Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Energisituasjonen i Norge idag Gruppe F1-10-06. F1-10-06 •Hvem er vi •Problemformulering •Målsetning •Datainnsamling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Energisituasjonen i Norge idag Gruppe F1-10-06. F1-10-06 •Hvem er vi •Problemformulering •Målsetning •Datainnsamling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Energisituasjonen i Norge idag Gruppe F

2 F •Hvem er vi •Problemformulering •Målsetning •Datainnsamling

3 Vannkraft •Vannkraft er den desidert viktigste kilden til energiproduksjon i Norge i dag. •Total produksjonskapasitet for vannkraft er i dag om lag MW •Det er beregnet i 1 januar 2006 at den norske vannkraftpotensialet var 205 TW/år. •I et vannkraftverk passerer vannet en turbin som produserer elektrisitet og utnytter dermed energien i vannfallet. •Vannkraft er den desidert viktigste kilden til energiproduksjon i Norge i dag. •Total produksjonskapasitet for vannkraft er i dag om lag MW •Det er beregnet i 1 januar 2006 at den norske vannkraftpotensialet var 205 TW/år. •I et vannkraftverk passerer vannet en turbin som produserer elektrisitet og utnytter dermed energien i vannfallet.

4 •Produksjon av elektrisitet fra vannkraft er en ren form for energiproduksjon likevel har produksjonen store miljøkonsekvenser Vannkraft

5 Gasskraft •Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. •I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraft­produksjon til fjernvarme fordi for å få full utnyttelse av varmen, fjernvarmenettet må være i områder med høy konsentra­sjon av brukere slik at det kan være lønnsomt. •Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. •I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraft­produksjon til fjernvarme fordi for å få full utnyttelse av varmen, fjernvarmenettet må være i områder med høy konsentra­sjon av brukere slik at det kan være lønnsomt.

6 Gasskraft •Det er tre forskjellige selskaper i Norge som har funnet hver sin løsning for CO2-frie gasskraft.

7 Vindkraft •Vindkraft er en av de mest miljøvennlige energiformene som eksisterer for storskala energiproduksjon. •Produksjonen er avhengig av vind, derfor vindkraft kan bare dekke en viss del av kraftforsyningen. •I 2005 var det installert ca. 280 MW vindkraft i Norge som utgjør en produksjonskapasitet på om lag 0,85 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til om lag husstander. •Vindkraft er en av de mest miljøvennlige energiformene som eksisterer for storskala energiproduksjon. •Produksjonen er avhengig av vind, derfor vindkraft kan bare dekke en viss del av kraftforsyningen. •I 2005 var det installert ca. 280 MW vindkraft i Norge som utgjør en produksjonskapasitet på om lag 0,85 TWh, tilsvarende elektrisitetsforbruket til om lag husstander.

8 •Produksjonskostnader antas i dag å ligge i overkant av 30 øre/kWh. •I St.meld. nr. 29 (1998– 99) Om energipolitikken er det satt som mål å bygge vindkraftanlegg som årlig pro­duserer 3 TWh innen Vindkraft

9 Bioenergi •Bioenergi er en fornybar energikilde produsert fra planter og trær og annet organiske materialer (biomasse). •Bioenergi utgjør ca. 40 % av Norges totale energibruk. Potensialet for både varme- og kraftproduksjon fra biomasse og avfall er derimot betydelig større. •Bioenergi er en fornybar energikilde produsert fra planter og trær og annet organiske materialer (biomasse). •Bioenergi utgjør ca. 40 % av Norges totale energibruk. Potensialet for både varme- og kraftproduksjon fra biomasse og avfall er derimot betydelig større.

10 •Alternativt kan man videreforedle det organiske materialet og lage biodiesel og trepellets som kan brukes både til fyring og som energi til transportmidler. Bioenergi

11 Hydrogen •Rent hydrogen er en fargeløs gass og er det enkleste grunnstoffet i naturen. •Hydrogengass er meget brennbar og avgir store mengder varme (energi) når det brenner. •Hydrogen kan fremstilles fra elektrisitet produsert fra fornybare kilder som f.eks. vann- og vindkraft eller fra fossile kilder som f.eks. naturgass med CO2 håndtering. •Rent hydrogen er en fargeløs gass og er det enkleste grunnstoffet i naturen. •Hydrogengass er meget brennbar og avgir store mengder varme (energi) når det brenner. •Hydrogen kan fremstilles fra elektrisitet produsert fra fornybare kilder som f.eks. vann- og vindkraft eller fra fossile kilder som f.eks. naturgass med CO2 håndtering.

12 •Hydrogen kan brukes som drivstoff i transportsektoren, noe som kun gir vann som utslipp, eller det kan benyttes til kombinert kraft varme til hus og industri eller til å forsyne bærbar elektronikk. Hydrogen  Dette er en bil av BMW som bruker BMW CleanEnergy system der flytende hydrogen blir fremstilt ved hjelp av solenergi.

13 Tidevannskraft •I tidevannskraft blir energien fra månens gravitasjonskraft utnyttet. Tidevannet produserer energi ved å drive en generator. •Vannets store tetthet, nesten ganger større enn luft, gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer selv om hastigheten er lav. •Tidevannsenergi er en ny fornybar energikilde som ikke gir bidrag til økt utslipp av drivhusgasser, og det er i dag ingenting som tyder på at denne energiformen vil ha noen negative globale miljøvirkninger. •I tidevannskraft blir energien fra månens gravitasjonskraft utnyttet. Tidevannet produserer energi ved å drive en generator. •Vannets store tetthet, nesten ganger større enn luft, gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer selv om hastigheten er lav. •Tidevannsenergi er en ny fornybar energikilde som ikke gir bidrag til økt utslipp av drivhusgasser, og det er i dag ingenting som tyder på at denne energiformen vil ha noen negative globale miljøvirkninger.

14  Tegningen viser den undersjøiske mølleparken ved tidevannskraftverket i Kvalsundet i Finnmark.  Tegningen viser den undersjøiske mølleparken ved tidevannskraftverket i Kvalsundet i Finnmark. Tidevannskraft

15 Geotermisk Energi •Geotermisk energi er termisk energi (varme) fra jordens indre og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. •Geotermisk varme er fornybar fordi det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden. •I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til MW som produserer varme. •Geotermisk energi er termisk energi (varme) fra jordens indre og er en av de få energikildene på jorden som ikke opprinnelig kommer fra sola. •Geotermisk varme er fornybar fordi det tar uendelig lang tid å tømme denne kilden. •I dag er det installert 8227 MW som produserer elektrisitet fra geotermisk varme i tillegg til MW som produserer varme.

16 •Det er mulig å installere – MW med dagens teknologi, men med ny teknologi så kan – MW utnyttes til å produsere elektrisitet. Geotermisk Energi

17 Energiforbruket i Norge •Strømforbruk •Andre energiforbruk

18 Strømforbruk • Steg med 2 prosent til 112 TWh

19 Andre energiforbruk •Andre energikilder hadde en svak reduksjon •Dette gjelder f. eks petroleumsprodukter til fyrings- og industriformål

20 Tabell

21 Pris •Strømprisen for husholdninger økte fra 35,2 til 39,7 øre/kWh fra 1. til 2. kvartal i år.

22 Pris på energi: •Hvordan bestemmes prisene? • Er det Monopol ? •Eller skatter og avgifter

23 Prisen på strøm består av tre hovedelementer •.Avgifter •Kraftpris •Nettleie

24 Pris •Engrosmarkedet: •Sluttbrukermarkedet

25 Prisdannelse i elektrisitetsmarkedet •nordisk marked •i nedbør og temperatur påvirker systemet i betydelig grad •. I kraftmarkedet skilles det mellom to ulike typer omsetningsmarkeder

26 Miljø

27 Vannkraft •Byggingen og oppdemningen av vannet er ødeleggende for faunaen der vannmagasinet blir værende. •Myndighetene regulerer vannmagasin og elver gjennom ”manøvreringsreglementet”. •Restvannføringen i elvene er ofte avgjørende for miljøvirkningene av vannkraft. •SINTEF utvikler modellverktøy for å tallfeste miljøvirkningene av vannkraftregulering. •Miljøtilpasset drift kan gjøre vannkraft til en meget miljøvennlige energiform •Byggingen og oppdemningen av vannet er ødeleggende for faunaen der vannmagasinet blir værende. •Myndighetene regulerer vannmagasin og elver gjennom ”manøvreringsreglementet”. •Restvannføringen i elvene er ofte avgjørende for miljøvirkningene av vannkraft. •SINTEF utvikler modellverktøy for å tallfeste miljøvirkningene av vannkraftregulering. •Miljøtilpasset drift kan gjøre vannkraft til en meget miljøvennlige energiform

28 Naturgass •Forbruk av gass til energiformål gir utslipp av CO2 proporsjonalt med forbruksomfang. •CO2 er en klimagass og de negative virkningene avhenger bare av utslippsmengde, ikke av utslippssted. •Omfanget av NOx-utslipp avhenger i hovedsak av forbrenningstemperaturen og av eventuell teknologi for å redusere disse utslippene. •Gasskraft kan for eksempel ha lave NOx-utslipp per nyttbar energienhet. •Forbruk av gass til energiformål gir utslipp av CO2 proporsjonalt med forbruksomfang. •CO2 er en klimagass og de negative virkningene avhenger bare av utslippsmengde, ikke av utslippssted. •Omfanget av NOx-utslipp avhenger i hovedsak av forbrenningstemperaturen og av eventuell teknologi for å redusere disse utslippene. •Gasskraft kan for eksempel ha lave NOx-utslipp per nyttbar energienhet.

29 Energiloven av 1990 •Lovarbeidet startet i 1980 med Energilovutvalget. •Opphevelse av energiverkenes monopol til å levere strøm til sluttkunder i eget nett. •Selskapenes plikt til å dekke all energietterspørsel i eget nett ble opphevet. •Levering av strøm forutsetter 2 viktig ledd, selve strømmen og ikke minst linjenettet. •Selskapene må stille kapasitet til rådighet, men nye selskaper betaler leie for bruk av nettet. •Lovarbeidet startet i 1980 med Energilovutvalget. •Opphevelse av energiverkenes monopol til å levere strøm til sluttkunder i eget nett. •Selskapenes plikt til å dekke all energietterspørsel i eget nett ble opphevet. •Levering av strøm forutsetter 2 viktig ledd, selve strømmen og ikke minst linjenettet. •Selskapene må stille kapasitet til rådighet, men nye selskaper betaler leie for bruk av nettet.

30 Forbruksmønster og sparetiltak •Forbruksmønster i husholdningen

31 Forbruk i næringsbygg og industri •Totalt ca.43TWh •23TWh gikk til oppvarming •Ca. 65% av yrkesbygg har luft eller vannbårne oppvarmingssystemer •Flere installerer bioenergibaserte kjeleanlegg og varmepumper

32 Sparetiltak i husholdningen •Er det mulig å redusere forbruket i eksisterende hus/bygg? •Ja,her er det mange fine tiltak Eksempler: Sparepærer,sparedusj,pellets-ovn, varmepumpe og senke rom temperaturen m.m • Luft kort og effektivt •Husk energiklasse A når du kjøper hvitevarer

33 Andre alternativer •Solseller -mest brukt i hytter og fyrlykter •Solfangeranlegg til en villa fra 15-25m2 gir ca kWh/år •Fjernvarme Bare i Oslo reduseres bruken av fyringsolje med tonn pr.år •Mest hensiktsmessig for næringsbygg,sykehus og lignende.

34 Hva mangler i denne presentasjonen?

35 Kjernekraft

36 ”Uaktuelt med kjernekraftverk” Statsminister Jens Stoltenberg sier det er uaktuelt med kjernekraftverk i Norge. Stortingets spørretime

37 Oppsummering Produksjon Forbruk Pris Sparetiltak Ny teknologi

38 Konklusjon •Vi har et sterkt økende forbruk •Vi må ha større fokus på sparetiltak •Vi må utvikle ny teknologi som er rimelig og lite forurensende •Vi er blant de nasjoner i verden som bruker mest strøm •Energipolitiske utfordringer kommer til å prege samfunnsdebatten i stor grad i fremtiden •Og ikke minst, politikk og vitenskap er ikke det samme. Hvem skal legge premissene?

39 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Energisituasjonen i Norge idag Gruppe F1-10-06. F1-10-06 •Hvem er vi •Problemformulering •Målsetning •Datainnsamling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google