Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Er helsestasjonen helsefremmende? Foreldres erfaringer sett i lys av teori om helsefremmende arbeid. Presentasjon av masteroppgave i helsefremmende arbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Er helsestasjonen helsefremmende? Foreldres erfaringer sett i lys av teori om helsefremmende arbeid. Presentasjon av masteroppgave i helsefremmende arbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Er helsestasjonen helsefremmende? Foreldres erfaringer sett i lys av teori om helsefremmende arbeid. Presentasjon av masteroppgave i helsefremmende arbeid Helsesøsterkongress på Hamar 16. april 2009 Merete W. Hanssen-Bauer

2 Bakgrunn for studien •Samfunnet er i rask endring og foreldre møter flere utfordringer enn noen gang i forhold til å ha tid og overskudd til å være gode foreldre. •Kvaliteten på samspill mellom foreldre og barn påvirker barns psykiske helse (Hundeide 1996). •Foreldre med god selvtillit er mer nærværende for sine barn, noe som gir barna bedre tilknytning og bedre helse (Bing 2003).

3 Helsestasjonen i møte med disse utfordringene: •Helsestasjonen er et egnet sted for å fange opp og tilby hjelp for å forebygge samspills- og utviklingsproblemer. •Metodene som brukes på helsestasjonen må bringe faglig ekspertise, og bidra til at foreldrene opprettholder foreldreansvaret og troen på seg selv (Bing 2003).

4 •Innholdet i helsestasjonsarbeidet har endret seg i takt med sykdomsbildet, samfunnsutviklingen, og faglige ideologier. •Forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003) sier at helsestasjonen i dag skal arbeide etter strategier for helsefremmende arbeid. Tilpasset dagens kunnskap og utfordringer?

5 Helsefremmende arbeid •Den prosess som setter individ og samfunn i stand til å øke sin kontroll over faktorer som virker inn på helse slik at de kan bedre og ivareta sin helse (WHO 1986). –Reaksjon på at mennesker ble lastet for atferd som de hadde liten kontroll over, og som man heller kan si at de var et ”offer for” (Bunton & Macdonald 2002).

6 Sentrale strategier for helsefremmende arbeid (WHO1986) •Bygge opp en helsefremmende politikk •Skape et støttende miljø •Styrke lokalmiljøets muligheter for handling •Utvikle personlige ferdigheter •Tilpasse helsesektoren

7 Denne oppgaven begrenser seg til å fokusere på tiltak innen de to siste strategiene. •Utvikle personlige ferdigheter - både brukere av og ansatte i helsestasjonstjenesten. •Tilpasse helsesektoren - tjenesten utøves etter brukernes behov og i samsvar med ideologien for helsefremmende arbeid.

8 Faglig ideologi En ideologi kan beskrives som: –kompleksitet av verdier og overbevisninger –gir mening til den enkeltes personlige og profesjonelle liv –påvirker valg i forhold til den ene eller andre modellen og preferanser i måten å arbeide på (Tones & Tilford 2001) Å arbeide etter en helsefremmende ideologi forutsetter: –Fagutøver har kunnskap om hva en helsefremmende ideologi betyr i praksis –Den som skal ta imot hjelp ut ifra en slik ideologi er inneforstått med hva det innebærer ( Sigstad 2004 )

9 Hva er nytt i forhold til tidligere strategier? •Bruker: –Ekspert på seg og sitt liv –Mer aktiv og likeverdig part –Økt krav om deltagelse •Fagperson: –Mer fokus på å være veileder (som fremdeles kan sitt fag) –Mindre fokus på ekspertrollen •Konsultasjonen: –Økt fokus på brukerens opplevelse og hvilke faktorer som påvirker dennes valgmuligheter for bedre helse

10 Problemstilling Hvordan beskriver foreldre sine erfaringer fra møtet med helsestasjonen, og hvordan samsvarer dette med teori om helsefremmende arbeid? •Hvilke forventninger og behov uttrykker foreldre at de har til helsestasjonen? •Hva beskriver foreldre at er en støtte for å mestre foreldrerollen og hva er det de savner?

11 Metode •Kvalitative data samlet inn gjennom individuelle intervjuer og fokusgrupper, totalt 15 mødre og fedre ble intervjuet. •Strategisk utvalg av foreldre med barn 0-5 år fra forskjellige helsestasjoner og både fra by og land.

12 Foreldrenes erfaringer diskuteres i forhold til: •Teori om empowerment (Stang 2001) •Teori om mestring (Antonowsky 2004) •Relevant forskning (Tveiten 2004, Helseth 1999, Gjengedal 2007, Falck-Rafael 2001,Viken 2004, Bild et. al. 1998)

13 ” Empowerment” /bemyndigelse en strategi innen helsefremmende arbeid En sosial prosess som omfatter •oppdagelse •stimulering •forbedring av menneskers evne til å: –ivareta sine egne behov –løse sine egne problemer –mobilisere nødvendige ressurser Mål: opplevelsen av å ha kontroll over sitt eget liv (Gibson 1995)

14 Mestring •Avhengig av en opplevelse av sammenheng •Henger sammen med om tilværelsen er forståelig, håndterbar og meningsfull (Antonowsky 2004)

15 Veiledning En metode i ”empowerment”-prosessen Hvordan vet foreldre at det er veiledning de får? I intervjuene spurte jeg foreldrene følgende spørsmål: • Har du opplevd at ditt syn, dine tanker og meninger i forhold til din situasjon har blitt anerkjent av helsesøster? • Hva har helsesøster gjort konkret i forhold til dine behov som har bidratt til å styrke deg i din mestring som mor eller far? (Tveiten 2007)

16 •Kunnskapsformidling •Gode råd og veiledning •Helsesøster som visste hva en trengte •Møte med et medmenneske og en fagperson •Treffe likesinnede •Kontroll av barn og foreldre Hva beskrev foreldre som en støtte i å mestre foreldrerollen?

17 Kunnskapsformidling ”Jeg følte behov for informasjon. Har aldri vært strukturert nok til å lese, dessuten er det så utrolig mye informasjon i bøker, på internett, overalt…så jeg ønsker meg litt strukturert informasjon” ”Det som var så bra var samlivskurset, men vi trenger det nå også, når nummer to kommer…” •Bemyndigelse –Helsesøster er faglig ekspert –foreldrene er eksperter på hvordan denne kunnskapen passer inn i sitt liv –likeverdige deltagere i beslutningsprosessen

18 Gode råd og veiledning ”Vi har fått svar på alt vi har spurt om og er veldig fornøyde.” –Forståelig, håndterbar og meningsfull

19 ”Jeg har fått svar på alt jeg lurte på uten å stille et eneste spørsmål, og jeg ble møtt med respekt.” –Bemyndigelsesprosessen krever overskudd og ansvarsfølelse, at man er et stykke på vei i en prosess. Ikke alle er vant til eller ønsker å ta kontroll selv ( Sigstad 2004) –Paternalisme kan være et uttrykt ønske -fagpersonen handler på vegne av brukeren (Tveiten 2007) Helsesøster som visste hva en trengte

20 Møte med et medmenneske og en fagperson ”Har aldri følt at de ikke har tid til oss. Jeg syns de er helt utrolige her. Du møter både en fagperson og et medmenneske” –Væremåte og kommunikasjon bidro til at foreldre følte seg sett, hørt og respektert

21 Treffe likesinnede ” Det er så lett å bli isolert hjemme med barna og Tv´n. Det er godt å ha et mål at jeg skal treffe andre folk. Jeg har truffet andre mødre også som blir lett deprimerte når de bare er hjemme.” •Likesinnede og observasjon av andre gav trygghetsopplevelse av at jeg mestret dette som mor eller far •Viktigheten av et sosialt fellesskap

22 Kontroll av barn og foreldre ”Vi har en forventing om å få vaksiner, og syns det er veldig betryggende at de kontrollerer at alt er bra med barnet…og at vi er gode nok foreldre….”

23 Hva savnet foreldre i møtet med helsestasjonen? •Mer forståelse for den enkeltes situasjon og bedre tilpasset tilbud •Alternativ til gruppekonsultasjoner •Trygghet i forhold til samarbeidet •Informasjon av anbefalinger og konkrete råd om hva som er å foretrekke •Helsesøster som faglig ekspert

24 Mer forståelse for den enkeltes situasjon og bedre tilpasset tilbud ”Det var litt sårt å komme til helsestasjonen hvor det var masse andre mødre, det strømmet melk og barna var tykke og valkete. Så kom man med den lille fugleungen sin selv.”

25 Alternativ til gruppekonsultasjoner ”Jeg opplevde en slags forventning i gruppen om at jeg skulle si at alt var greit, selv om det ikke alltid var det. Og selv om det i teorien var mulig å få ekstra samtaler med helsesøster var det ikke så greit allikevel.” •Ingen oppdagelse eller stimulering til å løse sine egne problemer •Ikke møte med likesinnede som kunne gi trygghet på egen funksjon •Redusert bemyndigelse

26 Trygghet i forhold til samarbeidet ”Jeg tenkte at jeg måtte støvsuge før den dama kom. For hadde hun stilt spørsmål ved meg fra før tror jeg hun hadde fulgt opp med noen skriverier…” –Samarbeid gjennom kommunikasjon en forutsetning for bemyndigelse –Møter foreldre og barn i svært ulike situasjoner og med ulike forutsetninger

27 Informasjon om anbefalinger og konkrete råd om hva som er å foretrekke ”Jeg skjønner at de ikke kan si at noe fungerer alltid. Men gi meg noen forslag. Jeg var så frustrert for han skrek så mye…” •Formidling av fagkunnskap kontra foreldre som tar valg •Tilværelsen forståelig, håndterbar og meningsfull

28 Helsesøster som faglig ekspert ”På helsestasjonen er de så redde for å si noe som kan tråkke noen på tærne og si noe som foreldrene er uenige i. Så da lar de heller være å komme med noen gode råd føler jeg. Jeg syns jeg får støtte på nesten alt jeg foreslår. Det gjør meg usikker. Jeg ville heller hatt noen retningslinjer på hva som lønner seg. Det blir så mye prøving og feiling om hva man tror fungerer og ikke fungerer.” •Er fagutøver og mottaker inneforstått med måten å arbeide på

29 Helsesøster som faglig ekspert ” Det var det første jeg hørte på sykehuset, at det var jeg som var ekspert på mitt barn. Jeg hadde nettopp født, også sier hun at det er jeg som er ekspert. Hun hadde vært inne i magen min, jeg visste ikke noe om dette barnet! Jeg ville at hun skulle vise meg hvordan jeg skulle bade barnet.” –Bemyndigelsesbegrepet kan oppleves forskjellig for en person i en situasjon enn det oppleves for en annen person i en annen situasjon

30 Helsesøster som faglig ekspert ”Det kommer an på hvilken helsesøster du spør, to helsesøstere har gitt helt ulike svar på samme viktige spørsmål…” Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning

31 Hvem er helsestasjonen for? ”Vi er den type A4- familie som helsestasjonen er laget for, som sklir rett gjennom det standardopplegget de har.”

32 Relevant forskning •Relevant forskning ble funnet ved å søke på litteratur med søkeordene health promotion, empowerment, counselling, community health services, public health nurse, parents og children •Det er også funnet referanser i bøker og annen forskningslitteratur. •Utvalgskriteriet har vært at de omhandler foreldres erfaringer med helsestasjonstjenesten. Prioritert norske studier. •Her har jeg valgt å presentere det som støtter funn fra min masterstudie

33 Tveiten (2004) har undersøkt helsesøsters veiledningsfunksjon •Tveitens studie viste at: –Helsesøstere hadde en viss empowerment- tilnærming i samtaler med foreldrene. –Hvordan samarbeidet skulle være var sjelden tematisert –Helsesøster og foreldres nye roller (i forhold til en tradisjonell pasientrolle) var utfordrende for dialogen –Foreldrenes type behov og type problemer var avgjørende for kvaliteten av veiledningen

34 Helseth(1999) studerte foreldre med kolikkbarn •Helsets studie viste at helsesøsters viktigste oppgave for disse foreldrene var støtte og oppmuntring •To faktorer av vesentlig betydning for at foreldrene opplevde støtte; –helsesøsters faglige dyktighet som forutsetning for tillit –helsesøster var genuint interessert i dem og barnet •Studien konkluderte med at foreldre ikke alltid opplevde samsvar mellom helsesøsters idealer og realiteter, slik at foreldrene ikke alltid opplevde å bli møtt på det som for dem var sentrale behov.

35 Gjengedal (2007) studerte foreldre til barn med Downs syndrom, multifunksjonshemming og autisme •Gjengedals studie viste at flere foreldrene opplevde som en belastning at de selv måtte formidle fagkunnskap •Fremhevet som en god støtte –helsesøster lyttet til deres situasjon, –viste empati og forståelse, og tilegnet seg spesiell fagkunnskap •Å delta i vanlige grupper ble problematisert –sammenligning av barna kunne oppleves belastende for dem som hadde ekstra utfordringer, samtidig som det –for noen kunne oppleves positivt ved at det normaliserte mangfoldet.

36 Viken (2004) gjorde en studie av flyktninger som var småbarnsmødre Vikens studie viste at: •Ved å sette seg inn i foreldrenes kultur og høre på deres historier identifiserte helsesøster foreldrenes ressurser (istedenfor å se minoriteter som risikoutsatte ) •Å delta i gruppe med norske foreldre var bra for å lære det norske språket og norsk kultur •Å delta i grupper for minoriteter var gunstigere for å styrke foreldrenes selvfølelse

37 ”Hvordan møter småbarnsfamiliene helsetjenesten” (Bild et. al.1998) Studien til Bild (med flere) viste at: –Den subjektive tilfredsheten med helsestasjonstjenesten var høyest hos dem med friske barn –Foreldrene var mindre fornøyd når barnet hadde et helseproblem eller foreldrene var usikre på barnets tilstand –Deltakelse i helsestasjonens gruppevirksomhet var høyest hos foreldre med høy inntekt og lang utdanning og lavere hos foreldre med lav inntekt og kort utdanning

38 Studie der helsesøstere arbeidet etter en helsefremmende strategi. De hadde fokus på : –Utvikling av en trygg relasjon –Å formilde kontakt med ressurser utenfor helsestasjonen –Å gi informasjon –Å identifisere ressurser og kapasitet hos foreldrene Dette førte til: –Forandringer i foreldrene selv, økt selvfølelse og selvtillit –Endring i relasjoner til andre, økt fellesskap med familie og venner –Sunnere valg for seg selv og familien ( Falck-Rafael 2001)

39 Er helsestasjonen helsefremmende - en oppsummering Ja - for A4-foreldre: •helsekontrollen gav trygghet •fikk råd og veiledning •traff likesinnede •sett og hørt og respektert •møtte både fagperson og medmenneske Tja - for de som savnet: •mer forståelse for sin situasjon •kunnskapsformidling •trygghet i forhold til faglige vurderinger •mer tilpasset tilbud til sine helsemessige problemer og behov •individbaserte tilnærminger

40 Konklusjon •Funn fra denne studien er ikke generaliserbare, men kan ha overføringsverdi til tilsvarende forhold. •Har støtte i andre studier •Tiltak som vil kunne bidra til mer helsefremmende helsestasjon –Tid og mulighet til utvikling av trygg relasjon (hjemmebesøk) –Avklare forventninger, ressurser og definere arbeidsmetoder og mål for samarbeidet –Helsesøster er en faglig ekspert som kan sitt fag –Foreldre ekspert på sitt liv og som foretar valg –Tilpassede tilbud

41 Referanser •Andrews, T Tvetydige ideologier og motstridende krav. En studie av endringer i den norske helsestasjonsvirksomheten. Universitetet i Bergen. •Antonovsky, A Helbredets mysterium. København: Hans Reitzels Forlag. •Bild, H, Finnvold, J. E, Lie, K, Nordhagen, R, & Schjalm, A Hvordan møter småbarnsfamilier helsetjenesten? Statistisk sentralbyrå nr. 11/98. •Bing, V Små, få och fattiga- om barn og folkhälsa. Lund: Studentlitteratur. •Bunton, R. & Macdonald, G. 2002, Health promotion. disciplines, diversity and developments. London: Routledge. •Falk-Rafael, A. R Empowerment as a process of evolving consciousness: a modell of empowered caring. Advances in Nursing Science, nr.24. •Gjengedal, Å. G Foreldrekraft- en kvalitativ intervjuundersøkelse av foreldre til barn med Downs syndrom, multifunksjonshemming og autisme om deres møte med helse- og sosialkontorene og helsestasjonene. Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap. •Grøholt, E. K, Nordhagen, R, & Heiberg, A Mestring hos foreldre til barn med funksjonshemninger. Tidsskrift for den norske legeforening, nr. 4. •Forskrift av 3. Juli Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oslo: Helsedepartementet 2003a. •Helseth, S Hjelp i skrikende stund. Utvikling av en modell for helsesøstertilnærming til foreldre og barn når spedbarnet har kolikk. Universitetet i Oslo. •Hjort, P Om samsykdommene. Oslo: Statens institutt for folkehelse. •Hundeide, K Ledet samspill. Oslo: Vett & Viten AS. •Sigstad, H. M Brukermedvirkning- alibi eller realitet. Tidsskrift for den norske legeforening, nr.1. •Sørensen, M. & Graff-Iversen, S. 2001, Hvordan stimulere til helsefremmende atferd? Tidsskrift for den norske legeforening, nr. 6. •Stang, I Makt og bemyndigelse - om å ta pasient og brukermedvirkning på alvor. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. •Tveiten, S Den vet best hvor skoen trykker. Bergen: Fagbokforlaget. •Viken, B Mødre i et nytt land. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, nr.3. •WHO (1986). Ottawa- charteret. Genève: World Health Organisation.


Laste ned ppt "Er helsestasjonen helsefremmende? Foreldres erfaringer sett i lys av teori om helsefremmende arbeid. Presentasjon av masteroppgave i helsefremmende arbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google