Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om endringer i norsk selskapsrett som følge av EUs arbeid med modernisering av selskapsretten m.v. INDUSTRIJURISTSEMINARET 2005 Professor dr. juris Tore.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om endringer i norsk selskapsrett som følge av EUs arbeid med modernisering av selskapsretten m.v. INDUSTRIJURISTSEMINARET 2005 Professor dr. juris Tore."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om endringer i norsk selskapsrett som følge av EUs arbeid med modernisering av selskapsretten m.v. INDUSTRIJURISTSEMINARET 2005 Professor dr. juris Tore Bråthen

2 Professor dr. juris Tore Bråthen2 Temaet •Introduksjon •Emner for forelesningen –Generelt om EU-selskapsretten –Den senere utvikling i EU-selskapsretten •Case-law •EUs arbeid med modernisering av selskapsretten –Utviklingen av EU-selskapsretten – hvilken betydning har dette for norsk rett?

3 Professor dr. juris Tore Bråthen3 Temaet (forts.) –Litteratur •Werlauff: EU-selskabsret (3. udg., København 2003) •Sundby: EUs arbeid med modernisering av selskapsretten, Tidsskrift for Forretningsjus 2003:4 s •Sundby: Det nye selskapsrettslige landskap, Lov og Rett 2005 (under trykking)

4 Professor dr. juris Tore Bråthen4 Generelt om EU-selskapsrettens betydning for norsk selskapsrett •Utgangspunktet: Selskapsrett er EU-rett •Primær og sekundær EU-rett •Rettslige instrumenter –Forordninger –Direktiver –Rekommandasjoner

5 Professor dr. juris Tore Bråthen5 EU-rett (forts.) •Forordninger –Forordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE). •Rådets direktiv nr. 2001/86/EF om medarbeiderinnflytelse. –Forordning (EØF) nr. 2137/85 av 25. juli 1985 om europeiske økonomiske foretaksgrupper

6 Professor dr. juris Tore Bråthen6 EU-rett (forts.) •Selskapsdirektivene - Favner videre enn norsk rett - Løpende nummerering - 10 vedtatte og fire på forslagsstadiet

7 Professor dr. juris Tore Bråthen7 EU-rett (forts.) Første selskapsdirektiv om registrering og offentliggjøring av opplysninger (Publisitetsdirektivet), jf. 68/151/EØF. Annet selskapsdirektiv om kapitalforhold i selskaper av ASA-typen (Kapitaldirektivet), jf. 77/91/EØF. Tredje selskapsdirektiv om fusjon mellom selskaper av ASA-typen (Fusjonsdirektivet), jf. 78/855/EØF. Fjerde selskapsdirektiv om harmonisering av årsregnskap (Årsregnskapsdirektivet), jf. 78/660/EØF. Forslag til femte selskapsdirektiv om selskapsorganisasjonen i selskaper av ASA- typen (Strukturdirektivet), jf. siste utkast i COM (1991) 372 final. Sjette selskapsdirektiv om fisjon av selskaper av ASA-typen (Fisjonsdirektivet), jf. 82/891/EØF.

8 Professor dr. juris Tore Bråthen8 EU-rett (forts.) Syvende selskapsdirektiv om konsoliderte årsregnskap (Konsernregnskapsdirektivet), jf. 83/349/EØF. Åttende selskapsdirektiv om kvalifikasjonskrav til revisorer (Revisordirektivet), jf. 84/253/EØF. Forslag til niende selskapsdirektiv om materiell konsernrett (Konserndirektivet). Forslag til tiende selskapsdirektiv om grenseoverskridende fusjon (Fusjonsdirektivet), jf. COM (2003) 727 final. Ellevte selskapsdirektiv om filialer i en annen medlemsstat (Filialdirektivet), jf. 89/666/EØF. Tolvte selskapsdirektiv om enkeltmannsselskaper (Enkeltmannsselskapsdirektivet), jf. 89/667/EØF. Trettende selskapsdirektiv om takeovers (Takeoverdirektivet), jf. 2004/25/EF Forslag til fjortende selskapsdirektiv om grenseoverskridende flytting av registrert kontor (direktiv om flytting av registrert kontor)

9 Professor dr. juris Tore Bråthen9 EU-rett (forts.) •Direktivene gjelder for selskaper av ASA-typen. –Følgende selskapsdirektiver gjelder for både selskaper av ASA-typen og selskaper av AS-typen: •Publisitetsdirektivet (selskapsdirektiv nr. 1) •Årsregnskapsdirektivet (selskapsdirektiv nr. 4) •Konsernregnskapsdirektivet (selskapsdirektiv nr. 7) •Filialdirektivet (selskapsdirektiv nr. 11) •Enkeltmannsselskapsdirektivet (selskapsdirektiv nr. 12)

10 Professor dr. juris Tore Bråthen10 Den senere utvikling i EU- selskapsretten •EF-domstolens case-law –Golden shares-dommene (C-367/98, C-483-/99, C-503/99) •Gylne aksjer tildelt staten i forbindelse med privatisering •Slike gylne aksjer er som utgangspunkt et hinder for den frie flyt av kapital og dermed for etableringsretten

11 Professor dr. juris Tore Bråthen11 EF-domstolens case-law (forts.) •Centros-dommen (C-212/97) –Nærmere om Centros-dommen •Inspire Art (C-167/01) •Überseering (C-208/00)

12 Professor dr. juris Tore Bråthen12 Den senere utvikling i EU- selskapsretten •EUs arbeid med modernisering av selskapsretten –Bakgrunnen •Mens arbeidet pågikk – finansskandalene som resulterte i Sarbanes-Oxley Act

13 Professor dr. juris Tore Bråthen13 EUs arbeid med modernisering av selskapsretten (forts.) •Wintergruppen (“The High Level Group of Company Law Experts”) (etablert 2001) –Rapport vedrørende 13. Selskapsdirektiv (Takeoverdirektivet) (avgitt 10. januar 2002) –Generell rapport om endringer i europeisk selskapsrett (avgitt 4. november 2002)

14 Professor dr. juris Tore Bråthen14 EUs arbeid med modernisering av selskapsretten (forts.) •Kommisjonens Action Plan (avgitt 21. mai 2003) –Modernising Company Law and Enhancing Corporate Governance in the European Union- A Plan to Move Forward, COM (2003) 284 final

15 Professor dr. juris Tore Bråthen15 Kommisjonens innstilling (forts.) •Fem temaer: –Corporate governance –Selskapets kapitalforhold –Konserner –Restrukturering og flytting av selskaper –De nye selskapstypene

16 Professor dr. juris Tore Bråthen16 Kommisjonens innstilling (forts.) •Tidsramme –Kort sikt ( ) –Mellomlang sikt ( ) –Lang sikt (2009 eller senere)

17 Professor dr. juris Tore Bråthen17 Kommisjonens innstilling (forts.) •Tiltak på kort sikt ( ) –CG •Direktiv om Annual CG-statement •Direktiv om styrking av aksjonærrettigheter •Rekommandasjon om independent directors •Rekommandasjon om lederlønninger •Direktiv om ansvar for finansiell informasjon •Etablering av europeisk CG-forum

18 Professor dr. juris Tore Bråthen18 Tiltak på kort sikt ( ) (forts.) –Kapitalspørsmål •Direktiv (endring) om forenkling av kapitalregulering (forenkling av Annet selskapsdirektiv - Kapitaldirektivet)

19 Professor dr. juris Tore Bråthen19 Tiltak på kort sikt ( ) (forts.) –Konserner m.v. •Direktiv (endring) om Increased disclosure of group structure and relations, both financial and non financial

20 Professor dr. juris Tore Bråthen20 Tiltak på kort sikt ( ) (forts.) –Restrukturering •Forslag til direktiv om grenseoverskridende fusjon (tiende selskapsdirektiv) •Forslag til direktiv om flytting av hovedsete (fjortende selskapsdirektiv)

21 Professor dr. juris Tore Bråthen21 Tiltak på kort sikt ( ) (forts.) –European Private Company •Feasibility study in order to assess the practical needs for – and problems of – a European Private Company –Nye selskapsformer

22 Professor dr. juris Tore Bråthen22 Kommisjonens innstilling (forts.) •Tiltak på mellomlang sikt ( ) –CG •Direktiv om institusjonelle investorers plikt til å synliggjøre investering- og stemmepolicy •Direktiv om valg mellom selskapsstrukturer (monistic/dualistic board structures) •Direktiv om styremedlemmers rettigheter og ansvar •Studie om konsekvensene av styrking av prinsippet om one share/one vote

23 Professor dr. juris Tore Bråthen23 Tiltak på mellomlang sikt ( ) (forts.) –Kapitalspørsmål •Studie om det alternative kapitalregime –Konserner m.v. •Direktiv om Framework rule for groups, allowing the adoption at subsidiary level of a co-ordinated group policy •Direktiv om begrensninger i adgangen til å bruke pyramidestrukturer, i hvert fall for børsnoterte selskaper

24 Professor dr. juris Tore Bråthen24 Tiltak på mellomlang sikt ( ) (forts.) –Restrukturerering •Forenklinger av Tredje selskapsdirektiv (Fusjonsdirektivet) og Sjette selskapsdirektiv (Fisjonsdirektivet) –European Private Company •Oppfølging av studien om European Private Company –Annet

25 Professor dr. juris Tore Bråthen25 Kommisjonens innstilling (forts.) •Tiltak på lang sikt (2009 eller senere) –Oppfølging av studien om det alternative kapitalregime

26 Professor dr. juris Tore Bråthen26 Status pr. februar/mars 2005 •Trettende selskapsdirektiv (Takeoverdirektivet) er vedtatt •Forslag til tiende selskapsdirektiv om grenseoverskridende fusjon (Fusjonsdirektivet) er i ferd med å bli vedtatt •Forslag til fjortende selskapsdirektiv om grenseoverskridende flytting av registrert kontor (direktiv om flytting av registrert kontor) er i ferd med å bli vedtatt

27 Professor dr. juris Tore Bråthen27 Status pr. februar/mars 2005 (forts.) •Rekommandasjon om styremedlemmers uavhengighet (vedtatt 6. oktober 2004) •Rekommandasjon om lederlønninger (vedtatt 6. oktober 2004)

28 Professor dr. juris Tore Bråthen28 Status pr. februar/mars 2005 (forts.) •Forslag til direktiv om styrket aksjonærinnflytelse –Høring avsluttet i desember 2004 –Planlagt vedtatt i 2005 •Fremlagt forslag til endringer i Annet selskapsdirektiv (Kapitaldirektivet) –Planlagt vedtatt i 2005

29 Professor dr. juris Tore Bråthen29 Status pr. februar/mars 2005 (forts.) •Forslag til endringer i Fjerde selskapsdirektiv (Årsregnskapsdirektivet) og Syvende selskapsdirektiv (Konsernregnskapsdirektivet)

30 Professor dr. juris Tore Bråthen30 Betydning for norsk rett •Oversikt –Historisk betydning –Europeisk selskapsrett rykker nærmere –Spesielt om takeovers –Enkeltregler –Fremtidige endringer

31 Professor dr. juris Tore Bråthen31 EU-rettens historiske betydning for norsk selskapsrett •Aksjelovene av 1997 –Noe av bakgrunnen for aksjelovreformen –EU-reglene særlig innrettet mot ASA – i Norge liknende regler for AS –Tilpasningen •Rettspraksis - beskjeden betydning hittil

32 Professor dr. juris Tore Bråthen32 Europeisk selskapsrett rykker nærmere –Filialer som driver virksomhet i Norge (NUF) •Bruken av filialer •Bakgrunnen: Konsekvens av Centros m.fl. –Et selskap stiftet i en EU-/EØS-stat kan ikke hindres i å drive virksomhet gjennom filial i en annen EU-/EØS-stat –Det kreves ikke økonomisk aktivitet i stiftelsesstaten •Den rettslige reguleringen av NUF –Utgangspunktet: Reguleres av stiftelsesstatens rett –Beskatning: Som et norsk AS/ASA

33 Professor dr. juris Tore Bråthen33 Filialer (forts.) •Kan norske selskaper ”eksportere” sin selskapsform ved å drive virksomhet gjennom filial i en EU-/EØS-stat? –Beror på om Norge legger til grunn ”hovedseteteorien” eller ”stiftelsesteorien” •Stiftelsesteorien: Selskaper reguleres av lovgivningen i den stat selskapet er stiftet (registrert) •Hovedseteteorien: Selskaper reguleres av lovgivningen i den stat selskapets faktiske hovedsete ligger

34 Professor dr. juris Tore Bråthen34 Kan norske selskaper ”eksportere” sin selskapsform ved å drive virksomhet gjennom filial (forts.) –Stiftelsesteorien legges til grunn i de fleste EU- stater + Danmark, Sverige og Finland –Norge – uklart hvilken teori som gjelder •Lovavdelingen synes å mene at hovedseteteorien er gjeldende rett i Norge –Konklusjonen

35 Professor dr. juris Tore Bråthen35 Europeisk selskapsrett rykker nærmere •Flytting av hovedsete –Forutsetning: Forslag til tiende selskapsdirektiv om grenseoverskridende fusjon (Fusjonsdirektivet) blir vedtatt •Skatt •Grenseoverskridende fusjoner –Forutsetning: Forslag til fjortende selskapsdirektiv om grenseoverskridende flytting av registrert kontor (direktiv om flytting av registrert kontor) blir vedtatt •Skatt

36 Professor dr. juris Tore Bråthen36 Betydning for norsk rett - Takeoverdirektivet •Takeoverdirektivet (oversikt) –Mandatory bid rule (tilbudsplikt) –Forsvarstiltak •Nøytralitetsregelen •Break through-regelen •Opt out-regelen, opt in-regelen, gjensidighetsregelen –Squeeze out and sell-out rights

37 Professor dr. juris Tore Bråthen37 Takeoverdirektivet (forts.) •Implementering i norsk rett –Lovutvalg

38 Professor dr. juris Tore Bråthen38 Takeoverdirektivet (forts.) •Nærmere om forsvarstiltak –Nøytralitetsregelen •Perioden etter at bud er offentliggjort –Styret må innhente GFs samtykke før det kan gjennomføres tiltak som kan legge hindringer i veien for budet –Beslutninger truffet før budets offentliggjøring, men som ikke er gjennomført, må ha GFs samtykke dersom gjennomføringen kan medføre hindringer for budet –Styret kan innhente konkurrerende bud –Norge: Vphl. § 4-17

39 Professor dr. juris Tore Bråthen39 Nærmere om forsvarstiltak (forts.) –Break through-regelen – visse strukturelle hindringer nøytraliseres •Kompensasjon til aksjonærer som taper særskilte rettigheter ved gjennomskjæringen –Hvem skal betale? –Poison-pill?

40 Professor dr. juris Tore Bråthen40 Break through-regelen (forts.) •Omsetningsbegrensninger –Samtykke, forkjøpsrett, eiertak m.v. –Opphører ved budets offentliggjøring •Stemmerettsbegrensninger m.v. nøytraliseres på GF som tar stilling til forsvarstiltak •Ved aksept fra 75% av den stemmeberettigede kapital nøytraliseres begrensninger i retten til overdragelse, stemmerettsbegrensninger og rettigheter til å utpeke styremedlemmer

41 Professor dr. juris Tore Bråthen41 Nærmere om forsvarstiltak (forts.) •Opt out-reglen, opt in-regelen og gjensidighetsregelen –Valg på nasjonalt nivå og selskapsnivå –Opt out-regelen: Nøytralitetsregelen og breake through-regelen er deklaratoriske •Vil Norge gjøre unntak fra nøytralitetsregelen og/eller gjennomskjæringsregelen?

42 Professor dr. juris Tore Bråthen42 Opt in-regelen •Selv om nøytralitetsregelen og/eller gjennomskjæringsregelen er gjort deklaratoriske, kan det enkelte selskap velge å legge reglene til grunn –Beslutningen må opplyses til tilsynsmyndigheten (børsen?) –Beslutningen må treffes med vedtektsflertall –Beslutningen kan reverseres med vedtektsflertall

43 Professor dr. juris Tore Bråthen43 Gjensidighetsregelen •Nasjonal lovgivning kan bestemme at selskaper som selv har valgt å legge til grunn nøytralitetsregelen og/eller gjennomskjæringsregelen, ikke er bundet av dette hvis selskapet blir gjenstand for overtakelsesbud fra et selskap som selv ikke legger tilsvarende regler til grunn

44 Professor dr. juris Tore Bråthen44 Takeoverdirektivet (forts.) •Squeeze out- and sell out-rights –Vilkårene for squeeze out og sell out –Innløsningssummen •”Fair price” –Frivillig overtakelsesbud: Prisen antas å være ”fair” hvis den er akseptert av minst 90 % av den aksjekapital som tilbudet gjaldt –Obligatorisk overtakelsesbud: Prisen antas å være ”fair”

45 Professor dr. juris Tore Bråthen45 Betydning for norsk rett - rekommandasjon om lederlønninger •Oversikt –Krav om offentliggjøring av policy for avlønning og generalforsamlingens avstemning –Offentliggjøring av individuelle lønnsavtaler –Generalforsamlingens beslutning om tildeling av aksjeopsjoner •Norge: Høringsnotat om lederlønninger av 27. oktober 2003

46 Professor dr. juris Tore Bråthen46 Betydning for norsk rett - rekommandasjon om styremedlemmers uavhengighet •Oversikt –Uavhengighet •Norsk CG-anbefaling –Tiltak for å sikre uavhengighet: Valgkomite •Norsk CG-anbefaling

47 Professor dr. juris Tore Bråthen47 Betydning for norsk rett - forslag til direktiv om styrket aksjonærinnflytelse •Forvalterregistrerte aksjer –Den reelle aksjonær skal kunne utøve stemmeretten •Alternativer i nasjonal rett –Den reelle aksjonær skal kunne stemme uten å fremkomme av noe register –Den reelle aksjonær som er oppført i aksjonærregisteret skal ha rett til å stemme –Den reelle aksjonær skal kunne motta fullmakt fra forvalteren –Den reelle aksjonær skal kunne gi instruks til forvalteren

48 Professor dr. juris Tore Bråthen48 Forvalterregistrerte aksjer •Norge – lovutvalg til å gjennomgå reglene om forvalterregistrering –Utvalgets mandat?

49 Professor dr. juris Tore Bråthen49 Betydning for norsk rett - forslag til endringer i annet selskapsdirektiv (Kapitaldirektivet) •Oversikt –Redegjørelse ved tingsinnskudd –Utvidelse av adgangen til å erverve egne aksjer –Selskapsfinansierte aksjeerverv –Rettede emisjoner –Sikkerhet i forbindelse med kapitalnedsettelse –Squeeze out- og sell out-rights

50 Professor dr. juris Tore Bråthen50 Forslag til endringer i Kapitaldirektivet (forts.) •Krever ikke endringer i norsk rett –Oppsiktsvekkende hvis ikke norske myndigheter følger opp

51 Professor dr. juris Tore Bråthen51 Fremtidige endringer •Konserner

52 Professor dr. juris Tore Bråthen52 Fremtidige endringer (forts.) •Det alternative kapitalregime –Selskaper skal bare kunne foreta utdelinger dersom selskapet fortsatt vil være solvent •Solvens- og likviditetstest + solvensmargin –Alternative systemer for kapitalbeskyttelse •Bunden egenkapital begrenser adgangen til å foreta utdelinger •Forsvarlig egenkapital •Solvenstest –Forslaget tar utgangspunkt i en solvenstest •Kravet om forsvarlig egenkapital


Laste ned ppt "Om endringer i norsk selskapsrett som følge av EUs arbeid med modernisering av selskapsretten m.v. INDUSTRIJURISTSEMINARET 2005 Professor dr. juris Tore."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google