIIC)

60 Fast track intiative  25 strategiske tema/nettverk skal identifiseres (på ministernivå 21. nov. 2006)  regioner inviteres til å delta i hvert nettverk  All regioner deltar i 1-3 nettverk  Kommisjonen ønsker aktiv rolle  Mål om spredning av ”best practise” også til regioner utenom nettverkene (seminarer, websider, publikasjoner)

61 Strukturfondene og ”Housing”  Under begge målene (Covergence og competitiveness) kan en støtte investeringer i energieffektivisering innenfor miljø, turisme og kulturarv. Dette gjelder for alle medlemslandene.  Slike investeringer kan også støttes innenfor alle INTERREG-programmene  Nytt fra og med 2007 er at ”housing” kan støttes fra strukturfondene for alle de 12 nye medlemslandene. Investeringene må være en integrert del av en byutvikling eller for områder som er truet av fysisk utarming og sosial eksklusjon  Støtten skal være avgrenset til fler-familieboliger eller bygninger eiet av offentlige myndigheter eller non-profit organisasjoner beregnet på lav- inntekts familier eller folk med spesielle behov  På grunn av finanskrisen og Kommisjonens stimulansepakke, vil slik støtte fra inneværende år nå kunne gis til alle medlemslandene

62 LEIPZIG CHARTER OM BÆREKRAFTIGE BYER (vedtatt i mars 2007)  Overordnet dokument som ligger til grunn for EUs fokus på byutvikling  Fokuserer på integrert byutvikling og sektorovergripende tiltak – økonomisk velstand, sosial balanse og miljø er bærende elementer  Bedre koordinering av lokale, regionale, nasjonale og europeiske tiltak

63 Strategier/ tiltak  Utvikling av høy-kvalitets offentlige rom. Viktig for innovasjon, kreativ business. Mix mellom business, bolig og rekreasjonsområder  Modernisering av offentlig kommunikasjon (miljø)  Proaktiv innovasjons og utdanningspolitikk  Spesiell oppmerksomhet til nedslitte byområder  Fremme strategier for å oppgradere det fysiske miljøet  Proaktiv utdannings og opplæringspolitikk for ungdom  Fremme av sosialt akseptert bytransport i slike områder

64 URBACT II  Nettverksprogram for erfaringsutveksling, kapitalisering av kunnskap som utvikles i dette og andre byutviklingsprogram/prosjekter og spredning av kunnskapen til de relevante offentlige og private aktørene.  Bygger på erfaringene fra URBACT I og fra byprosjekter i mål 1 og mål 2 programmene for samme perioden

65 PRIORITERINGER I. BYER, MOTOR FOR VEKST OG JOBBSKAPING  Fremme entreprenørskap  Fremme innovasjon og kunnskapsøkonomien  Sysselsetting og kompetaneutvikling

66 PRIORITERINGER II.ATTRACTIVE og ”COHESIVE” BYER  Integrert utvikling av nedlitte områder (indre bydeler eller drabantbyer....)  Sosial integrasjon  Miljø og byutvikling  Governance (styringssystemer)

67 ENTREPRENØRSKAP  Tilgang til finansieringsordninger og ikke-finansiell støtte  Bruk av PPP og strategiske partnerskap  Utvikling av den sosiale økonomien i nedslitte områder  Virkemidler for å regulere den uformelle økonomien  ”Triple Helix”  Utvikle clustre av økonomisk aktivitet, f.eks. Innenfor kultur, omsorg, miljø....

68 INNOVASJON OG KUNNSKAPSBASERT ØKONOMI  Utvikle ICT strategier på bynivå  Tilgang til ICT for alle innbyggerne, spesielt i tilbakeliggende byområder  Treningsprogram innenfor ICT for arbeidere, utsatte grupper m.v.  ”Centres of Excellence”  Utvikle partnerskap mellom byer, byer og privat sektor, universiteter for å fremme innovasjon og entreprenørskap

69 SYSSELSETTING OG ENTREPRENØRSKAP  Strategisk tilnærming ut fra borgernes behov  Integrerte prosesse til arbeidsmarkedet for spesielle målgrupper  Omforming fra uformell til formell økonomi  Gi dem som mistet utdannelsen en ny mulighet  Partnerskap mellom lokale skoler, treningssentra, og arbeidsmarkedet  Målrettet støtte til utsatte områder og grupper med stor risiko for å bli utstøtt

70 INTEGRERT UTVIKLING AV NEDSLITTE OMRÅDER  Utvikling av langtidplaner for alle de forskjellige faktorer som fremmer bærekraftig vekst og jobbskaping  Byfornyelse  Mobilisering av nøkkelpartnere – privat sektor, NGOs, samfunnet, lokal, regional og nasjonale myndigheter  Støtte til mikro og små bedrifter, mikrolån  Økonomisk ”opportunity zones”  Renovasjon av offentlige rom

71 SOSIAL INTEGRASJON  Boligbygging  Innflyttere og etniske minoriteter  Ungdom og barn  Likestilling  Forbedring av sosial service og helse  Økt sikkerhet for byens borgere  Sosial eksklusjon og eksklusjon fra visse bydeler  Demografiske tiltak  Kulturtiltak

72 MILJØTILTAK  Transport, tilgjengelighet og mobilitet  Tilgang til service  Kulturarv  Klimaendringer  Søppelhåndtering, luftkvalitet, vannkvalitet (tilgang til), fornybar energi, overvåkingssystemer for miljøet

73 GOVERNANCE OG BYPLANLEGGING  TERRITORIELL ”GOVERNANCE”  DELTAKELSE – DEMOKRATISK LEGITIMITET

74 GOVERNANCE OG BYPLANLEGGING  Takle territoriell governance når områdene inkluderer både en ”urban” og en ”rural” dimensjon  Koordinere bruk av landareal mellom ”urban”, ”rural”, lokale, regionale og nasjonale myndigheter.  Gjøre bysenteret attraktive fosteder å bo  Eksperimentere med ulike partnerskap for å gjøre ”governance” demokratisk og effektiv

75 GOVERNANCE OG BYPLANLEGGING DELTAKELSE  Ta i bruk ulike gruppers kompetanse  Kvinner  Ungdom  Demografiske kjennetegn i ulike byer

76 IMPLEMENTERING  Byer/kommuner  Regioner/nasjonale myndigheter  Universiteter/utreningsinstitusjoner

77 IMPLEMENTERING – Typer av aktiviteter  Exchange and learning  Capitalisation  Communication and dissemination

78 IMPLEMENTERING – KOMMUNIKASJON M.V  Webside  Årlige konferanser  Tematiske publikasjoner på lokalt språk  Tematiske regionale konferanser

79 IMPLEMENTERING – MÅL/INDIKATORER  40 nettverk  6 ”fast track”  15 arbeidsgrupper  300 seminarer  520 partnere  300 handlingsplaner  110 eksperter

80 Tjenester av allmenn interesse (SGI)  Tjenester av allmenn interesse er tjenester som offentlige myndigheter definerer å være av allmenn interesse og derfor underlagt spesielle offentlige tjeneste ytingsforpliktelser  Det skilles mellom tjenester av økonomisk karakter (SGEI) og tjenester av ikke-økonomisk karakter (SGNEI)  Grønnboken om SGI kom i 2003  Hvitboken ble lagt frem i Deretter skjedde relativt lite p.g.a. bl.a. arbeidet og diskusjonene om tjenestedirektivet  Parlamentet behandlet hvitboken høsten 2006  Rapport fra EU delegasjonen, i samarbeid med KS, Lo og NHO, ferdigstilt i april 2007

81 Hva handler dette om?  Uklart skille mellom SGEI og SGNEI. Dette har betydning for hvorvidt EUs regelverk setter rammer for hva medlemsstatene kan foreta seg når det gjelder å definere, finansiere, organisere og utføre tjenester av allmenn interesse, kfr. debatten om privatisering av offentlige tjenester.  Bare SGEI omfattes av EUs regelverk for konkurranse, offentlig støtte, offentlige anskaffelser og indremarkedslovgivningen. SGNEI faller utenfor regelverket. Med uklart skille mellom SGEI og SGNEI vil det derfor være rettspraksis som definerer hva som er tillatt og ikke tillatt.  Sentralt i diskusjonen er spørsmålet om det skal innføres et sektorovergripende, horisontalt rammedirektiv for tjenester av allmenn interesse istedenfor eller i kombinasjon med den sektorvise reguleringen Kommisjonen hittil har benyttet. den sektorvise reguleringen har blitt videreutviklet innenfor bl.a. transport, energi, tele helse og sosial.  En meddelse om hvilken tilnærming som bør legges til grunn vil komme fra Kommisjonen sannsynligvis i løpet av juni/juli

82 Hva handler dette om?  I utgangspunktet har offentlige myndigheter stor frihet som følge av nærhetsprinsippet stor frihet til selv å definere hvilke tjenester de anser for å være av allmenn interesse og hvordan de skal finansieres, organiseres og utføres, samtidig so EU-lovgivningen setter visse rammer som medlemsstatene må forholde seg til dersom tjenestens økonomiske karakter er sentral (off. støtte og off. anskaffelser)  Ulike EU-institusjoner, land og interesserte aktører har ulike syn på behovet for og innholdet av eventuell ny lovgivning  Det vil være innholdet i et eventuelt horisontalt rammedirektiv eller eventuelle sektordirektiv som legger føringer på hvordan offentlige myndigheter vil velge å organisere tilbudet av tjenester i allmenn interesse  det er betydelig usikkerhet om hvordan prosessen i EU vil utvikle seg

83 European Grouping og Territorial Co-operation (EGTC)  Nytt instrument på EU nivå i form av bindende forordning  Et politisk signal om at samarbeid på tvers av landegrenser er viktig  Forordningen skal fremme samarbeidet og gjøre samarbeidet enklere  Gjelder for strukturfondene, men kan også omfatte nasjonale programmer og prosjekter  Forordningen trådte i kraft , men kan anvendes fra  EGTC er også åpen for Norge dersom minst to medlemsland deltar  Et program eller prosjekt opprettet som EGTC skal ha sete i et av medlemslandene og det er denne medlemsstatens nasjonale lover og regelverk som skal anvendes  Hvert EGTC skal ha godkjenning fra sin nasjonale regjering  Hvert EGTC skal ha et styre og en direktør

84 Hva kan EGTC gjøre og hvem kan delta  implementere et program eller prosjekt med eller uten EU finansiering  dersom det ikke er EU finansiering, men bare nasjonal finansiering, kan medlemsstatene begrense EGTCs oppgaver til bare å gjelde regionalfonds- lignende oppgaver  EGTC kan ikke ivareta oppgaver som omfatter statlig sikkerhet, f.eks. justis, politi, utenrikspolitikk  Hvem kan delta? nasjonale myndigheter (spesielt dem uten regioner) regionale myndigheter lokale myndigheter organisasjoner regulert etter offentlige lover Liten interesse for å etablere EGTC i nordiske regioner. Større interesse i sør- og østeuropeiske land. Ingen EGTC er foreløpig registert

85


Laste ned ppt "Arve Skjerpen 10.03.2009. Ny regionalpolitikk 2007-2013  Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa – og Gøteborg – prosessene, dvs."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google