Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Konflikt og konflikthåndtering. To perspektiv på konflikter 1.En statisk konserverende tilnærming. 2.En dynamisk eller endringsorientert tilnærming.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Konflikt og konflikthåndtering. To perspektiv på konflikter 1.En statisk konserverende tilnærming. 2.En dynamisk eller endringsorientert tilnærming."— Utskrift av presentasjonen:

1 Konflikt og konflikthåndtering

2 To perspektiv på konflikter 1.En statisk konserverende tilnærming. 2.En dynamisk eller endringsorientert tilnærming.

3 1. En statisk konserverende tilnærming  Ønsker stabilitet, kontroll, ro og orden og forsvar av det bestående.  Konflikter er et sykdomstegn og bør elimineres.  Konflikter skaper splid, avstand, hat, frustrasjoner og problemer.  Må derfor forebygge, unngå eller undertrykke dem. •Enighet bringer oss sammen.

4 2.En dynamisk eller endringsorientert tilnærming:  Konflikter er drivstoff for å utvikle gode vennskap, kreativitet, samarbeid, fortrolighet.  Utvikling, åpenhet og fleksibilitet er sentrale verdier.  Konflikter er nødvendig og naturlige i forbindelse med all vekst og utvikling. •Uenighet bringer oss videre.

5 Hva er en konflikt ? ”En prosess der tidligere forhold, sannsynligvis, men ikke nødvendigvis inneholder motstridende interesser og negative tanker og følelser ovenfor motstanderen, og der motarbeiding medfører individuelle eller gruppehandlinger som er uforenelige med andre individ/grupper” (Robert A. Baron)

6 Hva er en konflikt ? •” En situasjon der en eller flere personer føler seg irritert, frustrert eller blokkert av en eller flere andre” (Van der Vlirt) •”Konflikter er motsetninger som har nådd et visst spenningsnivå” (Greta Marie Skau)

7 Preventive utviklingsmodell Baken- forliggende årsaker Tema AtferdStrategisk ModererendeSpontan Atferd Strategisk Eskalerende Spontan Resultat Konflikt eskalerende sirkel Konflikt modererende sirkel

8 En eskalerende utviklingsprosess 1.Begynnende frustrasjon 2.Man ser på hverandre som motpoler 3.Partene gjør seg klare til kamp 4.Hvem er mine allierte? 5.Umenneskeliggjøring av motparten 6.Åpne angrep og konfrontasjoner 7.Alle våpen er tillatt 8.Full krig(Glasl)

9 Problematferd •”Problematferd forstås både som utagerende og innadvendt atferd. Problematferd er atferd som reduserer eller ødelegger for egen eller andres læring” •Elev med atferdsproblemer eller elev som viser problematferd?!

10 Hva er problematferd?  Lærings- eller opplæringshemmende atferd  Utagerende atferd,  Sosial isolasjon eller  Antisosial atferd

11 Problematferd: Omfang og utviklingstrekk  Normalgruppen – de veltilpassede: 48%  Middelhavsfarerne – gråsoneelver: 29%  De ensomme: 15 %  Problemgruppen: 7,5 % (Slåttøy 2003)  Har antallet barn med problematferd økt?  Store problem og mange små drypp…

12 Ulike forklaringsmodeller for problematferd  Kjedsomhet  Opposisjon  Rasjonalitet  Forsvar av egen selvaktelse  Emosjonelle reaksjoner  Grenseprøving  Reaksjoner på ”dårlig” undervisning

13 Fysiologiske og organiske forhold Problematferd Faglig kompetanse Sosial kompetanse Skoleforhold og skoleskapt problematferd Oppvekst og miljøforhold

14 Hvilke behov har elever med problematferd TRYGGHETOVERSIKTDELTAKELSEMESTRING Være trygge på de personene de skal være sammen med, og de rammene de skal fungere innenfor Oversikt over hva som skal skje, og hva de skal gjøre Være med på å planlegge skoledagen og skoletimen sin Kunne mestre de oppgavene de får

15 Hvordan håndtere problematferd? 1.Tilpasse undervisningen 2.Fjerne dem fra situasjonen 3.Tilpasse eleven til undervisningen

16 Hvilke typer aktivitet deltar eleven i? Aktiviteter hvor det foregår læring og utvikling Aktiviteter hvor kompetanse og kunnskap anvendes Aktiviteter som innebærer fravær av destruktivitet Aktiviteter hvor eleven er i destruktive situasjoner

17 Hvem eier problemet? Læreren eier problemet Eleven eier problemet Intet problem

18 Kommunikasjon

19 Kommunikasjons-prosessen BUDSKAP TILBAKEMELDING STØY SENDER MOTTAKER

20 Kommunikasjons- prosessen Seks forskjellige budskap 1.Det du mener å si 2.Det du virkelig sier 3.Det den andre hører 4.Det den andre tror han eller hun hører 5.Det den andre mener å svare 6.Det du tror den andre svarer

21 Ulike strategier 1.Å gå til angrep 2.Unnskylde seg 3.Desibel-teknikken 4.Selge-teknikken 5.Si minst mulig teknikken

22 Konflikthåndtering Å kjempe eller tvinge Å samarbeide eller løse konflikten Å unnvike eller trekke seg tilbake Å formilde eller tilpasse seg Selvhevdelse, argumentasjon Høy Lav Høy Kompromiss Undersøke - spørre

23 1.Relativt direkte observerbare data (Hva som faktisk ble sagt eller gjort) 2. Kulturelt forstått mening 3. Mening tillagt av oss 4.Teorier vi bruker til å skape mening på nivå ABSTRAKSJON KONKRETISERING Slutningsstigen

24 4 trinnsraketten 1.Hvilken gryte koker det i?(gir bevissthet) 2.Si hva du mener (gir trygghet) 3.Gi eksempler (gir forståelse) 4.Undersøk (skaper dialog)

25 Konstatering og konfrontasjon Du sier at situasjonen er slik og slik. Og vurderer det slik og slik. Har jeg forstått deg rett da? Jeg forstår at dette er et problem, en vanskelig situasjon. Slik kan det ikke fortsette, noe må gjøres. Hvilke alternativ ser du? Er det andre? Hvis du hadde et annet utgangspunkt?

26 Transaksjonsanalysen •Eric Berne 1967, amerikansk psykolog. •Teori om hvordan vi kommuniserer med hverandre. •Transaksjonsanalysen tar utgangspunkt i at personlighetsstrukturen vår er sammensatt av tre typer jeg-tilstander: -Foreldre-jeget -Voksen-jeget -Barne-jeget

27 Alltid – aldri – gjør det Hold opp med det Skal – burde – ikke glem Ikke bekymre deg Ikke tenk på det Vi/de – skikk og bruk La være å… Du må ikke være… (redd, lei for det, morsom) Du har rett/tar feil La meg…(gjøre det, hjelpe Ikke spør Uten tvil Du er…(søt, uskikkelig, flink) Hvis jeg var deg Gutten min, nå skal jeg si deg noe Vurderende Kritisk Autoritær Støttende Trøstende Oppmuntrende Beskyttende nedlatende Øyekontakt Ser direkte på Forståelsesfull Oppmerksom Avslappet Tillitsfull Likefrem ettertenksom Det språklige Det utenom- språklige Det ikke- språklige FORELDRE

28 Alle hv-spørsmål; hvem, hva, hvorfor, hvordan Jeg tenker… Min mening er… Slik virker… Ifølge statistikken… Har man forsøkt… Er det bevist? Sannsynligvis! Ofte – årsakene Alternativet Ja - nei! Klar Spørrende Rolig Objektiv Følelsesmessig passende Øyekontakt Ser direkte på Forståelsesfull Oppmerksom Avslappet Tillitsfull Likefrem ettertenksom Det språklige Det utenom- språklige Det ikke- språklige VOKSNE

29 Jeg føler meg… Jeg vil ikke… Jeg kan/kan ikke… Jeg håper… Jeg gir meg… Jeg har ikke gjort det… Se på meg – la oss… Hvis bare – gi meg det Ingen bryr seg om meg Hold opp! Takk, skjebne! Utbrudd som f.eks iii, ååå, æhh, haa, næhh, ahh puh Høyt Opphisset Spedbarnsaktig Lekende Kunstig Lavmælt Fnisende Ertende Bannende Raskt Fornærmet Alle uttrykk for følelser: (glede, sorg, sinne...) Nedslåtte øyne Store, åpne øyne Hodet på skakke Vri på seg Rekke opp hånden flørtende Det språklige Det utenomspråklige Det ikke-språklige BARN

30

31 Løsningsfokusert tilnærming Grunnleggende antakelser: 1.Språket har stor innvirkning på våre opplevelser. 2.De aspektene som får oppmerksomhet, gjentar seg. 3.Endring skjer i relasjoner. 4.Alle sosiale fenomener består av både – og. 5.Den som har problemet, er best kompetent til å finne løsninger. 6.Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om. 7.Små endringer skaper større endringer.

32 Eksempler på nyttige LØFT- spørsmål 1.Mirakelspørsmålet 2.Unntaksspørsmålet 3.Skalaspørsmålet 4.Mestringsspørsmålet 5.Spørsmål om fremskritt

33 Mirakelspørsmålet Tenk deg at du går hjem i kveld og legger deg til å sove. Mens du sov, skjedde det et mirakel som gjør at de problemene du har er løst. Fordi du sover, vet du ikke at mirakelet har skjedd. Men med en gang du våkner i morgen tidlig er du helt overbevist om at det har skjedd et mirakel. Hva vil være de aller første tegnene på det?

34 Unntakspørsmålet •Ingenting hender alltid. •Fenomener er i kontinuerlig endring. •Når problemene er ikke eksisterende, er de per definisjon løst!

35 Skalaspørsmål Spørsmålet er godt egnet til å:  Få fram en vurdering av dagens situasjon, og analysere det man har gjort for å oppnå det man faktisk har oppnådd (tross eventuelle problemer).  Blinke ut og konkretisere ønskemål og drømmer for den videre utviklingen, og finne fram til situasjoner hvor man allerede har fått til noe av det man ønsker.

36 En variant av skalaspørsmålet På en skala fra 0 til 10, der 0 står for at har det helt grusomt og bare vil slutte på skolen, og 10 står for at du har det bra og trives? Hvor vil du plassere deg selv?

37 Naturlige oppfølgingsspørsmål  Hvorfor plasserer du deg på det tallet du valgte, og ikke lavere?  Hvor på skalaen må du være for at du skal tenke at skolehverdagen er god nok?  Hvordan skal du vite at du er ”et hakk opp” på skalaen?” (f.eks. 4 og ikke 3).  Hva er det høyeste du kan huske å ha vært på skalaen? Hva var annerledes da? Hvem gjorde hva forskjellig? Hva gjorde du? Hvordan kan det ha seg at du fikk til å gjøre det akkurat slik da (når du vanligvis befinner deg lavere på skalaen?)  Hva er forutsetningen for å skape flere slike situasjoner?

38 Mestringsspørsmål  Formålet med mestringsspørsmålet er å skape bevissthet om hvordan vedkommende har greid å gjøre det man faktisk har greid i en fortvilt situasjon.  Det ligger en sterk anerkjennelse i slike spørsmål.

39 Eksempler på spørsmål om mestring  Når situasjonen er så håpløs, hvordan klarer du å komme deg gjennom skoledagen? Hvordan kommer du deg opp om morgenen? Hva kommer det av at du ikke gir opp?  Hvordan vet du hva som er lurt for deg å gjøre for å komme deg gjennom dagen? Hvor fikk du ideen fra? Hva fortale deg at det var lurt å gjøre det akkurat slik?  Hva forteller dette om dine egne kvaliteter og egenskaper? Kan du komme på noe annet som nylig har skjedd, og som viser disse kvalitetene?  Har noen rundt deg lagt merke til og verdsatt disse kvaliteten? Når de så dette, hva så de da at du gjorde?  Hva ville du bli i stand til å gjøre (mer av eller annerledes) hvis enda flere la merke til dette? Osv.

40 Spørsmål om framskritt Framskritt og tilbakegang går hånd i hånd. Sentralt spørsmål i LØFT er: Hva er blitt bedre?

41 Vær varsom med spørsmålene: -Hva må til for å løse problemene? -Hva kan du gjøre for å løse problemene? Bli ikke for opptatt av metoden og å stille de ”rette” spørsmålene i ”rett” rekkefølge. Du trenger ikke gjøre alt perfekt, du kan bruke deler av LØFT

42 Vurdering I LØFT ligger fokuset i vurderingsarbeidet på det som fungerer bra. Det som virket. Det vi må fortsette å gjøre.

43 •Dersom man ønsker å endre atferd må man forstå hvorfor eleven gjør som den gjør! •Våre handlinger er intensjonale – bevisst eller ubevisst. •Vi vil søke å bevare og forsvare vårt selvbilde


Laste ned ppt "Konflikt og konflikthåndtering. To perspektiv på konflikter 1.En statisk konserverende tilnærming. 2.En dynamisk eller endringsorientert tilnærming."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google