Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innemiljø Forelesning i Byggteknikk Liv Torjussen Høgskolelektor Høgskolen i Gjøvik.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innemiljø Forelesning i Byggteknikk Liv Torjussen Høgskolelektor Høgskolen i Gjøvik."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innemiljø Forelesning i Byggteknikk Liv Torjussen Høgskolelektor Høgskolen i Gjøvik

2 Hvor skal vi ha godt innemiljø? • Overalt hvor mennesker oppholder seg inne: • Skoler • Barnehager • Sykehus • Pleiehjem • Boliger • Arbeidsplasser • Forsamlingslokaler • Publikumsbygg Se ”HUS OG HELSE”,

3 Ulike faktorer • Temperatur • Støy og lyd • Lys • Luft • Lukt • Gasser fra materialer • Gass fra grunnen

4 Vi vil ha behagelig temperatur • Temperatur registreres ved: • Lufttemperatur • Strålingstemperatur, varmestråling • Luftfuktighet • Lufthastighet, trekk • Rett valg av type oppvarming: • Hvor kommer varmen fra? (Golvvarme, takvarme…) • Ulike varmekilder (Elektrisk, vannbåren, vedfyring, varmeveksler…)

5 Lyd, støy og vibrasjoner • Bygg med flere boenheter/for flere brukere • Vegg skillekonstruksjon • Etasjeskille • Hindre støy utenfra • Håndbok om Isolering mot utendørs støy Byggforsk • Støy fra tekniske installasjoner • Uønskede vibrasjoner NGI: ”Mange som bor langs en tungt trafikkert vei eller jernbane tror at de egentlig er plaget av støy, men i virkeligheten kan vibrasjoner som kommer gjennom grunnen være minst like plagsomt. Dette problemet er for øvrig økende, fordi både trafikkmengden, hastighetene og akseltrykket er på vei oppover. Dessuten har høye tomtepriser ført til at både kontorbygg og boligkomplekser i dag bygges nærmere de store trafikkårene. Da blir bygningene også mer utsatt for vibrasjoner.”

6

7 Lys • Dagslys, vindusåpninger – Husets plassering i terrenget – Husets plassering i forhold til himmelretningene – Skyggevirkning fra veranda, takutstikk, ol. • Kunstig lys, hvor mye i forhold til bruksarealet – Ulike lyskilder, rør, glødelampe, spot – Defust lys eller punktlys – Ulik farge – Ulik styrke

8 Innelufta påvirkes av • Utelufta • Matos, mat, matavfall • Avgasser fra materialer, utstyr og prosesser • Mugg og sopp • Tobakksrøyk • Tekstiler, møbler • Kroppslukt, parfymeartikler • Rengjøringsmidler • Støv HVA MER?

9 Materialer • Avgassing, partikler og lukt – Byggematerialer, overflater – Tekstiler – Møbler • Lavemitterende materialer: – Tre, tegl, stein, gips, høytrykkslaminater • Maling, sparkel og fugemasser, lim etc. – må tørke godt før bygget tas i bruk • Be om materialdokumentasjon

10 Midd ”I sengetøyet finnes det midd og organisk støv fra disse. Midd krever stort sett over 45% luftfuktighet. De vil ha vanskeligheter med å overleve i andre deler av boligen enn sengen. Midd krever temperaturer i området 2-45 grader. Husstøvallergi er vanligvis en reaksjon på organisk støv fra midd. Ved å legge hodeputen i fryseren om dagen fjernes mye av middproblemene. Slå også opp dynen fra madrassen.” Fra

11 Hva er viktig i byggeprosessen? • Ryddig byggeplass • Ren byggeplass • Hindre at byggstøv utvikles og spres • Rengjøring av alle flater tilslutt • Tørr lagring av materialer • Skjerme konstruksjoner mot fukt • Sørge for uttørking av byggfukt – Hindre at muggsopp utvikles og spre s

12 Utelufta • Forurensere • Biltrafikk (eksos, sot og gatestøv) • Industri (ulike gasser) • Ta hensyn til byggets og ventilasjonsanleggets • Beliggenhet • Utforming • Rensing av inntakslufta

13 Frisk luft innendørs Hva kan gå galt? – Fuktskader og soppsporer – Feil valg av materialer – Luftforurensende aktiviteter • i egne rom/med avtrekk Vi må ha • Utskifting av lufta (et vindu bør kunne åpnes) • Nok tilført ren luft • Evt. balansert mekanisk ventilasjon

14 Beregning av luftmengde • En person puster 16 ganger i minuttet, 0,5 liter hver gang 16·0,5= 8 liter/minutt Pr. døgn: 8·60·24= liter = 11,5 m³ • Et oppholdsrom med takhøyde 2,4m må være større enn: 11,5 m³:2,4 m= 4,8 m², dvs større enn 5 m²/person • Luftas spesifikke vekt er 1,3 kg/m³ Et menneske trenger 11,5 m³·1,3 kg/m³= 15 kg/døgn • En person produserer 12 – 20 liter CO 2 pr. time CO 2 mengde i oppholdsrom < 1800mg/m³

15 Ventilasjon • Naturlig ventilasjon • Mekanisk avtrekksventilasjon • Balansert ventilasjon • Forurensninger i systemet • Rengjøring og vedlikehold av kanaler

16 Beregning av ventilasjonsbehov AFriskluftsbehov pr. person: 7 l/s = 25 m³/h pr. person BUtskifting av dårlig luft fra boliger: 0,35 l/s pr m² gulvflate Andre bygninger: Lavemitterende overflater: 0,7 l/s pr m² gulvflate Andre dokumenterte materialer: 1,0 l/s pr m² gulvflate Udokumenterte materialer: 2,0 l/s pr m² gulvflate CProsesser og aktiviteter, eget avtrekk, - regnes ut spesielt

17 Friskluftsbehov i boliger: Tommelfingerregel: 0,5 luftvekslinger i timen for A og B Frisklufttilførselen: Q=(0,35+0,35·n)·l/s·m² der n = antall personer pr m² Se eks. 1 og 2 og tab. 3.3 side 54 • kontroller for minimum luftmengde per person • kontroller for avtrekk av våtrom Se eksempel 3 og tab. 3.4 side 55 • Husk: litt større avtrekkskapasitet enn innsugningskapasitet • Friskluft inn i sove- og oppholdsrom og ut i våtrom • Evt. friskluft fra soverom gjennom oppholdsrom til våtrom

18 Varmeveksling Roterende varmegjenvinning

19 Varmegjenvinner med varmepumpe, prinsipp: • 1. Kompressor • 2. Varmeveksler/batteri i tilluftskanal • 3. Trykkreduksjonsventil • 4. Varmeveksler/batteri i avtrekksluftskanal

20 Gass fra grunnen Radoninnhold i ulik materiale: • Alunskifer Bq/kg • Alunskifrig jord Bq/kg • Uranrikt granittisk materiale Bq/kg • Tilkjørt masse bør ikke inneholde mer enn 300 Bq/kg

21 Radon, - hva gjør vi? • Registrere stedlig radonforekomst • Se PPP ”Vær og klima” • Årsgjennomsnitt i oppholdsrom < 200 Bq/m³ • Når mer enn 200 Bq/m³ : – Tette mot grunnen – Forbedret ventilasjon • Når mer enn 400 Bq/m³ : – Tette mot grunnen – Ventilere mot grunnen ”Radon temaveiledning” fra BE:

22 Nordmenn er verdens sykeste ”Norge har verdens høyeste hyppighet av astma, allergi, sukkersyke, beinskjørhet, kroniske tarmbetennelser, psoriasis, lysavhengige depresjoner, og enkelte raskt økende kreftformer. Forekomsten av diffuse plager som hodepine, muskelsmerter, uopplagthet, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer er også høy uten at det forligger sammenlignbar statistikk. Helseproblemene følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at en eller flere miljøfaktorer er årsak, og at innemiljø er viktigere enn utendørs forurensning.” Fra

23 Les mer om innemiljø • Læreboka • Byggforskserien • ”Hus og Helse”, av BE, Sintef/Byggforsk og Husbanken • BE sine sider • Ulike nettsteder ellers


Laste ned ppt "Innemiljø Forelesning i Byggteknikk Liv Torjussen Høgskolelektor Høgskolen i Gjøvik."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google