Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SINTEF Teknologi og samfunn Pasientmobilitet i Norden 1 Birgitte Kalseth Karl-Gerhard Hem Andrew Wilson Framtidens Gränslösa Vård Luleå 21-11-2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SINTEF Teknologi og samfunn Pasientmobilitet i Norden 1 Birgitte Kalseth Karl-Gerhard Hem Andrew Wilson Framtidens Gränslösa Vård Luleå 21-11-2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 SINTEF Teknologi og samfunn Pasientmobilitet i Norden 1 Birgitte Kalseth Karl-Gerhard Hem Andrew Wilson Framtidens Gränslösa Vård Luleå

2 SINTEF Teknologi og samfunn Den største uavhengige forskningsorganisasjon i Skandinavia Ikke kommersiell forskningsstiftelse 2 Ledende ekspertise på forskning og utvikling innen: - naturvitenskap og teknologi - miljø - helse og velferd 2100 ansatte fra 67 land, årlig salg på 350 millioner Euro – kunder i 60 land

3 SINTEF Teknologi og samfunn Sykehusplanlegging Helsetjenesteforskning Global helse og velferd Arbeid og helse Innovasjon og helseteknologi Epidemiologi Arbeidsfysiologi 3 Epidemiologi Fysiologi ProduktdesignMedisinsk teknologi Medisin PsykologiSamfunnsøkonomiStatsvitenskap Strategisk satsing: SmartWear SINTEF Teknologi og samfunn Tverrfaglig forskningsinstituttmed ni fagavdelinger:

4 SINTEF Teknologi og samfunn Rapport på oppdrag fra Nordic Innovation Center NICE er underlagt Nordisk ministerråd og er en sentral aktør i implementeringen av det nordiske partnerskapsprogrammet for handels-, industri- og innovasjonssamarbeid. 4 Tidligere studie 2009: Nordic Collaboration in Health Services. A feasibility study on the potentials and barriers towards an open market for health services in the Nordic countries. Oxford Research, Danmark (Se: )

5 SINTEF Teknologi og samfunn Oppdragets utgangspunkt 5  Hvilke regionale og nasjonale retningslinjer eksisterer for pasientmobilitet?  Hovedfokus på planlagt sykehusbehandling  Volum og type pasienter  Årsaken til å velge annet nordisk land  Opplevde vanskeligheter for pasientene  Er det hindringer for å øke antall grensepasienter?  Spesielt blikk på Øresund og Nordkalotten

6 SINTEF Teknologi og samfunn Bakgrunn: 6  Kunnskap om dagens situasjon som grunnlag for å utvikle mulighetene for ytterligere pasientmobilitet  Nytt pasient-direktiv på trappene

7 SINTEF Teknologi og samfunn I dag Litt om pasientmobilitet Hva vet vi om pasientmobilitet og grensekryssende samarbeid I Europa? De Nordiske land: - Noen likheter og ulikheter - Kartlegging av pasientmobilitet mellom land i Norden for planlagt behandling - Norske pasienters erfaring med behandling i utlandet - Grenseområder 7

8 SINTEF Teknologi og samfunn Pasientmobilitet; to hovedgrupper pasienter 8 a) Personer som befinner seg i et annet land og trenger helsetjenester  Turister, studenter, arbeidstakere osv b) Personer som reiser til et annet land hvor formålet (syftet) er å motta helsetjenester • Eget land velger å sende pasienten til et annet land pga manglende kompetanse/utstyr eller kapasitet • Pasienten får innvilget å reise til et annet land og søker refusjon (remiss) for behandling på forhånd eller i etterkant • Helsereiser: Pasienter med hudlidelser, leddlidelse og lignende som får opphold i varmere land (sol og spa)  Andre • Pasienter med privat behandlingsforsikring • Private helseturister (behandling dekkes ikke i hjemlandet og billigere i utlandet- typisk tannbehandling)  Grenseområder har spesielle forutsetninger

9 SINTEF Teknologi og samfunn Grader av tilgjengelighet til fri behandling i et annet land 9 Acute care

10 SINTEF Teknologi og samfunn Pasientmobilitet og grensesamarbeid i Europa 10  Ingen samordnet oversikt over pasientflyten for elektiv utredning/behandling  Behov for bedre data vektlegges i publikasjoner om emnet  Tilgjengelige data fra EU-kommisjonen indikerer betydelig vekst i pasientflyt for planlagt spesialistbehandling (Busse et al 2006).  Ulik praksis mellom land mht innvilgelse av forhåndsgodkjenning av planlagt behandling  Litteraturen viser som oftes eksempler på pasientmobilitet og samarbeid på tvers uten at pasientvolum er dokumentert  En evaluering av grensekryssende helsesamarbeid påpeker mangel på forskning og evaluering fra prosjekter som er igangsatt i Euroregionene (Euroregios). (Brand et al 2008)

11 SINTEF Teknologi og samfunn Kartlegging av samarbeid i10 EU-land 11 Most of the arrangements involved cooperation between insurers and providers and between separate providers. Although far fewer in number, cooperation among emergency services, intergovernmental cooperation, health insurance card projects and support and advice were other forms of cooperation. The number of patients involved in the arrangements was difficult to identify.

12 SINTEF Teknologi og samfunn Utvikling i antall arrangementer på tvers av grensene 12 The rapid rise in the number of such structures beginning in 1990 demonstrates the significant role of the EU’s Interreg programme in encouraging cross border collaboration. The Interreg programme is funded by the European Regional Development Fund and aims to promote regional integration in European border regions.

13 SINTEF Teknologi og samfunn 5 fundamentale aspekter som influerer pasientenes valg om å reise utenlands. (Litteratur-review Glinos og Baeten (2006)) 13  Kostnader  Tilgjengelighet; availability and accessability  Familiaritet/nærhet (Kultur, språk etc)  Kvalitet  (Bio)etisk lovgivning (f eks privat finansiert

14 SINTEF Teknologi og samfunn Nordiske land 14  Nærhet (naboland)  Stor kulturell likhet  Språklikhet mellom tre av landene (ikke Finland, unntatt i deler av Nordkalotten  Flere grenseområder med spesielle forutsetninger  Helsesystemene relativt like- Nordisk velferdsstatsmodell, men også ulikheter

15 SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesten i Norden-likheter og ulikheter (ekskl Island, Færøyene) 15  Sverige og Finland mer desentralisert styring og finansiering av helsetjenesten- statens rolle sterkere i Norge og Danmark  (spesielt for spesialisthelsetjenesten)  I Norge og Finland er primærhelsetjenesten et kommunalt ansvar  Ulik organisering, styring og finansiering kan ha betydning for lokalt samarbeid

16 SINTEF Teknologi og samfunn 16

17 SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesten i Norden forts (ekskl Island, Færøyene) 17  Tradisjonelt utfordringer med ventetid til behandling i alle land  Tiltak/Åtgärder • Ventetidsgarantier • Innføring av markedslignende mekanismer i helsetjenesten • Fritt valg av vårdgivare • Kjøp fra private leverandører • Økonomiske insentiv • (eks. stykkprisfinansiering, "kømiljarden" )

18 SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesten i Norden forts (ekskl Island, Færøyene) 18 • Danmark og Norge størst valgfrihet i spesialisthelsetjenesten • Sverige har størst valgfrihet i primærhelsetjenesten? • Ventetidsgarantier i alle land, men ulikt innhold • Bruk av private sykehus i spesialisthelsetjenesten er begrenset, men noe økende over tid. Større variasjon i bruk av private i Sverige og Finland pga desentralisert styring. • Danmark har større utbredelse av privat helseforsikring enn Norge og Sverige

19 SINTEF Teknologi og samfunn 19

20 SINTEF Teknologi og samfunn Privat behandlingsforsikring: Antall behandlingsforsikrede i Norge, Sverige og Danmark. Perioden Kilder: Norge; Finansnæringens fellesorganisasjon og Vertikal Helseassistanse AS, Sverige; Försäkringsforbundet, Danmark; Forsikring & Pension. I SINTEF-rapport av Kaspersen S og Kalseth B (2010):

21 SINTEF Teknologi og samfunn Er nordiske borgerne villige til å dra utenlands? Flash Eurobarometer (2007): Nokså få av innbyggerne i EU har mottatt helsetjenester i andre land, men at svært mange (57 %) kunne tenke seg det ved behov. 21 Men husk: Generelle holdninger og praksis er to ulike ting

22 SINTEF Teknologi og samfunn Kartlegging av pasientflyt i norden; informasjonkilder 22 • De Nasjonale pasientregistre har ikke de egnede data – (ikke identifikasjon nasjonalitet/ kun merket konvensjonspasient) • Nasjonale organer som har ansvar for økonomisk oppgjør (ex Forsäkringskassan) • Regionale myndigheter • Sykehus/helsforetak

23 SINTEF Teknologi og samfunn Avgrensing 23 Cross-border patients Elective care Specialised care (hospitals) Highly specialised care (low frequency) Ordinary care, e.g. minor surgery (high frequency) Research cooperation (treatment) Dental care Private treatment Primary care Acute care Specialised carePrimary care

24 SINTEF Teknologi og samfunn Hvor mange elektive pasienter i spesialisthelsetjenesten? 24 FromTo Total DenmarkFinlandNorwaySweden Denmark Finland0-044 Norway Sweden Total Table 14: Approximate numbers of Nordic cross-border patients granted prior authorisation for planned health services in another Nordic country annually (based on actual and aggregate data) [1] [1] Figures based on 2008 data from the Danish Ministry of Health. [2] [2] Figures based on average cross-border patient movements between 2000 and Source: Kela – the Social Insurance Institution of Finland. [3] [3] Based on 2009 data from the National Network for Foreign Treatment. [4] [4] Figures based on average cross-border patient movements between 2004 and Source: The National Social Insurance Board of Sweden.

25 SINTEF Teknologi og samfunn Hva vet vi om type behandling? 25 Norge: Høyspesialisert behandling Mest kreftpasienter (cancer), ellers stor spredning (varierer over tid) Nesten ingen pga ventetidsbrudd Sverige (2007): Med forhåndstillatelse: Fødselsrelaterte tilstander, Kreft, Sirkulasjonssykdom- Ellers stor spredning. 26 av 92 til et annet nordisk land. 66 av 92 fikk avslag. Refusjon i etterkant : ca 500 i Mye tannhelse og flest til Finland. Danmark: - Varierende over tid - Høyspesialisert behandling - Eksperimentell behandling - Har vært samarbeid mot sykehus I Sverige for å avhjelpe kapasitetsproblemer Finland: Ikke informasjon

26 SINTEF Teknologi og samfunn Litt mer om norske pasienter til utlandet 26 • Rikshospitalet i Oslo har et eget kontor for utenlandsreiser – Ingen pasienter til Norden, men sender ca 3000 pasienter hvert år til Spania, Tyrkia og noen andre land for helsereiser – 200 plasser selges til Danmark for danske pasienter, og 200 til svenske pasienter • Nasjonalt nettverk for utenlandsbehandling – 4 regionale enheter står for det administrative arbeidet – Pasientbehandling i utlandet blir som regel registrert i norske sykehus av finansielle grunner – Pasienter som ”har rett til nødvendig helsehjelp ikke kan få et adekvat medisinsk tilbud i Norge på grunn av manglende kompetanse … ” – 211 pas i 2009 (121 til Norden)

27 SINTEF Teknologi og samfunn Pasientenes erfaringer – undersøkelse blant norske pasienter 27 • 43 skjemaer sendt ut via helseregionene i Norge • Pasienter behandlet i Sveige eller Danmark • 26 svar (60 prosent av pasienter behandlet i Norden jan-sept 2010) • Resultater: – 58 % kvinner – 6 personer over 65 år – 17 personer (65 %) fikk behandling i Sverige

28 SINTEF Teknologi og samfunn 28 ) Challenges patients faced when receiving healthcare in a foreign country. (n=26) Type of healthcare service received by Norwegian patients. (n=26)

29 SINTEF Teknologi og samfunn 29

30 SINTEF Teknologi og samfunn Oppsummering : Generelt få pasienter som reiser utenlands og få reiser pga ventetidsbrudd 30  Systemrelaterte forhold • De nordiske landene er i stor grad selvhjulpne når det gjelder helsetjenester • Lav tilgjengelighet til (offentlig finansiert) behandling i utlandet? Skjult behov? • Kostnader/ Egenandeler: Normalt støttes ikke reiseutgifter  Mangel på støtte for utenlandsbehandling fra helsepersonell i pasientens hjemland • "Mine/våre pasienter" • Faglig ansvar, oppfølging i etterkant, koordinering (erfaring fra "utenlandsmiljarden" i Norge )  Avstand og reisetid- erfaringer fra fritt sykehusvalg i Norge og Danmark  Pasientrelaterte årsaker: helsetilstand og funksjonsnivå, kunnskap om, og tilknytning til, det andre landet, språkbarrierer etc.

31 SINTEF Teknologi og samfunn Grenseområder er spesielt aktuelle for pasientmobilitet 31 Kjennetegn som understøtter samarbeid i grenseområdene:  Geografisk nærhet  Sosial, økonomisk og kulturell tilknytning- Språk viktig Samarbeid i grenseregioner gir potensielt:  Kortere reisetid til helsetjenesten  Større pasientgrunnlag som kan opprettholde et godt tilbud i tynt befolkede områder  Gjør helsetjenester mer kostnadseffektivt ved å utnytte ressurser og dele på investeringer  Reduserer kostnadene i primærhelsetjenesten ved å dele f eks personellressurser, beredskapsressurser, ambulanser etc.  Lokalt samarbeid basert på lokale behov og utfordringer

32 SINTEF Teknologi og samfunn 32

33 SINTEF Teknologi og samfunn 33

34 SINTEF Teknologi og samfunn 34

35 SINTEF Teknologi og samfunn 35

36 SINTEF Teknologi og samfunn 36

37 SINTEF Teknologi og samfunn Nordkalotten  Tornedalen- samarbeid om primærhelsetjenester  Sterke bånd på tvers av grensen sosialt, kulturelt, økonomisk,  Språkfellesskap  Samarbeid om primærhelsetjenester, beredskap, tannhelse  Arbeider for fritt vårdval på tvers av grensen  Arbeider for å gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for pasienter gjennom bruk av teknologi (f eks e-helse)  Dele kostnader  Dele kompetanse  Lite fokus på spesialisthelsetjenester 37

38 SINTEF Teknologi og samfunn Nordkalotten forts 38 Samarbeidsavtale mellom Helse Finnmark og Lapland sykehusdistrikt (2007) • Tilgjengelig for alle i grenseområdene, • men primært rettet mot den samiske befolkning på finsk side • Tilgang til spesialisthelsetjenester fra Helse Finnmark ( spes Poliklinikker i Karasjok ) • Tilgang til sykehuset I Rovaniemi for samer på norsk side Antall pasienter er lite • Fra betalte Helse Finmark ca 0,5 millioner NoK til Rovaniemi sykehus • (ca 10 pasienter – psykiatri/rusrelatert) • Helse Finnmark gir årlig poliklinisk behandling til 5-10 finske pasienter i Karasjok. • Kun noen få finske pasienter har fått behandling ved sykehusene I Hammerfest og Kirkenes

39 SINTEF Teknologi og samfunn Nord-kalotten forts 39 Pasientmobilitet fra Norge til Norrbotten - Registrert 15 innlagte pasienter (vårdtilfällen) fra Norge innlagt ved Norbotten Läns landsting sine sykehus i Ca 817 konsultasjoner (besøk i primærvården) Fra Finland til Norrbotten - Registrert 16 innlagte pasienter besøk/konsultasjoner (inkl primærvård/tandvård) Norrbottens läns landsting (NLL) : Remitterar, som huvudprincip, patienter till andra sjukhus inom Sverige. Endast en handfull som remitteras till sjukhus utanför landet.

40 SINTEF Teknologi og samfunn  Funksjonelt samarbeid i grenseområdene • Få pasienter lengst i nord, men svært viktig for de det gjelder • Nye EU-regler reduserer de juridiske hindringene Ulikheter i helsesystemene og ulike administrative ordninger viktige hinder Eks - Deling av pasientinformasjon (ulike IT-systemer) - Ulik organisering tjenestene (for eksempel henvisningsrutiner) - Ulike egenandeler (co-payment) Forst. 40

41 SINTEF Teknologi og samfunn Brand et al (2008)- evaluering av grensekryssende samarbeid Main appearance of hindering factors in the view of the responsible project bodies (multiple nominations are possible, (N= 122) 41

42 SINTEF Teknologi og samfunn Main appearance of promoting factors in the view of the responsible project bodies (multiple nominations are possible, N= 122) 42

43 SINTEF Teknologi og samfunn OPPSUMMERING 43

44 SINTEF Teknologi og samfunn Grunnlag for økt pasientmobilitet innen Norden?  Begrenset grunnlag for en økning i pasientmobiliteten på bred basis? (mass treatment) • Ventetidsutfordringer, men ofte lite overskuddskapasitet i landene • De samme pasientgruppene med lang ventetid • De fleste ønsker et tilbud nært der de bor (erfaringer Danmark/Norge) • Samtidig økte forventninger om kortere ventetid og valgmuligheter • Hva er urimelig lang ventetid? • Nytt EU-direktiv; Operasjonalisering av rimelig ventetid ifht nasjonale ordninger • Viktig utfordring å harmonisere nasjonale prioriteringsmekanismer med globale EU-rettigheter 44

45 SINTEF Teknologi og samfunn  Større grunnlag for samarbeid om høyspesialiserte tjenester  Supplement til nasjonale tjenster • Sikre et tilbud situasjon med rask utvikling av medisinsk teknologi og kompetansekrav • Economics of scale • Pasienter med sjeldne eller alvorlige sykdommer kan antas å være motiverte for å reise 45

46 SINTEF Teknologi og samfunn Konklusjon 46  Større pasientmobilitet avhenger av mange forhold – Asymmetri i kapasitet eller kompetanse mellom land – Avstanden til tjenesten i et annet land er nærmere enn i eget land – Finansielle insentiver (pasient og helsemyndighetene) – Tilgjengelig og pålitelig informasjon om kvalitet og ventetid • Å sende pasienter ut av landet krever også avklaring av juridisk ansvar • Økt pasientmobilitet er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å gi borgerne gode og rett-tidige helsetjenester

47 SINTEF Teknologi og samfunn Takk for meg! 47


Laste ned ppt "SINTEF Teknologi og samfunn Pasientmobilitet i Norden 1 Birgitte Kalseth Karl-Gerhard Hem Andrew Wilson Framtidens Gränslösa Vård Luleå 21-11-2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google