Mestring i etisk perspektiv

Presentasjon om: "Mestring i etisk perspektiv"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mestring i etisk perspektiv
Helsepedagogikk 10. oktober 2012 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

2 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Det er den draumen Det er den draumen me ber på... - at noko vidunderleg skal skje - at det må skje - at tidi skal opna seg - at hjarto skal opna seg - at dører skal opna seg - at berget skal opna seg - at kjeldor skal springa - at draumen skal opna seg... at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um Olav H. Hauge Livet startar med draumen... Draumen – har følgt oss heile livet... Olav H. Hauge peker på det håpefulle som ligger i spenningsfeltet mellom ”Det vidunderlige” og ”Det forferdelige” i menneskenes liv. Vi er alle berørt av dette. Som voksen vandret dikteren inn og ut av asylet, stemplet som gal. Dette diktet er et bevis på at selv ut av en alvorlig psykisk sykdom kan det komme noe vakkert. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

3 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Etisk refleksjon Hvordan kan «draumen» få leve gjennom mestringsufordringer og mestringserfaringer? Hva slags drøm? – drømmen/-e for «mitt liv»... Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

4 Nærhetsetikk Drømmen blir vekt og holdt i live i møtet med Den andre
Hva slags opplevelser/erfaringer «ser vi» i bildet? Irma Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

5 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Nærhetsetikk Etikk er noe som oppstår i møte med en annens ansikt Filosof Guttorm Fløistad Irma When you feel pity for someone, why does it strike you as a reason to help him? Why don’t you just take a tranquilizer? Korsgaard, C Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

6 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Nærhets-etikk Det er i møtet med Den andre at vårt – mitt – ansvar for Den andre gjør seg gjeldende – ikke som et fritt valg jeg påtar meg, – eller ikke påtar meg, men snarere som en absolutt fordring som hviler på mine skuldre. Moralsk handling dreier seg om å svare, om å gi et svar – til den du har an-svar for. Med ein gang du kommer i kontakt med pasienten/familien, melder spørsmålene seg med ein gang. Dei så og sei trenger seg på! Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

7 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Nærhets-etikk Nærhetsetikk setter jeg-du-forholdet i sentrum Menneskets grunnleggende erfaring av seg selv som etisk subjekt og som etisk adressat finner sted i jeg-du forholdet Vetlesen A.J. Etisk subjekt : ”Hva innebærer mitt ansvar for deg nå?” Etisk adressat : ”Hva innebærer ditt ansvar for meg nå?” Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

8 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
”Den enkelte har aldrig med et annet menneske å gjøre, uten at han/hun holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være meget lite: en forbigående stemning, en opplagthet man får til å visne, eller som man vekker, en lede som man utdyper eller hever. Men det kan også være så forferdelig mye slik at det simpelthen står til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke.” K E Løgstrup: i ”Den etiske fordring” Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

9 Som mennesker er vi mer like enn ulike
”…jeg blir mer og mer overbevist om at… det som oppleves som det mest enestående, ofte viser seg å være det som er mest solid forankret i menneskelivets felles vilkår.” H. M. Nouwen Vi kjemper med de samme - gåtene, - begrensningene, har kontakt med den samme - angsten, - depresjonen, - fortvilelsen osv. Det er i erkjennelsen av at vi er mer like enn ulike, at to mennesker virkelig møtes. Men uten denne erkjennelsen møtes ikke livene våre, og vi kommer til å snakke og se forbi hverandre. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

10 Som mennesker er vi mer like enn ulike
Etisk utfordring: * Våre felles livsvilkår/erfaring (eksistens) = Det eneste ”stedet” hvor vi virkelig kan møtes * Våre felles livsvilkår/erfaring (eksistens) = Det ”stedet” hvor vi kan blande sammen - det som er ”mitt” med - det som er ”ditt” Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

11 Omsorg som moralsk impuls
har omsorg for andres ve og vel sitt opphav i nærhetsrelasjoner Henriksen og Vetlesen Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

12 Etikkens grunnleggende spørsmål
Hvem/hva skal ta vare på ditt liv i dag? Hvem/hva skal legge til rette for at du skal få leve ditt liv i dag? Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

13 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Etisk perspektiv Dybde – Maleriet mangler dybde Vinkel – Betrakte huset fra ulike vinkler Utsikt, visjon – Mangle utsikt, visjon for... Ramme – Innen rammen av... Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

14 Legge til rette for - liv
Perspektiv - ramme Legge til rette for liv Ta vare på - liv Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

15 Legge til rette for - liv
Perspektiv - ramme Legge til rette for liv Ta vare på - liv Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

16 Legge til rette for - liv
Perspektiv - ramme Legge til rette for liv Ta vare på - liv Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

17 Legge til rette for - liv
Perspektiv - ramme Legge til rette for liv Ta vare på - liv Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

18 Legge til rette for - liv
Perspektiv - ramme Legge til rette for liv Ta vare på - liv Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

19 Legge til rette for - liv
Perspektiv - ramme Legge til rette for liv Ta vare på - liv Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

20 Legge til rette for - liv
Perspektiv - ramme Legge til rette for liv Ta vare på - liv Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

21 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

22 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Hva er MESTRING? Mestring er et forførende ord, fordi vi tror vi smaker på noe som er vellykket. Stadig oftere blir ordet brukt som slagord for lettvinte løsninger. Store Norske Leksikon definerer begrepet som «hvordan folk møter problemer, stress og utfordringer». I skolen brukes ordet mestring i betydningen av å forbedre barns prestasjoner. I hjelpeapparatet for barn og unge tas begrepet i bruk i arbeid med barn med spesielle behov. Innen topp-idrett, ekstremsport og i trening av ledere er mestring et helt sentralt begrep. Og da handler det om å bli en ener. Det er grunn til bekymring for at ordet mestring skal komme til å representere et slags flinkhetsideal eller en vinnerkultur. Mestring er ikke bare for de vellykkede, enerne eller eliten i samfunnet; det er helt vanlige menneskers mestring av hverdagen som bør være fokus for vår interesse. Mestring handler jo heller om konstruktive måter å leve med menneskelig smerte og motgang. Ikke minst handler mestring om det å kunne reise seg etter et nederlag Odd Erik Germundson (2007). Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

23 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Mestring handler om å ha en *opplevelse av oversikt/kontroll over utfordringer som livet uungåelig gir å beholde seg selv *Mestring har en sterk subjektiv side ved seg. Det er «hin enkeltes» opplevelse som er viktig, ikke «den andres» vurdering. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

24 Mestringens innerste hemmelighet
Å kunne kjenne at en – ut fra egne forutsetninger- lever (definerer og velger) sitt eget liv – og ikke andres! Eks. den profesjonelles, omgivelsenes, forventningenes... Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

25 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Å oppleve mestring er... å kunne finne og velge seg selv... ...med tilfredshet! Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

26 Mestring – og livets utfordringer
Viktig utgangspunkt: Endringer og utfordringer = en del av livet slik det er. 1) Livets faser: begynte i 1.klasse – militæret – kollega som ble pensjonist 2) De uventede og inngripende erfaringene: ulykke, sykdom... 3) «Vi lever i en tid som stiller store krav til oss Raske og dyptgripende endringer utfordrer oss på alle livsområder.»* Greta Marie Skau, i Gode fagfolk vokser Eks. Samhandlingsreformen. *Vi trenger nye kunnskaper, Men vi trenger også bestemte personlige egenskaper, ferdigheter og innsikter: smidighet og omstillingsevne, evner til å ta gode valg også under stress, verdibevissthet og utholdenhet. For ikke så mange år side: en god arbeider er den som gjør det han blir bedt om, mens initiativrike, kritiske og selvstendige ansatte ofte ble betraktet som en trussel... I dag: etterspør arbeidslivet i økende grad nettopp egenskaper som selvstendighet, evne til kritisk tenkning, kreativitet og initiativrikdom. Personlig kompetanse (inkl. selvstendighet = viktig! Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

27 Mestring – og livets utfordringer
Det normale liv består ikke av harmoni og likevekt, men av stadige endringer som krever tilpasning. Problemer (eller stressorer) i livet er ikke uten videre skadelige! Det hører med til et menneskes opplevelse av meningsfullt liv at det selv takler endringer og tar utfordringer. Mestrings-opplevelse = en grunnleggende viktig og byggende erfaring – hele livet! Eks. Samhandlingsreformen. *Vi trenger nye kunnskaper, Men vi trenger også bestemte personlige egenskaper, ferdigheter og innsikter: smidighet og omstillingsevne, evner til å ta gode valg også under stress, verdibevissthet og utholdenhet. For ikke så mange år side: en god arbeider er den som gjør det han blir bedt om, mens initiativrike, kritiske og selvstendige ansatte ofte ble betraktet som en trussel... I dag: etterspør arbeidslivet i økende grad nettopp egenskaper som selvstendighet, evne til kritisk tenkning, kreativitet og initiativrikdom. Personlig kompetanse (inkl. selvstendighet = viktig! Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

28 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
«Når vi blir overmannet av tanken på negative konsekvenser som vi venter oss av stressorer (problemer/utfordringer), lar vi oss styre av forestillingen om en begrensning, i stedet for å ta hensyn til menneskets iboende evne til tilpasning.» Hans Inge Sævareid, i «Til den andres beste - en bok om veiledningens etikk» Det er svært ofte vi selv som opprettholder de begrensningene vi opplever. Å få til økt mestring er å stimulere evnen til å tenke nytt. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

29 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
MESTRING - STRESS Negativt stress når vi over tid opplever å ha større utfordringer enn det det er mulig å forholde oss konstruktivt til (kontrollere, bære, makte...) er helseskadelig og reduserer opplevd livskvalitet. Hva er mestring? Mestring kan defineres som det motsatte av negativt stress. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

30 Mestring handler altså om…
en opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer. en følelse av å ha kontroll over eget liv. en følelse av å beholde seg selv. Mestring er muligens den enkeltfaktor som har størst betydning for velvære og helse. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

31 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Salutogenese Salutogenisk og patogenisk tenkemåte Salutogenese Fra latinsk: salus: helse, genese: opprinnelse. Salutogenisk tenkemåte: Fokus på det friske og de muligheter som finnes i mennesket Og: Hva er det som medvirker til at mennesker holder seg friske/velger livet på tross av mange belastninger? Patogenese Fra latinsk: patos: sykdom, lidelse, genese: opprinnelse... Patogenisk tenkemåte: Fokus på sykdommen, hemmingen, begrensningen. Og: Hva er årsaken til...? Å tenke salutogenisk er å vende oppmerksomheten mot det som skaper helse, gjør at vi velger konstruktive og effektive strategier i gitte livssituasjoner. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

32 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Aron Antonovsky Misfornøyd med medisinens og det moderne helsebegrepets skarpe skille mellom syk og frisk Helse et kontinuum: man blir klar over hvordan ulike aspekter i eget liv står i et aktivt forhold til hverandre Eks. sunnhet og trivsel (ease) og sykdom og ubehag (dis-ease) oppleves som sammenhengende deler i «hele min helse», og begge aspekter skal ha fokus i helbredelsesprosessen. Subjektiv opplevelse av helse viktigere enn diagnose Hva som anses som god helse varierer med kultur, klasse, kjønn, sosial status osv. Sammenheng Mestring handler om at man opplever sammenheng. Det vil si at man blir klar over hvordan ulike aspekter i eget liv står i forhold til hverandre. For å mestre må den enkelte finne fram til disse sammenhengene. Dette gir igjen grunnlag for å finne fram til mening. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

33 Antonovsky`s forskning
Undersøkelse av personer som hadde sittet i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig: Hva kjennetegnet de som mestret livet i etterkant av krigen? Tre trekk som var til dels sterkt fremtredende hos de som mestret livet, og som ofte manglet hos de som opplevde store problemer: Opplevelse av begripelighet håndterbarhet meningshelhet Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

34 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Begripelighet Situasjonen vår (forholdene/omgivelsene) må kunne fremstå slik at vi forstår den. «Din verden» er ordnet - den virker sammenhengende og strukturert. Du klarer å gjøre om de utfordringer/problemer som møter deg, slik at de blir informative og klare for deg, og ikke oppfattes som bare kaotiske, tilfeldige og uforklarlige. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

35 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Håndterbarhet Vår evne til å oppfatte situasjonen som håndterbar henger sammen med at vi (i større eller mindre grad) har tilstrekkelige ressurser som vi eventuelt kan dra veksler på. Det er viktig å kjenne at du har kontroll - nok innflytelse og påvirkningskraft i livet ditt. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

36 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Meningshelhet Å kjenne på en «meningshelhet» i situasjonen dreier seg om hvilken betydning vi tillegger utfordringene. I krevende situasjoner kan vi overmannes av ulike følelser, fordi vi alltid tillegger situasjonen en mening Følelser – ikke bare en reaksjon, men like mye en produksjon. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

37 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Meningshelhet Følelser påvirker (ofte) både din innstilling og ditt engasjement til en utfordring/problem. Opplevelsen av meningshelhet er viktig for å være motivert til å investere energi i de utfordringer som møter deg. Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

38 Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012
Meningshelhet Det er viktig å være bevisst på at det stresset/traumet som f.eks et tap - ikke automatisk kommer i veien for, eller skygger for noe som kan gi mening Mitt valg til holdning = avgjørende! Eks. Mistet min søster – erfaring i møte med andre. Fysioterapeut/veileder på Sunnås - erfaring i møte med seg selv. Når noe blir personlig meningsfylt bidrar det til retning, styrke og utholdenhet i det man foretar seg. Meningshelhet: skape/finne en bærende mening i situasjonen/livet, til tross for... Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012

39 Bevisstgjøring og sortering
Når du opplever at du ikke mestrer kjenner deg stresset og utilpass, 1. Dreier det seg om en opplevelse av mangel på begripelighet, eller/og håndterbarhet, eller/og meningshelhet 2. Hvor viktig er det du opplever du mangler for deg? Helsepedagogikk 1: 10. oktober 2012